”Å KJENNE GUDS VILJE”
Vi vet at Gud er allmektig. Han kan gjøre
alt det som han ønsker å gjennomføre. Dette har med hans vilje å gjøre. Det er
ikke like lett bestandig å vite hva som er Guds vilje, og selv om vi ber Gud,
om at han må åpenbare sin vilje for oss, så er det ikke bestandig at vi får
svar på alle våre spørsmål.
Vi må si som Jesus sa: ”skje din vilje- i
himmelen så og på jorden.” (Mat.6,10.), men dette betyr ikke at vi ikke kjenner
noe til Guds vilje og planer. Han vil for eksempel at alle mennesker skal bli
frelst og komme til sannhets erkjennelse.
Han vil at alle mennesker skal vite og
forstå at jødene er Guds folk, og at Israel er Guds land på en spesiell måte.
Han ønsker at alle skal forstå at det er
forskjell på den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen.
Han ønsker også at det var fred på jord, og
at alle mennesker og dyr hadde det godt og levde i harmoni med hverandre, men
slik er det dessverre ikke. Det har kommet et forstyrrende element inn i
tilværelsen, som går imot Guds vilje og Guds ønsker, og det er satan. Han
ønsker å skape kaos ut av Guds ordninger.
Da Gud skapte himmelen og jorden, trengte
han tilbake det kaoset som rådde, og skapte harmoni og glede ut av det. ”Og
jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde
over vannene. Da sa Gud (hebr. Elohim): Det bli lys, og det ble lys.” (1.Mos.1,2-3.)
(Dette kaller vi for ”Det kategoriske imperativ.”
Det står i Guds ord at vi kjenner Gud
eksistens av det som han har skapt. Skaperverket er et gedigent Guds-bevis. ”For hans usynlige vesen, både hans evige kraft
og hans Gud-dommelighet, er synlig fra verdens
skapelse av, i det det kjennes av hans gjerninger,
for at de skal være uten unnskyldning.” (Rom.1,20.)
Det er helt naturlig for mennesket å spørre
etter Guds vilje, for på samme måten som dyrene har mennesket som sin målestokk
og strekker seg opp mot det, så strekker vi oss opp mot Gud og ønsker å komme i
kontakt med Gud og forstå ham. Vi har Guds-bevisthet.
Vår Guds-bevisthet
er lagt ned i våre tanker og i vår samvittighet. Alle mennesker kan vite noe om
Gud, og det gjelder å ta vare på vårt Guds-forhold,
for det kan bli ødelagt.
Vi kan skille mellom:
a)
Guds egentlige
vilje og
b)
Guds tillatelige
vilje.
Det første er nedlagt i Guds ord og
representerer alt som er godt og positivt i tilværelsen.
Det andre er det som Gud tillater i
tilværelsen. Det kan være både gode og onde forhold. Når det gjelder det som er
ondt som for eksempel sykdom, synd, elendighet, krig og naturkatastrofer, så er
det ikke Gud som er ansvarlig for dette. Han bare tillater at det onde skjer.
Det er satan som i sin ytterste konsekvens står bak alt dette, og som er
hovedansvarlig for dette.
Vi vet ikke hvorfor Gud tillater alt dette.
Han kunne godt ha grepet inn og stoppet det som er ondt, men han gjør det ikke,
for verden ligger i det onde, og det store flertallet av mennesker har valgt å
følge denne verdens fyrste i sitt opprør mot Gud og hans ordninger.
Det skal imidlertid komme en tidsperiode da
satan skal underlegge seg Guds kontroll og vilje. Det er i ”1000 års-riket”. Da skal han sammen med de onde åndene bli
kastet i Ildsjøen for 1000 år. (Joh.Åp.20,2-3.) Dette
viser at det er Guds vilje og Guds planer som råder.
Når Jesus sa følgende: ”meg er gitt all makt
i himmel og på jord.” (Mat.28,18.), så betyr det at han har fått ALL MAKT, men
han har ikke tatt denne makten ennå. Det skal han gjøre ved sin gjenkomst for jødene.
”Riket for Israel” skal bli en gedigen maktdemonstrasjon på Guds store makt.
Det er først på den nye jord at det vil være
full overensstemmelse mellom Guds egentlige og Guds tillatelige vilje, for da
er all motstand mot Guds vilje og planer falt bort, i og med at alt det som er
ondt, er fengslet i ildsjøen. (Joh. Åp.20,14-15.)
Vi kan videre dele Guds vilje i 2 andre
kategorier, og det er:
a)
Guds hemmelige
vilje og
b)
Guds åpenbarte
vilje. Dette kommer til uttrykk i det
som står i 5.Mos.29,29: ”Det skjulte hører Herren vår
Gud til, men det åpenbare er for oss og for våre barn i tidsalderen, for at vi
skal holde alle ordene i denne lov.”
Vi kjenner ikke til Guds hemmelige vilje.
Den er ikke for oss, og den er skjult, men Guds hemmelige vilje er blitt
åpenbart for oss gjennom både apostlene, profetene, det profetiske ordet og de
profetiske Skriftene. ”for aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes
vilje, men de hellige Guds menn talte, drevet av Den Hellige Ånd.” (2.Pet. 1.21.)
”som (Kristi hemmelighet) i de forrige
slekter ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nå er
åpenbart for hans hellige apostler og profeter i Ånden.” (Ef.3,5.)
Det er profetene som gjennom alle tider har
åpenbart Guds vilje for menneskene. De talte (taler) drevet av Den Hellige Ånd.
Selve ordet ”profet” betyr ”forkynner”. Han forkynner Guds ord og Guds vilje.
Når det gjelder profetene i
gammeltestamentlig tid, så talte de nyheter og hemmeligheter inn i
menneskeverdenen.
Når det gjelder den profetiske tjenesten, så
er det to trekk vi kan legge merke til, og det er:
a)
Det som de profeterte, gikk alltid i oppfyllelse. ”Den profet som profeterer om
fred, når hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som
Herren i sannhet har sendt.” (Jer.28,9.)
b)Gud lot ingen ting skje før han hadde
meddelt det til profetene. ”For Herren, Israel
Gud, gjør ikke noe uten at han åpenbart
sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.”
(Amos 3,7.)
Når
det gjelder den profetiske tjenesten i ny-testamentlig
tid, så innførte Gud en NY TJENESTE ved siden av profeten, og det var
apostelen. Selve ordet ”apostel” betyr ”en som er sendt ut”. Han er sendt ut
med et bestemt oppdrag eller med et bestemt budskap. Han har den samme
autoritet som den som utsendte ham. Han taler på vegne av sin oppdragsgiver.
Han skulle også være et vitne om det som han skulle målbære.
Det kunne ikke være apostler i gammel-testamentlig tid, for en apostel er knyttet til Jesu
navn og til Jesu person.
Når det gjelder apostlene og profetene i den
messianske jødedommen, så bygde deres uttalelser enten på det som de gammel-testamentlige profetene hadde profetert, eller de
kom med nyheter, som var en VIDEREFØRING av det som profetene hadde sagt i gammel-testamentlig tid.
Når det gjelder apostlene og profetene i den
paulinske kristendommen, så kom de med nyheter og hemmeligheter som ikke hadde
vært åpenbare før. Den største apostelen og profeten i den paulinske
kristendommen er Paulus. Det er hans 13 brev vi skal holde oss til i dag.
(Dette betyr ikke at vi ikke kan bruke resten av Bibelen i vår forkynnelse, men
vi må lære oss å skille ut det som har med Israel og det som har med den
kristne menigheten å gjøre.)
Det har vært en del diskusjon om vi har
apostler og profeter i vår tid. Det er klart at vi har det, for de er knyttet
opp til den profetiske nådegaven, som også eksisterer den dag i dag, men vi må
også legge til at det er mange falske apostler og profeter i dag, slik som det
også var i gammel-testammentlige tid. De var ikke
sendte fra Herren, og de ble kalt for ”lykke-profeter”
eller ”løgn-profeter”.
En som vil være en sann og rett apostel og
profet i dag, må holde seg til den paulinske kristendommen og profetere innenfor
den teologiske rammen som Paulus skisserte i sine brev.
De fleste som utgir seg for apostler og
profeter i dag blander den messianske jødedommen inn i den paulinske
kristendommen, og de kan derfor ikke bli betraktet som sanne og riktige apostler
og profeter, for deres budskap er ikke rett.
Hva som gjelder det teologiske innholdet i
den paulinske kristendommen, så kommer det ikke inn nye momenter i den. Den er
fastlagt en gang for alltid. Det var Paulus oppgave ”å fullføre Guds ord. ”viss
tjener jeg er blitt etter den Guds husholdning som er meg gitt iblant dere, det
vil si a fullføre Guds ord.” (Kol.1,25.)
