DE ÅNDELIGE GODENE SOM DEN KRISTNE MENIGHET HAR I JESUS KRISTUS

Jeg vil i denne artikkelen ta for meg de utrykkene i Paul sine brev hvor benevnelsen ”i Jesus Kristus” og liknende benevnelser forekommer. Disse uttrykkene viser den intimiteten som den kristne menigheten har med Jesus. Han er hodet for menigheten som er hans lemmer.

Hva som gjelder den messianske menigheten, så var den også ”i Jesus”, men den var det på en annen måte enn den kristne menigheten er det. Mens Jesus er Herre og Messias for den messianske menigheten, så er han hodet for den kristne menigheten.

Den kristne menigheten er en himmelsk forsamling som har himmelske løfter, mens den messianske forsamlingen har fått jordiske løfter. Den skal styre sammen med Jesus i Rikets tid. Den kristne menigheten skal også styre sammen med Jesus i denne tiden, men den skal styre ut ifra den himmelske herlighet.

Det enkelte medlem i den messianske menigheten kan falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde, for han må forholde seg til den jødiske Torah i sin vandring som troende.

Det enkelte medlem av den kristne menighet kan ikke falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde, for den behøver ikke å forholde seg til den jødiske Torah. Dette ble også stadfestet på apostelmøtet i Jerusalem i året 50.

Den kristne menigheten har en MYE STØRRE FRIHET enn det som den messianske menigheten hadde. Vi må ikke blande sammen disse to menighetstypene, men det er dessverre det som er blitt gjort opp gjennom hele frelsehistorien.

Dersom vi gjør det, ser vi verken vår egen eller jødenes egenart. Dette kaller vi for ”erstatningsteologien”, og den både er og har vært en FORBANNELSE når det gjelder en korrekt forståelse av Guds ord.

Vi skal i denne artikkelen utelukkende ta med de benevnelsene der det den greske preposisjonen ”EN” er brukt. Den betyr ”i”. Det er også andre greske preposisjoner som ligger nær opp til ”en”, som ”eis”, ”dia” og ”epi”, som av og til blir oversatt med ”i”. Disse preposisjonsuttrykkene vil ikke bli tatt med i denne oversikten. (”Eis” blir oversatt med ”inn i, mot, for”. ”Dia” blir oversatt med ”ved, gjennom, på, ved, før”. ”Epi” blir oversatt med ”på, ved, før”.)

Uttrykket ”i Kristus” blir utelukkende brukt i Paulus sine brev. Det blir brukt bare om den kristne menigheten. Det er 3 unntak her, og det er:

a) Romerbrevet 16,7. (Se kommentar om dette senere.)

b) I.Peter 3,16 og 5,14.) I disse tilfellene kan ordet Kristus ha blitt satt inn i oversettelsen i stedet for ”Messias”. Messias er det hebraiske ordet for det greske Kristus. I og med at Peter skrev til den messianske menigheten, er det naturlig at han brukte ordet Messias og ikke Kristus.

Verken de 4 evangeliene, Apostlenes Gjerninger, Hebreerbrevet, Jakobs Brev eller Johannes sine Skrifter bruker uttrykket ”i Kristus”.

Når jeg har kalt denne artikkelen for ”De åndelige godene som den kristne menigheten har i Jesus Kristus.”, så er det de åndelige sannhetene i forbindelse med uttrykket ”i Kristus” som jeg undersøker. Vi har også mange andre åndelige goder som ikke er bundet til dette begrepet, men alt har vi likevel ” i Jesus Kristus.”

Ved siden av at jeg vil gjengi de Bibel-versene hvor preposisjonen ”en” forekommer, vil jeg også gi en kommentar for hvert Bibel-vers. Vi må huske på at når Paulus brukte dette uttrykket, så gjelder det den kristne menigheten og ikke den messianske menigheten.

Når vi leser disse herlige sannhetene om vårt forhold til Jesus Kristus, må vi glede og fryde oss i ham, og takke ham for at han gjorde det mulig for oss, at vi skulle få del i dette, i Jesus Kristus.

Jeg har i dette arbeidet benyttet meg av en artikkelserie som Robert C.Brock har skrevet i sitt blad Journal of Pauline Dispensationalism. Juni 2007-Desember 2008. Robert C.Brock er en amerikansk Bibel-lærer. Han gir ut dette bladet, og han har også gitt ut mange hefter om viktige temaer innenfor dispensasjonalismen. Han er en av de lærerne innenfor dispenasjonalismen som jeg har mest tiltro til. Jeg har lært mye av ham.

1.) ”og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen I KRISTUS JESUS.” (Rom.3,24.)

Fra Romerbrevet 3,21 begynner et nytt avsnitt i Paulus sin framstilling av frelsen og nåden. I kapitlene 1,2 til 3,20 skrev han om de mulighetene til frelse som hedningene og jødene hadde. Fra Rom.3,21-3,31 skrev han om den frie nåden- om at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger.

Den forløsningen han beskriver, er derfor den forløsningen som den kristne menigheten har i troen på Jesus. Vi blir rettferdiggjort utelukkende ved å tro på Jesus. (Ef.2,8-9.)

Rettferdiggjørelsen har bestandig vært en gave, men det som ligger rundt rettferdiggjørelsen kan være forskjellig i de forskjellige tidsperiodene.

2.) ”Således skal også dere akte dere som døde for synden, men levende for Gud I KRISTUS JESUS.” (Rom.6,11.)

Vi har lagt synden bak oss. Vi lever for Gud i Kristus Jesus. I det nye livet har vi det samme livet som Jesus har. Vi er perfekte for Gud i Jesu forsoning.

Dette betyr at synden ikke lenger er det store problemet. Vi er død for den. Dette skjedde på Golgata. Dette skulle borge for frelsens sikkerhet, men i og med at fortolkningen blander inn den messianske forkynnelsen i Paulus sin forkynnelse, så blir det forkynt at den som er gjenfødt kan falle ut av Guds bevarende nåde. Dette er feil. ”… og dem som han RETTFERDIGGJORDE, dem har han også HERLIGGJORT.” (Rom.8,30.)

3.) ”For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er tidsalderlig liv I KRISTUS JESUS, VÅR HERRE.” (Rom.6,23.)

Den gaven, som Gud gir oss, er et liv i inneværende tidsalder, som er den kristne menighetens tid. Dette betyr at vi også er frelst for å være med i de framtidige tidsaldere. (Ef.2,7.)

På samme måten som Jesus ikke kan dø mer, kan heller ikke vi dø. Vi er gått over fra døden til livet i troen på Jesus.

4.) ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er I KRISTUS JESUS.” (Rom.8,1.)

Det finnes ingen dom som fører til fortapelse for den som er i Kristus Jesus. Vi skal alltids fram for Jesu domstol i himmelen, for å få igjen det som er skjedd ved legemet, men det er en helt annen sak. Den som er så heldig å få møte opp for denne domstolen, er frelst, men nådelønnen vil være forskjellig for de troende.(1.Kor.3,10-15.)

5.) ”for Livets Ånds lov har i KRISTUS JESUS frigjort meg fra syndens og dødens lov.” (Rom.8,2.)

Den Hellige Ånd, som bor i oss, har frigjort oss fra døden og synden på grunn av Jesu forsoning.

Vi er frigjort eller død for både Mose Torah og Jesu Torah, fra synden, fra døden, fra verden, fra vårt kjød og fra verdens barnelærdom. Hva mer kan vi ønske oss av åndelige goder?

Hva som gjelder Den nye pakten i Jesu blod, så bygger den også på Mose Torah. Store deler av den er lagt ned i Den nye pakten. Den er inngått med jødene og ikke med den kristne forsamlingen.

Både Mose Torah og den nye Torahen i Jesu blod inneholder både krav og nåde. Den som ville gå inn i Riket for Israel, måtte underlegge seg både kravene og nåden. Slik er det ikke i den kristne menighetens tid. Nå er vi frelst utelukkende av nåde ved tro uten gjerninger.

Hva som gjelder den jødiske Torahen, så må vi merke oss følgende momenter:

a) Dette ordet er galt oversatt. Selve ordet betyr ikke ”lov”, men det betyr ”undervisning” eller ”instruksjon”.

b) Torahen består både av lover og av Guds nåde.

c) Vi har ment at Torahen består bare av lover og satt den opp mot nåden.

d) Vi har ment at lovene er i Torahen, og at nåden er beskrevet først i profetene.

Det er frelse å få både i Mose Torah og i Den nye pakten i Jesu i blod, for begge paktene sier: At den som gjør disse tingene, han skal leve ved dem. (Gal.3,16.) Mose Torah er ikke bare lov, men den er også et EVANGELIUM.

Vi bør snarest rette opp vår misvisende oppfatning av Mose Torah og Jesu nye Torah.

Den nye pakten i Jesu blod er heller ikke opprettet med den kristne menigheten. Den er opprettet med jødene. ”Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette EN NY PAKT MED ISRAELS HUS OG MED JUDAS HUS.” (Jer.31,31.)

Den kristne menigheten er ikke koblet inn i den nye pakten i Jesu blod, men den er koblet inn i Jesu forsoning og Den hellige Ånd som frelsespant. ”men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet NÆR TIL ved Jesus blod.” (Ef.2,13.)

”Å komme nær til” betyr det samme som ”å ha del i”. Vi er kommet ”nær til” frelsen, til Gud og til Jesus Kristus på grunn av Jesu forsoning.

Vi er også kommet nær til de løftene som Gud har gitt jødene, men vi har ikke del i dem på samme måten som jødene har det.

6.) ”verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet I KRISTUS JESUS, VÅR HERRE.” (Rom.8,39.)

Det er ikke noe- verken i høyden eller dypet eller noen skapning- som skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Dette betyr at frelsen er sikret for hvert eneste medlem av den kristne menigheten.

