HVORFOR SKJER DET IKKE SÅ MANGE UNDERGJERNINGER OG HELBREDELSER I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING SOM DET GJORDE PÅ JESU TID?

Spørsmålet er viktig. Særlig for dem som ber om helbredelse og ikke får det. Predikantene, særlig innenfor tros-og pinsebevegelsen, lover helbredelse, og dersom ikke det skjer, så har de to svar, og det er:

a) Det er for liten tro- enten hos den som ber, eller hos den som det blir bedt for.

b) Bønnhørelsen kommer dersom man holder ut i bønnen.

Hovedordet er her TRO. Den som tror (sterkt nok), kan oppnå alle frelsesgodene her i tiden. Slik er ikke livet. Dette gjelder både troende og ikke-troende. Livet har bestandig vært fullt av lidelser og trengsler for mange mennesker. Bibelen sier at hele skapningen er i lidelse. Dette gjelder også dem som er kommet til tro på Jesus. (Rom.8,17-23.)

Mye av dagens forkynnelse innenfor de karismatiske grupperingene går ut på at Jesus har tatt på seg all lidelse, og dermed så er lidelsen noe som ikke passer inn i Guds rike.

Dette er ikke en rett forkynnelse. Den stemmer verken med Guds ord eller med den reelle situasjonen som vi har blant menneskene. Dessuten når vi blir eldre, blir det som regel sykdom og svekkelse av legemet. ”Derfor skal og de som ETTER GUDS VILJE MÅ LIDE,…” (1.Pet.4,19.)

Kirken og lutheranerne har sluttet å be for syke, og det er heller ikke rett. Vi skal få lov til å be om alle ting, og dersom Jesus gir oss helbredelse, så skal vi takke for den. ”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.” (4,6.)

Hvorfor skjer det så mye mindre av helbredelser i vår tid enn det gjorde på Jesu tid. Vi må ha de rette forklaringene på dette, for dersom vi ikke har det, så opptager vi fort at mange Bibel-ord i Skriften (N.T.) kommer med motstridende utsagn.

Når vi leser de 4 evangeliene og de jødiske skiftene, ser vi at helbredelser var meget utbredt. Jesus helbredet en rekke mennesker, og det samme gjorde disiplene og andre troende. Dette angår Riket for Israel. Helbredelser var selve RIKETS TEGN. Døperen Johannes spurte Jesus: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?” Jesus svarte: ”Gå bort og fortell Johannes det som dere ser og hører. Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står opp, og evangeliet (evangeliet om Riket) forkynnes for fattige.” (Mat.11,3-5.)

”Og han kalte sine 12 disipler til seg og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.” (Mat.10,1.)

Dette var noe av det mandatet som Jesus gav sine apostler og disipler. Det var en naturlig ting for dem å utføre dette oppdraget, og helbredelsene skulle peke på at Riket for Israel var kommet i sin spede begynnelse. Det var kommet og det var nært på Jesu tid.

De 12 disiplene og de messianske jødene hadde fullmakt fra Herren til å helbrede ALL SYKDOM og ALL SKRØPELIGHET. De var i besittelse av EN FYLDE AV NÅDEGAVER. Slik er det, ikke slik som i inneværende tidshusholdning der nådegavene er oppdelt og ikke gies som en helhet til kristenfolket. (1.Kor.12,28-31.)

Paulus gjorde også store undergjerninger. Han kalte ikke dette for Rikets tegn, men for EN APOSTELS TEGN. ”En apostels tegn ble i alle fall gjort blant dere med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger.” (2.Kor.12,12.)

Det ser ut til at de store tegn og under avtok i Paulus sin tid. ”Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer.” (1.Tim.5,23.)

”…Trofymus lot jeg syk etter meg i Milet.” (2.Tim,4,20.)

Hva er grunnene til at helbredelser ikke er så vanlige i inneværende tidsperiode, som de var på Jesu tid?

a) Helbredelser og gode tider hører først og fremst med til Rikets periode. Etter den kristne menighets bortrykkelse vil alt dette komme tilbake igjen.

b) Helbredelsene var et bevis på at Messias var kommet til verden. Verden knne ha gått inn i lykkelige tider dersom jødene og hedningene hadde tatt imot Jesus som frelser og konge, men slik gikk det ikke.

På Jesu tid var det troen og gode gjerninger pluss Guds nåde som var grunnlaget for helbredelse. De som hadde sterk tro, fikk helbredelsen.

I vår tid er det ikke vår sterke tro som gir oss helbredelsen, men det er GUDS NÅDE. Det er bare ett sted i Paulus sine skrifter at han beskriver en mann som hadde tro til å bli helbredet. (Ap.gj.14,9.) I alle andre tilfeller så henviser Paulus til Guds nåde, for å bli helbredet. ”De ble nå en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vitnesbyrd, i det han lot tegn og under skje ved deres hender.” (Ap.gj.14,3.)

”Han altså som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør han del ved lovgjerninger, eller ved troens (nådens) forkynnelse .” (Gal.3,5.)

”For Guds nåde er åpenbart il frelse for alle mennesker.” Tit.2,11.)

Paulus hadde selv en sykdom i sitt legeme. Han bad Herren tre ganger om at han måtte ta den bort, men Herrens svarte: ”min nåde er nok for deg.”1.Kor.12,7-9.)

Det er av den største viktighet at vi fordeler Guds ord på en rett måte. Vi må ikke blande sammen Rikets forkynnelse sammen med den kristne menighets forkynnelse selv om det er mange tingsom er felles i disse to forkynnelsene. Guds ord fungerer best når det er basert på de rette forutsetningene.

Tingvoll den 14-11. 2013.

Oskar Edin Indergaard.

_{http://home.online.no/~oskaredi/index.htm}

_Back