UTVELGELSEN
AV DEN MESSIANSKE OG DEN KRISTNE MENIGHETEN
Jeg vil i
denne artikkelen undersøke om UTVELGELSEN av den messianske og den kristne
forsamlingen er lik eller om det er forskjeller i den. Vi vet at det er Gud som
utvelger. Han utvelger etter sitt FRIE RÅD eller SITT FORSETT, som er det
samme. Det er han som HAR BESTEMT utvelgelsen. Han har utvalgt både engler,
Jesus og de to forsamlingene til forskjellige gjøremål og oppdrag.
I denne
artikkelen vil derfor ord som ”GUDS TRONE”, ”FORSETT”, ”RÅD”, ”KJENT”, ”BESTEMT”,
”KALT”, ”KALL”, ”RETTFERDIGGJORT”, ”HERLIGGJORT”, ”UTVALGT”, ”UTVELGELSE”, ”BEREDT”,
”LIKEDANNET”, ”LIK”, ”I KRISTUS”, ”FORUT” og ”FORUTVITENHET”
være sentrale ord.
Det er 3
”personer” som er i Guds utvalgte råd, og det er den treenige Gud. I og med at
Gud er en, er det ingen disens i de rådene som går ut fra Guds trone. Gud er på
tronen og til høyre for ham er Jesus. ”i det vi ser på troens opphavsmann og
fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset,
uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone.” (Hebr. 12,2.)
At Jesus ”sitter”
på Guds høyre side, betyr at han utøver den samme makt som Gud. Når det står at
Jesus sitter på Guds høyre side på hans trone, så er dette en jordisk
beskrivelse av himmelske forhold. Vi kan ikke forstå fullt ut det som foregår i
den himmelske verden, for den befinner seg i en helt annen dimensjon enn vår
dimensjon, men for at vi skal forstå en del av dette ut ifra våre
forutsetninger, så bruker Guds ord jordiske benevnelser og beskrivelser når det
beskriver himmelske forhold.
I og med at
Jesus er Gud, er også han midt på tronen sammen med Gud. ”for Lammet, som er
MIDT PÅ TRONEN, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder, og Gud skal
tørke bort hver tåre av deres øyne.” (Joh.Åp.7,17.)
Av den grunn
er også Guds trone kalt for ”Guds og Lammets trone”. ”Og han viste meg en elv
med livets vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone.”
(Joh.Åp.22,1.)
I og med at Messias er i Guds rådsforsamling, så kalles han også for ”RÅDGIVER”.
”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans
skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, tidsalderlig Fader, Fredsfyrste.”
(Es.9,6.)
Den Hellige
Ånd er også på Guds trone, men i og med at Han er i stadig aktivitet som Guds
kraft, så er han beskrevet som den som er FORAN Guds trone. Han blir beskrevet
som de 7 ånder. ”Johannes- til de 7 menigheter i Asia: Nåde være
med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de 7 ånder som
er for hans trone.” (Joh.Åp.1,4.)
Rundt omring
Guds trone i himmelen er det millioner av engler. ”Og jeg så og jeg hørte en
røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene
og de eldste, og tallet på dem var titusen ganger titusen og tusen ganger
tusen.” (Joh. Åp. 5,11.)
Englene er ikke i Guds rådsforsamling, men de
lytter til de beskjeder som går ut fra tronen, og handler i overensstemmelse
med dem. De har mange oppdrag ovenfor de troende, men først og fremst er de
utsendt for å hjelpe dem som er kommet til tro på Gud. ”Er de ikke alle
tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse.”
(Hebr.1,14.)
Det som
kjennetegner Guds trone og Guds råd, er RETTFERD, NÅDE og SANNHET. ”Rettferd og
rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går fram for ditt åsyn.” (Salme
89,15.)
”La oss
derfor trede fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og
finne nåde til hjelp i rette tid.” (Hebr.4,16.)
Foran Guds
trone i himmelen er det et GLASSHAV som er likt krystall. ”Og foran tronen er
det likesom et glasshav, likt krystall, og midt for tronen er det fire livsvesener, fulle av øyne for og bak.” (Joh.Åp. 4,6.)
”Glasshavet”
står for Guds råd og planer. For dem som er i himmelen er de klare som
krystall, men for oss som lever på jorden, kan de være dunkle og uklare, for vi
ser stykkevis og taler profetisk stykkevis. (1.Kor.13,12.)
Guds råd er
hemmelige inntil de blir kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet.
”Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og tilranet deg visdom?” (Job.15,8.)
De av Guds
planer, som var kjent, var nedlagt i glasshavet fra begynnelsen av slik at maktene
og myndighetene i himmelen til enhver tid kunne se og forstå Guds planer. Det
var en av Guds planer som ikke var nedlagt i glasshavet fra begynnelsen av, og
det var de PAULINSKE HEMMELIGHETENE.
De var holdt
hemmelig for maktene og myndighetene inntil maktene og myndighetene lærte de av
menigheten. Etter den tid ble også de lagt ned i glasshavet. ”at han ved
åpenbaring har kunngjort meg HEMMELIGHETEN, således som jeg ovenfor har
beskrevet med få ord, slik at dere, når dere leser det, kan kjenne min innsikt
i KRISTI HEMMELIGHET, som i de forrige generasjoner ikke er blitt kunngjort for
menneskenes barn sålede som den nå er åpenbart for hans hellige apostler og
profeter i Ånden.” (Ef.3,3-5.)
”for at Guds
mangfoldige visdom nå VED MENIGHETEN skulle BLI KUNNGJORT FOR MAKTENE og
MYNDIGHETENE I HIMMELEN.” (Ef.3,10.)
Det finnes fortatt
mange Guds planer som ikke er kjent, og som ikke er nedlagt i glasshavet. De
kan vi ikke uttale oss om. ”Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det
åpenbare er for oss og våre barn i tidsalderen, for at vi skal holde alle
ordene i denne lov.” (5.Mos.29,29.)
Rundt Guds
trone er det en REGNBUE. ”
Når regnbuen
er satt rundt Guds trone i himmelen, så er dette et bevis på at Gud er til å
stole på for alle mennesker. Det som han har lovet menneskene i tidsperiodene,
kommer til å skje, og Jesu forsoning gjelder også alle mennesker.