7.) ”Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i DEN HELLIGE ÅND.” (Rom.9,1.)

Paulus elsket det jødiske folket så høyt at han kunne tenke seg å være forbannet borte fra Gud, dersom dette kunne føre til at jødene ble frelst, men det ville ikke hjelpe noe, for frelsen gikk ikke gjennom Paulus, men det gikk gjennom Jesus Kristus.

Sannheten om jødenes frelse finnes i Jesu vitnesbyrd om dette. (Romerbrevet 9,10 og 11 beskriver Guds frelsesplan for jødene. Vi skal i det hele tatt ikke bringe inn den kristne menigheten i disse kapitlene.) (Se mine 4 artikler om dette.)

8.) ”Således er vi mange ett legeme I KRISTUS, men hver for seg er vi hverandres lemmer.” (Rom.12,5.)

Vi utgjør en enhet i Jesus Kristus. Han er hodet for legemet, og vi utgjør de andre lemmene. Dette er et fast antall personer. I tidsperspektivet samles de nå inn i legemet, men i evighetsperspektivet er vi allerede satt inn i himmelen sammen med Jesus. (Ef.2,7.) Dette borger også for frelsens sikkerhet.

9.) ”Jeg vet og er viss på det at I DEN HERRE JESUS at ingen ting er urent i seg selv, men for den som holder noe for urent, for ham er det urent.” (Rom.14,14.)

Angående spørsmål om ren og uren mat, er det ingen ting som er urent i seg selv, for Jesus har renset det alt sammen.

Hva som gjelder ren og uren mat i Tanach, så var ikke den urene maten uren i seg selv, men den var uren på grunn av at Jesus hadde sagt at den skulle være uren.

10.) ”Derfor har jeg min ros I KRISTUS JESUS, i min tjeneste for Gud.” (Rom.15,17.)

Vi kan ikke rose oss av noe hva som gjelder vår frelse. Vi kan bare rose oss av det som Jesus har gjort for oss.

11.) ”at dere tar imot henne (Føbe) I HERREN som det sømmer seg for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge deres hjelp i, for hun har også gått mange til hånde, ja meg selv.” (Rom.16,2.)

Føbe var en Herrens tjenerinne og utsending. De skulle ta imot henne som om det var Jesus selv som kom. Hun kom med budskap og hjelp fra Herren. Det er mulig at hun brakte med seg Romerbrevet da hun kom til Roma.

12.) ”Hils Priskilla og Akvilas, mine medarbeidere I KRISTUS JESUS.” (Rom.16,3.)

Paulus bodde hos dette ekteparet da han kom til Korint på sin andre misjonsreise. Da Apollos kom til Efesus, var de der og la ut Guds vei nøyere for ham. På den tiden da Romerbrevet ble skrevet, var de i Roma.

De hadde det samme budskapet som Paulus hadde. Han hadde fått dett budskapet av Jesus Kristus.

13.) ”Hils Andronikus og Junias, mine frender og mine medfanger, de som har et godt navn blant apostlene, de som også før meg er kommet I KRISTUS.” (Rom.16,7.)

Dette var messianske jøder. De har kommet til tro på Jesus før Paulus. Han var den første i den kristne menigheten som kom til tro på Jesus. (Se 1.Tim.1,15-16.)

Det er mulig at ordet Kristus skal være Messias her, og at dette er blitt forandret. Dette dreier seg om den samme personen, men han hadde delvis et annet forhold til og andre oppgaver ovenfor jødene enn det som han har ovenfor den kristne menigheten.

Disse to personene hadde vært i fengsel sammen med Paulus. Vi vet at Paulus var i fengsel en rekke ganger. (2.Kor.11,3.)

14.) Hils Amplias, min elskede I HERREN.” (Rom.16,8.)

Paulus elsket Amplias, for han hadde en levende tro på Jesus. Det gjelder alle som er nevnt i Romerbrevet, kapittel 16.

15.) ”Hils Urbanus, vår medarbeider I KRISTUS, og Stakys, min elskede.” (Rom.16,9.)

Urbanus var en gjenfødt troende. Han var Paulus sin medarbeider i evangeliet om Jesu forsoning og den frie nådens evangelium.

16.) ”Hils Apelles, den prøvede I KRISTUS. Hils dem av Aristobulus hus.” (Rom.16,10.)

Apelles hadde vært utsatt for prøvelser på grunn av at han trodde på Jesus. Vi er utsatt for en del av de samme prøvelsene som Jesus hadde. Vi faller mange ganger, men Jesus motstod alle fristelser og prøvelser.

17.) ”Hils Herodion, min frende. Hils dem av Narkissus hus som er I HERREN.” (Rom.16,11.)

De som tror på Jesus, er i Jesus Kristus. De kan ikke falle ut av den posisjonen som de har. De kan derimot falle ut av Guds nåde når det gjelder vandringen og i læremessige forhold. De fleste troende i vår tid har falt delvis ut av det læremessige i forhold til den paulinske læren, men til tross for det så er de frelst.

Når en kristen faller ut av Guds nåde, blir han ikke det som Jesus har bestemt ham til å bli. (Se min bok: Matteus Evangeliet. s.327-328.)

18.) ”Hils Tyfene og Tryfosa, som har arbeidet I HERREN. Hils Persis, den elskede, som har arbeidet meget I HERREN.” (Rom.16,12.)

Disse menneskene hadde gått inn i det arbeidet som Gud hadde villet, at de skulle gjøre. På grunn av at de var fast forankret i Jesus Kristus, hadde de greidd å utføre arbeidet.

19.) ”Hils Rufus, den utvalgte I HERREN, og hans mor og min mor.” (Rom.16,13.)

Både Rufus og alle som tror på Jesus, er utvalgt i Jesus Kristus fra før verden grunnvoll ble lagt. (Efeserne 1,4.)

Medlemmene i den messianske menigheten er utvalgt fra verdens grunnvoll ble lagt. (Mat.25,34.)

20.) ”Jeg Tertius, som nedskriver brevet, hilser dere I HERREN.” (Rom.16,22.)

Tertius, som skrev ned Romerbrevet, gav en hilsen til menigheten i Roma. Denne hilsen inneholdt alt det som Jesus har å gi oss.

21.) ”til den Guds menighet som er i Korint, helliget I KRISTUS JESUS, kalte, hellige, tillikemed alle de som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår.” (1.Kor.1,2.)

Vi er både helliget og kalte i Jesu navn. ”å være helliget” betyr ”å være uttatt til et bestemt formål.” Det formålet som vi er uttatt til, er å være medlemmer i den kristne menigheten. Vi ble kalt til dette før verdens grunnvoll ble lagt. (Romerbrevet 8,30 og Efeserbrevet 1,4.)

22.) ”Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er dere gitt I KRISTUS JESUS.” (1.Kor.1,4.)

Den nåden som vi har fått, har vi fått i Jesu forsoning. Nåden er en del av Guds vesen. Denne nåden har vi også fått før verdens grunnvoll ble lagt. Hva mer kan vi ønske oss?

23.) ”at I HAM er dere gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap.” (1.Kor.1,5.)

Hos Jesus er alle kunnskapens og visdommens skatter skjult til stede. Når det står at vi ”er gjort rike på all lære og kunnskap”, så gjelder det først og fremst kunnskapen og læren om den kristne menighetens forhold til Jesus.

Dette er tilgjengelig for hver enkelt av oss, men det kreves at vi fordeler Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.)

Dersom vi ikke fordeler Guds ord på en rett måte, blir læren og kunnskapen om den kristne menigheten skjult for oss. Vi må spesielt lære oss å skille mellom det som Gud har sagt til jødene og det som han har sagt til den kristne menigheten.

Når vi lærer oss å skille Guds ord på en rett måte, kommer alle åndelige forhold som er beskrevet i N.T., fram på en rett måte.

23.) ”til den Guds menighet som er i Korint, helligede I KRISTUS JESUS, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår.” (1.Kor.1,2.)

De som er kommet til tro på Jesus, er helliget i Jesus Kristus. Det betyr at vi er helliggjorte i troen på ham. Dette skjedde allerede fra før verdens grunnvoll ble lagt. Vi er også kalte fra det samme tidspunktet av.

24.) ”Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er dere gitt I JESUS KRISTUS.” (1.Kor.1,4.)

Gud nåde er en del av Guds egenskaper. Den er gitt oss gjennom Jesu forsoning. Nåden er også gitt oss fra før verdens grunnvoll ble lagt. ”Han som frelst oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt fra tidsalderlige tider av.” (2.Tim.1,9.)

Dette siste Skrift-stedet viser også den dobbeltheten som det er å være en gjenfødt troende. Vi fikk Guds nåde da vi kom til troen på Jesus, men vi har også hatt den fra tidsalderlige tider av.

25.) ”at I HAM er dere gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap.” (1.Kor.1,5.)

Vi er gjort rike på alle lære og all kunnskap i Jesus Kristus, for i ham er alle kunnskapens skatter skjult til stede. Dette gjelder først og fremst all den læren og kunnskapen som er lagt ned i den paulinske læren, men i og med at ikke storparten av kristenfolket ser dette, så blir de to læreformene som vi har i Det nye testamentet blandet sammen i en læreform som har mistet mye av sin kraft.

26.) ”Men av ham (Gud) er dere I KRISTUS JESUS, som er blitt oss visdom fra Gud, og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (1.Kor.1,30.)

Jesus Kristus er blitt oss til visdom, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og forløsning. Det er Gud som har bestemt alt dette.

Guds visdom betyr her, den visdommen som er lagt ned i hemmeligheten med den kristne menigheten og dens læreform.

Rettferdiggjørelsen får menneskene utelukkende i troen på Jesus (Gud), og helliggjørelsen er også et Guds verk i våre liv.

