Det paulinske rettferdighetsbegrepet
Som mine lesere vet godt, så regner jeg med
to rettferdighetsbegrep i N.T. Det er det messianske rettferdighetsbegrepet, og
det er det paulinske. Det første angår Riket for Israel, og det andre angår Paulus
sine skrifter med unntak av Paulus brev til Hebreerne.
Både Statskirken, lutheranerne,
trosforkynnerne, pinsevennene, baptistene og metodistene og andre
menighetstyper SER IKKE DETTE, og de setter likhetstegn mellom den messianske
forkynnelsen og den kristne menighets forkynnelse.
Hva som gjeldet vanndåpen, så mener alle
disse trossamfunnene at vanndåpen er viktig i vår tid, men sannheten er den at
vanndåpen ikke hører med til inneværende tidsperiode.
Statskirken og de lutherske mener at det er
frelse eller rettferdiggjørelse å få i vanndåpen. Dette er ”supert naivt” som forfatteren
Erling Loe uttrykte det i en annen sammenheng. Det er ingen rettferdiggjørelse
i vanndåpen.
Baptistene mener at dåpen er nødvendig for
frelsen. De bruker Mark.16,16 for å bevise dette. ” Den
som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli
fordømt.”
Pinsevennene og trosforkynnerne mener ikke
at det er gjenfødelsen i dåpen, men de mener at dåpen er ”en god samvittighets
pakt mellom Gud og menneskene.” (1.Pet,3,21.)
Metodistene mener ikke at der er frelse i
dåpen, men de mener at i og med at barna er rettferdiggjort fra fødselen av, så
kan/skal vi også døpe dem.
Alt dette kan ikke være rett.
Paulus var usikker i noen år om vanndåpen
hørte med til den kristne menighets praksis og lære. Han døpte noen få
mennesker. ”JEG TAKKER GUD FOR AT JEG IKKE HAR DØPT NOEN av dere uten Krispus og Gaius, for at ikke
noen skal si at dere ble døpt til mitt navn (Paulus lære og autoritet.) Dog har
jeg også døpt Stefanas hus. Ellers vet jeg ikke om at
jeg har døpt noen annen.” (1.Kor.1,14-16.)
Paulus skrev videre: ”For KRISTUS HAR IKKE
UTSENDT MEG FOR Å DØPE, MEN FOR Å FORKYNNE EVANGELIET (Paulus sin lære) ikke
med vise ord, for at Kristi kors (forsoningen) ikke skulle tape sin kraft.”(1.Kor,17.)
Dette betyr at dersom man døpte menneskene i
den kristne forsamlingen, så ville Paulus sitt budskap TAPE SIN KRAFT, for vi
er rettferdiggjort av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9)
Paulus skrev videre om vanndåpen og den
jødiske Tohra: ”for jeg vil ikke vite noe annet (ikke
dåp eller gjerninger) uten Jesus Kristus og ham korsfestet.” (1.Kor.2,2.)
Det som gir menneskene rettferdiggjørelsen
til alle tider, er troen på Jesus Messias, men det er likevel EN STOR FORSKJELL
på den messianske jødedommen og kristendommen, og det er det forholdet at i
jødedommen kunne man falle ut av rettferdiggjørelsen, dersom vedkommende ikke
holdt den jødiske Torah.
I kristendommen kan man ikke falle ut av sin
rettferdiggjørelse, for vi er innsatt i himmelen sammen med Jesus Kristus (Ef.2,7),
og vi er død sammen med Kristus (Rom.6,1-10.). Den som er død i/med Kristus,
kan ikke lenger dø, men vedkommende LEVER SAMMEN MED KRISTUS.
Den STORE FEILEN som mange prester og predikanter
gjør, er at de ikke skille mellom rettferdiggjørelsen og helliggjørelse. Den
som er død og oppstått sammen med Kristus, er rettferdiggjort for alltid, men
det betyr ikke at vedkommende lever et riktig liv. Mens det er Kristus som bevirker
rettferdiggjørelsen, så er det Den Hellige Ånd som bevirker helliggjørelsen.
I den paulinske forkynnelse er det ingen som
kan falle ut av den kristne menighet eller rettferdiggjørelsen. Man kan derimot
leve et dårlig kristenliv. Det er forskjell på det å falle ut av sin
rettferdiggjørelse, og det å leve på avstand fra Gud. Når predikantene sier at
de frafalne må komme tilbake til Gud, så er dette ikke en rett uttrykksmåte.
Vi finner heller ikke ordet FRAFALLEN eller
FRAFALLET i den paulinske skriftene
MED UNNTAK AV 2.Tess.2,3 hvor dette ordet beskriver jødeneS
frafall i den store trengsel. Dette ordet finnes i de messianske skriftene.
Mange predikanter innenfor trosbevegelsen
mener også at den som har bedt frelsesbønnen, er rettferdiggjort. Dette er ikke
rett, for det viser seg at mange ”FALLER FRA” på et senere tidspunkt. Sannheten
er at vedkommende ikke er falt ifra, for vedkommende har aldri falt til. Vi må
være meget forsiktig med å plassere mennesker inn i Guds rike når de ikke er
gjenfødt inn i Guds rike.
Reinhart Bonke sier at bare 30 prosent av de som han ber med, kommer
til en levende tro. De resterende 70 prosent er ikke frafalne, for de har ikke
falt til. Den som ikke er falt til, kan heller ikke falle ifra.
(Se ellers mine mange artikler og bøker om
dette på min internettside:
htt://home.online.no/~oskaredi.
Tingvoll den 26-1-2014.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm