”DEN SUNNE LÆREN”
Det var Paulus som innførte dette begrepet.
Han brukte det 9 steder i 3 av sine brev. Det er brukt 2 ganger i 1.Brevet til Timoteus, 2 ganger i
2. Brevet til Timoteus og 5 ganger i brevet til Titus. Disse brevene blir kalt for ”pastoralbrevene”. Med
dette begrepet mente Paulus den læren som han hadde introdusert, og som han
stod for.
Kirken og de ”kristne” organisasjonene mener
at den sunne læren er den læren, som de selv forfekter og står for.
Når de skal definere den sunne læren, henviser
de til Bibelen og sier ”at det står skrevet der”. Dette blir en altfor lettvint
måte å se dette på. Det er så mye som står i Bibelen, og det er mange som kan
bruke Bibelen til inntekt for sitt syn. Dersom de hadde vært redelige, så hadde
de ikke brukt det forslitte utsagnet” ”det står i Bibelen”, men da hadde de
brukt utsagnet ”dette er vår tolkning av det som står i Bibelen”.
Et annet uttrykk som blir brukt i den samme betydningen,
er uttrykket ”de gamles stier”. Det betyr: ”Vi må tilbake til de teologiske
stiene som de gamle la opp for oss”. Dette blir også diffust. Hvem er ”de
gamle”, og hvilke læresetninger gjelder dette? Skal vi ta med alt som ”de
gamle” lærte oss, eller er det noe av dette som er foreldet? Jesus sa for
eksempel: ”Dere har hørt det er sagt av de gamle:… ”Men jeg sier dere…”
(Mat.5,21-22.)
Det er ikke merkelig at det er mange
forskjellige vurderinger av det som står i Bibelen, for når vi som er relative
skal forstå og uttale oss om det som er absolutt, så oppstår det lett
divergerende syn og oppfatninger. ”For vi skjønner profetisk og taler profetisk
stykkevis.” (1,Kor.13,9.)
En av grunnene til at det er divergerende
syn på en rekke forhold i Guds ord, er det forholdet at både kirken og
organisasjonene står i en bestemt historisk og tolkningsmessig sammenheng. De
bygger videre på det som både er en riktig tolkning av Guds ord, og det som er
en uriktig tolkning av Guds ord. Den som beveger seg utenom kirken og
organisasjonenes teologiske sirkler, blir fort stemplet som ”svermer” og
”vranglærer”. Arkimedes sa: ”Noli
tangere circulos meos”. Det betyr: ”Rør ikke mine sirkler”. Det gjelder også
i dag.
Tradisjonen kan være en god ting, men den er
også ofte en tvangstrøye for ny viten og ny innsikt i Guds ord.
Vi har nok av eksempler der kirken og de
”kristne” organisasjonene ser ulikt på de forskjellige problemstillingene. Vi
kan nevne synet på vanndåpen, synet på nattverden, synet på nådegavene og de
forskjellige vurderingene angående endetiden.
Vi må tillate at vi kristne har forskjellige
syn på disse tingene. I andre sammenhenger blir forskjellige syn kalt for
”skoler” eller ”retninger”, men innenfor de kristnes rekker blir dette fort
kalt for ”vranglære”, som strider mot ”den sunne læren”. ”Den sunne læren” er
den læren som mitt kirkesamfunn eller min organisasjon har.
At det er forskjellige syn på en del kristne
problemstillinger, kan også være sunt. Paulus sa at det måtte være forskjellige
partier blant de kristne for at DET EKTE og DE EKTE kunne bli åpenbart. ”For
det må være partier blant dere, for at de ekte kan bli åpenbare blant dere.” (1.Kor.11,19.)
Når kirken eller organisasjonene bruker
uttrykket ”den sunne læren”, så går det opprinnelig ikke på hva de mener om de
forskjellige teologiske problemstillingene, men det går på den læren som Paulus
lærte. De har dermed tatt dette uttrykket ut ifra sin sammenheng og bruker det
slik som det passer dem.
Utrykket ”den sunne læren” går på 3 forhold,
og det er:
a)
Hvordan de
troende skal opptre i Guds hus og i Guds menighet. ”Dette skriver jeg til deg
skjønt jeg håper snart å komme til deg, men om jeg venter med å komme, at du
kan vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet,
sannhetens støtte og grunnvoll.” (1.Tim.3,14-15.)