UTVELGELSEN AV DEN MESSIANSKE OG DEN KRISTNE FORSAMLINGEN
I og med at den messianske og den kristne
menigheten er to forskjellige forsamlinger, vil det være forskjell på deres
utvelgelse og på deres muligheter til å bli frelst og bli bevart i Guds nåde.
Den messianske menigheten er uttatt til et JORDISK RIKE. Den kristne menigheten
er uttatt til et HIMMELSK RIKE. (Dette burde kirken og teologene se og
forkynne.)
I og med at
den messianske og den kristne menigheten er to forskjellige menigheter, så må
vi også være oppmerksomme på det forholdet at det er kun i Paulus sine brev og
i siste del av Apostlenes Gjerninger, at vi finner den åndelige basis for den
kristne menigheten. De andre skriftene i N.T.
beskriver det åndelige innholdet i den messianske jødedommen. (Paulus beskrev
også den messianske menigheten i en del av sine Skrifter-
for eksempel Brevet til Romerne, kapitlene 9,10 og 11.)
Dette vil ha
til følge at når vi skal beskrive utvelgelsen og frelsens muligheter for disse
to menighetstypene, så må vi søke i de RETTE SKRIFTENE. Vi kan ikke søke i de
paulinske Skriftene når vi skal beskrive den messianske menigheten, og vi kan
heller ikke søke i de paulinske brevene når vi skal beskrive den messianske
menigheten. Vi må søke på rett sted for å få de RETTE SVARENE.
I den vanlige
teologien er det en STOR SAMMENBLANDING mellom disse to menighetstypene, og
grunnen til det er det forholdet at den såkalte ”erstatningsteologien” ikke har
noen plass for Israel og Guds planer med dette folket. Den mener at:
a) Kirken har
overtatt jødenes kall og oppgaver.
b) Det
profetiske ordet i Tanach skal ikke tolkes konkret og
bokstavelig, men beskrivelsene må betraktes som ”typer” på forskjellige
sider ved kirken i vår tid. ”Israel” blir betraktet som ”kirken”. ”1000 års-riket” er ”kirkens tid”. ”Israels fiender” som Egypt,
Assyria og Babylon er ”Guds og kirkens motstandere i denne verden”.
c) Kirken
begynte på pinsefestens dag.
ALT
DETTE ER GALT, for Bibelen sier at:
a) Gud angrer
ikke på sine kall og nådegaver til det jødiske folket. (Rom.11,29.)
b) Israel og
Guds planer med folket og landet skal bestå for alltid. (1.Mos.13,15
og 17,19.)
c) Pinsefestens
dag var en oppfyllelse til det jødiske folket om at Gud ville opprette en ny
pakt med jødene og gi sin Ånd i deres hjerter. (Joel
3,1-2.) (Se min artikkel: Den nye pakten i Jesu blod.)
Vi skal i det
følgende gi en beskrivelse av de forskjellene som der er mellom disse to
menighetstypene i forhold til deres utvelgelse:
1.) Begge
menighetstypene er utvalgt av Gud til å tjene forskjellige hensikter. Den
messianske menigheten er utvalgt av Gud til å være PRESTER og KONGER i ”1000 års-riket”. Jødene skal være prester og konger utover den
hele jord. ”Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk,
et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra
mørke til sitt underfulle lys.” (1.Pet.2,9.)
”og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin
Fader, ham tilhører æren og styrken i alle tidsaldere.” (Joh. Åp.1,6.)
Den kristne menighet er uttatt til å være JESU ÅNDELIGE LEGEME der
Kristus er hodet for legemet, og hver enkelt av de troende utgjør resten av
lemmene. ”Og han er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet,
den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste.”
(Kol.1,18.)
Den kristne menigheten skal også delta i styret i Rikets tid, men vi
skal ikke delta i det jordiske styret. Vi skal styre sammen med Kristus ut ifra
det nye Jerusalem. Vi skal styre over hele kosmos og englene. (1.Kor.6,2-3.) (Det nye Jerusalem skal være mye nærmere jorden
i Rikets tid enn det er nå.)
Den messianske
menigheten er utvalgt til å bli delaktige i den tidsalderlige frelsen som ble
tilbudt jødene i forbindelse med Jesu første komme. Dette er frelsen i ”1000 års-riket”. ”Dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen
til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.” (1.Pet.1,5.)
Den kristne menighets hjem er IKKE JORDEN, men det er HIMMELEN. ”For
vårt rike (borgerskap)
er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser. Han
som skal forvandle vårt fornedrelseslegeme, så det blir likt med hans
herlighetslegeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge seg alle ting.”
(Fil.3,20-21.)
”han som fridde oss ut fra mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns
rike.” (Kol.1,13.)
2.) Den som ENGANG
ER UTVALGT av Gud, KAN IKKE FALLE UT AV GUDS UTVELGELSE og NÅDE, for dersom det
var mulig, da hadde Gud tatt feil i sin utvelgelse, og det skjer aldri, for han
er allvitende og gjør ingen feil. Alt er perfekt hos ham. Dette gjelder begge
menighetstypene, men den STORE FORSKJELLEN mellom den jødiske og den kristne
menigheten, er at de enkelte troende i den messianske menigheten kunne falle ut
av GUDS NÅDE og tape FRELSEN. De hørte dermed ikke til de utvalgte, men de hørte
med til de som var kommet til tro på Jesus og hadde fått Den Hellige Ånd som
pant og innsegl, men som på et senere tidspunkt falt ut av Gud nåde på grunn av
at de ikke holdt loven.
I den messianske menigheten var det hele tiden
EN KAMP for å bevare troen og ikke falle ut av nåden. De utvalgte deltok også i
denne kampen, men i og med at de var utvalgt, så var frelsen sikret for dem. ”For
falske messiaser og falske profeter skal oppstå og
gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulle føres vill, om det
var mulig.” (Mat.24,24.)
”Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg, og jeg
gir dem tidsalderlig liv, og de skal aldri fortapes i tidsalderen, og ingen
skal rive dem ut av min hånd. Min Fader, som har gitt meg dem, er større enn
alle, og ingen kan rive dem ut av min hånd.” (Joh.10,27-29.)
”ikke om dere alle taler jeg. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men Skriften
skulle oppfylle: den som eter sitt bød med meg, har løftet sin hel mot meg.”
