I bibelsk forstand uttrykker dette ordet verken "verden" eller "evigheten". I  både hebraisk og greske tankegang har man ikke noe ord for "evighet" i forhold til tiden eller tidsperioden. Man sier ganske enkelt "inn i tiden" eller "inn i tidsalderen", (gr. eis ton aiona), som er det samme som "inn i eonen". Dette ordet kjenner vi også til på norsk.

I Bibelsk Oppslagsbok står det følgende om dette ordet: "Ordet "evig" brukes i vår svenske bibeloversettelse dels for å gjengi det hebraiske "olam", dels for å gjengi det greske "aion". Ingen av disse begrepene uttrykker det abstrakte begrepet "evighet".

Carl Fredrik Wisløff sier følgende i sin bok: Jeg vet på hvem jeg tror: "Bibelen taler ikke om tid og evighet, men derimot om tid og tidsaldere".

Jeg vil også sitere fra boka: Fast Facts on Bible Prophecy. s.11-12. av Thomas Ice og Timotyh Demy, hvor de skriver følgende om begrepet "aion": "Tidsalder" kommer fra det greske ordet "aion" og "aionios", som betyr "en periode av tid", enten fortid, nåtid eller framtid. Bibelen snakker av og til om perioder av historien og evigheten som tidsaldere. Tidsaldere er det samme som tidshusholdninger, men de legger vekt på forskjellige ting. Tidsaldere legger vekt på TIDEN i perioden, mens tidshusholdningene legger vekt på periodens EGENART. Derfor så er henvisninger til framtidige tidsaldere viktig informasjon til å forstå Bibelens profetiske budskap. Bibelen snakker om de følgende tidsaldere:

a)      FØR TIDSALDRENE. Det er før tidens begynnelse i den fortidige evighet (1.Kor.2,7.)

b)      FORRIGE TIDSALDERE. Det er tiden før Kristi første komme. (Ef.3,5, Kol.1,16.)

c)      TIDSALDEREN. Det er tidsperioden som vi lever i nå. (Ef.1,21.)

d)      DE KOMMENDE TIDSALDERE. Det er de gjenværende tidsperioder siden Kristi første komme.(Ef.2,7.) Dette inkluderer både 1000 års-riket og evigheten."

Tiden eller tidsalderen blir ikke på hebraisk eller gresk sett på i forhold til evigheten, men i forhold til ny tid eller en ny tidsalder.

Når teologene oversetter Bibelen galt på dette området, så går de Satans og den verdslige filosofiens ærende. I gresk filosofisk tankegang blir tiden sett på som noe negativt. Den begrenser menneskene og stenger for menneskets frelse. Frelsen består i å bli skilt fra tiden og fra legemet. Frelsen betyr at en får del i "evigheten".

Dette er ikke hebraiske og kristne tanker. I sann jøde- og kristendom er det frelse både i tiden og i tidsalderen, og det er både ånd, sjel og legeme som skal frelses. Det er FRELSE BÅDE I TIDEN og I TIDSALDEREN. "Men han fredens Gud hellige dere helt igjennom, og må deres ånd og sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme." (1.Tess. 5,23.)

"For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger gjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledd og marg (legemet), og dømmer hjertets tanker og råd." (Hebr. 4,12.)

Dessuten står ETHVERT PUNKT I TIDEN I RELASJON TIL HELE TIDEN. "Og dette må vi gjøre da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå en den gang vi kom til troen." (Rom.13,11.)

"Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, likesom han utvalgte oss i ham før (gr.pro) verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn." (Ef.1.3-4.) (Den kristne menighet er utvalgt FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT.)

"han som frelse oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter vårt gjerninger, men etter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus før (gr.pro) tidsalderlige tider." (2.Tim.1,9.)

"Herren skal frelse meg fra all ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være æren i tidsaldrenes tidsaldere. Amen." (2.Tim.4,18.)

"For vi går inn til kvilen (i 1000 års-riket), vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min kvile- enda gjerningene (forsoningen) var fullført fra (gr.apo) verdens grunnvoll ble lagt." (Hebr.4,3.) (Den messianske forsamlingen i Israel er utkalt FRA VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT.)

"Og derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de kalte (de troende jøder i G.T.) skal få den tidsalderlige arv ("Riket for Israel") som var lovet, etter at en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt (Sinai-pakten.) "(Hebr.9,15.)

"ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verdens grunnvoll ble lagt, men nå er han åpenbart en gang ved tidsaldrenes ende for å bortta synden ved sitt offer." (Hebr.9,26.)

"Og alle som bor på jorden, skal tilbede det (Antikrist), hver den som ikke har fått sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet (Jesus), som er slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt." (Joh.Åp.13,8.)

Når teologene oversetter ordene "olam" og "aion" galt, så går denne oversettelsen og forståelsen av dette ordet tilbake til tiden før 200 før Messias. Allerede de 71 rabbinerne, som oversatte den hebraiske Bibelen til gresk (Septuaginta, som betyr "de syttis oversettelse"), oversatte ordet "olam" med "evighet" De var influert av den hedenske greske filosofien, som går enda lenger tilbake i historien.