I den messianske menigheten ble det stilt krav for at de troende skulle få del i rettferdiggjørelsen. Dette er betinget nåde. I den kristne menigheten er rettferdiggjørelsen en fri gave. Dette er den fri nåden.

I den messianske menigheten var helliggjørelsen et krav. ”Dere skal være hellige, for jeg er hellig.” Den som ikke var hellig, falt ut av Guds bevarende nåde.

I den kristne menigheten er helliggjørelsen en mulighet til å leve et rett kristenliv og få full nådelønn

Ordet forløsningen betyr to ting, og det er:

a) Den forløsningen som Jesus tilvandt oss på Golgata. Den vil være den samme for de to menighetstypene.

b) Selve sluttfrelsen vil være forskjellig for de to menighetstypene. For den kristne menigheten er forløsningen den kristne menighets bortrykkelse. For den messianske menigheten er forløsningen Jesu gjenkomst og opprettelsen av Riket for Israel.

27.) ”for at som skrevet er: Den som roser seg, han rose seg I HERREN.” (1.Kor.1,31.)

Vi har ingenting å rose oss av i forbindelse med frelsen. Alt dette er av Herren. Han skal ha all takk, lovprisning og ære.

I den messianske menigheten kunne de troende rose seg av gode gjerninger i dommen. ”For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet, men barmhjertighet rose seg mot dommen.” (Jak.2,13.)

28.) ”Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som kjødelige, som til småbarn I KRISTUS.” (1.Kor.3,1.)

De troende i Korint hørte Herren til, for de var gjenfødt og hadde fått Den Hellige Ånd, men de var småbarn i Kristus, for de hadde ikke avlagt gamle synder og fremmed lære. Paulus kunne derfor ikke dele alle hemmelighetene med dem. De fikk bare vite det som de kunne forstå og fatte. ”For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller skjønner, og jeg håper at dere og skal skjønne det inntil enden. (2.Kor.1,13.)

Dette gjelder også i vår tid. Vi kan ikke forkynne alle hemmelighetene til den kristne menigheten, for de aller fleste vil ikke forstå det, men de protesterer på mange av den kristne menighetens herlige sannheter, og av den grunn må vi ofte legge forkynnelsen på et nivå som ikke vekker for mye forargelse, men i det som vi skriver, kan vi legge fram forkynnelsen slik som den virkelig skal forståes.

29.) ”Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke I KRISTUS. Vi er skrøpelige, men dere er sterke. Dere er hedret, men vi er æreløse.” (1.Kor.4,10.)

I og med at menigheten i Korint hadde tatt imot Jesus som sin frelser, så var de vise og kloke, men i sitt forhold til Paulus og til de andre apostlene i den kristne menigheten, var de ikke verken vise eller kloke. De var derimot både stolte, arrogante og uvitende om mange av hemmelighetene.

30.) ”For om dere og har titusen læremestere I KRISTUS, så har dere dog ikke mange fedre, for jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.” (1.Kor.4,15.)

Vi vet at det var uorden i menigheten i Korint hva som gjaldt det læremessige. Noen holdt seg til Kristus, noen til Peter og noen til Apollos. (1.Kor.1,12.) De skulle ikke holde seg til disse, men de skulle holde seg til Paulus lære. De skulle holde seg til det som Kristus hadde lært Paulus. (Rom.16,25.)

Jesus og Peter lærte om Riket for Israel og den messianske læren. Apollos lærte det samme som Paulus, men det var ikke Apollos som hadde utformet læren. Han måtte selv bli undervist i den paulinske læren av Akvilas og Persilla.

31.) ”Derfor har jeg sendte Timoteus til dere, han som er mitt elskede og trofaste barn I HERREN, for at han skal minne dere om MINE VEIER I KRISTUS, således som jeg lærer overalt i hver menighet.” (1.Kor.4,17.)

Timoteus var frelst. Han var dermed i Kristus. Timoteus lærte det samme som Paulus. Han var opplært av Paulus. Han kjente godt til de paulinske hemmelighetene. Menigheten skulle høre på det som han sa.

Der er mer enn 20 delhemmeligheter i den paulinske læren og mer enn 400 påbud, bud eller forordninger. Disse finner vi i de paulinske brev med unntak av Hebreerbrevet.

32.) ”For den trell som er kalt I HERREN, er Herrens frigitte, likeså er også den fri som er kalt, Kristi trell.” (1.Kor.7,22.)

Alle som er kommet til tro på Jesus, er bundet til Jesus. De er både frigitte og treller på en og samme tid. Vi er frigitt gjennom Jesu forsoning, og vi er blitt bundet til Kristus som hans treller. I Jesus Kristus har det ingen betydning om en er trell eller fri. Det viktige er at man er kommet til tro på Jesus.

33.) ”En hustru er bundet av loven (loven om giftemål) så lenge hennes mann lever, men nÅR hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare dette skjer I HERREN.” (1.Kor.7,39.)

Etter den paulinske læren skal en ikke skille seg fra sin ektemake. Når en av partene dør, kan en gifte seg på nytt, men bare med en som er i Kristus Jesus.

34.) ”Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk I HERREN?” (1.Kor.9,1.)

Svarene på disse 4 spørsmålene er: Ja. De bekrefter at dette er sant og riktig. Når Paulus taler om ”sitt verk i Herren”, så er det den paulinske læren han sikter til. Den paulinske læren gjelder bare for den kristne menigheten.

35.) ”Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere, for dere er innseglet på mitt apostelembete I HERREN.” (1.Kor.9,2.)

Paulus hadde fått sitt apostelembete fra Herren. Det var han som var utvalgt av Gud, til å forkynne de paulinske hemmelighetene og den nye tidsperioden som vokste fram etter hvert som jødene forkastet Jesus fra Nasaret som sin frelser og Messias.

36.) ”Dog, I HERREN er verken kvinnen noe framfor mannen eller mannen noe fremfor kvinnen.” (1.Kor.11,11.)

Både menn og kvinner er likestilt ovenfor Gud når det gjelder selve frelsen. Oppgavene i den kristne menigheten vil delvis være forskjellige for menn og kvinner. Dette har ingen til med vår posisjon i Kristus å gjøre, men det har med fordeling av embeter og oppgaver.

37.) ”da er altså de fortapt som er hensovet I KRISTUS.” (1.Kor.15,18.)

Både hedninger og en del av jødene var imot læren om en oppstandelse og en dom etter oppstandelsen. Paulus lærte derimot at det er menneskets lodd å dø og deretter er det en dom som følger. Alle de som er kommet til tro på Jesus, går fri i denne dommen. Den eneste dommen som vi skal gjennom, er vår dom for Jesu domstol i himmelen. (1.Kor.3,10-11.)

38.) Har vi bare i dette liv satt vårt håp TIL KRISTUS, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.” (1.Kor.15,19.)

Jesus er vårt håp. Det håpet står fast. Det svikter ikke. Jesus både døde for våre synder, og han stod opp fra de andre døde til vår rettferdiggjørelse.

39.) ”for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres I KRISTUS.” (1.Kor.15,22.)

Vi må alle dø på grunn av at synden kom inn ved Adams fall. Kristus opphevet synden ved sin død og oppstandelse. Ovenfor Gud har vi ikke synd mer. Den er tatt bort en gang for alle mennesker. (2.Kor.5,18-21.)

Den synden som vi har, har vi ikke i det nye livet, men vi har den i vårt kjød.

40.) ”Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, I KRISTUS JESUS, vår Herre.” (1.Kor.15,31.)

Paulus døde ikke den legemlige død hver dag. Det er en umulighet, men han døde en åndelig død hver dag på grunn av de lidelser som han hadde hver dag i arbeidet med å utbre evangeliet. Han var utsatt for de største prøvelser og lidelser.

Hans store trøst var hans brødre i de forskjellige menighetene. De stod fast i Jesus Kristus.

41.) ”Derfor, mine elskede brødre, være faste, urokkelige, alltid rike I HERRENS GJERNINGER, da dere vet at deres arbeid ikke er unyttig I HERREN.” (1.Kor.15,58.)

Vårt arbeid er ikke unyttig for vi har det fra Herren. Vi skal være rike i Herrens gjerninger. Det er de gjerningene som Herren har gitt oss. Dette gjelder både de læremessige ting, og det gjelder de kjærlighetsgjerningene som vi er satt til å gjøre ovenfor andre mennesker.

42.) ”Menighetene i Asia hilser dere: Akvilas og Priskilla tillikemed menigheten i deres hus hilser dere meget I HERREN.” (1.Kor.16,19.)

Menigheten i Korint fikk hilsen fra menighetene i Lille Asia og fra Akvilas og Priskilla som hadde vært i Korint, da Paulus var der. Denne hilsen innebar alt det som vi har i Jesus Kristus. Det gjelder lære, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse.

43.) ”Min kjærlighet er med dere alle I KRISTUS JESUS.” (1.Kor.16,24.)

Dette er agape. Det er den kjærligheten som vi skal ha til alle mennesker. Den kommer fra Gud.

44.) ”For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt I HAM.” (2.Kor.1,19.)

Paulus og hans medarbeidere var avhengige av Den Hellige Ånds ledelse. Den som følger den, får tydelige svar på det som en skal gjøre.

45.) ”for så mange som Guds løfter er, I HAM har de sitt ja, derfor får de og VED HAM ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.” (2.Kor.1,20.)

Dette gjelder de løftene som Gud har gitt til den kristne menigheten. De får sin oppfyllelse og stadfestelse i det som Jesus har gjort og gjør for oss.

Hva som gjelder den messianske menigheten, så har den fått andre løfter av Herren. Det gjelder løfter som har med jorden å gjøre. Vi derimot har fått himmelske løfter.