(Joh.13,18.)
”Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder (jøder fra Juda stamme), men også av hedninger (jøder fra Efraim).” (Rom.9,24.)
”således er det også i denne tid blitt en levning (jøder fra både Juda og Efraim) tilbake etter
nådens utvelgelse, men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers
blir nåden ikke mer nåde. Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har de
ikke nådd, men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet.” (Rom.11,5-7.)
(Se mine 5 artikler om Brevet til Romerne, kapitlene 9,10 og11.)
”for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.” (Rom.11,29.)
Slik er det ikke med den kristne menigheten. Den som først er gjenfødt
og frelst, kan ikke falle ut av verken utvelgelsen, nåden eller frelsen.
Utvelgelse er dermed ensbetydende med at frelsen er sikret for den som engang er
kommet til tro på Jesus. Det er blant annet det Paulus sitt nådebudskap går ut,
og som blir så misforstått i forkynnelsen i dag.
Det er to grunner til at det er slik, og de er:
a) Den kristne menigheten ikke er bundet
til bud og forbud i forhold til frelsen. De er bundet til de paulinske budene i
vandringen som troende, men budene har ikke noe med frelsen å gjøre. De har
bare med vandringen å gjøre. FRELSEN ER SIKRET FOR DEN KRISTNE MENIGHET. ”For
av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv. Det er Guds gave,
ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt
i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skal
vandre i dem.” (Ef.2,8-10.)
b) Den jødiske loven er opphevet for den
kristne menigheten som indirekte frelsesmulighet. ”i det han ved sitt kjød
avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne
skape de to til ett legeme, i det han gjorde fred.” (Ef.2,15.)
”og utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, det som gikk
oss imot, og det tok han bort i det han naglet det til korset.” (Kol.2,14.)
Den messianske menigheten var bundet til regler og bud i vandringen som
troende. Rettferdiggjørelsen og troen var det grunnleggende i frelsen, men
gjerningene hørte også med til frelsen. Den som ikke holdt budene, falt ut av
Guds nåde i den messianske forsamlingen
”For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den
himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, og
ha smakt Guds gode ord og den kommende tidsalders krefter, og så FALLER FRA,
atter kan fornyes til omvendelse, da han på ny har korsfestet Guds Sønn for seg
og gjør ham til spott.” (Hebr.6,4-6.)
”Men jeg har imot deg at du har forlatt din først kjærlighet. Kom derfor
i hui hva du har falt ifra, og omvend deg og GJØR DE FØRSTE GJERNINGER, ellers
kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, viss du ikke
omvender deg.” (Joh.Åp.2,4-5.)
Her er det ikke snakk om et VANLIG ÅNDELIG FALL. Det var også tilgivelse
for det i den messianske menigheten, men her er det snakk om et VEDVARENDE FALL
som endte opp i et frafall, som det ikke var tilgivelse for.
Hva som gjelder den kristne menigheten, så kan også de enkelte troende
ha sine åndelige fall og mer eller mindre leve i bevist synd, men de faller
ikke ut av Guds frelsende og bevarende nåde av den grunn. Den som er frelst i
inneværende tidsperiode, er allerede her og nå satt inn i himmelen i Jesus
Kristus og kan ikke miste frelsen. ”Men Gud som er rik på miskunn har for sin
store kjærlighets skyld, som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus,
enda vi var døde ved våre overtredelser- av nåde er
dere frelst, og oppvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus
Jesus.” (Ef.2,4-6.)
Den kristne menigheten kan ALDRI TAPE den posisjonen som den har i Jesus
Kristus. Det som den kan tape, er nådelønnen og et liv i seier over synden. Vi
kan tape alt, men vi skal bli frelst- dog således som gjennom ild. (1.Kor.3,15.)
Det er et annet ord som dekker ordet ”UTVALGT” og det er ordet ”BEREDT”.
Guds rike er beredt for dem som er utvalgt til å arve Guds rike. Denne
beredelsen fant sted for den messianske menighetens vedkommede
”fra verdens grunnvoll ble lagt.” For den kristen menigheten fant denne
beredelsen sted fra ”før verdens grunnvoll ble lagt.” ”Han sa til dem: Min kalk
skal dere nok drikke, men å sitte ved min høyre og ved min venstre side (i
Himlenes Rike) det tilkommer det ikke meg å gi noen, men det gis dem som det er
beredt av min Fader.” (Mat.20,23.)
”Da skal kongen (Jesus) si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min
Faders velsignede! Arv det rike (Riket for Israel) som er beredte dere fra
verdens grunnvoll ble lagt.” (Mat.25,34.)
”og han (døperen Johannes) skal gå i forveien for ham (Jesus) i Elias
ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barn og ulydige til rettferdiges
sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.” (Luk.1,17.)
”så han kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar,
som han forut hadde bestemt til herlighet?” (Rom.9,23.)
”men som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke
oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.” (2.Kor.2,9.)
”likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at
vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Ef.1,4.)
Den kristne menigheten er uttatt eller beredt FØR den messianske
menigheten og det til tross for at all gammeltestamentlig profeti angår den
messianske menigheten. Vi må bare si: ”O dyp av rikdom og visdom og kunnskap
hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For
hvem kjente Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? Eller hvem gav han noe
først, så han skulle få vederlag igjen? For av ham og ved ham og til ham er
alle ting. Ham være æren i tidsaldrene! Amen.” (Rom.11,33-36.)
3.) Utvelgelsen
av begge menighetstypene er gjort på grunnlag av Guds KJENNSKAP og FORUTVITENHET. Gud, som kjenner alle ting, visste hvem som
kom til å ta imot ham som frelser og forsoner. Han utvalgte medlemmene i begge
menighetene på grunnlag av sin forutvitenhet og sitt kjennskap
til menneskene. Det er bare de som på forhånd var KJENT av Gud, som ble
utvalgt. ”Peter, Jesu Kristi apostel- til de utlendinger (jøder) som er spredt
omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,
UTVALGT, etter Guds Faders FORUTVITENHET, i Åndens
helliggjørelse, til lydighet og oversprengningen med Jesu Kristi blod: Nåde og
fred bli dere mangfoldig til del.” (1.Pet,1,1-2.)
”Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som
etter hans råd er valgt.” (Rom.8,28.)
