DET ER TO
FORSKJELLIGE RETTFERDIGHETSBEGREP SOM ER BESKREVET I BREVET TIL ROMERNE,
KAPITLENE 2-3
I Brevet til
Romerne, kapitlene 2-3. er det følgende typer mennesker som blir beskrevet:
a) Det er
hedningene som ikke kjenner til verken jødenes lov eller frelsen i Jesus
Kristus.
b) Det er de
sekulære jødene og de messianske jødene. De kjente til jødenes lov. Etter at Jesus
var kommet kjente de også til Messias.
c) Det er den
kristne menigheten, som består både av jøder og hedninger.
Den første og den andre gruppen blir behandlet som EN ENHET
(Rom.2,1-3,20.), for de har de samme prinsippene for frelsen, og det er:
a) Gode
gjerninger og
b) Troen på Gud
som skaperen eller troen på Jesus som jødenes frelser og Messias.
De to første gruppene har hver et sett av lover som de skal holde.
Hedningene, som ikke har den jødiske loven, har ”lovens gjerning skrevet i deres
hjerter”. (Rom.2,15.) Jødene har Moseloven, som de skulle holde i vandringen
som troende. (Rom.2,17.)
Jødene skal dømmes i forhold til loven,
men hedningene skal dømmes i forhold til ”deres samvittighet og deres tanker.”
(Rom.2,15.) Det er det samme som ”lovens gjerning i deres hjerter”.
De av hedningene og jødene som har GODE GJERNINGER i sine liv, SKAL BLI
FRELST. ”han som betaler enhver ETTER HANS GJERNINGER: Dem som med utholdenhet
I GOD GJERNING, søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi
TIDSALDERLIG LIV (et liv i ”Riket for Israel”), men de som er gjenstridige og
ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og
harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som GJØR DET ONDE,
både jøde først og så greker, for Gud gjør ikke forskjell på folk.”
(Rom.2,6-11.)
Det er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger. Det vet vi godt.
Det er bare Guds nåde og Guds rettferdighet som kan frelse et menneske. I
Brevet til Romerne 2,1-3,20 er det IKKE GUDS RETTFERDIGHET, som blir beskrevet,
men det er MENNESKETS EGEN RETTFERDIGHET. Når et menneske gjør gode gjerninger,
kan det være et bevis på at de har kommet til tro på Gud og har fått del i
frelsen.
Disse menneskene, som er beskrevet her, har fått del i Guds
rettferdighet på grunn av at de er kommet til tro på Gud. Dette er grunnen til
at de gjør gode gjerninger. Disse gjerningene hører derfor med til selve
frelsesgrunnlaget.
Disse menneskene skal også dømmes i forhold til det som Paulus kalte
”MITT EVANGELIUM”, som er FORSONINGENS EVANGELIUM. ”på den dag da Gud skal
dømme det skjulte (deres innerste tanker og gode gjerninger) hos menneskene
etter (gr.”kata”, som betyr ”i forhold til”) mitt
evangelium ved Jesus Kristus (Det er Jesus som er dommeren.)” (Rom.2,16.)
Dette samsvarer godt med det som Johanne skrev i sitt evangelium: ”Undre
dere ikke over dette. For den time kommer da alle de som er i gravene (Det er
legemet som er i gravene), skal høre hans røst, og de skal gå ut. De som HAR
GJORT GODT, til LIVETS OPPSTANDELSE (livet i ”Riket for Israel”). De som HAR
GJORT ONDT, til DOMMENS OPPSTANDELSE.” (Joh.5,28-29.)
Det er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger, men
GJERNINGENE VISER HVEM DU ER. De viser at du har fått del i Guds rettferdighet.
Hedningene er heller ikke ansvarlig for det som de ikke kjenner til av
Guds ordninger. I sin samvittighet og i sine tanker har Gud lagt ned i dem en
kunnskap om at Gud har skapt og opprettholder himmel og jord. Dersom de får tak
i denne kunnskapen og holder fast på den i sitt hjerte, skal de bli frelst.
Dette evangeliet kaller vi for ”DET TIDSALDERLIGE EVANGELIET”. Det betyr to
ting, og det er:
a) Dette
evangeliet har vært bestandig. Det har vært i enhver tidsalder.
b) Dette
evangeliet skal forkynnes etter at den frie nådens tid er forbi og etter at den
kristne menigheten er bortrykket til Gud. De som bøyer seg for det, skal få del
i ”den kommende tidsalder”, som er ”Riket for Israel”.