46.) ”Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier I KRISTUS og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted.” (2.Kor.2,14.)

Vi vinner bestandig seier i Kristus. Den som er gjenfødt, kan ikke falle ut av Guds bevarende nåde. Den kunnskapens duft som blir åpenbart ved oss, er den kristne menighets hemmeligheter.

47.) ”For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning, men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn I KRISTUS.” (2.Kor.2,17.)

Paulus og hans medarbeidere forfalsket ikke Guds ord angående hemmelighetene med den kristne menigheten. Det var mange som gjorde det. Det er også mange som gjør det i dag.

Paulus og hans medarbeidere var hele tiden oppmerksomme på Guds tilstedeværelse. Den Hellige Ånd som var i dem, kontrollerte hele tiden det som ble sagt og skrevet, slik at budskapet skulle være rett til enhver tid.

48.) ”Men deres sinn er blitt forherdet, for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbares at det (dekket) oppheves I KRISTUS.” (2.Kor.3,14.)

Det er ikke den gamle pakten som blir opphevet i Kristus, for den går videre i den nye pakten. Den er lagt ned i den nye pakten. Alle paktene som Gud har gitt jødene, har sammenheng med hverandre. Den nye pakten har sammenheng med den gamle pakten.

Det er DEKKET som blir opphevet i Kristus. Når dekket blir tatt bort fra jødene, ser de at Jesus fra Nasaret er jødenes frelser og konge.

Den kristne menigheten har ingen del i den nye pakten i Jesu blod, for både Jesu og apostlenes undervisning er lagt ned i denne pakten. Det som vi hedningene har del i, er Jesu forsoning og Den Hellige Ånd som frelsespant.

I 2.Korintierbrevet 3,6-18 er det ikke den gamle pakten som blir sammenlignet med den nye pakten, men det er en sammenligning mellom den gamle pakten og den nye ordningen som vi fikk ved Paulus.

Når det gjelder oversettelsen av 2.Kor 3,6, så er den misvisende. Det står: ”og som gjorde oss dugelige til å være TJENERE FOR EN NY PAKT, ikke for bokstav, men for Ånd, for bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.”

Det ordet, som ligger til grunn for ”pakt” er ”diatheke”. Det skal ikke oversettes med ”pakt” her, men med ”ordning”.

I dette Skrift-avsnittet er det den gamle pakten som blir sammenlignet med den nye ordningen for den kristne menigheten. Dette ser vi også av det forholdet at den nye ordningen er så mye bedre enn den nye ordningen. (v.9-11)

Dersom dette Skrift- avsnittet hadde sammenlignet den gamle med den nye pakten, så hadde ikke Paulus kunnet skrive dette på den måten som han gjorde det, for det er ingen motsetning mellom den gamle og den nye pakten. Den nye pakten er en videreføring av den gamle pakten. Den nye pakten bygger på mange av ordningene i den gamle pakten.

49.) ”Derfor, dersom noen er I KRISTUS, da er han en ny skapning. Det gamle er forganget, se, de alle tingene er blitt nye.” (2.Kor.5,17.)

Den nye skapningen består av jøder og hedninger som er kommet til tro på Jesus etter den nye ordningen, som er de paulinske hemmelighetene. Det gamle, som er forganget, er judaismen og den messianske jødedommen. De alle tingene, som er blitt nye, er de forskjellige paulinske hemmelighetene.

50.) ”fordi Gud I KRISTUS forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.” (2.Kor.5,19.)

Etter den nye ordningen har Gud forlikt verden med seg selv slik at han ikke tilregner den dens misgjerninger og synder. Slik var det ikke i den messianske jødedommen. Der var forholdet mellom Gud og den enkelte basert på forpliktelser og på den nye pakten i Jesu blod. Det var nedlagt en rekke forpliktelser og bud i den nye pakten. Den som holdt budene i pakten, kunne få del i Jesu forsoning.

Det er bare Paulus som forkynner den FRIE FORLIKELSEN for hele verden. Den forlikelsen som vi har i den messianske jødedommen, er en FORPLIKTENDE FORLIKELSEN. Det var heller ikke all synd som ble tilgitt i den messianske jødedommen. (Se 2.Joh.5,16-17.)

De enkelte medlemmene i den kristne forsamlingen skal gå ut til verden med budskapet om den frie forlikelsen.

51.) ”Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi I HAM skal bli rettferdige for Gud.” (2.Kor.5,21.)

Jesus har tatt på seg alle våre synder slik at vi i Jesu forsoning er blitt rettferdiggjort for Gud for alltid.

52.) ”Men den som roser seg, rose seg I HERREN!” (2.Kor.10,17.)

Vi har ingenting som vi kan rose oss av. Vi kan alene rose oss av det som Jesus har gjort for oss.

I den messianske jødedommen kunne de troende rose seg av gode gjerninger. ”For dommen skal være ubarmhjertig for den som ikke har gjort barmhjertighet, men barmhjertighet rose seg mot dommen.” (Jak.2,13.)

53.) ”Jeg kjenner et menneske I KRISTUS- om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det- en som for 14 år siden ble rykket like inn i den tredje himmel.” (2.Kor.12,2.)

Paulus ble rykket like inn i den tredje himmelen- like inn i Guds bolig. Grunnen til at dette skjedde, var at han skulle få nye åpenbaringer fra Herren. Dette skjedde ved flere anledninger.

54.) ”Alt lenge har dere tenkt at det er dere vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler I KRISTUS, men alt er til deres oppbyggelse, mine elskede!” (2.Kor.12,19.)

Menigheten i Korint tenkte at Paulus forsvarte seg ovenfor dem, når han la fram de forskjellige doktriner for dem. Nei, det var ikke det. Han visste at Gud var til stede hele tiden, og at han måtte legge fram de paulinske læresetningene på en korrekt måte. Han måtte tale slik som Jesus hadde lært ham det.

55.) ”Jeg var av utseende ukjent for de menigheter i Judea som var I KRISTUS.” (Gal.1,22.)

I grunnteksten står det at disse menighetene var ”I KRISTUS”. Det er galt å oversette dette med ”de kristne menigheter i Judea”. Det var ingen kristne menigheter i Judea. Det var derimot mange messianske menigheter i Judea. At de var ”I KRISTUS”, er en helt annen sak. De var i Jesu forsoning.

Denne ukorrekte oversettelsen er gjort for å viske ut forskjellen mellom den kristne og den messianske forsamlingen.

Det er også mulig at det i den opprinnelige teksten stod ”Messias” i stedet for ”Kristus”.

56.) ”og det for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til treller.” (Gal.2,4.)

De falske brødrene som det her er tale om, er judaistene. De hadde også kommet til tro på Jesus, men de hevdet at også hedningene måtte holde Mose Torah, for å bli frelst eller bevart i nåden. De hadde ikke forstått at den paulinske kristendomsformen er en helt annen enn den messianske troen. De forstod ikke at vi hedningene verken skulle holde Mose Torah eller Jesu undervisning til jødene for å bli frelst.

I den paulinske forkynnelsen kreves det bare at vi er kommet til tro på Jesus, for å bli frelst og bli bevart som troende. (Efeserne 2,8-9.) Vi har en ufattelig stor frihet vi som er kommet til tro på Jesus i denne tidsperioden. Vi kaller den for den frie nådens tidsperiode.

57.) ”Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!” (Gal.2,17.)

Vi kan ikke legge skylden på Kristus for våre mistak. Han er ikke en tjener for synden, men han er kommet for å ta bort synden.

58.) ”for at Abrahams velsignelse kunne komme over hedningene I KRISTUS JESUS, så vi ved troen kunne få Ånden, som var lovet.” (Gal.3,14.)

Den velsignelsen, som det her er tale om, er at vi hedningene er rettferdiggjort ved troen alene uten gjerninger. Når vi har fått tak i troen, får vi også del i Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er pantet på vår tro.

I den messianske jødedommen måtte de troende ta vanndåpen, før de kunne bli rettferdiggjort. (Ap.gj.2,38.)

59.) ”alle er dere jo Guds barn ved troen PÅ KRISTUS.” (Gal.3,26.)

Dette er hovedsaken i den kristne menighets tro at vi er Guds barn utelukkende i troen på Jesus. Det er ingen ting ved siden av Jesus som kan gi oss del i frelsen.

60.) ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne, for dere er alle en I KRISTUS JESUS.” (Gal.3,28.)

Dette er en beskrivelse av den kristne menigheten. Vi er alle en ny skapning i Jesus Kristus.

In den messianske jødedommen hadde jødene forrang foran hedningene.

61.) ”for I KRISTUS JESUS gjelder verken omskjærelse eller forhud noe, men bare tro, virksom ved kjærlighet.” (Gal.5,6.)

Omskjærelsen var et uttrykk for at jødene tok på seg forpliktelsene i den nye pakten i Jesus blod. I den paulinske forkynnelsen er alt dette tatt bort. Nå er det bare troen som gjelder. Troen både frelser og bevarer oss som troende gjennom et helt liv.

62.) ”Jeg har den tillit til dere I HERREN at dere ikke vil mene noe annet, men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.” (Gal.5,10.)

Den kristne menigheten skal ikke mene noe annet enn det som Paulus forkynte. Den eller de som forvirret menigheten i Korint, var judaistene. De skulle få sin dom for det.

63.) ”For i KRISTUS JESUS er verken omskjærelse eller forhud noe, men bare en ny skapning.” (Gal.6,15.)

I den kristne menighets tid er den jødiske Torah tatt bort som grunnlag for frelsen. I vår tid er det bare troen på Jesus som betyr noe.

64.) ”Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til de hellige i Efesus, som tror PÅ KRISTUS JESUS.” (Ef.1,1.)

Paulus var apostel av Jesus. Han førte videre de paulinske hemmelighetene til de troende. De var hellige, for de var i Kristus Jesus. Dette er vår posisjon i Jesus. Den er like sikker som Jesus selv.