”For de som han FORUT KJENTE, dem har han også forut bestemt til å bli
likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant
mange brødre.” (Rom.9,29.)
”i det han i kjærlighet (gr.agape) forut
bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie
råd.” (Ef.1,5.)
”I håp om tidsalderlig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovet fra
før tidsalderlige tider.” (Titus 1,2.)
I den
messianske menigheten var ikke alle, som var kalt, utvalgt. ”Således skal de
siste bli de første, og de første bli de siste, for mange (alle) er kalt, men
FÅ ER UTVALGT.” (Mat.20,16.)
”Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut
i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnissel. For mange er kalt, men
få er utvalgt.” (Mat.22,13-14.)
I den
kristne menigheten er derimot alle, som er kalt og frelst, utvalgt. I den
kristne menighets tid går det ikke an å falle ut av Guds frelsende og bevarende
nåde. ”i det han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved
Jesus Kristus etter sin viljes frie råd.” (Ef.1,5.)
”han i hvem
vi også har fått arv, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett
(råd) som virker de alle tingene etter sin viljes råd.” (Ef.1,11.)
I den messianske menigheten var det bare de som på forhånd var utvalgt,
som ble frelst, men til tross for det så var det mange som var kalt. Det var
ALLE som var kalt. ”Således skal de siste bli de første og de første de siste,
for mange er kalt, men få utvalgt.” (Mat.20,16.)
Dette betyr at alle jødene ble
kalt til å komme til tro på Jesus. Det var mange som tok imot kallet, men etter
en tid begynte en del av disse å falle fra troen på Jesus. De falt dermed ut av
frelsen. ”Og han talte meget i lignelser til dem og sa: Se, en såmann gikk ut
for å så, og da han hadde sådd, falt noe ved veien, og fuglene (onde åndsmakter)
kom og åt det opp. Og noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde meget jord,
og det kom snart opp (de ble frelst), fordi det ikke hadde dyp jord, men da
solen gikk opp, ble det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. Og noe
falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det. Og noe falt i god jord,
og det bar frukt, noe hundre fold, noe seksti fold og
noe tretti fold. Den som har øre, han høre!”
(Mat.13,3-9.)
Det var også mange jøder som hadde kommet til tro på Jesus, men da de
ikke likte hans vitnesbyrd, så falt de fra og ble hans motstandere. ”derfor
drog mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
Jesus sa da til de 12: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre!
Hvem skulle vi gå til? Du har jo det tidsalderlige livs ord, (det ordet som gir
medlemskap i ”Riket for Israel”), og vi tror og vet at du er Guds hellige.
Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.
Men han talet om Judas, Simon Iskariots sønn, for det
var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.” (Joh.6,66-69.)
Judas var ikke utvalgt av Gud til å bli frelst. Han var utvalgt av Jesus
til å være disippel. De andre apostlene var både utvalgt av Gud fra verdens
grunnvoll til å bli frelst, og de var også utvalgt til å være apostler.
Hva som gjelder selve ordet ”å kalle” eller ”å være kalt” (gr.kletos), så betyr det to ting og forhold til den
messianske menigheten, og det er:
a) Alle jødene
var kalt, men det var bare de som tok imot Jesus og holdt fast på ham, som
hørte med til de utvalgte og ble frelst. De var dermed selv med på å bestemme
sin egen utvelgelse.
b) ”De kalte” var
også de som tok imot evangeliet om Riket, kom til tro på Jesus og holdt fast på
troen gjennom et helt liv. Frelsen var ikke sikret før enn ved livets slutt for
de messianske jødene. De kunne ikke på forhånd vite om de var utkalt til
tidsalderlig liv eller ikke. ”Og derfor er han mellommann for en ny pakt, for
at DE KALTE (de toende i gammel-testamentlig tid)
skal få den tidsalderlige arv (et liv i ”Riket for Israel”) som var lovet,
etter at en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den
første pakt.” (Hebr.9,15.)
”For løftet (om syndenes forlatelse og Den Hellige Ånd) hører dere
(jødene) til og deres barn og alle dem som er langt borte (Efraim),
SÅ MANGE SOM HERREN VÅR GUD KALLER.” (Ap.gj.2,39.)
”Disse skal stride mot Lammet, og
Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de
som er med det, DE KALTE og UTVALGTE og TROFASTE.” (Joh.Åp.17,14.)
På grunn av
det ikke var åpenbart på forhånd hvem som hørte med til de utkalte, så formante
også Peter de messianske jødene til å arbeide på sitt kall og sin utvelgelse
for å gjør den fast. ”Derfor, brødre, legg enn mer
vinn på å GJØRE DERES KALL og UTVELGELSE FAST!, for når dere gjør (gjerninger)
disse ting, da skal dere ingenlunde snuble.” (2.Pet.1,10.)
”Og når dere påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell,
etter enhvers gjerning, da ferdes I FRYKT i deres utlendighets tid.” (1.Pet.1,17.)
Apostlene og disiplene visste ikke på forhånd hvem som var utvalgt av
Gud til et liv i ”Riket for Israel”, derfor måtte de gjøre seg umak for å komme
inn i Riket. ”La oss derfor gjøre oss UMAK (gjerning) for å komme inn til den
kvile, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro.”
(Hebr.4,11.)
Det var bare de som HOLDT UT INNTIL ENDEN, som ble frelst. ”Da skal de
overgi dere til trengsel og slå dere i hjel, og dere skal hates av alle
folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde
hverandre og hate hverandre, og mange falske profeter skal oppstå og føre mange
vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de
fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.”
(Mat.24,9-13.)
På grunn av de utvalgte skal bli berget, blir også trengselstiden på slutten
av denne tidsperioden forkortet. ”Og ble ikke de dager forkoret, da ble intet
kjød frelst, men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.”
(Mat.24,22.)
Slik er det ikke med den kristne menigheten. Vi skal også arbeide på vår
helliggjørelse med frykt og beven, men FRELSEN ER SIKRET for den som engang er
kommet til tro på Jesus. Det går ikke an for en som først er rettferdiggjort og
frelst, å falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde. Dette er GODE NYHETER
som dessverre ikke blir forkynt. ”Derfor, mine elskede, likesom dere alltid har
vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt fravær, på deres frelse (helliggjørelse)
med frykt og beven, for Gud er den som virker i dere både å ville og virke
etter hans velbehag.” (Fil.2,12-13.)