Vi kan se visse tegn på at teologene og Bibel-oversetterne begynner å forstå, at de må oversette dette ordet riktig, men teologene har en egen evne til ikke å være konsekvente. De har så lett for å la seg distrahere og ta hensyn til ytre faktorer, som tradisjon, gamle Bibel-oversettelser og forventninger. Den som skal oversette Bibelen rett, må oversette konsekvent og slik som det står.

Dan Juster sier følgende om ordet "olam" i sin bok: Jewish Roots.s.23: "Dette (påsken) er Israels uavhengighets dag. Siden utfarten (fra Egypten) var Guds måte å etablere nasjonen, så skulle påsken så vel som de andre helligdagene, bli feiret "for alltid og for alle deres generasjoner" (olem v/ed) av nasjonen.

Det er mulig at dette ordet "for alltid" refererte til et folk under det mosaiske offersystemet, og så snart som offersystemet var erstattet, så var dette "for alltid" av ingen lovlig viktighet lenger, siden det mosaiske systemet ikke lenger var aktuelt. I det hele så ble ofrene under det aronitiske prestedømmet pålagt å bli forrettet "for alltid". På hvilken måte skal vi da vurdere påbudene som skulle gjelde "for alltid"?

Vi ser at Dan Juster har problemer med å forstå ordet "olam" riktig. Dersom han hadde forstått at ordet ikke skal oversettes med "for alltid", men " i tidsalderen", så hadde ikke dette vært noe problem for ham.

Lance Lambert gir uttrykk for den samme vanskeligheten. Han forstår ikke at Abraham-pakten kan være "evig", slik som dette blir oversatt, når den ble avbrutt av Sinai-pakten. Dette kommer til uttrykk i et foredrag som han holdt i Bergen. Jeg siterer fra referat fra avisen Dagen den 7.april år 2000: "For hvis Gud kan inngå en pakt med Abraham, uten betingelser, og siden bryte den. Hvis han først utvelger, og så gjør utvelgelsen til intet, hva da med deg? Hvis Gud først sier at noe er evig, og så får jeg siden høre at det er midlertidig. Vel, da blir jo selve språket meningsløst. For evig er jo det motsatte av midlertidig. Og hvis det var det han egentlig mente, hvorfor sa han ikke det da?

Dere har fått evig liv og evig frelse, og han har inngått en evig pakt med dere. Men finnes det likevel en TIDSBEGRENSNING?  For dersom du sier at Gud kan gjøre ting med det jødiske folket som er evig, og så viser det seg likevel at det ikke er evig… "

Dersom Lance Lambert og andre hadde vært oppmerksomme på at ordet "evig" ikke skal oversettes med "evig", men med ordet "tidsalder" eller "det som hører tidsalderen til", så hadde Bibel-lærerne ikke hatt dette problemet, men det er dessverre ennå liten vilje til at vi kan få forandre dette. Dersom vi ikke får dette på plass, så blir Bibelens budskap uklart for oss.

The Companion Bible. av E.W.Bullinger gir uttrykk for det samme når det gjelder teksten i Esaias 32,14-15, hvor det står: "For palasset er forlatt, svermen i byen er langt borte, haug (Ofel-haugen) og vakttårn er blitt til huler for EVIGE TIDER ( i tidsalderen), til fryd for villeseler, til beite for buskap, INNTIL Ånden blir utøst over oss fra det høye (Israels omvendelse) og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog."

The Companion Bible har følgende kommentar til dette på s. 971: "Utrykket "for alltid" er satt for en FORLENGET PERIODE. Se på begrensningen ved ordet "inntil", som er brukt i neste verset."

Nå vet jo også jeg at oversettelsen i noen grad er avhengig av forståelse og tolkning. Dette gjelder da sammenhengen som ordene står i, men det skulle ikke gjelde selve ordene. Vi har mange eksempler på at når ordene blir galt oversatt, så blir også innholdet i Bibelen galt.

Når en treffer på uttrykkene "for alltid" og "for evig" i N.T., bør en være på vakt, for de er galt oversatt. De står enten for det greske ordet "aion" eller for det tilsvarende adjektivet "aionios". Disse skal oversettes med enten "tidsalder" eller "det som hører tidsalderen til". Dersom en vil uttrykke ordet "tidsalder" i flertall, så er det enten brukt i sin flertallsform (gr.aionos) eller ved at ordet er brukt to ganger (gr.aionos ton aionon", som betyr "tidsaldrenes tidsaldere".

Ordet "aion" kan derfor bety både "tidsaldrene før verden ble til", "inneværende tidsalder", "den kommende tidsalderen" og " de kommende tidsaldere". Det er SAMMENHENGEN I TEKSTEN som bestemmer hvordan vi skal forstå ordet. Hovedbetydningen av ordet i N.T. er likevel "Riket for Israel".