65.) ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen I JESUS KRISTUS.” (Ef.1,3.)

Gud har velsignet oss med all åndelige velsignelse i himmelen i Jesus Kristus. Dette betyr to ting, og det er:

a) Velsignelsene gjelder de himmelske forhold i og med at den kristne menigheten er en himmelsk forsamling.

b) Velsignelsene går ut fra Jesus som er i himmelen.

66.) ”likesom han utvalgte oss I HAM før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Ef.1,4.)

Den kristne menigheten er utvalgt i Jesus fra føre verdens grunnvoll ble lagt. I Jesus Kristus er den kristen menigheten allerede nå fulltallig til stede i himmelen.

Hensikten med denne utvelgelsen er at vi er hellige og ulastelige for Guds åsyn. Dette betyr at vi er frelst allerede her og nå. Den som er rettferdiggjort, den er herliggjort (Rom.8,30.) og kan ikke falle ut av Guds bevarende og frelsende nåde.

Den messianske menigheten er uttatt fra verdens grunnvoll ble lagt. (Mat.25,34.)

67.) ”til lovprisning for sin nådes herlighet, som han gav oss I DEN ELSKEDE (Jesus.)” (Ef.1,6.)

Vi skal lovprise den herlige nåden som Gud gav oss i Jesus. Dette er en spesiell nåde. Den omfatter alle løfter som Gud har gitt den kristne menigheten.

68.) ”I HVEM vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdommer.” (Ef.1,7.)

Vi har forløsningen ved Jesu blod. Det er det samme som syndenes forlatelse. Dette skjer utelukkende ved tro og ikke ved gjerninger. (Ef.2,8-9.) Dette er en av de rikdommene som nåden gir.

69.) ”om en husholdning i tidenes fylde, å samle de alle tingene til ett I KRISTUS, både det som er i himmelen og det som er på jorden.” (Ef.1,10.)

Jeg har før ment at denne tidshusholdningen kommer etter 1000 års-riket, og at den er det samme som ”den nye himmelen og den nye jorden”, men jeg er kommet fram til at dette er et uttrykk for den tidsperioden, som vi lever i i dag. Det er 4 grunner til at jeg har forandret oppfatning angående dette, og det er:

a) Uttrykket ”tidenes fylde” kan også bli brukt om vår tid. (Se Hebr.9,26 og 1.Pet.1,20.) I disse Skrift-stedene blir uttrykket ”tidenes ende” brukt, og det er det samme som uttrykket ”tidenes fylde”.

b) Inneværende tidshusholdning var en hemmelighet (Se Ef.1,9.), men det var ikke tidsperioden for ”den nye himmelen og den nye jorden”. Den var kjent.

c) Det står ikke i grunnteksten at Gud VILLE SAMLE de alle ting til ett i Kristus, men det står ”å samle de alle ting til ett i Kristus.” Dette gjelder ikke en framtidig samling, men det gjelder en samling som skjer nå.

d) Hovedhensikten med inneværende tidsperiode er at Gud vil samle de avdøde troende, som var i himmelen, med de levende troende. Dette skjer ved bortrykkelsen av den kristne menigheten.

70.) ”han I HVEM vi også har fått arv etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som virker de alle tingene etter sin viljes råd.” (Ef.1,11.)

Vi er forut bestemt til å få arven, som er all åndelig velsignelse i himmelen. Dette er vi blitt lovet fra før verdens grunnvoll ble lagt. Frelsen er dermed sikret for en som er kommet til tro på Jesus. Han kan ikke falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde. Han kan derimot falle ut av Guds forskjellige typer nåde i vandringen og i læremessige forhold. De aller fleste troende i dag har falt ut av Guds nåde når det gjelder det læremessige, for de blander Paulus sin undervisning inn i Rikets undervisning.

Vi er blitt bestemt til å få arven etter hans vilje. Vi skal få del i alle åndelige velsignelser som himmelen kan romme. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger. (Rom.8,17.)

71.) ”for at vi skulle være hans herlighet til lovprisning, vi som først hadde håpet PÅ KRISTUS.” (Ef.1,12.)

De som først hadde kommet til tro på Jesus, skulle lovprise Kristus for hans frelse. Den første som kom til tro på Jesus i den nye tidsperioden, var Paulus. (Se 1.Tim.1,15-16.)

72.) ”I HAM har også dere, da dere hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om deres frelse- i ham har dere og, da dere var kommet til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovet.” (Ef.1,13.)

Alle de som er kommet til tro på Jesus, har fått Den Hellige Ånd til innsegl på vår frelse. Dette borger for at vi er frelst. Det er gjennom Jesu frelsesverk at dette kan skje. Han la grunnlaget for vår frelse på Golgata.

73.) ”Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro PÅ DEN HERRE JESUS og om deres kjærlighet til alle de hellige.” (Ef.1,15.)

Når vi kommer til tro på Jesus, får vi en ny kjærlighet til de troende. Ordet ”hellig” betyr ”å være satt til side til en bestemt hensikt”. Dette betyr at vi er satt til side i den hensikt å arve Guds rike som er i himmelen.

74.) ”som (Guds kraft) som han viste PÅ KRISTUS da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.” (Ef.1,20.)

Vi som er kommet til tro på Jesus, har til vår disposisjon all den kraft som Gud har, men vi må huske på at det er Den hellige Ånd som utdeler kraften. Vi kan ikke bare ta denne kraften, men vi må vente til han deler den ut. Det var også Guds kraft som oppvakte Jesus fra de døde og satte ham inn i himmelen.

Denne kraften er en del av de åndelige velsignelsene som vi har gjemt i himmelen. (Se. Ef.1,3.)

75.) ”og oppvakte oss med ham og satt oss med ham i himmelen, I KRISTUS JESUS.” (Ef.2,6.)

På samme måten som Gud oppvakte Jesus fra de døde, er også vi stått opp fra døde. Jesu død er vår død. Vi er ikke bare stått opp fra de døde, men vi er også innsatt i himmelen sammen med Jesus. I dette utsagnet har vi en DOBBELT FORSIKRING på vår frelse.

76.) ”for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss I KRISTUS JESUS.” (Ef.2,7.)

Hovedhensikten med vår frelse er at Gud i de kommende tidsaldere kan vise sin overveldende store nåde mot oss. Dette gjøres på grunn av han store godhet (nåde) mot oss og i overensstemmelse med de store planene han har med den kristne menigheten i de kommende tidsperioder. Disse planene er for det meste skjult i dag, men vi stoler på at Gud vil gjennomføre det som han har lovet.

77.) ”For vi er hans verk, skapt I JESUS KRISTUS til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.” (Ef.2,10.)

Den kristne menigheten er Guds verk. Vi er dannet for at vi skal utføre alle de gode gjerningene, som Gud har bestemt, at vi skal utføre. Disse har Gud lagt ferdige for oss fra før verden var skapt, for at vi skal vandre i dem.

Dersom vi ikke vadrer i dem, taper vi ikke frelsen, men vi taper nådelønnen, og det er andre som får vandre i disse gjerningene.

78.) ”Men nå, I KRISTUS JESUS, er dere som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.” (Ef.2,13.)

Vi som før var langt borte fra Gud, har nå kommet nær til Gud og til frelsen ved Jesu blod. Vi har ikke kommet i denne posisjonen på grunn av Guds løfter og pakter med jødene, men på grunn av Guds nåde og Guds planer med den kristne menigheten.

De fleste av hedningene hørte ikke med til Guds planer med Israel, men nå er det kommet en ny ordning i Jesus Kristus slik at vi som før var langt borte, er kommet nær til frelsen. Vi har fått del i frelsen.

79.) ”idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han VED SEG SELV kunne skape de to (jøder og hedninger) til et nytt menneske (den nye skapningen), idet han gjorde fred.” (Ef.2,15.)

I den kristne menighets tid er den jødiske Torahen avskaffet, men det var den ikke i den messianske jødedommen. Jesus sa selv at han ikke var kommet for å oppheve Torahen og profetene, men for å oppfylle dem. (Mat.5,17-18.)

I inneværende tidsperiode er troende jøder og hedninger gjort til en ny åndelig enhet som vi kaller for den nye skapningen eller den kristne menigheten. Det er gjort fred- både mellom Gud og menneskene og mellom jøder og hedninger- men det er mange som har bygget opp igjen de åndelige barrierene mellom disse to gruppene.

80.) ”og forlikte dem begge i ett legeme med Gud ved korset, i det han på dette drepte fiendskapet VED SEG SELV.” (Ef.2,16.)

Både jøder og hedninger er forlikt med Gud ved Jesu forsoning. Det åndelige fiendskapet som det var mellom jøder og hedninger, er tatt bort. De er forlikt i ett legeme, der Jesus er hodet og de troende utgjør lemmene på dette legemet.

81.) ”I HVEM hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel I HERREN.” (Ef.2,21.)

Hver enkelt av medlemmene i den kristne forsamlingen er en åndelig bygning som vokser til et hellig tempel i Herren. Hver enkelt av oss er et hellig tempel, for vi er i Jesus Kristus.

82.) ”I HVEM også dere bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.” (Ef.2,22.)

Vi bygges opp sammen med de andre medlemmene i den kristne menigheten til en bolig for Gud i og med at Den Hellige Ånd bor i oss. Det er en alvorlig ting at Gud har tatt bolig i våre legemer. Vi må vise ham all respekt og leve et godt kristenliv.

83.) ”at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet I KRISTUS JESUS ved evangeliet.” (Ef.3,6.)

Vi hedningene er medarvinger sammen med de jødene som hører med til det kristne legemet. Vi har del sammen med jødene i det store løftet som er Jesus Kristus selv.