I den kristne menighets tid er alle som har tatt imot Jesus og er kommet
til en levende tro på ham, sikret frelsen. De kan ikke falle ut av Guds
frelsende og bevarende nåde. De kan falle ut av helliggjørelsens nåde, men det
er en helt annen sak. ”I det han i kjærlighet (gr.agape)
forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes
frie råd, til pris (lovprisning) for sin nådes herlighet, som han gav oss i sin
elskede.” (Ef.1,5-6.)
”Han i hvem vi også har fått arvelodd, etter at vi forut var bestemt til
det etter hans forsett (plan) som virker de alle tingene etter sin viljes råd,
for at vi skulle være hans herlighet til lovprisning, vi som forut hadde håpet
på Kristus.” (Ef.1,11-12.)
”Og jeg er FULL VISS PÅ at han som begynte en god gjerning i dere, vil
fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil.1,6.)
”da vi er VISSE PÅ AT DERE ER UTVALGT, brødre, dere som er elsket av
Gud.” (1.Tess.1,4.)
”for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår
Herre Jesus Kristus.” (1.Tess.5,9.)
”Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til
tro og til å kjenne den sannhet som hører til Guds-frykt,
i håp om tidsalderlig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovet fra før
tidsalderlige tider, men nå i sin tid har han åpenbart sitt ord i DEN
FORKYNNELSE SOM BLE MEG BETRODD etter Guds, vår frelsers befaling.” (Paulus
brev til Titus, 1,1-3.)
4.) Den messianske
menigheten er utvalgt FRA VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT, mens den kristne
menigheten er utvalgt fra FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. Grunnen til det er at
den messianske menigheten har fått løfte om et JORDISK RIKE, mens den kristne
menigheten har fått løfte om et HIMMELSK RIKE. ”Da skal kongen (Jesus) si til
dem på sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! Arv det rike som er
beredt dere fra verdens grunnvoll ble lagt.” (Mat.25,34.)
”For dem som han forut kjente,
dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for
at han skulle være den førstefødte blant mange brødre, og dem som han forut
bestemte, dem har han kalt, og dem som han kalte, dem har han også
rettferdiggjort, og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også HERLIGGJORT.”
(Rom.8,29-30.)
Dette betyr ikke at Gud på forhånd har bestemt, at noen skal bli frelst
og noen skal gå fortapt, men han har tatt sine beslutninger på grunnlag av sitt
kjennskap til menneskene. Gud er ingen tyrann. Han gjør alle ting rett.
Dessuten er menneskene født med en FRI VILJE
til å velge det gode eller det onde. Hver dag står vi overfor valg på det
åndelige området. Dette kommer meget tydelig fram i Tanach.
Gud utfordret hele tiden jødene til å velge DET GODE. Dersom de ikke gjorde
det, så ville de bli straffet. (5.Mos.28.)
Ingen kan anklage Gud for hans utvelgelse av menneskene, for han har
gjort alt som han kunne gjøre for at menneskene kunne ta et RETT VALG. Sentralt
i denne utvelgelsen står JESU FORSONING for all synd. Guds utvelgelse blir
gjort på grunnlag av hvordan menneskene har forholdt seg til Jesu forsoning.
Det er ikke rett det som den reformerte kirken lærer, at Gud PÅ FORHÅND
har bestemt hvem som skal bli frelst, og hvem som skal gå fortapt. Det er
menneskene selv som bestemmer dette. ”Hva skal vi da si til dette? Er det vel
URETTFERDIGHET HOS Gud? Langt derifra! For til Moses sier han: Jeg vil miskunne
meg over den som jeg miskunner meg over, og ynkes over den som jeg ynkes over.
Så står det da ikke opp til den som vil heller ikke til den som løper, men til
Gud som gjør miskunn. For Skriften sier til Farao: Just til dette oppreiste jeg
de at jeg kunne vise min makt på deg, og at mitt navn kunne bli kunngjort over
all jorden. Altså: Hvem han vil, den miskunner han seg over, og hvem han vil,
den forherder han. Du vil da si til meg: Hva har han da ennå å klage over? For
hvem står vel hans vilje imot? Men hvem er da du, menneske, som tar til
gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren:
Hvorfor gjorde du meg slik? Eller har ikke pottemakeren makt over leiret, så
han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære? Men om
nå Gud, skjønt han ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort
langmodighet tålte vredens kar, som var dannet til undergang, så han også kunne
kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han FORUT hadde
beredt til herlighet.” (Rom.9,14-23.)
Dette siste Skriftstedet er skrevet til jødene. (Se mine 5 artikler om
Brevet til Romerne, kapitlene 9,10 og 11.) Her kommer det fram 6 forhold, og
det er:
a) Gud er
rettferdig og gjør alt rett.
b) Gud gir sin
miskunnhet på grunnlag av kjennskap.
c) Ingen kan
anklage Gud for at han gjør noe som er galt.
d) På grunn av
sin miskunnhet tålte også Gud verdens kar for en tid.
e) Det var
miskunnhetens kar som var uttatt til herligheten.
f) Disse var
også uttatt forut. Det er ”på et tidligere tidspunkt”.
5.) Begge
menighetene er utvalgt til å bli ”lik” og ”likedannet med Guds Sønns bilde”. ”Dere
elskede! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli, men
når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.” (1.Joh.3,2.)
”For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli
likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant
mange brødre.” (Rom.8,29.)
Dette vil si at vi skal få de samme åndelige egenskapene som Jesus har.
Han viste oss en del av dette i det bildet som han gav oss av seg selv. Han
kunne ikke vise oss fylden av sin herlighet, men han viste oss en del av dette.
”han som da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
men av seg selv (frivillig) gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på
seg, i det han kom i menneskers lignelse.” (Fil.2,6-7.)
Fylden av Jesu herlighet er gjemt for oss i himmelen. ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har
velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Jesus Kristus.”
(Ef.1,3.)
Begge menighetstypene skal få sine oppstandelseslegemer og få utbetalt
sin nådelønn og sine herlighetslegemer. Den kristne menigheten skal få dette
ved Jesu komme for menigheten. Det er det som er menighetens STORE HÅP. ”mens
vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den
store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.” (Tit.2,13.)