Dette evangeliet har bestandig gitt både
jødene og hedningene kunnskap om Gud SOM SKAPER og OPPRETTHOLDER AV
SKAPERVERKET. ”Og jeg (Johannes) så en annen engel flyge under det høyeste av
himmelen, som hadde ET TIDSALDERLIG (gr.aionion) EVANGELIUM
å forkynne for dem som bor på jorden (eller i Israel) og for hver ætt og stamme
og tunge og folk (hedningene), og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære”
for timen for hans dom er kommet, og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden
og havet og vannkildene.” (Joh. Åp.14,6-7.)
At det ikke er menneskets egne rettferdighet som frelser et menneske,
kommer også tydelig fram i det som står i Brevet til Romerne 3,10-20. Der står
det blant annet: ”Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en.” (Rom.3,10.) (Les
resten av disse verdene.)
I Brevet til Romerne 2,1-3,20 er det
hedningenes og jødenes mulighet til frelse som blir beskrevet. Den bygger på to
typer rettferdighet, og det er:
a) Guds
rettferdighet og
b) Lovens
rettferdighet, som er menneskets egen rettferdighet. Den gir seg utslag i at
mennesket gjør gode gjerninger.
I Brevet til Romerne 3,21-31 er det den kristne menighets
rettferdighetsbegrep som blir beskrevet. ”Men NÅ er GUDS RETTFERDIGHET, som
loven og profetene vitner om, åpenbart UTEN LOVEN.” (Rom.3,21.)
Det kom EN NY TID med Paulus. Han fikk ET NYTT BUDSKAP og ET NYTT
EVANGELIUM, og det er at vi er frelst AV NÅDE VED TRO UTEN GJERNINGER.
Det, som både troende hedninger og troende jøder kan rose seg av ved
Guds dom, er deres GODE GJERNINGER. DENNE ROSEN ER NÅ UTELUKKET, for det har
kommet en ny tidsperiode med Paulus, og det er den frie nådens tidshusholdning.
Paulus skrev følgende om dette: ”Hvor er så VÅR ROS? DEN ER UTELUKKET. Ved hvilken
lov? GJERNINGENES (lov)? Nei, VED TROENS LOV, for vi holder for at et menneske
blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger.” (Rom.3,27-28.)
”Troens lov” som er det samme som ”Paulus sitt budskap om den frie nåden”,
har satt en stopper for ”gjerningenes lov”. Mennesket kan ikke lenger være
delaktige i sin egen frelse. Det er satt en stopper for det i den frie nådens
tidshusholdning. I vår tidsperiode skal
vi bare rose oss av det som Jesus har gjort for oss. (Slå opp i en Bibelordbok
over substantivet ”ros” og verbet ”å rose seg” og undersøk hvilke herlige
sannheter og løfter som er beskrevet der.)
Vi må skille mellom Paulus nye budskap om den frie nåden og hedningene
og jødene som ikke hadde dette budskapet. Når vi undersøker de jødiske
Skriftene i N.T., ser vi at de operer med to sett av
rettferdighetsbegrep, og det er Guds rettferdighet og lovens rettferdighet. ”For
dommen skal være ubarmhjertig mot den som IKKE HAR GJORT RETTEFERDIGHET, men
BARMHJERTIGHETEN ROSER SEG MOT DOMMEN (Guds dom)” (Jak.2,13.)
”Abraham vår far, ble ikke han RETTFERDIGGJORT VED GJERNINGER, da han
ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans
gjerninger, og at TROEN BLE FULLKOMMEN VED GJERNINGER.” (Jak.2,21-22.)
Av det, som er skrevet ovenfor, ser vi at det er TO SETT AV
RETTFERDIGHET og TO SETT AV FRELSE, som blir behandlet i Brevet til Romerne
2,1-3,20. Dersom vi ikke skiller mellom:
a) Hedningenes
og jødenes vei til frelsen og
b) Den kristne
menighets vei til frelsen, så fortolker vi Guds ord på en gal måte og
forkludrer Guds frelsesplaner med de forskjellige kategorier av mennesker.
Det er dessverre det som er blitt gjort både i katolsk, luthersk og
reformert teologi. Dette fører til gal forkynnelse, liten vokster blant de troende
og frustrasjon over at vi ikke strekker til i kristenlivet. Vi skal ikke se på
oss selv og det som vi greier å prestere i den frie nådens tidsperiode, men vi
skal se på det som Jesus har gjort for oss. Når skal den kristne menigheten
begynne å forstå at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger? (Ef.2,8-9.)
Tingvoll den 17-06-07.