I vår tid er apostelens og profetens oppgave
å se teologiske sammenhenger i Paulus sine brev og framføre dem på en teologisk
riktig måte. De skal tale med autoritet og overbevisning. De skal berede
grunnen for læreren som skal undervise menigheten om disse hemmelighetene og
disse åpenbaringene.
Ved siden av dette har vi profeter som kan
forutse begivenheter som vil komme til å skje i framtiden. De kombinerer da på
en riktig måte både politiske begivenheter og det profetiske ordet. Dette
gjaldt for eksempel Lebesbymannen og pinsepredikanten
Emanuel Minos som begge har profetert om et angrep på
Norge av Russland. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 2. s. 313-317.)
Vi har også profeter som kan som kan framsi
hendelser, som vil skje med enkeltmennesker. De kan forutse en del av fremtiden
for dem.
Hva som gjelder den profetiske tjenesten, så
er den ikke bare knyttet til den profetiske nådegaven, men den er også knyttet
til en direkte innsprøyting av Den Hellige Ånds kraft og kunnskap.
Når det ikke bestandig går i oppfyllelse det
som en profet sier,
kan vi ikke automatisk kalle vedkommende for en falsk profet, for
vi ”ser alle stykkevis og taler profetisk stykkevis” (1.Kor.13,9). Både det
profetiske embetet og den profetiske nådegaven er fullkomne i og med at de
kommer fra Den Hellige Ånd, men vi som skal formidle budskapet er ikke
fullkomne, og av den grunn kan budskapet bli misvisende.
Vi skiller videre mellom det profetiske
embetet og den profetiske nådegaven. Det ”å tale profetisk” er å bruke Guds ord
på en slik måte at det blir til oppbyggelse for de som hører på. ”den derimot
som taler profetisk, taler for mennesker til oppbyggelse, trøst og formaning.”
(1.Kor.14,3.)
Det blir videre sagt om den profetisk
nådegaven at vi alle kan tale profetisk, men det må skje i ordnende forhold.
”For dere kan alle tale profetisk, en ad gangen, så alle kan læres og
formanes.” (1.Kor.14,31.)
Vi blir oppfordret alle sammen å søke den
profetiske nådegaven, for den er DEN STØRSTE av alle nådegavene. ”Jag etter
kjærligheten (gr.agape)! Streb etter de åndelige
gaver, men mest etter å tale profetisk.” (1.Kor.14,1.),
men så skjer det fatale at de fleste troende unndrar seg fra å få tak i denne
nådegaven, og grunnen til det er at når man skal tale profetisk, så kreves det
en del Bibel-kunnskaper. Det kreves en innsats fra
menneskenes side til å sette seg inn i Guds ord, og det er ikke alle villige
til. Det er så mange andre bøker som skal leses, og så mye annet som skal
gjøres, før man får tid til å lese i Bibelen, og resultatet av det er at det
blir liten tid til Bibel-lesning og bønn.
Hva som gjelder menneskenes forhold til Gud
og hans vilje, så må vi dele menneskeheten inn i 3 deler, og det er:
a)
De hedninger som
lever (levde) uten at de kjenner til verken jødedom eller kristendom.
b)
De jødene som
levde i den messianske jødedommen og deres proselytter.
c)
De jøder og de
hedninger som lever innenfor kristendommens teologiske rammer.
Alle disse 3 forskjellige grupperingene har
fått åpenbaringer om Guds eksistens og vilje. Den første gruppen har ikke fått
dette nedskrevet i noen bok, men de kjenner Guds vilje og Guds eksistens
gjennom 4 forhold, og det er:
a)
Skaperverket.
”For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans Gud-dommelighet,
er synlig fra verdens skapelse av, i det det kjennes
av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning, fordi de, enda de
kjente Gud dog
ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres
uforstandige hjerte ble formørket.” (Rom.1,20-21.)
b)
Guds opprettelse
av skaperverket. ”enda han ikke lot seg uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt,
gav dere regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet deres hjerter med føde
og glede.” (Ap.gj.14,17.)
c)
”Lovens gjerning”
som er samvittigheten som er nedlagt i ethvert menneskes hjerte.
d)
Tankene. ”de
viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet
gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller forsvarer dem.”
(Rom.2,15.)
Den andre gruppen har et hav av bevis på
Guds vilje og Guds eksistens både gjennom Tanach og
gjennom de jødiske Skriftene i Det Nye Testamentet. Ved siden av dette har de
sett Guds gjerninger i historien fra Abraham av og inntil Templets ødeleggelse
i år 70. Dette blir en tidsperiode på over 4500 år.