Den messianske menigheten skal få sine oppstandelseslegemer og sin
nådelønn i oppstandelsen på den siste dagen. Det er den siste dagen av denne
tidsperioden, som er verdens eller satans tidsperiode. ”Marta sier til ham: Jeg
vet at han (Lasarus) skal oppstå i oppstandelsen på
den siste dagen.” (Joh.11,24.)
6.) Begge menighetene er uttatt til å bli medlemmer av
”den nye himmelen og den nye jorden”. I den fasen av Guds rike vil Gud samle
alle frelste- både de som er himmelen og de som er på
jorden. ”i det han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet etter sitt frie råd,
som han fattet hos seg selv om en husholdning i TIDENES FYLDE at han ville
samle de alle tingene i ett i Kristus, både det som er i himmelen (Gud, englene
og den kristne menigheten), og det som er på jorden (Messias
og den messianske forsamlingen).” (Ef.1,9-10.)
Jødene har
fått løfter om både et jordisk og et himmels rike, men før de kan få del i det
himmelske riket, må de være med på å administrere det jordiske riket i 1000 år
som konger og prester.
Den kristne
menigheten derimot skal ikke være direkte implisert i styret på jorden, men vi
skal styre over hele kosmos i denne tidsperioden. Vi skal også styre over
englene som vil ha en fremtredende rolle i ”Riket for Israel”. ”Eller vet dere
ikke at de hellige skal dømme (styre) verden (gr.kosmos),
og dersom verden (gr.kosmos) blir dømt (styrt) av
dere, er dere da uverdige til å dømme i de ringeste
saker? Vet dere ikke at vi skal dømme (styre over) engler? Hvor meget mer da i
timelige ting?” (1.Kor.6,2-3.) (Det greske verbet ”krinos” kan bety både ”å dømme” og ”å styre”.)
Vi er også satt over alle myndigheter og
ethvert navn som kan nevnes- ikke bare i denne
tidsalderen, men også i den kommende tidsalderen. ”og hvor overvettes stor hans
makt er for oss som tror etter virksomheten av hans veldige kraft, som han
viste på Kristus da han oppvakte ham fra de døde, og satte ham ved sin høyre
hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredømme og
ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsalderen, men også i den kommende
(som er ”Riket for Israel”). (Ef.1,19-21.)
7.) Begge menighetene er utkalt og
uttatt i forhold til Guds nåde og miskunn. Det er ingen som fortjener nåden,
men på grunn av Guds ordninger i Jesus Kristus, blir en del av menneskene
uttatt til frelse på grunn av Guds nåde. Gud lot sin vrede over synden ramme
jødenes Messias. Dette ble til frelse- ikke bare for
jødene, men også for den kristne menigheten. ”Men han er såret for våre
overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi
skulle ha fred, og ved hans sår er vi blitt gjort hele.” (Es.53,5.)
”og han er en soning for våre synder, dog
ikke bare for våre, men og for hele verdens.” (1.Joh.2,1.)
De messianske jødene ble uttatt til frelsen både i følge et løfte og i
forhold til Guds nåde. ”heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor
hans barn, men: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det er: ikke kjødets barn er
Guds barn, men løftes barn hører med til ætten.” (Rom.9,7-8.)
”Således er det også i denne tid blitt en levning tilbake etter nådens
utvelgelse, men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir
nåden ikke mer nåde.” (Rom.11,5-6.)
Den kristne menigheten er også uttatt i forhold til et løfte og i
forhold til Guds nåde. Den kristne menighet har bare ETT LØFTE, og dette løftet
er Jesus. Gjennom denne personen er vi som før var langt borte, kommet nær til
ved Jesu blod. ”alle har syndet og fattes Guds ære, og de blir rettferdiggjort
uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom.3,23-24.)
”Men
hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.”
(Gal.3,29.)
”men nå i Jesus Kristus er dere som før var langt borte, kommet nær til
ved JESU BLOD.” (Ef.2,13.)
”Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for deres
skyld, dere hedninger om dere ellers har hørt om HUSHOLDINGEN MED DEN GUDS
NÅDE, som er meg gitt for dere.” (Ef.3,1-2.)
Det har vært nåde å få for menneskene i alle tidshusholdningene. I de
fleste tidshusholdningene har nåden vært betinget av oppfyllelse av et eller
flere bud. Slik er det ikke i inneværende tidsperiode. I vår tid blir nåden
gitt utelukkende på grunnlag av troen, som også er en gave. Dette er grunnen
til at vår tidsperiode er kalt ”husholdningen med den Guds nåde.”
8.) Begge menighetene er uttatt I JESUS,
og begge menighetene er podet INN I JESUS som forsoneren. I Evangeliet etter
Johannes er Jesus betegnet som ”det sanne vintreet”.
”Jeg er vintreet og dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham,
han bærer meget frukt, for uten meg kan dere intet gjøre.” (Joh.15,5.)
”For
dere brødre er blitt mine etterfølgere av de Guds menigheter som er I JESUS
KRISTUS I JUDEA, i det dere og har lidt det samme av deres egne landsmenn som
de har lidt av jødene.” (1.Tess.2,14.)
”Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.”
(Rom.8,1.)
”likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at
vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Ef.1,4.)
Men til tross for at alle de troende jødene var i Jesus, så kunne noen
av disse falle ut av nåden og ut av sin posisjon i Jesus dersom de ikke holdt
Guds bud i vandringen som troende. De som ikke ble værende i det gode jødiske vintreet,
som er et bilde på frelsen og Jesus, de falt ut av frelsen, som var et liv i ”Riket
for Israel”. ”Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på
ilden (som er et uttrykk for dommen.)” (Mat.7,19.)
”Om ikke noen blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de
sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og
mine ord blir i dere, da bed om hva dere vil, og dere skal få det”
(Joh.15,6-7.)
Medlemmene i den kristne menigheten kan ikke falle ut av Guds nåde, for
de er allerede her og nå satt inn i himmelen i Jesus Kristus. Den som først er
satt inn i himmelen, kan ikke komme ut derifra, for han er skjult i Jesu
person. Den som er rettferdiggjort, er
HERLIGGJORT. ”For dem som han forut kjente, dem har han også bestemt til å bli
likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant
mange brødre, og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt, og dem som
han kalte, dem har han også rettferdiggjort, og dem som han rettferdiggjorde, DEM
HAR HAN OGSÅ HERLIGGJORT.” (Rom.8,29-30.)