De troende skal opptre sømmelig i Guds
hus.
b)
Hvordan embetene
i kirken skal fordeles. ”Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, en kvinnes
mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dugelig til å lære andre, ikke
drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en
som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet, men om
noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds
menighet? Ikke en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle i
djevelens snare.” (1.Tim.3,1-6.)
c) Hvordan læren skal være.
”Og som enhver må bekjenne, stor er den Guds-fryktens
(eller Gude-likhetens) hemmelighet: Han som ble
åpenbart i kjød, rettferdiggjort av Ånden, sett av engler, forkynt blant
folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.” (1.Tim.3,16.)
Dette er et kort resyme
av en del av den paulinske læren. Vi kan kalle det for en trosbekjennelse som
angår den treenige Gud.
Disse 3 brevene som inneholder uttrykket
”den rette læren”, ble skrevet på slutten av Paulus sitt liv. Det var nødvendig
for ham å sikre de menighetene som han hadde etablert. Det var viktig for ham å
lære dem så mye som mulig om den paulinske teologien, for han visste at etter hans død
ville det komme vranglærere inn i menigheten, som ønsket å ødelegge de
paulinske ordningene. ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende
ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden, ja, iblant dere selv skal det
fremstå menn som fører forvendt tale, for å lokke
disiplene etter seg.” (Ap.gj.20,29-30.)
Det var ikke bare etter Paulus død at det
ville komme vranglærere inn i menighetene. Også mens han levde var det mange
forskjellige fraksjoner som ønsket å ødelegge de menighetene, som han hadde
etablert. Det var:
a)
Judaistene. De kunne ikke godta at det hadde kommet EN NY TID
der Moselovens var opphevet som indirekte frelsesvei. De mente at hedningene
måtte holde Moseloven både for å bli frelst og for å bli bevart som troende.
”Og det kom noen ned fra Juda og lærte brødrene:
Dersom dere ikke blir omskåret etter Mose skikk, kan dere ikke bli frelst.”
(Ap.gj.15,1.)
b)
Gnostiske
retninger av forskjellig slag. ”La derfor ingen dømme dere angående mat eller
drikke, eller i spørsmål om høytid eller nymåne eller
sabbat, disse ting er en skygge av det som skulle komme, men legemet er
Kristus. La ingen frarøve dere kampprisen, om noen prøver på det ved ydmykhet
og engledyrkelse, i det han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av
sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hodet (Kristus), hvorved hele
legemet, hjulpet og sammenføyet ved sine ledd og
bånd, vokser Guds vekst.” (Kol.2,16-19.)
Vi vet at det skjedde, det som Paulus
fryktet for. Opp igjennom historien ble hans lære blandet med både jødiske og
hedenske elementer. De jødiske elementene kom inn i den paulinske læren ved at
kirkens folk ikke greidde å skjelne mellom Rikets lære og den paulinske læren,
som først og fremst angår hedningene.
De hedeneske
elementene kom inn i kirken på 300 tallet ved at kirkens menn tillot at en
rekke babylonske lærer og skikker ble tatt opp i kirken. Disse lærene og
skikkene sliter kirken med den dag i dag. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.
hvor jeg skriver mye om dette.
Det som Paulus kalte ”den sunne lære” i disse
3 brevene, gav han også andre benevnelser i sine brev. Han kalte sin lære for:
a)
”MITT
EVANGELIUM”. ”på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter
mitt evangelium (forsoningens evangelium) ved Jesus Kristus.” (Rom.2,16.)
b) ”MITT EVANGELIUM og JESU KRISTI
FORKYNNELSE”. ”Men han som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og
Jesu Kristi forkynnelse, etter åpenbaringen av DEN HEMMELIGHET som har vært
fortidd i tidsalderlige tider, men NÅ er kommet for lyset og ved profetiske
Skrifter etter den tidsalderlige Guds befaling kunngjort for alle folk for å
virke troens lydighet, ham, den eneste vise Gud, ved Jesus Kristus, være æren i
alle tidsaldere. Amen.” (Rom.16,25-27.)
c)
”MINE VEIER I
KRISTUS”. ”Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, an
som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, for at han skal minne dere om
mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i menigheten.” (1.Kor.4,17.)