84.) ”etter det forsett (plan) fra tidsalderlige tider som han fullførte I KRISTUS JESUS, vår Herre.” (Ef.3,11.)

Dette er Guds plan, som ble fattet fra tidsalderlige tider av, om den kristne menigheten. Dette ble fullført av Jesus Kristus- både ved hans død på Golgata og ved den forkynnelsen som han formidlet gjennom Paulus.

85.) ”I HVEM vi har vår frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.” (Ef.3,12.)

Alle medlemmene i den kristne forsamlingen har både frimodighet ovenfor Gud og adgang med tillit til Gud gjennom Jesu forsoning. Vi er ikke lenger usikre på Gud, men vi elsker ham med hele vårt hjerte og ønsker å gjøre hans vilje.

86.) ”ham være æren i menigheten og I KRISTUS JESUS, gjennom alle slekter i alle tidsaldere! Amen.” (Ef.3,21.)

Det er den treenige Gud som skal ha æren for at han skapte menigheten. Den er uttatt fra før verdens grunnvoll ble lagt, og den skal vare for alltid. Han skal vise oss stor ære i de kommende tidsaldere. (Ef.2,7.)

87.) ”Jeg formaner dere altså, jeg den fangne I HERREN, at dere vandrer så som verdig er for det kall som dere er kalt med.” (Ef.4,1.)

Vi som tilhører den kristne forsamlingen, skal leve i samsvar med de reglene og de budene som Paulus har lagt opp for vår vandring. Det er ca. 400 bud og formaninger i Paulus sin undervisning. Vi finner den i hans brev med unntak av Hebreerbrevet, som er et brev som er skrevet til jødene.

88.) ”Dette sier jeg da og vitner I HERREN at dere ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet.” (Ef.4,17.)

Vi skal vandre i samsvar med de reglene og de budene som Paulus har gitt oss og i samsvar med den nåden og den læren som han har foreskrevet for den kristne menigheten. Vi må heller ikke blande inn den messianske jødedommen i den paulinske undervisningen, men det gjøres hele tiden i den kristne menigheten. Når dette blir gjort, fører det til tre forhold, og det er:

a) Vi mister gleden ved det å være Guds barn.

b) Vi mister frimodigheten i vår tjeneste for Herren.

c) Vi blir usikre på vår frelse.

89.) ”om dere ellers har hørt om ham og er blitt opplært I HAM, således som sannheten er I JESUS.” (Ef.4,21.)

Vi har hørt om Jesus Kristus og er blitt opplært i ham- både ved Paulus sin undervisning og ved egne erfaringer. På samme måten som Paulus hadde adgang til Faderen, har også vi det.

90.) ”men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere I KRISTUS.” (Ef.4,32.)

I den messianske jødedommen var tilgivelsen basert på at en selv tilgav først. Den som ikke tilgav sin neste, fikk ikke selv tilgivelse. (Mat.6,14.)

I den paulinske læren skal vi tilgi av den grunn at Gud har tilgitt oss i Jesu forsoning.

I den messianske læren var tilgivelsen en FORUTSETNING for selv å få tilgivelse. I den paulinske læren er tilgivelsen en FØLGE av at vi selv er blitt tilgitt.

91.) ”For dere var fordum i mørke, men nå er dere lys I HERREN, vandre som lysets barn.” (Ef.5,8.)

Før vi kom til tro på Jesus, var vi i et åndelig mørke, men nå når vi er kommet til tro på Jesus, er vi blitt lysets barn. Vi har vårt åndelige lys fra ham. Vi skal vandre i samsvar med hans forordninger og den paulinske læren.

92.) ”Dere barn! Vær lydige mot deres foreldre I HERREN! For dette er rett.” (Ef.6,1.)

Vi som er barn av troende foreldre, skal være lydige mot dem, for de er i Herren, og dersom de er i Herren, har de også mulighet til å forstå den paulinske undervisningen. Det er den som gjelder i vår tid.

93.) ”For øvrig- bli sterke I HERREN og i hans veldes kraft!” (Ef.6,10.)

Vi blir ikke sterke i Herren fullt ut før vi har forstått den paulinske undervisningen og går ut med den- både til de troende og til verden. De fleste troende overalt i verden mangler ennå den paulinske undervisningen, men Gud er nådig som allikevel frelser menneskene, selv om ikke læren er rett.

94.) ”Men for at dere skal kjenne min tilstand, hvorledes jeg har det, skal Tykikus fortelle dere alt, den elskede bror og tro tjener I HERREN.” (Ef.6,21.)

Tykikus, som besøkte Paulus i fengslet, skulle fortelle menigheten i Efesus om hvordan det stod til med Paulus. Tykikus var et uredd vitne for Herren, og han hadde forstått den paulinske undervisningen fullt ut.

95.) ”Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere- til alle de hellige I KRISTUS JESUS som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere.”

Paulus og Timoteus hilste hele lederskapet i den kristne menigheten i Filippi. De var hellige av den grunn at de var kommet til tro på Jesus. Selve ordet ”hellig” betyr ”å være uttatt til et bestemt formål”. De var uttatt til å ave frelsen.

96.) ”så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er FOR KRISTI SKYLD jeg er i lenker.” (Fil.1,13.)

Paulus var fengslet på grunn av det evangeliet som han forkynte. Det var jødene som hadde overlatt ham til romerne. Han satt fengslet i Roma.

97.) ”og så at de fleste av brødrene I HERREN har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mer har fått mot til å tale ordet uten frykt.” (Fil.1,14.)

På grunn av Paulus sitt mot hadde også de andre brødrene fått mot til å tale evangeliet. Det ”ordet” som de talte, var det paulinske evangeliet.

98.) ”for at deres ros (glede) kan bli rik I KRISTUS JESUS ved meg, når jeg kommer til dere igjen.” (Fil.1,26.)

Når menigheten i Filippi fikk høre at Paulus ville bli frigitt og komme til den, ville dette utløse en stor glede i menigheten. Selve hovedarkitekten for den paulinske forkynnelsen skulle besøke menigheten.

99.) ”Siden det er noen trøst I KRISTUS, siden det er noen kjærlighetens husvalelse, siden det er noe Åndens samfunn, siden det er noe medfølelse og barmhjertighet,” (Fil.2,1.)

Dette verset gjentar 5 aspekter ved det å være i Kristus. Det er både trøst, kjærlighetens glede for sjelen, samfunn med Ånden, medfølelse og barmhjertighet å være en troende.

100.) ”La dette sinn være i dere, som og var I KRISTUS JESUS.” (Fil.2,5.)

Det som først og fremst kjennetegnet Jesus, var hans lydighet mot Faderen og hans tjenersinn. Dette skal og være i oss som tror.

101.) ”Jeg har det håp I DEN HERRE JESUS at jeg snart skal sende Timoteus til dere, for at jeg også skal være ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med dere.” (Fil.2,19.)

Dette håpet som Paulus hadde, var et fast håp, for det var grunnet i Jesus selv. Han ville sende Timoteus til menigheten. Timoteus var Paulus sin nærmeste medarbeider. Det var ingen som ham. (Fil.2,20.)

102.) ”Men jeg har den tillit I HERREN at jeg også selv skal komme snart.” (Fil.2,24.)

På grunn av den nære kontakten som Paulus hadde med den oppstandne Jesus, så hadde han tillit til at også han selv skulle komme til menigheten. Enten hadde Herren sagt dette til ham, eller han hadde lagt det ned i hans hjerte. Det å være en troende, er å høre Guds stemme i sitt liv.

103.) ”Ta derfor imot ham I HERREN med all glede, og hold slike i ære.” (Fil.2,29.)

Paulus bad menigheten om å ta imot Epafroditus med glede, for han var Paulus sin medarbeider og utsending fra menigheten i Filippi. Den kjærligheten Paulus hadde til denne, var basert på ”agape”, som er Guds kjærlighet til oss.

Slike som Epafroditus skal holdes høyt i ære. Det gjelder alle som fronter det paulinske budskapet i våre menigheter, men slik er det dessverre ikke i dag. Det er liten forståelse for dette budskapet i vår tid, og de som forkynner det, blir ikke holdt i ære. De blir derimot holdt i vanære.

Det er mange ting og forhold i forkynnelsen i dag som er direkte galt. Man har snudd hele forståelsen av Det Nye Testamente på hodet, slik at det som er rett, er blitt galt, og slik at det som er galt, er blitt rett.

104.) ”For øvrig, mine brødre, gled dere I HERREN! Å skrive det samme til dere er ikke meg til byrde, men dere til styrkelse.” (Fil.3,1.)

Vi skal bestandig glede oss i Herren og i det som han har gjort for oss. Han har frelst og satt oss med ham i himmelen for alltid (Ef.2,6.)

105.) For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss I KRISTUS JESUS og setter ikke vår lit til kjød.” (Fil.3,3.)

Det er forskjell på det å være legemlig omskåret, og det å være åndelige omskåret. Alle de som er kommet til tro på Jesus, er åndelig omskåret. (Kol.2,11.) Dette gjaldt også den messianske forsamlingen, men det er ikke den som er omtalt her. Det er den kristne forsamlingen.

Vi roser oss bare av det som Jesus har gjort for oss og kan ikke stole på det som legemet greier å få til. Den messianske menigheten derimot kunne rose seg av det som legemet hadde greidd å få i stand. (Jak.2,13.)

106.) ”og finnes I Ham, ikke med min rettferdighet som er av loven (lovene i Torahen), men med den som fåes ved troen på Kristus, retterferdigheten av Gud på grunn av troen.” (Fil.3,9.)

Det var en rettferdighet som var på grunn av at jødene holdt budene i Moseloven. Det var menneskets egen rettferdighet. Den kunne ikke rettferdiggjøre et menneske, men den kunne bidra til frelsen.