Dette budskapet om den FRIE NÅDEN for den kristne menigheten, er så
stort og ufattelig at en må begynne å lure på om det er sant. Det er så stort
at mange vegrer seg for å forkynne det, og det er 3grunner til det:
a) For det
første er det så grensesprengende å tro at Gud ikke krever noe i gjengjeld for
sin ufattelige store nåde.
b) For det
andre er man redd for hva andre skulle mene dersom en begynner å forkynne
dette.
c) For det tredje- dersom man blander de jødiske Skriftene inn i den
paulinske friheten, så får man ikke tak i dette.
Hva vi ikke i vår største fantasi har tenkt at Gud ikke kan gjøre for
oss, det har han gjort, og det har han tilbudt oss i de paulinske Skriftene og
de paulinske hemmelighetene. ”Dog, visdom (de paulinske hemmelighetene) taler
vi blant de fullkomne (de som forstår hemmelighetene), men en visdom som ikke
tilhører denne tidsalderen eller denne tidsalderens herrer, de som forgår, men
som en HEMMELIGHET taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra tidsaldrene
av har FORUT bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne tidsalderens
herrer kjente, for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens
herre, men som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva som ikke
oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.” (1.Kor.2,6-9.)
9.) Det er ingen som kan anklage den
kristne menigheten, men den messianske menigheten ble anklaget både av Moses og
av satan. Grunnen til dette er at den kristne menigheten allerede her og nå er
satt inn i himmelen i Jesus Kristus. Likeså lite som satan kan anklage Jesus,
kan han heller ikke anklage oss. Ingen kan anklage den som Gud har utvalgt.
”Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør, hvem er den som
fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hva mer er, som også er oppstanden,
som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss, hvem vil
skille oss fra Kristis kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller
hunger eller nakenhet eller fare eller sverd, som skrevet er: For din skyld
drepes vi hele dagen. Vi er regnet som slaktefår. Men
i alt dette vinner vi MER ENN SEIER ved ham som elsket oss. For jeg er viss på
at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er
eller det som skal komme, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen
annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår
Herre.” (Rom.8,33-39.)
Medlemmene i den messianske menigheten derimot ble anklaget både av
Moses og av satan av den grunn at de måtte forholde seg til loven i vandringen
som troende. Når det står at Moses anklaget jødene for Gud, så var det på grunn
av at de ikke holdt Moseloven og Den nye pakten i Jesu blod. Av den samme grunn
ble de også anklaget av satan. Loven hørte med til selve frelsesgrunnlagte for denne
menigheten. ”Dere må ikke tenke at jeg
vil anklage dere hos Faderen. Det er en som anklager dere, Moses, for det er om
meg han har skrevet, men tror dere ikke hans Skrifter, hvorledes kan dere da
tro mine ord?” (Joh.5,45-47.)
”Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles
djevelen og satan, han som forfører hele jorderike, han ble kastet ned, og hans
engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket (Riket for
Israel) vår Gud, og makten hans Salvede, for våre brødres anklager er kastet
ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.” (Joh.Åp.12,9-10.)
11.) For den messianske menigheten og
for jødene var Guds rike det samme som ”Davidriket”,
som Gud skulle opprette for jødene. Dette er så godt kjent at vi skal ikke
sitere mange Bibel-ord på dette. Det var dette riket
døperen Johannes, Jesus og apostlene arbeidet for og så fram til. ”Da de nå var
kommet sammen, spurte de ham: Herre! Gjenreiser du på den tid ”Riket for
Israel”?” (Ap.gj.1,6.)
Dette Riket ble blant annet kalt for ”HIMLENES RIKE”. Det betyr at det
skal være et jordisk rike med et åndelig innhold som er kommet fra himmelen.
”og sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær.” (Mat.5,2.) (At ”Riket
var kommer nær”, betyr ”at det var kommet.)
Av den grunn ble også det kallet som jødene fikk, kalt ”ET HIMMELSK
KALL”. ”Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall, gi
akt på den apostel (apostel av Gud) og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus.”
(Hebr.3,1.)
Da jødene som folk og nasjon ikke ville ta imot tilbudet om dette riket,
så oppreiste Gud en ny mann med et helt nytt budskap, og det var Paulus. Han
tilbød ikke jødene ”Riket for Israel”, men han tilbød både jøder og hedninger
at de kunne få del i Guds rike, som i denne sammenhengen var himmelen.
Disse to fasene av Guds rike blir blandet sammen i forkynnelsen.
Forkynnelsen er stort sett GAL når det gjelder forkynnelsen om Guds rike. Man
blander Israel og jødene inn i kirkens forkynnelse og kirken og den kristne
menigheten inn i forkynnelsen om jødene og ”Riket for Israel”. Det er full
forvirring hva som gjelder forkynnelsen om disse tingene, men til tross for det
så fører Gud sine planer videre. Han gjør hva han vil, og det som han har
bestemt seg for, det kommer han til å gjennomføre.
Etter 1000 års-riket tid vil Gud føre de to
fasene av Guds rike sammen på den nye jorden. Dette er ikke det samme som selve
evigheten og Guds himmel, men det er en oppkjøringsperiode til dette. (Se min
bok: Guds planer med Israel og den kristne menighet: Kapittel: ”Den nye himmel
og den nye jord” er ikke det samme som ”Guds himmel”.
Vi skal i det følgende gi en oversikt over
hvem det er som er utvalgt til å arve Guds rike. For den messianske menigheten var
det de:
a) Som var
kommet til en levende tro på Jesus Messias.
b) Som holdt
Jesu bud og den jødiske loven.
c) De fattige i
Ånden, de som sørget, de saktmodige, de som hungret og tørstet etter
rettferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet, de fredsommelige, de som
jaget etter rettferdighet og de som ble spottet for Jesu skyld. (Mat.5,3-11.)
d) De som hadde
rettferdige gjerninger. (Mat.5,20.)
e) De som
tilgav andre deres overtredelser mot dem. (Mat.6,14.)
f) De som
solgte det som de eide og gav til de fattige. (Mat.19,21.)
g) De som tok
vanndåpen. De fikk både syndenes forlatelse og Den Hellige Ånd. (Ap.gj.2,38.)
h) De som
bekjente sine synder. ”dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og
rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
(1.Joh.1,9.)
i) De som
renset seg selv. Dette kunne både skje ved dåpen og andre renselseremonier. ”Og
hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han (Jesus) er
ren.” (1.Joh.3,3.)
j) De som holdt
ut inntil enden (Mat.24,22.)
