GOD LEDER I DAGENMAGAZINET

 

  

 

 

 

 

 

Den 3-2 hadde sjefredaktør Odd Sverre Hove en meget god kommentarartikkel om lignelsen om ”arbeiderne i vingården”. (Mat.20,1-16.) Han kalte kommentarartikkelen: ”En ganske stor vingård”.

   Han poengterte sterkt DET JØDISKE ASPEKTET ved denne lignelsen. Han skrev: ”For Bibelens opprinnelige vingårdslignelser er av vesen og natur jødiske.”

   Han skrev også: ”Når Jesus i nytestamentlige vingårdslignelser sammenligner Guds rike med en vingård, handler det ikke om erstatningsteologi.”

   Han skrev videre: ”Også den nye pakts paktsfolk er først og fremst av jødisk slag. … Og Guds endetidsplaner er like jødiske i NT. som i GT.”

   Dette er helt korrekte vurderinger, og det gleder storlig mitt hjerte å lese slike vurderinger. Dette er ikke erstatningsteologi, men det er sann bibelsk teologi som vi må glede oss over, og vi må bare håpe på at så mange som mulig av kristenfolket våkner opp for det jødiske aspektet ved Jesu og apostlenes forkynnelse.

   I forlengelse av dette må vi også be om og håpe på at så mange kristne som mulig må abonnere på DagenMagazinet. Den er en av de få kristelige avisene/bladene i Norge som gir oss en forholdsvis god veiledning på dette området.

   Vi må også be om og håpe på at kristenfolket våkner opp for Bibelens sannheter og det jødiske aspektet ved Det Nye Testamentet.

   Jeg har lenge etterlyst det jødiske aspektet ved Det Nye Testamente både i bøker, artikler og taler opp gjennom årene, men det har vært en tyv, som har herjet blant kristenfolket i snart 2000 år, og det er den såkalte erstatningsteologien. Den forsøker å ta fra Israel og jødene det som Gud har lovet dem i sitt ord.

   Jeg var også i kirken forrige søndag hvor denne lignelsen ble fortolket, men jeg hørte ikke noe om det jødiske aspektet ved den. De som har stått fremst i kampen for å fremme erstatningsteologien, er teologene. De setter et skille ved Golgata og mener at etter Golgata får vi kirkens tid. Dette er gal teologi, for Guds planer med Israel og jødene går UENDRET inn i Det Nye Testamente. Jesu og apostlenes forkynnelse både før og etter Golgata angår Riket for Israel og ikke kirken.

   Vi må derfor inkorporere Jesu og apostlenes forkynnelse i Den nye pakten i Jesu blod. Mose Torah ble ikke opphevet på Golgata, men en del av den ble oppfylt der. (Mat.5,17-18.)

   Jesu og apostlenes forkynnelse bygde videre på store deler av Mose Torah. Vi kan kalle Den nye pakten i Jesu blod for ”Den nye Torah”.

   Det har vært vanlig i den kristne forkynnelsen å sette Mose Torah opp mot nåden. Dette er en helt gal forståelse av Mose Torah. Den består både av krav og av nåde. Jødene måtte gå inn under begge prinsippene dersom de ville arve Guds rike, som på det tidspunktet var ensbetydende med Riket for Israel.

   Det er ikke Jesus og apostlene som er lærere for den kristne menigheten, men det er Paulus. (Rom.11,13.) Han fikk sin undervisning fra Jesus. (Rom.16,25-26.) Den er basert utelukkende på nåde når det gjelder frelsen. Hva som gjelder gjerningene, så teller de med når nådelønnen skal utbetales (1.Kor.3,10-15.), men de kan ikke oppheve den fri nåden som gir oss frelsen. Vi må skille mellom vår posisjon i Kristus og vandringen som troende.

   Det er langs disse linjene vi må tenke dersom vi skal ha en riktig forståelse av innholdet i Det Nye Testamente. Jeg ønsker hele kristenfolket lykke til med en riktig forståelse av innholdet i Det Nye Testamente, men for at det skal kunne skje, må vi fornekte erstatningsteologien og alt dets vesen.

 

Tingvoll den 5-2-09.

 

Oskar Edin Indergaard. oskaredi@online.no

 

Back