PROFESSOR LEIF AALENS SYN PÅ DÅPEN.
I avisa ”Dagen”
av den 2-10 stod det en reportasje om Leif Aalens vurderinger av en del kristne
problemstillinger. Dette ble tatt opp på et seminar som ble holdt på Menighets
Fakultetet. Professor Torleif Austad holdt et
foredrag hvor han belyste Aalens syn på:
a) Forholdet mellom gjenfødelsen og
rettferdiggjørelsen og
b) Frelsens forhold til Guds ord, dåpen og nattverden.
Jeg er enig med Aalen i at gjenfødelsen og
rettferdiggjørelsen er det samme. En kan ikke skille det ene fra det andre og
si at rettferdiggjørelsen er en følge av gjenfødelsen. Begge disse to
begivenhetene skjer samtidig i et menneskes liv.
Hva som
gjelder Aalens syn på forholdet mellom frelsen på den ene siden og Guds ord, dåpen
og nattverden på den andre siden, så er jeg ikke enig i alt det som Aalen gav
uttrykk for. Jeg siterer fra reportasjen i Dagen: ”Ordet tilbyr nåden, dåpen
skjenker den, og nattverden styrker troen hos dem som har tatt imot nåden.
For Leif Aalen er troen en betingelse for å
kunne ta imot frelsens gave i dåpen. Han tar avstand fra tanken om at dåpen
virker frelse i kraft av utført gjerning. Vi frelses ved troen, fastslår han,
samtidig som han hevder at den tro som mottar frelsen, egentlig først blir til
i dåpen. Den frelsende tro skapes i dåpen- i kraft av
Guds ord.”
At Guds ord
tilbyr nåden, og at nattverden styrker troen hos dem som er frelst, er rett, men
at dåpen gir oss nåden, er etter min vurdering ikke rett. Paulus, som er
hedningenes apostel, sier at vi er FRELST AV NÅDE VED TRO UTEN GJERNINGER (f.eks dåp.) (Ef.2,8-9.)
Til tross for
at Aalen mente at gjenfødelsen og rettferdiggjørelsen er det samme, så delte
han selve frelsen i to forskjellige faser. Guds ord åpner opp for frelsen, og
den fullbyrdes i dåpen. Det betyr med andre ord at det er INGEN FRELSE UTENOM
DÅPEN.
Dette er HELT
GALT, og det er dette som er lutherdommens STORE DILEMMA, at man har knyttet
frelsen (gjenfødelsen) til selve dåpen. At dette ikke er rett, sees også av det
faktum at de fleste som blir frelst i verden i dag, blir frelst uten at dåpen
har funnet sted. De blir frelst ved forkynnelsen av Guds ord. (Rom.10,17.)
Det er riktig
som Aalen vider hevder at dåpen gir ikke frelsen på grunn av selve
dåpshandlingen. Dette betyr at troen må ligge til grunn for frelsen. Så kan man
diskutere om barnet har tro eller ikke, eller om barnet er i stand til å ta
imot troen. Det skal jeg ikke gjøre her, for det er ikke det som er
hovedsiktepunktet med denne artikkelen.
Den store
teologiske feilen som lutherdommen gjør, er det forholdet at den ikke ser,
lærer og forstår, at vi må skille den paulinske teologien ut fra den messianske
jødedommen. I den messianske jødedommen var frelsen avhengig av vanndåpen
(Ap.gj.2,38.), men det er den ikke i den paulinske læren. Paulus løsrev frelsen
fra Mose-loven. Vanndåpen er en del av Mose-loven. I vår tidsperiode, som er den frie nådens
tidsperiode, er vi frelst utelukkende av Guds nåde.
Den
messianske jødedommen var knyttet til Mose-loven og
Jesu undervisning, og den tok sikte på å opprette ”Riket for Israel”. Den
paulinske kristendommen tar sikte på å ta ut den kristne menigheten.
Vanndåpen er
et FORSTYRRENDE ELEMENT i frelsesspørsmålet. Ingen ting har splittet Guds folk mer
enn synet på dåpens plass i forkynnelsen og i frelsen.
Tingvoll den 4-10-06.