d)
”MINE
FORSKRIFTER”. ”Jeg roser dere for at dere kommer meg i hu i alle ting og holder
fast ved mine forskrifter, således som jeg gav dere dem.” (1.Kor.11,1.)
e)
”DET EVANGELIUM
SOM JEG FORKYNTE DERE”. ”Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg
forkynte dere, som dere tok imot, og som dere står fast i.” (1.Kor.15,1.)
f)
”VÅRT
EVANGELIUM”. ”Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som
går fortapt.” (2.Kor.4,3.) (Se også 1,Tess.1,5 og
2,Tess.2,14.)
g)
”DET EVANGELIUM
SOM ER BLITT FORKYNT AV MEG.” Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som
er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk, for jeg har ikke mottatt det
eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.” (Gal.1,11-12.)
h)
”DET EVANGELIUM
SOM JEG FORKYNNER BLANT HEDNINGENE. ”men jeg gikk der opp (til Jerusalem) etter
en åpenbaring. Og jeg forela dem (apostlene), og særskilt dem som gjaldt mest,
det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, om jeg vel løp eller hadde
løpt forgjeves.” (Gal.2,2.)
i)
”UOMSKJÆRELSENS
EVANGELIUM”. ”tvert imot: da de (apostlene) så at det var meg betrodd å
forkynne uomskjærelsens evangelium, liksom Peter omskjærelsens (evangelium)
(Dette er galt oversatt i våre Bibler.), for han som gav Peter (og apostlene)
kraft til apostel-tjeneste blant de omskårne
(jødene), han gav og meg kraft til det blant hedningene, og da de fikk vite om
den nåde som var meg gitt, da gav Jakob, og Kefas (det hebraiske navnet på Peter. Dette er gjort for å vise
den hebraiske karakter ved det evangeliet de forkynte) og Johannes, de som
gjaldt for å være støttene, meg og Barnabas samfunns-hånd (det er høyre hånd), at vi skulle gå til
hedningene, men de til de omskårne.” (Gal.2,7-9.)
j)
”HUSHOLDNINGEN
MED DEN GUDS NÅDE SOM ER MEG GITT FOR DERE”.
”om dere ellers har hørt om den husholdningen med den Guds nåde som er
meg gitt for dere.” (Ef.3,2.)
k)
”EVANGELIETS
HEMMELIGHET”. ”og også for meg, at det må gies meg ord når jeg opplater min
munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet.” (Ef.6,19.)
l)
”KRISTI
EVANGELIUM”. ”Bare før deres liv slik som verdig er for Kristi evangelium, for
at jeg, enten jeg kommer og ser dere, eller jeg er fraværende, må få høre om
dere at dere står fast i en Ånd, så dere med en sjel kjemper sammen for troen
på evangeliet.” (Fil.1,27.) (Benevnelsen ”Kristi evangelium” kan bety to ting,
og det er enten: ”evangeliet om Kristus” eller ”det evangeliet som Kristus har forkynt
for Paulus”.)
m) ”KRISTI HEMMELIGHET”. ”og bed også for oss at Gud må
opplate oss en dør for ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for
viss skyld jeg er i lenker.” (Kol.4,3.)
n)
”GUDS EVANGELIUM”. ”men enda vi forut hadde
lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi dog frimodighet
til å tale Guds evangelium til dere under meget strid.” (1.Tess.2,2.)
(Se også 1.Tess. 2,9.)
o)
”DEN” eller ”DE
LÆRDOMMER SOM DERE HAR LÆRT AV OSS”. Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved
de lærdommer som dere har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss.” (2.Tess. 2,15.)
”Men vi byder dere, brødre, i vår
Herre Jesu Kristi navn at dere skal dra dere tilbake fra enhver bror som
vandrer utilbørlig og ikke etter den lærdom som de fikk av oss.” (2.Tess.3,6.)
o)
”DEN LÆRE SOM
HØRER TIL GUDS-FRYKT”. ”Dersom noen farer med fremmed
lære og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som
hører med til Guds-frykt.” (1.Tim.6,3.)
p)
”BUDET”. ”Jeg
byder deg for Gud, som gir alle ting liv, og for Jesus Kristus, som vitnet for Pontius Pilatus den gode
bekjennelse, at du holder budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.” (1.Tim.6,13-14.)
q)
”DEN FAGRE
SKATT”. ”ta vare på den fagre skatt som er deg
overgitt, ved Den Hellige Ånd, som bor i deg.” (2.Tim.1,14.)
r)
”SANNHETENS ORD”.
