KRISTENLEDERE OG
MISJONSBEFALINGEN
Runar Iversen har et leserinnlegg med denne
tittelen i Magazinet av den 19-12. Han tar
utgangspunkt i Jesu forkynnelse og spør: ”hvor mye av Jesu ord (er det) som
skal ha gyldighet for oss.” Det ser ikke ut til at han avviser, at det er en
del i Jesu forkynnelse, som ikke angår den kristne menigheten. Det kunne ha
vært interessant om han utdypet dette.
Han er derimot imot at vi betrakter
Fadervåret som en jødisk bønn, som ikke angår den kristne menigheten, og han
begrunner det med avslutningsordene i misjonsbefalingen i Matteus 28,18-20, der
det står: ”I det dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og
LÆRER DEM Å HOLDE ALT DET SOM JEG HAR BEFALT DERE.”
Det er klart at dersom vi skal holde, alt
det som Jesus befalte, så er også Fadervåret inkludert i dette.
Det er en logikk i denne slutningen, men det
er bare det at når vi undersøker Jesu undervisning, så er den knyttet til
overholdelse av Moseloven og Jesu første undervisning.
Da Jesus kom første gangen, kom han ikke med
tilbudet om opprettelsen av den kristne menighet, men han kom med tilbudet om
Riket for Israel. Da jødene som folk og nasjon ikke ville ta imot dette
tilbudet, oppreiste Gud Paulus. Han hadde sitt budskap fra den oppståtte Jesus,
men nå gjaldt forkynnelsen ikke lenger Riket for Israel, men den gjaldt
uttagelsen av den kristne menigheten. Det er Paulus forkynnelse som gjelder i
dag.
Når vi analyserer Jesu forkynnelse, så er
den knyttet både til lov og til nåde. Han stilte krav til jødene, for at de
kunne komme inn i Riket for Israel. Slike krav var at de måtte selge det de eide
og dele med andre, at de måtte holde Loven, at de måtte tilgi hverandre, for
selv å få tilgivelse, at de måtte bekjenne sine synder, for selv å få syndenes forlatelse,
og at de måtte holde budene, for å få del i Guds rike.
Dette er krav som vi ikke finner igjen i
Paulus forkynnelse. I hans forkynnelse er vi frelst av nåde ved tro uten
gjerninger. (Ef.2,8-9.)
Etter som jeg ser det, gjelder både
Fadervåret og misjonsbefalingen i Matteus 28,18-20 jødene og Riket for Israel.
(Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære. hvor jeg
behandler disse tingene utførlig.)
Til slutt ber Runar Iversen kristenlederne
om at de må gå ut ”å korrigere uklar forkynnelse om Fadervåret.” Personlig så
kjenner jeg bare en forkynner utenom meg selv som mener, at Fadervåret og
misjonsbefalingen i Matteus 28,18-20 gjelder jødene og ikke den kristne
menigheten, og det er Åge Åleskjær. Jeg er ikke enig
i alt det som han forkynner, men på dette punktet støtter jeg ham fullt ut.
Det som Runar Iversen burde ha gjort, var at
han oppfordret kristenlederne i Norge til å forkynne rett om disse tingene, men
før en kan komme med en slik oppfordring, må en selv ha den riktige forståelsen
av dette.
Lykke til med en riktig forståelse av Guds
ord.
Tingvoll den 19-12-06.