Til tross for at de messianske jødene og
deres proselytter hørte Guds stemme i alle disse årene, så ville de ikke
omvende seg som folk og som nasjon.
Fra Abraham av og inntil Jesus, hørte de Gud
Faderen tale til dem.
Fra Jesus, som er Guds Sønn, og fram til Den
Hellige Ånds komme, hørte de Messias tale til dem på deres gater og i deres
land, men de ville ikke omvende seg.
Fra Den Hellige Ånds komme og inntil
ødeleggelsen av templet så de Guds kraft utfolde seg blant dem, men de ville
ikke omvende seg å komme til tro på Jesus.
Denne forkynnelsen tok sikte på å ta ut et
folk av prester og medlemmer for ”Riket for Israel”.
Den tredje gruppen har Paulus sine Skrifter
og Guds gjerninger blant oss gjennom snart 2000 år som bevis på Guds eksistens
og Guds vilje. Det er Paulus sine Skrifter som gjelder for oss, men dessverre
ser ikke de fleste troende i kristenheten dette. De tror og lærer at når
frelseshistorien er kommet til Pinsefestens Dag, så er vi kommet inn i den
kristne menigheten, men dette er forferdelig galt. Den Hellige Ånds komme var
et gammelt løfte til jødene om at Gud ville sende sin Ånd inn i jødenes og
proselyttenes hjerte, slik at de kunne høre Guds stemme i sitt hjerte og
oppfylle lovens mange bud.
At vi er koblet inn i deler av Den Nye Pakt
i Jesu blod, og at vi har Den Hellige Ånd i våre hjerter som frelsespant, det
er en helt annen sak.
Da Jesus kom første gangen, kom han ikke med
tilbudet om opprettelsen av kirken eller sitt åndelige legeme, men han kom med
tilbudet om syndenes forlatelse og tilbudet om opprettelsen av ”Riket for
Israel”.
Det er en GEDIGEN SAMMENBLANDING i
forkynnelsen i dag. De fleste forkynnerne og fortolkerne av Guds ord blander
inn den messianske jødedommen i den paulinske kristendommen. Dette gjør at vi
verken forstår den messianske jødedommen eller den paulinske kristendommen.
Mens den første er basert på troen på Jesus og oppfyllelse av bud og regler, er
den andre basert utelukkende på Guds nåde.
Ved at man blander sammen disse to
trosformene, så forstår man ikke fullt ut den ufattelige store nåden og
friheten som vi har i Jesus i vår tidsperiode. Man forsøker å blande inn lovens
bud i den frie nåden, men det går ikke, for ”loven” har helt andre funksjoner i
vår tidsperiode, enn den hadde i den messianske jødedommen.
Det er den såkalte ”erstatningsteologien”
som får ta skylden for dette, men bak denne teologien står det mennesker og
enkeltpersoner, og det er de som må bære ansvaret, for Gud dømmer ikke
ideologier, men han dømmer mennesker.
I dag er vi vitne til at deler av kristenfolket- både i Norge og utover i verden-
begynner å forstå den ufattelige store friheten som vi har i Kristus, og det er
min bønn at stadig flere må forstå dette og begynne å forkynne den paulinske
kristendommen, uten at de blander jødiske elementer inn i forkynnelsen som for
eksempel vanndåp, omskjærelse, tiende, rein og urein mat og feiring av de
jødiske høytidene. Alt dette har med ”Riket for Israel” å gjøre, og det vil
komme tilbake i ”1000 års-riket”, men inntil det blir
opprettet ved Jesu gjenkomst til jødene, er det den paulinske forkynnelsen
eller Jesu andre forkynnelse som gjelder.
Gruppe 1 skal oppstå i de rettferdiges
oppstandelse på den siste dagen sammen med de messianske jødene. De skal bli
dømt i forhold til sin tro og sine gjerninger. ”dem som med utholdenhet i GOD
GJERNING, søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han (Gud) gi
tidsalderlig liv.” (Rom.2,7.)
De messianske jødene skal også oppstå i de
rettferdiges oppstandelse på den siste dagen og bli dømt i forhold til sin tro
på enten den kommende Messias eller på Jesus. I tillegg til dette skal de bli
dømt i forhold til sine gjerninger. Det betyr om de har oppfylt budene i Mose-loven eller Jesu første forkynnelse, som angår ”Riket
for Israel”. ”men herlighet og ære og fred skal times hver den som GJØR DET
GODE, både jøde først og så greker.” (Rom.2,9.)