”Legg vinn på å fremstille deg som en som holder prøve, som en arbeider som
ikke har noe å skamme seg for, i det du rettelig lærer sannhetens ord.” (2.Tim.2,15.)
s)
”MIN LÆRE”. ”Men
du har etterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet,
min kjærlighet, min tålmodighet, mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som
jeg møtte i Antiokia, i Ikonium,
i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd meg ut
av dem alle sammen.” (2.Tim.3,10-11.)
t)
”ORDET” ”Forkynn
ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all
langmodighet og lære”. (2.Tim.4,2.)
u)
”DEN FORKYNNELSE
SOM BLE MEG BETRODD”. ”men NÅ i sin tid har han åpenbart sitt ord i den
forkynnelse som ble meg betrodd etter Guds, vår frelsers befaling.” (Titus 1,3.)
Jeg har allerede i mange bøker og i mange
artikler gjort utfyllende greie for hva ”den sunne læren” går ut på, så det
skal jeg ikke gjøre i denne artikkelen. Jeg skal derimot sitere de Skrift-stedene hvor dette uttrykket er brukt og analysere
innholdet i dem.
Uttrykket ”den sunne læren” blir brukt på
følgende steder:
a)
”Men vi vet at
loven er god dersom noen bruker den på lovlig vis, så han vet at loven ikke er
satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og
syndere, for vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, manndrapere,
horkarer, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere,
og alt som er imot DEN SUNNE LÆREN, etter evangeliet om den salige Guds
herlighet, det som er meg betrodd.” (1.Tim.1,8-11.)
I dette Skrift-avsnittet
skal vi være oppmerksomme på følgende forhold:
a)
Det er ikke her
snakk om Moseloven, men det er snakk om Paulus sine bud og forskrifter. Vi vet
at Paulus BEGYNTE PÅ NYTT og utarbeidet sin egen lov. Den skulle ikke fungere
som indirekte frelsesprinsipp, men den skulle fungere i vandringen for de
troende.
b)
Når det står at
”loven ikke er satt for en rettferdig” (v.9.), så betyr det at Paulus sin nye
lov ikke kunne frelse et menneske. Det var bare nåden som kunne frelse.
c)
Når det står at
loven ”er satt bare for synderne og de urettferdige” (v.9.), så betyr det at de
skal dømmes i forhold til sine overtredelser av Paulus sin lov. De kommer da
til å gå fortapt for Guds rike, for det er ingen som kan holde loven til egen
frelse.
d)
Disse
syndekatalogene gjelder ikke de som er gjenfødt, for de er allerede frelst, men
det gjelder de som ikke er frelst. (v.9-10.)
2.) ”Dersom noen farer med
fremmed lære og ikke holder seg til VÅR HERRE JESU KRISTI SUNNE ORD og den lære
som hører til Guds-frykt (eller Gude-likhet),
han er oppblåst, skjønt han intet forstår, men er syk for stridsspøsmål
og ordkrig, som volder avind, kiv, spottord, ond mistanke, stadig krangel blant
mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, i det de akter Guds-frykten for en vei til vinning.” (1.Tim.6,3-5.)
I
dette Skrift-avsnittet skal vi være oppmerksomme på følgende
forhold:
a)
Den fremmede
læren (v.3.) som det her er snakk om, er både judaistenes,
den messianske menighetens og gnostikernes forskjellige læresystemer.
b)
De som holdt seg
til disse lærene forstod ingen ting av de paulinske hemmelighetene, men de var
syke etter å diskutere og utbre sin lære (v.4.)
Den
som har forstått de paulinske hemmelighetene, den forholder seg rolig og
studerer Guds ord og finner ut at en må skille ut den paulinske læren fra både den
rabbinske judaismen og den messianske menighets lære.
c)
Noen av disse
lærerne utnyttet også sin lære for å tjene penger på den. Dette er også imot
den paulinske læren, for Paulus sa at vi skulle forkynne evangeliet uten å ta
betaling for det. Dersom vi tar betaling for det, har vi ingen nådelønn hos
Herren. (1.Kor.9,16-17.)
