DE FORSKJELLIGE TIDSHUSHOLDNINGENE I FRELSESHISTORIEN

Det er av den største viktighet at vi deler frelsehistorien inn i tidsperioder, for gjør vi ikke det, så blir lesningen av Skriften et eneste rot for oss. Av særlig viktighet er at vi fordeler på en rett måte Guds ord i de tekstene, som kommer til uttrykk i N.T. Når vi arbeider med tekstene i N.T., må vi være oppmerksomme på det forholdet, at vi har TO LÆREFORMER der. Det er de tekstene som angår Riket for Israel, og det er de tekstene som angår den kristne menigheten. De første finner vi i de jødiske skriftene. De andre finner vi i Paulus sine brev med unntak av Hebreerbrevet som angår den messianske jødedommen.

Tidsperiodene har følgende siktemål:

a) De tilbyr de menneskene, som lever i inneværende tidsperiode, frelsen på bestemte vilkår. Dersom de oppfyller kravene i en tidsperiode og er kommet til tro på Gud, er de sikret frelsen.

b) Når menneskene ikke greier å leve etter de bud og regler som er gitt i en tidsperiode, så tilbyr Gud dem en ny tidsperiode med andre betingelser. Tidsperiodene viser oss Guds nåde, og at han er villig til å begynne på nytt med menneskeslekten. Tidsperiodene viser oss Guds nåde og kjærlighet.

c) Tidsperiodene er basert på betingede eller ubetingede pakter. De er bundet til Guds krav og Guds løfter.

d) Tidsperiodene kan være basert på en eller flere pakter. Det er jødene, som har fått de betingede paktene med unntak av første del av Abraham-pakten. Den kristne menighets tidsperiode har ingen pakter med Gud. Den er basert på den frie nåden og de hemmelighetene som Paulus fikk av Jesus.

e) Gud kan ta bort en eller deler av en pakt i en periode og føre den inn igjen i en annen tidsperiode.

f) Alle paktene har sin basis i Guds løfter og Jesu forsoning.

g) De som først og fremst kjennetegner Guds pakter med menneskene, er Guds nåde og kjærlighet.

h) Tidsperiodene er fremadskridende i og med at de avdekker nye ting ved Guds planer for oss menneskene.

i) Alle tidsperiodene ender med Guds dom over menneskene med unntak av perioden for den nye himmel og den nye jord..

Selve ordet ”tidshusholdning” er på gresk ”oikonomia”. De betyr ”de åndelige reglene som gjelder i en tidshusholdning”.

Vi regner med følgende tidshusholdninger:

a) Perioden for menneskelig uskyld.

b) Perioden for menneskelig samvittighet.

c) Perioden for menneskelig styre og autoritet.

d) Perioden for Guds løfter til jødene.

e) Perioden for Mose Torah.

f) Perioden for Guds nåde.

g) Perioden for Riket for Israel.

h) Perioden for den nye himmel og den nye jord.

Tidsperiodene er baserte på Guds pakter med menneskene. Vi har følgende pakter som er bundet til tidsperiodene:

a) Perioden for menneskelig uskyld er basert på Guds pakt med Adam og Eva. (1.Mos.1,28.)

b) Perioden for menneskelig samvittighet er basert på Guds pakt med Adam. (3.Mos.3,14-19.)

c) Perioden for menneskelig styre og autoritet er basert på Guds pakt med Noah (1.Mos.9,1-17.)

d) Perioden for Guds løfter til jødene er basert på den pakten som Gud inngikk med Abraham. (1.Mos.15,7-21.) Det var en fri nådespakt. Oppfyllelsen av løftene var ikke avhengig av at Abraham holdt Guds bud, men når det gjaldt vadringen som en troende, så måtte Abraham forplikte seg på å holde Guds bud. Den første betingelsen var omskjærelsen. (1.Mos.17,9-14.)

Dette forholdet at denne tidsperioden er delt i to, kommer til uttrykk i Romerbrevet, kap.4 og i Galaterbrevet 3. I disse to kapitlene beskriver Paulus Abraham som den som trodde på Gud og fikk velsignelsene og frelsen av troen alene.

Jakobs brev derimot beskriver Abraham som den som måtte holde Guds bud, for å få del i frelsen. ”Abraham, vår far, ble ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerninger.” (Jak.2,21-22.)

Dette viser oss DEN DOBBELTE RETTFERDIGHET som vi har i jødedommen. Troen ble først FULLKOMMEN ved at jødene holdt Guds bud. Dette kommer godt til uttrykk i alle de jødiske skriftene som vi har.

e) Perioden for Mose Torah. Den er basert på de løfter og den nåde som er nedfelt i Mose Torah. (2.Mos.20,1-17. Det er ingen frelsespakt i seg selv, for ingen kan oppfylle Guds bud til egen frelse. Det er en pakt TIL FORDØMMELSE. Den ble lagt ved siden av Abrahampakten (Gal.3,19.), for å vise jødene at den ikke var noen frelsespakt, og den pekte derfor på den frelseren, Jesus Kristus, som skulle komme for ta bort all verdens synd.

f) Perioden for Guds nåde. Denne perioden er også delt i to. Det er for det første perioden for Guds tilbud til jødene om å opprette Riket for Israel og frelse jødene og deres proselytter inn i dette Riket, som er et JORDISK RIKE. Denne forkynnelsen begynte med døperen Johannes (Luk.16,16), fortsatte med Jesu forkynnelse og ble avsluttet med de jødiske brev i N.T. Det er perioden for Den nye pakten i Jesu blod. Den varte inntil templets ødeleggelse i året 70.

Den andre delen av denne perioden er Paulus undervisning til den kristne menigheten. Det er en fri nådes periode. Den begynte med Paulus sin omvendelse i året 37 og varer til den kristne menighets bortrykkelse før trengselstiden. (1.Tess.4,13-18.)

g) Perioden for Riket for Israel. Den begynte med døperen Johannes forkynnelse om at Guds rike ”var nær”. Den ble avsluttet ved templets ødeleggelse. I Rikets tid skal denne forkynnelsen opprettes igjen, og den vil vare inntil den store dommen foran Guds trone. (Joh.Åp. 20,11-15.)

h) Etter Rikets tid får vi perioden for ”en ny himmel og en ny jord”. Det er en tidsperiode for bare de troende. De ikke-troende er plassert i selve fortapelsen (gr.abyssos) på denne tiden. Det er en perfekt tidsperiode, for både synden og døden er tatt bort.

Tidsperiodene er selve strukturen eller byggverket for Guds ordninger med menneskene. Dersom vi hadde respektert dem og regnet med tidsperiodene, hadde vårt Guds-liv og vår forståelse av Den hellige skrift fått en helt ny dimensjon, men slik som det er i vår tid, så blir dette stort sett neglisjert av kristenfolket. Det ser ut til at det store flertallet av kristenfolket leser Bibelen på en generell måte og legger bort det som de ikke forstår eller er uenige i. Dette er ingen god måte å lese Bibelen på, for da kommer både nyansene og de store retningslinjene bort. ”Den hele Skrift er innblest (inspirert) av Gud og nyttig til lærdom (lære), til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet (rett ferd).” (2.Tim.3,16.)

Tingvoll den 7-11. 2013.

Oskar Edin Indergaard.

_{http://home.online.no/~oskaredi/index.htm}

_Back