ISLAMISERINGA AV EUROPA OG AV NORGE

 

  

 

Denne artikkelen er delvis bygd på to andre artikler ”Europas barske valg” av Daniel Pipes og ”Selvmorderisk ettergivenhet” av Bruce Thornton. De stod henholdsvis i Berlingske Tidende den 10-3-2007 og i Front Pages Magazine den 2-2- 2009. (Dersom du kontakter Per Antonsen (peanto@online) vil du få tilsendte disse artiklene og andre gratis.)

   I den første artikkelen er det satt opp 3 alternativer for denne problemstillingen, og det er:

 

a)     Islam overtar Europa.

b)    Muslimene blir avvist og utvist av Europa.

c)     Muslimene blir integrert i Europa og lever fredelig sammen med europeerne.

 

   Det er vanskelig å spå og særlig om framtida, er det en som har sagt. Jeg skal ikke beskrive systematisk de argumentene som er brukt i disse artiklene, men jeg vil bruke innholdet i dem sammen med mine egne vurderinger til å beskrive forholdet mellom muslimer og europeere.

 

    Islam er en religion som krever full underkastelse av alle mennesker, for arabere først og siden for alle folkeslag. Islam mener at det blir ikke fred i verden, før hele verden har underkastet seg islam. ”Fred” betyr ”at islams styre er innført og at alle må rette seg etter det”.

   Dette forholdet er ikke de fleste politikere i Europa oppmerksomme på. De vet vel at det er slik, men de tar det ikke alvorlig, for de arbeider etter den humanistiske modellen, som sier at det er noe godt i alle mennesker, og at menneskene blir gode, når de uheldige ytre omstendighetene blir tatt bort.

 

  Denne modellen arbeider også de fleste norske politikere etter. Det gjelder både de rødgrønne, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. De er naive, og forstår ikke at muslimene mener det som de sier. De har sagt mange ganger at de vil overta verden.

   Kristelig Folkeparti burde vite bedre, for det har en kristen ideologi i bunnen for sitt engasjement, og det vet hva kristendommen sier om islam og andre totalitære ideologier, men det har lånt øret mer til verdslig humanisme enn til rett kristendom.

   Fremskrittspartiet er det partiet i Norge som fronter kristendommen best hva som gjelder denne problemstillingen. Dette partiet peker på de farene som ligger i for stor innvandring til Norge og i islamiseringa av Norge. Det er ikke det minste merkelig at dette partiet blir stemplet som rasistisk av de andre partiene. Verken de andre borgelige partiene eller de rødgrønne vil samarbeide med dette partiet, for de ser ikke den faren som ligger i for store innvandring til Norge fra islamske stater.

 

   Islamistene ønsker å overta styret både i Norge og i resten av Europa. De landene som er kommet lengst i islamiseringen er England, Nederland og Belgia. Det landet som står sterkest mot islamiseringen, er Frankrike. Der er det til og med forbud mot bruk av hijab.

   Islam og islamistene forakter den måten som vi europeere lever på. De forakter oss fordi vi har forlatt vår egen religion, som er kristendommen, og tillater fri sex, fri pornografi, fri abort og homofilt samliv og svekkelse av ekteskap.

   Islam har strenge regler for alt dette, men det gjelder ikke mennene. De kan utfolde seg fritt på det seksuelle området. Det er tillat med 4 koner og 72 jomfruer for selvmordsbombere. Det er i det hele tatt merkelig at både muslimske kvinner og vestlige politikere ikke gjennomskuer dobbelheten i den islamske religionen.

   Ser ikke de rødgrønne, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti dette? Eller ser de bare det som de ønsker å se? Er det bare Fremskrittpartiet som har opplatte øyne angående dette?

 

   Hvorfor bøyer Europa og Norge seg så lett for de islamske kravene, som til stadighet dukker opp? Hovedgrunnen til det er at Europa har valgt å velge bort det åndelige fundamentet, som den europeiske kulturen er basert på, og det er kristendommen. Europa er ikke lenger et ”kristent” kontinent, men det er et sekularisert kontinent. Når et land ikke har et åndelig fundament, blir det et lett bytte for andre ideologier. Når kristendommen går ut, kommer andre trosretninger og ideologier inn, for mennesket er ikke nøytralt i forhold til religionen. Mennesket er et trosvesen. Det må ha noe å tro på.

 

   Kristendommen er ikke lenger bra nok for de politiske lederne i Europa og Norge. Europa forakter kristendommen, og det blir usikkert på hvilke åndelige verdier det skal bygge kontinentet på. Det kan ikke bare bygge kontinentet på verdslig humanisme, for den greier ikke å ta opp kampen mot islam.

   De er begge tuftet på det som denne verdens fyrste lærer, men han lar islam ha forrett foran humanismen, for han elsker det som er verst. Forrakt for egen religion og usikkerhet er de fruktene som følger i farvannet av sekularismen.

   Dessuten har vi det så godt rent materielt i Europa at mange ikke bryr seg om følgene av både tap av kristendommen og den islamiseringen som foregår. Mange mennesker sier som Ludvig den 15. sa i sin tid: ”Etter oss kommer syndfloden”, og hvem bryr seg vel om den, når vi bare kan leve i materiell velvære ennå en tid.

  

   Islam og islamistene benytter seg av de velferdsgodene og de menneskerettighetene som vi europeere har fått i stand, til å oppnå sine egne ”rettigheter”. De peker på de universelle  menneskerettighetene, som til og med deres egne land har ratifisert, men som de ikke akter å innføre eller respektere. De bruker med andre ord menneskerettighetene som et instrument til å innføre islam i Europa. De er i utgangspunktet ikke interessert i likestilling og samarbeid, men de er interessert i at Europa og Norge blir islamisert så fort som mulig.

 

 

Tingvoll den 16-2-09.

 

Oskar Edin Indergaard. oskaredi@online.no

 

   Back