For den
kristne menigheten er det bare ETT KRAV som bli stilt for at en skal få del i
Guds rike, og det er hvorvidt en har kommet til en levende tro på Jesus og fått
Den Hellige Ånd som innsegl og pant til forløsningens dag.
De som er
utvalgt av Gud kan ikke falle ut av Guds nåde. Dette gjelder begge
menighetstypene, men i den messianske menigheten var det muligheter for å falle
ut av Jesus Messias og ut av Guds nåde. Slik er det
ikke for den kristne menigheten. Den som først er kommet til tro på Jesus, er
sikret frelsen, for han er allerede her og nå satt inn i himmelen i Jesus
Kristus.
12.) Arven, som går på forskjellige åndelige goder, er
ikke helt lik for de to menighetene. Den arven som den messianske menigheten
har fått, skal den bruke i ”Riket for Israel” og senere på den nye jorden. De
messianske jødene er uttatt til å være konger og prester utover hele jorden i
Rikets tid. ”Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig
folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere
fra mørke til sitt underfulle lys.” (1.Pet.2,9.)
De messianske
jødene skal få utdelt sine åndelige goder foran Jesu domstol i Jerusalem.
(Mat.25,1-30.) ”men når overhyrden (Jesus) åpenbares skal dere få ærens
uvisnelige krans (krone).” (1.Pet. 5,4.)
Den arven som
de messianske jødene skal få, er gjemt i himmelen for jødene inntil Jesu komme
for Israel. Da skal den bli utbetalt foran Jesu herlighetstrone i Jerusalem.
”til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himmelen for
dere.” (1.Pet.1,4.)
”Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi
enhver igjen etter som hans gjerninger er.” (Joh.Åp.22,12.)
Den arven, som
den kristne menigheten skal få, skal utbetales foran Guds trone i himmelen. Det
skjer like etter Jesu komme for den kristne menigheten. Denne arven er også
gjemt i himmelen for oss, men den skal ikke utbetales på jorden. Den skal
utbetales i himmelen. Det er alle de åndelige godene som er oppbevart for oss i
himmelen i Jesus Kristus. ”Lovet være Gud og vår Herre
Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i
himmelen i Kristus.” (Ef.1,3.)
Et annet ord
for ”arv” er ”lønn”. For den messianske menigheten er lønnen nevnt i de
følgende Bibel-steder: ”Gled og fryd dere! For deres
lønn er stor i himmelen, for således forfulgte de profetene før dere.”
(Mat.5,12.)
”Ta dere i vare så dere ikke utøver deres retttferdighet
(almissegivning) for menneskenes øyne, for å sees av
dem, ellers har dere ingen lønn hos deres Fader i himmelen.” (Mat.6,1.)
”For den som
gir dere et beger kaldt vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus
til, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn.” (Mark.9,41.)
”Men elsk
dere fiender, og gjør vel og lån uten å vente noe igjen! Så skal deres lønn
være stor, og dere skal være Den Høyestes barn, for han er god mot de
utakknemmelige og onde.” (Luk.35.)
”Den som
høster får lønn og samler frukt til tidsalderlig liv, for at både den som sår
og høster, kan glede seg sammen.” (Joh.4,36.)
”Kast derfor
ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!” (hebr.10,35.)
”men uten tro
er det umulig å søke Gud, for den som søker Gud må tro at han er til, og at han
lønner dem som søker ham.” (Hebr.11,6.)
”Ta dere i vare
at dere ikke mister det dere har vunnet ved deres arbeide, men at dere kan få
full lønn.” (2.Joh.8.)
For den
kristne menigheten er lønnen nevnt i følgende Bibel-vers:
”For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er tidsalderlig liv i
Kristus Jesus, vår Herre.” (Rom.6,23.)
”men den som
planer og den som vanner, er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter
sitt eget arbeid.” (1.Kor.3,8.)
”Om det verk
en har bygget, står seg, da skal han få lønn, om ens verk brenner opp, da skal
han tape lønnen, men selv skal han bli frelst (frelsens sikkerhet), dog således
som gjennom ild.” (1.Kor.3,14-15.)
”For gjør jeg
dette frivillig, da har jeg lønn, men gjør jeg det nødtvunget,
da er det en husholdning (oppdrag) som er meg betrodd. Hva er da min lønn? At
jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av
min rett i evangeliet.” (1.Kor.9,17-18.)
”Det dere
gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for dere vet
at dere skal få arven til lønn av Herren og ikke for mennesker.” (Kol.3,23-24.)
Til slutt i
denne artikkelen vil vi ta med en del generelle utsagn om hvem det er som er
utvalgt til å arve Guds rike. Vi vil ikke skille mellom de to menighetstypene i
denne oversikten, for det har vi behandlet gjennom hele artikkelen. ”Salige er
de saktmodige, for de skal arve jorden (den kommende verden).” (Mat.5,5.)
”For legg
merke til deres kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke
mange mektige, ikke mange høybårne, men det som er dårlig i verden, det
utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i
verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingen ting er,
for å gjøre til intet det som er noe, for at intet kjød skal rose seg for Gud.”
(1.Kor.1,26-29.)
”Og derfor er
han mellommann for en ny pakt, for at de kalte skal få den tidsalderlige arv
som var livet, etter at en død har funnet sted til forløsning av overtredelsene
under den første pakten.” (Hebr.8,15.)
”Hør dog, mine
elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å
være rike i troen og arvinger til det Rike han har lovet dem som elsker ham?”
(Jakob 2,5.)
”Den som
seirer skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min
sønn.” (Joh.Åp.21,7.)
Helt til
slutt vil jeg sette opp en liste over de som ikke er utvalgt til å arve Guds
rike. Denne listen er generell og ikke spesifisert.
Tingvoll
den 26-12-07.
Oskar Edin Indergaard.