FORSKJELLEN
PÅ RIKETS FORKYNNELSE OG
DEN
KRISTNE MENIGHETS FORKYNNELSE.
Da Jesus kom første gangen, kom han ikke med
budskapet om den kristne menigheten, men han hadde to oppgaver, og det var:
a)
Han skulle forsone
all verdens synd med Gud og seg selv.
b)
Han skulle
opprette Riket for Israel som er det samme som det Davidiske
Riket, som er omtalt overalt i Tanach. Dette Riket
hadde jødene ventet på hele tiden fra David og Salomo av og fram til Jesu
første komme. ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på
hans skulder, og han skal kalles under, rådgiver, veldig Gud, tidsalderlig
Fader og fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over
Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli støttet og oppholdt ved rett
og rettferdighet fra nå av og i tidsalderlig tid. Herrens, hærskarenes Guds
nidkjærhet, skal gjøre det.” (Es.9,6-7.)
Da Jesus kom første gangen sa
engelen Gabriel til jomfru Maria: ”Han skal være stor og kalles den høyestes Sønn,
og Gud Herren skal gi ham hans fars Davids trone, og han skal være konge over
Jakobs hus (hele Israel) i tidsaldrene, og det skal ikke være ende på hans
kongedømme. (Luk.1,32-33.)
Det betyr at dette kongedømmet skulle bli
opprettet i forbindelse med Jesu første komme og ikke en gang langt inn i
framtiden.
Folket gikk i forventning om når Jesus ville
opprette dette Riket. Det var forskjellige oppfatninger om hvem Jesus kunne
være. Det er det også i dag. Det rette svaret på dette hadde Peter og de andre
disiplene da Jesus stilte dem to spørsmål. ”Men da Jesus var kommet til landet
ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler og sa:
Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De sa: Noen sier døperen Johannes, andre
Elias, andre igjen profeten Jeremias eller en av profetene. Han sa til dem: Men
dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simeon Peter og sa: Du er Messias,
den levende Guds Sønn.” (Mat.16,13-16.)
Natanael hadde et
utfyllende svar på dette spørsmålet. Natanael svarte
ham (Jesus): Rabbi, du er Guds sønn og Israels konge.” (Joh.1,50.)
Til
og med døperen Johanne spurte Jesus hvem han var, enda han visste det på
forhånd. ”Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? Og Jesus
svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som dere hører og ser:
Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står opp, og
evangeliet (om Riket) forkynnes for fattige.” (Mat.11,3-5.)
Dette var RIKETS TEGN, og jødene visste at
når Messias kom, skulle han gjøre alle disse undergjerningene og opprette Riket
for dem. Under døperen Johannes, Jesu og disiplenes forkynnelse ble dette Riket
etablert HELE TIDEN i Israel.
Dette Riket hadde sitt utgangspunkt i Israel
og Jerusalem, og det skulle strekke seg ut over hele verden, men det var en
forutsetning for Rikets etablering, og det var jødenes omvendelse og
anerkjennelse av Jesus som både forsoner og jødenes konge. Da de ikke ønsket
det som folk, ble Riket utsatt til Jesu gjenkomt, og vi fikk kirkens eller den
kristne menighets tid i et tidsrom av ca. 2000 år.
RIKET BLE UTSATT, men det ser ikke store
deler av kirken. Den lærer at den kristne menigheten begynte ved døperen
Johannes, Jesus og eller på pinsefestens dag. Dette er galt. Alt dette var
løfter til jødene om Riket og en ny Ånd, som Gud ville legge ned i deres
hjerter.
Kirken tror fortsatt at det er den som skal
bringe FOLKESLAGENE inn i Guds rike, men det er det ikke. Det er jødenes
oppdrag. Vi skal være med på å ta ut enkeltindivider for Guds rike og ikke
folkeslagene.
Hva som gjelder de forskjellige
misjonsbefalingene i evangeliene, så angår de jødene og Riket for Israel. ”Og
Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på
jord, gå derfor ut og gjør ALLE FOLKESLAG til mine disipler, idet dere døper
dem til Faderens, Sønnens og Den Helligånds navn og lærer dem å holde alt det
som jeg har befalt dere, og se: Jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens endetid.” (Mat.28,18-20.)