Begge gruppene skal dømmes på grunnlag av
Jesu forsoning. Paulus kalte det for ”mitt evangelium”. ”På den dag da Gud skal
dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.”
Begge disse gruppene skal være med å styre
verden som prester og som konger i den jordiske fasen av ”1000 års-riket”. (Es.61,6 og 66,21.)
De troende av gruppe 3 skal rykkes bort til
himmelen før trengselstiden. De skal være med å styre ut ifra himmelen i ”Riket
for Israel”. Vi skal ha et overveldende styre i denne tiden. Gud skal vise oss
sin overvettes store kjærlighet i de kommende tidsaldere. ”for at han i de
kommende tidsaldere kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i
Kristus Jesus.” (Ef.2,7.)
Vi skal dømmes utelukkende i forhold til vår
tro på Jesus. Gjerningene er kuttet ut som frelses-grunnlag
for den kristne menigheten. Vi er frelst av nåde ved tro, og det uten
gjerninger. (Ef.2,8-9.)
Den som engang har kommet til tro på Jesus,
kan ikke miste frelsen. Det som han kan miste, er nådelønn og et helliggjort
liv. (Se mine tre artikler: En gjenfødt kristen kan ikke falle ut av nåden, Den
frie nåden og Den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen.)
Hva er så Guds vilje med disse 3 forskjellige
gruppene? Han ønsker at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets
erkjennelse. Jesu forsoning gjelder alle. Synden er tatt bort fra alle
mennesker, og det gir alle mennesker en mulighet til å bli frelst.
Hva som gjelder gruppe 1, så er det mange
som mener at de hedninger som er utenom lov og evangelium, ikke kan bli frelst,
for de har ikke hørt om frelsen. Dette er ikke rett. Dersom Jesus døde for all
verdens synd, og det gjorde han, så har alle mennesker mulighet for å bli frelst.
Dersom de utnytter de Guds-bevis som de har i sin
situasjon, så skal de bli frelst. Alle som søker Gud av hele sitt hjerte, skal
finne ham.
Hva som gjelder gruppe 2, så er Guds vilje
og planer med de messianske jødene følgende:
a)
Gud har inngått
sine forskjellige løfter og pakter med jødene.
b)
Frelsen og
herligheten kommer fra jødene.
c)
Loven kommer fra
jødene.
d)
Guds-tjenesten med sin tilbedelse og ofringer er gitt til jødene.
e)
Fedrene kommer
fra jødene.
f)
Jesus kommer fra
jødene. Han er Gud over alle ting. ”de som er israelitter, de som har
barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og Guds-tjenesten
og løftene tilhører, de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra
etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i tidsaldrene. Amen.”
(Rom.9,4-5.)
g)
”Riket for
Israel” skal opprettes i Israel.
h)
De messianske
jødene skal være prester i dette Riket. (2.Mos.19,6.)
i)
De messianske
jødene er Jesu brud og hustru. (Joh.3,29 og Joh.Åp.22,17.)
j)
De messianske
jødene skulle både tro på Jesus og holde loven eller Jesu første undervisning.
De skulle være etisk hellige, for Gud er hellig.
k)
Jesus skal komme
tilbake til Israel etter et 2000 årig opphold i
himmelen.
l)
Jesus skal være
kongen i dette Riket.
m) Den messianske loven skal komme inn igjen i ”1000 års-riket”.
n)
Det skal bli en
1000 årig fredstid ut ifra Jerusalem og Israel.
Hva som gjelder Guds planer og Guds vilje
med den kristne menigheten, så har den fått følgende løfter av Gud:
a)
Den hører med til
HEMMELIGHETEN”. Det betyr at vi ikke kan finne den beskrevet i Tanach. Vi må skille mellom hemmeligheten og det profetiske
ordet.
b)
Hemmeligheten ble
betrodd til en person, og det var Paulus. Han lærte det videre til de andre
apostlene og profetene i den kristne menigheten.
c)
Paulus ble
betrodd hemmeligheten av den oppstandne Jesus. Vi kaller denne undervisningen
for ”Jesu andre undervisning”. Paulus fikk i oppdag ”å kjenne Guds vilje”. ”Og
han (Ananias) sa: Våre fedres Gud har utkåret deg
(Paulus) til å kjenne hans vilje og se Den Rettferdige og høre røsten av hans
munn.” (Ap.gj.22,14.)