3.) ”Derfor lider
jeg også dette (Paulus var i fengsel for 3. gang), men jeg skammer meg ikke ved
det, for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig TIL Å TA
VARE PÅ DET SOM ER MEG OVERGITT, inntil hin dag (Jesu komme for den kristne
menigheten). Ha til forbilde DE SUNNE ORD som du har hørt av meg, i tro og
kjærlighet i Kristus Jesus, ta vare på den fagre skatt som er deg overgitt, ved
Den Hellige Ånd, som bor i oss!” (2.Tim.1,12-14.)
I dette Skrift-avsnittet
skal vi være oppmerksomme på følgende forhold:
b)
Paulus visste
hvem han trodde på, og at Gud var i stand til å bevare det evangeliet, som han
forkynte, helt inntil Jesu Kristi dag.(v.12.) Vi ser at dette er riktig. Det
finnes også mennesker i dag som har tatt vare på den paulinske læren og forkynner
det.
c)
”De sunne ordene”
som Timoteus hadde hørt av Paulus, de skulle han ha
til forbilde. De skulle være den åndelige basis for det som Timoteus
lærte. De burde også være den åndelige basis for kirken og de ”kristne”
organisasjonene, men det er de ikke. De er bundet opp av den såkalte
”erstatningsteologien”. Den er ikke fra Herren, men den er fra denne verdens
fyrste, som er satan. Han er kommet for spre forvirring blant annet om den
paulinske læren, for denne læren viser ham til fulle at han ikke har noen rett
på de som er gjenfødt og frelst. De er skjult i Jesus Kristus.
c)
Det er bare Den Hellige Ånd, som bor i oss, som kan greie å forstå og ta vare
på de paulinske hemmelighetene. Der Den Hellige Ånd slipper til for fullt, der
blir det STOR GLEDE- både i læren, blant de troende og i våre hjerter, for vi
ser at vi er frie i det som Jesus gjorde for oss på Golgata.
”DET ER NOK DET SOM JESUS GJORDE”, diktet Trygve Bjerkrheim
i en sang. Dette samsvarer med det som Paulus skrev i Brevet til Romerne 8,1, hvor
det står: ”SÅ ER DET DA INGEN FORDØMMELSE FOR DEN SOM ER I KRISTUS JESUS.”
4.)
”Forkynn ordet (den paulinske læren), vær rede i tid og utide, overbevis,
irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da
de ikke skal tåle DEN SUNNE LÆRE, men ta seg lærere i hopetall, fordi det klør
dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.”
(2.Tim.4,2-4.)
I dette Skrift-avsnittet
skal vi være oppmerksomme på følgende forhold:
a)
Vi skal være rede
til å forkynne og forsvare den paulinske læren til enhver tid (v.2.), for det
skal komme en tid da menneskene ikke kan tåle den sunne læren, men de skal ta
seg lærere som forkynner det som klør i øret på folk. (v.3.) De troende skal
vende seg bort sannheten og til eventyr. (v.4.)
Denne
tiden er for lengst kommet, og vi har den også i vår tid. Det er bare et lite
mindretall av de troende som forstår og underviser om de paulinske
hemmelighetene, slik som de skal forståes og forkynnes. Dette fører til at de
fleste troende i dag ikke forstår den paulinske læren, som her blir beskrevet
som ”sannhet”.
b)
Dersom de troende og andre hadde forstått den paulinske læren, så hadde det
ikke vært behov for så mange lærere. Da hadde de troende greidd seg med færre
lærere, men nå må de ha mange lærere, for der er mange lærer.
Den som ikke forkynner og underviser om de
paulinske hemmelighetene, den forkynner EVENTYR. Eventyr er det motsatte av
virkeligheten.
c) Dette betyr ikke at kristenfolket ikke er
gjenfødt og frelst, men tenk hvilken JUBEL og GLEDE det hadde villet bli,
dersom de troende hadde forstått Paulus sin lære. Tenk hvilken FRIMODIGHET det
ville ha utløst, og tenk hvilken KRAFT det ville ha utløst-
både blant de troende og blant verdens barn.
Når vi ikke vil tro på Paulus sin lære, må
vi nøye oss med DE ÅNDELIGE SMULER som faller fra vår Herres bord.
5.)
”For en tilsynsmann skal være ulastelig som Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredlaten, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten
etter ussel vinning, men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig,
avholdende, en som holder fast ved det troverdige ord etter læren, for at kan
være i stand til både å formane ved DEN SUNNE LÆREN og å tal til rette dem som
sier imot.” (Titus 1,7-9.)