Det er ikke den kristne menigheten som skal
ta ut folkeslagene. Vi skal heller ikke lære menigheten alt det som Jesus sa
til jødene. Vi har fått VÅR EGEN MISJONSBEFALING, og den finner vi i 2.Kor.5,18-20: ”Men alt dette er av Gud som forlikte oss med
seg selv og gav oss FORLIKELSENS TJENESTE, fordi Gud i Kristus Jesus forlikte
verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Så
er vi da sendebud i Kristis sted som om Gud selv formante ved oss. Vi ber i
Kristis sted: LA DERE FORLIKE MED GUD.”
Jeg vil iden forbindelse sitere Torleif Bomann-
hva han uttalte om kirkens misjon i inneværende tidshusholdning i sin bok:
Jødenes Messias- Grekernes Kristus. s.173: ”Paulus forkynte sitt budskap for
det enkelte menneske. Men til tross for at Paulus hadde avskrevet hele Jesu
forkynnelse og hele hans offentlige virksomhet, bevarte kirken Jesu evangelium
og hans forkynnelse for folket.”
Han skrev også på s. 145: ”Kirken har ikke
fulgt Paulus. Den har plukket ut det som passer for den.” (Se min bok: Jødedom
og Kristendom. Jesus og Paulus s. 88-89 og s. 272.)
Kirken ser ikke og forstår ikke at vi har TO
EVANGELIER, som er beskrevet i N.T. Det er Rikets evangelium, og det er den
kristne menighets evangelium. Det første er bundet til Torah
og nåde. Det andre er bundet til nåden alene uten gjerninger.
Vi finner ikke kirkens evangelium i de fire
evangeliene eller i de jødiske Skriftene i N.T, men vi finner den i Paulus sine
Skrifter med unntak av Brevet til Hebreerne, som beskriver den siste mulighet
for jødene til å ta imot frelsen og Riket for Israel.
Hva som gjelder de mange lignelsene i de
fire evangeliene, så beskriver de ikke den kristne menigheten, men de beskriver
Rikets tidsperiode og endetiden- etter den kristne
menighets bortrykkelse. (Se min bok: Matteus
Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
Det Riket som Jesus forkynte, var et DELT
RIKE, der noe var godt og noe var dårlig. Når disiplene spurte Jesus om de
skulle rykke bort det som var dårlig, svarte Jesus at de skulle ikke gjøre det.
Alt skulle vokse sammen inntil høsten, og så skulle han selv dømme alt dette. (
Mat.13.)
Paulus forkynte ikke et delt evangelium. Han
forkynte himmelen som de troendes endelige hjem.
Når kirken velger ut sine tekster til Guds-tjenesten, så har de ingen plan for dette, men de tar
det som de tror måtte passe. De blander sammen den
messianske jødedommen og den paulinske kristendommen, til et
blandingsevangelium som har mistet mye av sin kraft.
Dette gjelder også mange av de kristelige organisasjonene.
Bergprekenen (Mat.5-7)
er heller ikke den åndelige konstitusjonen for den kristne menighet selv om det
er mange gode leveregler, som kommer fram der. Den består både av lov og nåde,
og den er beskriver hvordan de frelste i Rikets tid skal leve.
Jeg vil sitere hva Robert Raphael Greis har uttalt
om Bergprekenen: ”En kristen som lytter til Jesu ord og ikke har fått sin
forstand helt fordervet av såkalt teologisk visdom, må erkjenne, at han (Jesus)
fastholder Loven, og endog hva som er viktigere. Han skjeper den.
Fem ganger innleder han med et: Men jeg sier
dere. Denne skjerpelse av den jødiske livsholdning henger sikkert sammen med
den messianske lov, som først trer i kraft ved Rikets komme.”
Charles F.Baker har uttalt følgende om Bergprekenen i sin bok:
Understandig the Gospels. s.83-84: ”Bergprekenen er en oppsummering av de
moralske og åndelige kvalifikasjonene til tilhengere av det tusenårige
Kongedømmet. Der er visse moralske og åndelige absolutter som er uforanderlige,
og som gjelder Guds folk i alle tidsaldere. Derfor passer mange av de
prinsippene, som er beskrevet i denne talen, likeså godt til medlemmer av det
kristne legemet som til medlemmer av Kongedømmet.
Men det er visse trekk i denne talen som
passer bare til medlemmene av Kongedømmet, og det er derfor behov for å fordele
på en rett måte denne del av Gud sord.
Hensikten med denne talen er å instruere
disiplene hvordan de skal leve i forhold til de forfølgelser og den trengsel
som de vil lide, mens de venter på den aktuelle opprettelsen av Kongedømmet. De
blir bedt om at Kongedømmet må komme.