Hemmeligheten
går ut på følgende ting og forhold:
a)
Det er satt likhetstegn mellom jøder og hedninger hva som gjelder frelsen.
b)
Loven er opphevet som indirekte frelsesvei. (Ef.2,14-16.)
c)
Vi utgjør en åndelig enhet med Jesus. Han er hodet for legemet, og vi er
lemmene.
d)
Herren skal komme ned i lufthimmelen og rykke oss bort fra vreden før den store
trengselstiden på 7 år, som skal komme over verden. (1.Kor.15,51-52
og 1.Tess. 4,14-18.) Den kristne menighets bortrykkelse
er kirkens store håp.
e)
Vi er frelst av nåde uten lovgjerninger. (Ef.1, 8-9.)
f)
Vi har vår hellighet- ikke i loven-
men i Kristus. (1.Kor.1,2.)
f)
Den som er kommet til tro på Jesus, kan ikke miste frelsen, men han kan miste
nådelønnen og et helliggjort liv. (Se Romerbrevet 8 og Efserbrevet
1-2.)
g)
Vi ER BLITT GJORT LIKEDANNET med Guds Sønns bilde. (Rom.8,29.) Dette betyr at
vi har de samme åndelige egenskapene som Jesus har.
h)
Vi skal ha overordnede oppgaver i ”1000 års-riket”.
Vi skal styre sammen med Jesus ut ifra himmelen.
i)
Vi er høyt hevet over alle ting. (Ef.1,18-23.)
Alt dette kommer til å skje, for Gud har
lovet det i sitt ord. Når den kristne menigheten er fulltallig, kommer Jesus
ned i lufthimmelen og henter sitt legeme. Når det er skjedd, kommer en
forferdelig trengselstid over verden. Det skal bli en så vanskelig tid at det
er bare få mennesker som overlever. Jorden skal tømmes for mennesker. Det skal
bli få mennesker igjen. (Es.24,1-6.)
Vi skal også kjenne Guds vilje med våre liv.
Gud har en plan med hvert enkelt menneske som er født. Det er av den STØRSTE
VIKTIGHET for hver enkelt av oss at vi kommer inn i Guds plan med vårt liv. Det
kan være de forskjellige embetene og nådegavene som er beskrevet i N.T., eller
det kan være annet arbeid i Guds rike.
De fleste av oss kommer dessverre ikke for
fullt inn i det arbeidet som Gud har lagt ferdig for oss, og grunnene til det
kan være:
a)
At andre
mennesker har hindret oss i å utføre det som Gud har bestemt for hver enkelt av
oss.
b)
At vi unndrar oss
å gå inn i embetene, nådegavene og oppgavene.
c)
At gal teologi
hindrer oss i å utføre vårt oppdrag på en god måte.
d)
At synd stenger
mellom Gud og den enkelte.
Når vi ikke kommer inn i Guds vilje med våre
liv, har dette følgende konsekvenser:
a)
Vi får ikke del i
den helliggjørelsen som Gud ønsker for vårt liv.
b)
Både vi selv og
Guds rike blir skadelidende.
c)
Gud kan ikke
bruke oss til større oppdrag i Guds rike.
d)
Vi mister
nådelønn foran Jesu domstol i himmelen.
e)
Vi blir ikke
fornøyde, glade og åpne kristne som er rede til enhver tid å bære frukt for
Guds rike.
Vi har altfor mange eksempler i Guds
forsamling at Guds barn ikke er kommet inn i det som Gud har ønsket for deres
liv. Paulus kaller slike kristne for ”småbarn i Kristus”, og det er tragisk å
være vitne til at mange kristne bare er en svak avskygning av det som de kunne
ha vært. De kunne ha utført storverk for Gud, men på grunn av dårlig
forkynnelse og et lite helliggjort liv, er de bare en skygge av det som de
kunne ha vært.
Frelsen er sikret for enhver som er kommet
til en levende tro på Jesus, men Gud kan ikke bruke oss maksimalt. Vår bønn må
derfor bli: Lær oss, Herre Jesus, å kjenne din vilje- både med Israel, med den
kristne menigheten og med hver enkelt av oss. Bruk oss slik at vi kan lede
andre til en riktig forståelse av ditt ord og til å vinne andre for himmelen og
for deg!
Tingvoll
den 29-7-06.