I dette Skrift-avsnittet
skal vi være oppmerksomme på følgende forhold:
En
tilsynsmann skal ha bare gode egenskaper slik at hans livsførsel ikke skal
ødelegge for den paulinske læren. Dersom en tilsynsmann har en dårlig livsførsel,
kan han ikke formane de som synder, og de som motsier
læren.
6.)
”En av dem, deres egen profet (Epimenides), har sagt:
Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker. Dette vitnesbyrd er sant.
Derfor skal du tale dem strengt til rette, for at de må bli SUNNE I TROEN, så
de ikke gir seg av med jødiske eventyr og bud av menensker
som vender seg bort fra sannheten.” (Titus 1,12-14.)
I dette Skrift-avsnittet
må vi være oppmerksomme på følgende forhold:
a)
Titus ble sendt til Kypros for å se til at den paulinske
læren ble innført og rett forstått av menigheten der.
b)
Paulus hadde lite
positivt å si om kreterne. De løy, og de var late. Dette gjaldt også medlemmene
i menigheten. Titus skulle tale dem til rette slik at
de ble sunne i troen. Det er det samme som at de skulle bli sunne i den
paulinske læren. (Det er fortsatt mye usunn lære blant de troende.)
c)
Det som spesielt
var problemet på Kreta, var at de troende der var mer interessert i de jødiske
mytene eller eventyrene, som vi for eksempel finner beskrevet i de apokryfiske
skriftene, og i de jødiske reglene for rene og urene dyr og mat.
7.)
”Men tal du det som sømmer seg for DEN SUNNE LÆRE, at gamle menn skal være
edrue, verdige, sindige, SUNNE I TROEN, i kjærligheten, i tålmodet, likeså at
gamle kvinner i sin ferd skal te seg som det sømmer seg for hellige, ikke fare
med baktalelse, ikke være treller for drikk, men veilede i det gode, for at de
kan lære de unge kvinnene å elske sine menn og sine barn, å være sindige, rene,
huslige, gode, lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli
spottet!” (Titus 2,1-5.)
I dette Skrift-avsnittet
skal vi være oppmerksomme på følgende forhold:
De troende skal oppføre seg ordentlig slik
at den paulinske læren ikke blir spottet. Dersom det er sprik mellom læren og
oppførselen til en kristen, er det ingen som tar hans budskap alvorlig.
8.) ”De unge menn
skal du likeledes formane til å være sindige, i det du i alle måter ter deg
selv som et forbilde i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet,
EN SUNN, ulastelig tale, for at motstanderne må gå seg selv, i det han ikke har
noe ondt å si om oss.” (Titus 2,6-8.)
I
dette Skrift-avsnittet skal vi være oppmerksomme på
følgende forhold:
a)
Titus måtte selv være et forbilde for de troende. Han
skulle være perfekt i sin livsførsel og i sin lære. Når han var det, ville ikke
hans motstandere ha noe å klandre ham for. Dette skulle videre føre til at de
gikk i seg selv og kanskje komme til tro på Jesus.
b)
Sannheten har en
egen evne til å leve sitt eget liv. Selv om det blir spredt usannheter både om
de troende og om den paulinske læren, dukker sannheten likevel opp. Den som
lyver må stadig vekk dikte opp nye løgner, men den som holder seg til sannheten
i evangeliet og sannheten i sitt eget liv, han har ikke noe problem med å
forsvare seg mot angrep utenfra, for han har verdens største forsvarsadvokat
ved sin side, og det er sannheten.
Jesus sa: ”… Jeg er veien,
sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh.14,6.)
c)
Sannheten om den
paulinske læren vil også seire selv om det kan ta tid. Det er også stadig flere
troende i Norge som ser og forstår at det er forskjell på den messianske læren,
som angår ”Riket for Israel”, og den paulinske læren, som angår den kristne
menigheten. Det er Paulus og det som han fikk åpenbart gjennom Jesus Kristus,
som er kirkens åndelige basis i dag, og ikke den messianske jødedommen.
Ved den kristne menighetens bortrykkelse, skal den paulinske kristendomsformen taes
bort. Da kommer den messianske jødedommen inn igjen som den åndelige basis for
styret i ”Riket for Israel”.
Tingvoll
den 1-1-08.
Oskar
Edin Indergaard.