Talen ble gitt til disiplene som befant seg
midt i nærværet av en mengde folk. Talen representerer ikke frelsens evangelium
eller forklarer ikke hvordan syndere skal bli frelst, men den henveeder seg til folk som allerede var frelst, som kunne
kalle Gud for sin himmelske far.
Mye forvirring har oppstått idet man har
antatt, at man kan bli en kristen ved å forsøke å leve opp til Bergprekenen.
Der er forskjell på det å leve, for å bli hellig, eller leve som en hellig.
(Ef.5,1-3.)
”Fadervåret” (Mat.6,9-13)
er også en jødisk bønn. Når vi ber om at Guds rike må komme. (6,10), så angår
dette Riket for Israel. (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
De mange helbredelsene, som er beskrevet i
evangeliene, er heller ikke en beskrivelse av de helbredelser som foregår i
inneværende tidsperiode. I evangeliene ble hele landsbyer frelst og helbredet.
I vår tid skjer ikke disse massehelbredelsene, men det kan skje at den enkelte
blir helbredet fra sine sykdommer, og det må vi takke Gud for. De mange
helbredelsene, som er beskrevet i evangeliene er uttrykk for Guds gode gaver
til det jødiske folket. I Rikets tid vil de komme tilbake igjen.
Når jeg presiserer gang på gang at vi finner
ikke de læremessige prinsippene for den kristne menigheten verken i evangeliene
eller i de jødiske brevene, så er det for at kristenfolket skal forstå, at vi
kan ikke blande Rikets evangelium med den frie nådens evangelium. De får ikke
noen hjelp med dette hos prestene, predikantene eller forkynnerne. I deres
forkynnelse er det full sammenblanding og forvirring om disse tingene.
Hva som gjelder ordet ”loven”, så oversetter
jeg det med ordet ”Torah” og bruker det konsekvent i
teksten. Når vi oversetter ordet ”Torah” med ”loven”,
så er dette en meget dårlig oversettelse, for ordet ”Torah”
betyr ikke ”lov”, men det betyr ”lære” eller ”instruksjon”. Når vi oversetter
dette ordet med ”loven”, får vi inntykk av at Torahen
består bare av ”lov” og ”regler”, men det er ikke rett. Det bærende prinsippet
i alle Torahene er GUDS NÅDE.
Det er følgende Toraher
som er beskrevet i N.T.:
a)
Fariseernes og sadduseernes Torah. Som er det
samme som ”de gamles vedtekter”.
b)
Mose Torah.
c)
Døperen Johannes,
Jesu og apostlenes Torah. Den angår Riket for Israel.
d)
Paulus sin nye Torah. Den angår den kristne menigheten som består både av
jøder og hedninger.
To andre ord som blir galt oversatt i
våre Bibler, er ordene ”aion” og ”aionios”
De skal ikke oversettes med ”evig”, eller ”det som hører evigheten til”, men de
skal oversettes med ”tidsalder” eller ”tidsalderlig”. Grunnen til at disse
ordene er blitt oversatt på en gal måte, er det forholdet at de som har
oversatt dem, ikke har noen forståelse for de forskjellige tidsperiodene eller
tidshusholdningene. De lærer at frelseshistorien er en generell bok som
beskriver frelsens utvikling fra starten og til enden, men det er ikke rett.
Bibelen inneholder en rekke tidshusholdninger der Gud handler med menneskene på
forskjellige måter. De gjelder de forskjellige krav som han stiller til dem.
Nåden er den samme i alle tidsperiodene.
Verken gresk eller hebraisk har noe ord som
betyr ”evig” i forhold til tiden. De ser ikke på tiden i forhold til evigheten,
men de ser på tiden i forhold til tidsperiodene. Når ”tidens fylde” er kommet,
får vi en ny tidsperiode. ”Tidens fylde” betyr at de profetiske utsagn som
gjelder denne tiden, er oppfylte, og vi begynner på en ny tidsperiode.
Det hebraiske ordet for ”aion”
er ”olam”.
Hva som gjelder ordet ”tidshusholdning”, så
er det på gresk sammensatt av to ord, og det er ”oikos”,
som betyr ”hus, husholdning”, og ”nomos”, som betyr
”lover, regler”. Det betyr at ordet ”husholdning” angår de åndelige lovene og
reglene som gjelder i en bestemt husholdning.”
I en vanlig husholdning kan en ikke gå utenom
disse reglene, for da går det galt. I teologien bryr man seg stort sett ikke om
dette, og da går det galt i en rett forståelse av Guds ord.
Tingvoll
den 30-4. 2013.
Oskar
Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm