ET OPPGJØR MED LUTHERSK OG
REFORMERT LÆRE
Utgangspunktet
for denne artikkelen er en artikkel som stod i Dagen den13-9-06. Den hadde
tittelen: Våkn opp. og var skrevet av Jan Kåre Cristensen.
I artikkelen hevder han at gjengifte er synd, og at vi kristne har vært for lempfeldige og sett gjennom fingrene med denne synden. Vi
har vegret oss for å ta dette opp i våre menigheter. Jeg er enig i dette.
J.K. Christensen avslutter sin artikkel på følgende måte:
”Vi har vært for ettergivende, men vi må omvende oss og søke Herren. Slik at
han kan tilgi oss og gi oss nåde.”
Innenfor vår
teologi blir det stort sett hevdet at den, som bryter ekteskapet og gifter seg
med en annen, han faller ut av Guds nåde. Dette er ikke rett. En som er en
gjenfødt kristen, kan aldri falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde, men
han kan falle ut av Guds helliggjørende nåde. (Se min bok: Matteus Evangeliet.
Jesu Liv og Lære, hvor jeg skisserer 17 typer nåde.
Et menneske
som er gjenfødt kan aldri falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde, for han
er både HERLIGGJORT (Rom.8,30), FORLØST (1.Kor.1,30)
og satt inn i himmelen sammen med Kristus. (Ef.2,6.) Alt dette skjedde FØR
VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. (Ef.1,4.) Gud driver ikke på med på å flytter mennesker inn og ut av Guds rike i forhold til om
de synder eller ikke. Vi er frelst av nåde ved tro, og det er uten gjerninger.
(Ef.2,8-9.) ”Og jeg er FULL VISS PÅ at han som BEGYNTE en god gjerning i dere
vil FULLFØRE den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil.1,6.)
Når det innenfor
teologien blir hevdet, at et menneske kan falle ut av nåden i vår tidsperiode,
så har det 3 årsaker, og de er:
a) Man blander
inn de jødiske Skriftene i N.T. med Paulus sin
undervisning. De jødiske Skriftene er undervisning for Riket for Israel og der
er Mose-loven og Jesu fortolkning av den ennå gyldig.
(Mat.5-7.)
b) Man ser ikke
at nåden har forskjellige aspekter.
c) Man skiller
ikke mellom det som Paulus skrev til den kristne menigheten, og det som han skrev
til de som ikke var gjenfødt. (Se 1.Kor.5,9-13 og
1.Kor.6,9-11.) I det første tilfellet skrev Paulus til de som var gjenfødt. I
det andre tilfellet skrev han til de som ikke var gjenfødt.
I 1.Kor.6,9-11 satte Paulus opp 10 synder, og
han skrev at de som gjorde disse syndene ikke kunne arve Guds rike. Han skrev
ikke her om de som var gjenfødt. Han skrev om de vantroe.
Innenfor vår teologi har dette blitt tolket dit hen at ENHVER som gjør
disse 10 DØDSSYNDENE kan ikke arve Guds rike. Dette er GAL TEOLOGI. Det er for
eksempel mange baktalere og drankere i Guds rike.
Om man skiller seg og gifter seg på nytt, faller man ikke dermed ut av
Guds rike, men dette har følgende uheldige konsekvenser:
a) Man bryter
Guds bud.
b) Man mister
helliggjørelsens nåde.
c) Man mister
troverdighet.
d) Gud kan ikke
bruke vedkommende i sitt arbeid slik som han ønsker det.
e) Vedkommende
mister nådelønnen, men selv skal han bli frelst liksom gjennom ild. (1.Kor.3,15.) (Se min internettside: www.home.no/oeindergaard om mer
utfyllende artikler om dette.)
Denne artikkelen er ingen oppfordring til å
leve i synd (Rom.6,1-2.), men det er en ufordring til den vanlige teologien på
dette området. Når skal den lutherske og den reformerte kirken begynne å lære
rett om disse tingene?
Tingvoll den 14-9-06.