Det var ikke den typen rettferdighet som Paulus skrev om her, men det var Guds rettferdighet som en fikk ved troen på Jesus.

107.) ”Men ett gjør jeg: Idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seirespris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.” (Fil.3,14.)

Når Paulus skrev at han ”glemmer det som er bak”, kan det bety to forhold, og det er:

a) Han glemte det som både den rabbinske og den messianske jødedommen stod for, for det var kommet en ny tid med hans forkynnelse.

b) Han glemte sitt forrige liv da han selv var ortodoks rabbiner og forfulgte den messianske menigheten.

Selve målet for den kristne menigheten er bortrykkelsen og et liv i himmelen sammen med Jesus. Vi skal fram for Jesu domstol i himmelen. Der skal vårt liv som kristne vurderes. Enhver av oss skal få sin egen pris. Den blir utdelt på grunnlag av våre gjerninger som kristne. (.Kor.23,10-15.)

108.) ”Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges etter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede.” (Fil.4,1.)

De troende var både Paulus sin glede og krans. Det siste betyr at han skulle få nådelønn, av den grunn at han hadde vunnet så mange for himmelen. Dette skulle han få utdelt foran Jesu domstol i himmelen. (1.Kor.3,10-15.)

Han oppfordrer de kristne om at de må stå fast i Herren og i hans løfter.

109.) ”Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren.” (Fil.4,2.)

Dette var to kvinner som var medlemmer i menigheten. De hadde begynt å tenke annerledes enn Paulus på en del læremessige ting. Paulus formante dem til å ha det samme sinn. De måtte gå tilbake til de paulinske læresetningene. Dette var en mild irettesettelse.

Vi vet ikke hva disse stridigheten gikk ut på. Kanskje følte de en dragning mot det jødiske.

110.) ”Gled dere i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled dere!” (Fil.4,4.)

Brevet til Filippenserne er et gledens budskap helt gjennom. Det som burde gjennomstrømme en kristne som hører med til den kristne forsamlingen, er GLEDE. Alle troende har grunn til å glede seg, men medlemmene i den kristne forsamlingen har bør glede seg enda mer enn andre troende, for den er uttatt til å være en himmelsk forsamling, som Gud skal ære på en spesiell måte i de kommende tidsaldere. (Ef.2,7.)

111.) ”og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.” (Fil.4,7.)

”Guds fred” er et bilde på selve ”frelsen”. Den skal bevare hele vårt indre menneske i Jesus Kristus helt inntil Jesus henter den kristne forsamlingen ved bortrykkelsen.

Her kommer nok en gang frelsens visshet og sikkerhet fram for en som er gjenfødt. Dette vil ikke de fleste Bibel-forskere og predikanter gå med på. I stedet for frelsens sikkerhet, ønsker de å tale om frelsens usikkerhet. De har snudd det hele på hodet.

112.) ”Jeg ble såre glad i Herren over at dere endelig engang er kommet således til velmakt igjen at dere har kunnet tenke på mitt beste, som dere nok også før tenkte på, men dere hadde ikke leilighet.” (Fil.4,10.)

Paulus behøvde penger både for å leve og for å bringe evangeliet ut til både Israels barn (Efraim) og til hedningene. Herren sørget bestandig for ham, og nå var menigheten i Korint kommet i den gledelige stillingen at den kunne sende ham penger igjen. Han gledet seg i Herren over dette.

113.) ”jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.” (Fil.4,14.)

Når vi holder oss nær til Jesus, formår vi alle ting. Vi formår både å lide for Herren, og vi formår å formidle den styrken og den trøsten som det paulinske evangeliet er så fullt av. Vi får bare be om at stadig flere oppdager STYRKEN I DET PAULINSKE EVANGELIET.

114.) ”Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.” (Fil.4,19.)

På samme måten som menigheten i Filippi hadde gitt Paulus penger til hans livsopphold, vil Gud sørge for alle sine. Dette gjelder alle de behovene som vi har, men det er ikke bestandig at det som vi betrakter som våre behov, er det samme som det som Gud vil gi oss. Han vil bestandig gi oss det som er best.

115.) ”Hils hver hellig i Kristus Jesus!” (Fil.4,21.)

Alle som tror på Jesus, er LIKE HELLIGE. Vi er uttatt til å være medlem av Kristi legeme. Dette er vår posisjon i Jesus Kristus. Vi må ikke blande vår vandring inn i vår posisjon i Jesus Kristus.

I den messianske jødedommen het det: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. I den kristne menighets tid heter det: DERE ER HELLIGE, FOR JEG ER HELLIG. Ser du forskjellen?

116.) ”til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Fader.” (Kol.1,2.)

Disse brødrene i Kolossæ var hellige og utvalgte. De var utvalgt i Kristus Jesus fra før verdens grunnvoll ble lagt. De var satt inn i himmelen sammen med Jesus fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.2,6.) De kunne derfor ikke falle ut av Guds frelsende og bevarende nåde. De kunne derimot falle ut av de andre typene nåde som Gud kan gi.

For et ufattelig budskap om at den som en gang er rettferdiggjort og frelst, han er FRELST FOR ALLTID, og for en ufattelig smerte er det ikke at store deler av kristenfolket ikke vil ta imot dette herlige budskapet.

117.) ”etter at vi har hørt om deres tro PÅ KRISTUS JESUS og den kjærlighet som dere har til alle de troende.” (Kol.1,4.)

Når vi har forstått at alle troende er våre brødre, så kan vi ikke annet enn å elske dem med den kjærligheten (gr.agape) som Gud har utøst våre hjerter. Selv om ikke alle troende lever et riktig kristenliv, skal vi elske dem, tale vel om dem og veilede dem slik at de kan leve et riktigere og bedre kristenliv. (2.Kor.3,14-15.)

118.) ”I HVEM vi har forløsningen, syndenes forlatelse.” (Kol.1,14.)

Vi har vår forløsning i det som Jesus gjorde for oss på Golgata. ”Det er nok det som Jesus gjorde.” Vi får del i forløsningen ved at vi kommer til tro på Jesus.

I den messianske jødedommen fikk en ikke syndenes forlatelse og Den Hellige Ånd uten at en tok vanndåpen. (Ap.gj.2,38.)

I vår tid er det Kristi blod som frelser oss. I den messianske jødedommen var det både Jesu forsoning og vanndåpen som frelste menneskene. Ser du forskjellen?

119.) ”for I HAM er de alle tingene skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt VED HAM og TIL HAM.” (Kol.1,16..)

Absolutt alle ting og forhold er skapt av Jesus. De er skapt både av ham og til hans ære og til bruk for ham. At synden er kommet inn i verden, er ikke Jesu skyld, men fortvil ikke. Jesus har sonet for all synd, og han vil i sin tid ta bort både synden og døden. (1.Kor.15,25-26.)

120.) ”og han er før de alle tingene og de alle tingene står ved ham.” (Kol.1,17.)

Jesus er før alle ting ble skapt. Alt som er skapt opprettholdes ved han store makt. Satan og de onde åndene har bare sin korte tid, så er de ferdige. De skal fengsles i avgrunnen for 1000 år, og etter den tid skal de for alltid være innelukket i ”sjøen som brenner med ild og svovel”. (Joh.Åp.19,20.) ”Dette er den annen død”.(Joh.åp.20,14.)

121.) ”for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig I HAM.” (Kol.1,19.)

Hele Guds fylde er til stede i Jesus Kristus. Dette gjelder den fylden som Gud har bestemt til den kristne menigheten. Det er hele den paulinske læren.

Der var også en fylde for den messianske menigheten. Det er den fylden som jødene vil ha i Riket for Israel. Da først vil den nye pakten i Jesu blod være etablert i hele verden. ”For av hans fylde har vi alle (de troende jødene) fått, og det er nåde over nåde, for Torahen ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.” (Joh.1,16-17.)

Det greske ordet for ”fylde” er ”pleroma”. Det er altså en fylde for den kristne menigheten og en fylde for den messianske menigheten.

122.) ”I HVEM alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede.” (Kol.2,3.)

I Jesus Kristus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. Dette gjelder hele visdommen og alle kunnskapene om den kristne menigheten. Dette burde også være til stede hos alle de som er kommet til tro på Jesus, men de fleste av de som er gjenfødt, er dessverre ennå bare ”småbarn i Kristus”, som ikke kan forstå eller fatte sammen med de hellige ”hva bredde og lengde og dybde og høyde der er” i den paulinske læren.

Her er det 4 dimensjoner som er beskrevet. Det viser at dette har med Guds rike å gjøre, for til regner vi med 3 dimensjoner, og det er: Lengde, høyde og bredde.

Denne kunnskapen og visdommen er også beskrevet i 1.Brevet til Korintierne, kapittel 2 og i Brevet til Efeserne, kapittel 3.

Innenfor ”nådebevegelsen” er det to oppfatninger om Paulus sin forkynnelse. Den ene fraksjonen hevder at Paulus først kjente til hemmeligheten med den kristne menigheten først ved sitt fangenskap i Roma i årene 50-60.

Den andre fraksjonen, som også jeg hører med til, hevder at Paulus skjente til hemmeligheten allerede fra begynnelsen av. I og med at 1.Brevet til Korintierne, kapittel 2, beskriver hemmeligheten, så er dette ett av bevisene på at det er den siste oppfatningen som er den rette.

123.) ”Likesom dere altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre I HAM.” (Kol.2,6.)

Dersom vi skal greie å vandre fullt ut i Jesus Kristus, så må vi kjenne til de paulinske hemmelighetene og den paulinske forkynnelsen. Dersom vi blander inn den messianske forkynnelsen i den paulinske forkynnelsen, vandrer vi ikke fullt ut i Jesus Kristus. Vi forkynner da et BLANDINGSEVANGELIUM, som har mistet mye av sin kraft. Vi som har fått så store løfter fra Herren, vi oppnår nesten ingen ting gjennom vår forkynnelse, og om en kristen forkynner den frie nåden og de paulinske hemmelighetene, så vekker dette stor motstand blant de fleste troende. For en miserabel situasjon.