Vi skal i det følgende ta med noen eksempler på bruken av dette ordet i N.T. "og da han så fikentreet (et bilde på Israel), gikk han bort til det, men fant ikke noe på det uten blad. Aldri I TIDSALDEREN skal det mer vokse frukt på deg. Og straks visnet fikentreet." (Mat. 21,19.)      Vi kan ikke oversette dette utsagnet med" i evighet", som vår Bibler gjør, for i den neste tidsalderen, som er "Riket for Israel", skal det vokse meget frukt på Israel.

"Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enerom og sa: Si oss, når skal dette skje (ødeleggelsen av templet), og hva skal tegnet være på ditt komme (Jesu komme for Israel) og på TIDSALDERENS ENDE?" Mat.(24,3.)

Dette uttrykket kan ikke oversettes med "verdens ende", for den kommer ikke før enn etter 1000 års-riket, men uttrykket angår her avslutningen av vår tidsalder.

"uten at han skal få det hundrefold igjen, nå her i tiden hus og brødre og søstre og barn og åkrer under forfølgelse, og i den KOMMENDE TIDSALDER TIDSALDERLIG LIV."

Det er i den kommende tidsalder at en vil få det tidsalderlige livet fullt. Det å bli frelst, betyr bl.a. at en får del i "Riket for Israel". (Mark.10,30.) Dette er hovedbetydningen av frelsen etter hebraisk tankegang.

" Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans fars DAVIDS TRONE, og han skal være konge over Jakobs hus I TIDSALDRENE, og det skal ikke være ende på hans kongedømme." (Luk.1,33.)

Dette betyr at først skal Jesus være konge i "riket for Israel". Etter den tid skal han underlegge seg Gud (1.Kor.15,23-28.), og Gud skal være konge over Jakobs hus for alltid.

"Men trellen blir ikke i huset (i Israel) I TIDSALDEREN (i rikets tid). Sønnen blir der I TIDSALDEREN".

Dette betyr at trellen skal ikke arve "riket for Israel", men Jesus skal være konge i dette riket.

"og jeg gir dem TIDSALDERLIG LIV, og de skal aldri fortapes I TIDSALDEREN." (Joh.10,28.)

Dette betyr at frelsen betyr det å få del i den kommende tidsalderen, som er "Riket for Israel".

"Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem TIDSALDERENES ENDE er kommet." (1.Kor.10,11.)

Dette betyr at når Kristus kom, så opphørte de forrige tidsalderne. Det kom en ny tidsalder, og denne tidsalderen var Riket for Israel.

"over enhver makt og myndighet og velde og herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i DENNE TIDSALDEREN, men også i DEN KOMMENDE." (Ef.1,21.) Dette betyr at Jesu har all makt både i inneværende tidsalder og i den kommende tidsalderen, som er riket for Israel.

"som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort TIDSALDRENE." (Hebr.1,8.) Det er Gud som har gjort tidsaldrene. Det vil si at han har bestemt at frelseshistorien skal deles inn i tidsaldere.

"men om Sønnen: Din trone, Gud, står i TIDSALDERENS TIDSALDER." (Hebr.1,8.) Dette uttrykket er bare brukt EN GANG i N.T. Det betyr at "Riket for Israel" er den helt store tidsalder før selve evigheten eller de kommende tidsaldere.

"likesom han på et annet sted sier: Du er prest I TIDSALDEREN." (Hebr.5,6.)

"og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken I TIDSALDRENES TIDSALDERE". (Joh.Åp.1,6.)

Dette betyr at Jesus har styrke og ære i alle tidsaldere.

"og røken av deres pine stiger opp I TIDSALDRENES TIDSALDERE, og de har ikke kvile dag eller natt de som tilber dyret (Antikrist) og dets bilde, og hver den som tar dets navns merke." (Joh.Åp.14,11.)

Dette betyr at de som tilber Antikristen, skal pines for alltid.

"Og natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Herren Gud skal lyse over dem, og de skal være konger I TIDSALDRENES TIDSALDERE." (Joh.Åp.22,5.)

Dette betyr at de troende skal være konger for alltid i Guds evige rike.

Vi har med dette gått gjennom en del Bibel-steder, som omhandler det greske ordet "aion". Det er sammenhengen i teksten som bestemmer, hvilken tidsalder det er snakk om. Ofte betyr dette ordet "Riket for Israel".

En skulle nesten tro at den uriktige oversettelsen av dette ordet, er gjort for å svekke det forholdet at Jesus skal være konge- ikke bare for alltid- men også i Riket for Israel. Dersom vi oversetter dette ordet riktig, vil vi få en MER KORREKT FORSTÅELSE Guds ord. Dersom vi ikke gjør det, kommer de forskjellige tidsperiodene bort i teksten, og vi forstår ikkeGuds ord. Det var ikke meningen, for Guds ord er som et lys som skinner på et mørkt sted. Det mørke stedet er verden. (2.Pet.1,19.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1. s.152-189, hvor jeg skriver mer om dette. Hva som gjelder det hebraiske tidsbegrepet, så se også mine bøker. Jesu Gjenkomst. Bind 4 og 5.)

Tingvoll den 14-1-04.

Oskar Edin Indergaard.