124.) ”så dere er rotfestet og blir oppbygget I HAM og faste i troen, således som dere har lært, rike på den (troen) med takk.” (Kol.2,7.)

Den som er rotfestet i ham, blir også oppbygget i Jesus Kristus. Dette fører til en fast tro- ikke bare på Jesus, men også på de paulinske hemmelighetene- at det er de som skal forkynnes i vår tidsperiode.

Dette fører videre til en STOR TRO og STOR TILLIT til Guds ord som vi mottar med takk. Det er helt ufattelig hva Gud har beredt for dem som elsker ham. (1.Kor.2,9.)

125.) ”For I HAM bor hele Gud-dommens fylde legemlig.” (Kol.2,9.)

Jesus er gjort lik med Gud. Alle de egenskapene som Gud har, de har Jesus. De rabbinske jødene forstår ikke at Gud er en, men likevel kan være tre. Dette kan ikke forståes, men det må fattes i tro. (Se min bok: Guds planer med Israel og den kristne menighet. Kapittel: Jødiske og kristens syn på forholdet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.”

Guds fylde bor i Jesus hele tiden, også i den tiden han vandret på jorden. Det er ikke sant at Jesus måtet avkle seg noe av sin kunnskap under sitt jordeliv. Det han måtte avkle seg, var noe av sin herlighet (Se Fil.2,5-9.)

126.) ”og dere er fylt I HAM, som er hodet for all makt og myndighet.” (Kol.2,10.)

Vi er fylt i ham. Det betyr to forhold, og det er:

a) Vi kjenner til de paulinske hemmelighetene i den undervisningen som han gav Paulus. (Se Rom.16,25.)

b) Vi har vårt ståsted og vår posisjon i ham. Den står fast for alltid.

Vi må skille mellom vår posisjon i Jesus Kristus, og vår vandring som troende. Det første er fullkomment. Det andre kan være skrøpelig, men det skal ikke være det. Alle som er kommet til tro på Jesus i inneværende tidsperiode, er frelst, men nådelønnen vil være forskjellig.

127.) ”han I HVEM dere og ble omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avkledningen av kjødets legeme (syndelegemet), ved Kristi omskjærelse.” (Kol.2,11.)

Når vi kom til tro på Jesus, døde vi både fra Mose Torah, fra verden, fra synden, fra verden, fra kjødet og fra verdens barnelærdom (rabbinsk jødedom og filosofiske systemer.) Vi har fått et nytt liv. Vi lever ikke lenger i dette. Synden har ikke mer noen makt over oss. ”Men idet der er blitt frigitt fra synden, er dere trådt i rettferdighetens tjeneste.” (Rom.6,18.)

”således skal dere akte dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.” (Rom.6,11.)

Det nye livet som vi har fått som en gave, er HELT PERFEKT FOR GUD. Det er i vårt kjød at det ikke finnes noe godt. ”(Rom.7,18.)

Kjødet som er den onde naturen i oss, kan ikke bli forbedret. På samme måten som det ble korsfestet og døde da vi kom til tro på Jesus, skal det korsfestes og dø hver dag. (Gal.5,24.) Det er den daglige helliggjørelsen. Den går ikke på vår posisjon i Kristus, men den går på selve vandringen. Det skal korsfestes og dø.

I den vanlige forkynnelsen blir vår posisjon i Kristus blandet inn i vår vandring som troende. Det blir nærmest slik å forstå at det som Jesu forsoning har fått i stand, det kan ødelegges med våre dårlige gjerninger og vår dårlige livsførsel. Dette er en DÅRLIG FORKYNNELSE. DEN ER HELLER IKKE SANN.

128.) ”idet dere ble begravet MED HAM i dåpen, og i den ble dere og oppreist med ham i troen på Guds kraft, han som oppreiste ham fra de døde.” (Kol.2,12.)

Her er det ikke tale om vanndåpen som så mange tror og lærer. Her er det tale om vår gjenfødelsesøyeblikk- da vi kom til tro å Jesus. Den luthersk kirken og de lutherske organisasjonene lærer at det er gjenfødelse i eller i forbindelse med vanndåpen. For en vranglære og for en liten forståelse for den paulinske undervisningen.

Det er i gjenfødelsen at vi blir begravet sammen med Jesus, for å få del i en oppstandelse som er lik med den oppstandelsen som Jesus hadde. (Se Rom.6,4-9.)

129.) ”Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt I HERREN, at du fyllbyrder den!” (Kol.4,17.)

Alle har vi fått en tjeneste fra Herren. Det er to forhold som er viktig i vår tjeneste, og det er:

a) At vi forstår de paulinske hemmelighetene og den paulinske forkynnelsen.

b) At vi fullfører den tjenesten som vi har fått.

Det er mange troende som ikke fullfører den tjenesten som de har fått av Herren. Det er til skade både for dem selv og for den kristne menigheten

130.) ”Paulus og Sivanus og Timoteus- til tessalonikernes menighet I GUD FADER og DEN HERRE JESUS KRISTUS. Nåde være med dere og fred!” (1.Tess.1,1.)

Denne menigheten var både i Gud og i Jesus Kristus. Den hadde dermed en DOBBELT FORSIKRING på at den var frelst. Det er vår posisjon i Gud som beskrives her. La oss for all del ikke blande den kristnes vandring inn i vår posisjon. Det er blitt gjort, og det gjøres også i dag i forkynnelsen.

131.) ”For dere, brødre er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og dere har lidt det samme av deres landsmenn som de har lidt av jødene.” (1.Tess.2,14.)

På samme måten som jødene forfulgte de messianske menighetene i Judea, forfulgte også grekerne den kristne menigheten i Tessalonika. Dette vil være det samme uansett hvilken menighetstype en hører til. Det vil alltid være forfølgelse mot de troende, for den som er født av kjødet, vil bestandig forfølge den som er født av Ånden.

De messianske troende var ikke en del av den kristne menigheten. De hørte med til Riket for Israel mens den kristne menigheten hører med til Jesu legeme.

132.) ”For nå lever vi, såfremt dere står fast I HERREN.” (1.Tess.3,8.)

Timoteus ble sendt til menigheten, for å se etter om den hadde fått tak i troen. Han kom tilbake til Paulus og kunne berette at den levde et levende kristenliv. Dette gav liv til Paulus og de andre, for de stod fast i Herren.

Vi ser her som mange andre steder i Paulus sine brev, at han betraktet menigheten som en åndelig enhet. Det betyr at alle de som tilhørte menigheten, var frelst. Det betyr videre at alle de som tilhørte menigheten, ikke kunne falle ut av Guds bevarende nåde. Dette er en av hemmelighetene i den paulinske forkynnelsen.

133.) ”For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere I DEN HERRE JESUS at likesom dere har lært av oss hvorledes dere bør vandre og tekkes Gud, således som dere også gjør, så må dere enn mer gjøre framgang i det.” (1.Tess.4,1.)

På samme måten som ordet ”menigheten” uttrykker en åndelig enhet, gjør også ordet ”brødre” det. Alle som får benevnelsen ”brødre”, er frelst.

Når Paulus talte om ”de falske brødrene” i for eksempel Brevet til Galaterne 2,4, så var også disse frelst, men de hørte med til den messianske menigheten og de mente at den kristne menigheten også måtte holde Mose Torah og Jesu utdyping av den.

Vi må alle sammen gjøre framgang i vandringen som troende. Hver dag skal være en NY TRIUMFFERD for oss. Vi skal vokse i alder og visdom inn i ham som er hodet for menigheten.” (Ef.4,15.)

134.) ”for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og Guds basun, og de døde I KRISTUS skal først oppstå.” (1.Tess.4,16.9

Dette gjelder Jesu komme for den kristne menigheten. De som er døde i troen på Jesus, skal oppstå før de som lever når Jesus kommer og henter den kristne menigheten til himmelen.

Den kristne menighets oppstandelse er en av hemmelighetene i Paulus sin undervisning. Den messianske menigheten kjente ikke til denne oppstandelsen. Den kjente derimot til ”oppstandelsen på den siste dagen”. (Joh.11,24.) Dette var oppstandelsen for den messianske menigheten som skulle stå opp og arve Riket for Israel.

135.) ”Men vi ber dere, brødre, at dere anerkjenner dem som arbeidet blant dere og er deres forstandere I HERREN og formaner dere.” (1.Tess.5,12.)

De som arbeider i menigheten skal både ha ære og økonomisk støtte av menigheten. På denne måten kan de arbeide mer for menighetens beste, og Guds rike vokser.

136.) ”Takk for alle ting! For dette er Guds vilje I KRISTUS JESUS for dere.” (1.Tess.5,18.)

Vi skal takke for alt som kommer fra Herren. Det er Gud som ønsker at vi skal få del i alle åndelige goder. Dette gjelder menigheten som en åndelig enhet. Hver enkelt av oss får ikke del i alle Guds gaver i deres fylde, men hver enkelt av oss får del i den fylden som Gud ønsker at vi skal ha.

137.) ”Paulus og Silvanus og Timoteus- til tessalonikernes menighet I GUD VÅR FAR og DEN HERRE JESUS KRISTUS.” (2.Tess.1,1.)

(Se de kommentarene som er gitt under 1.Tess,1,1.)

138.) ”for at vår Herre Jesu navn må bli herliggjort i dere, og I HAM, etter vår Guds og den herre Jesu Kristi nåde.” (2.Tess.1,12.)

Når Jesu Kristi navn blir herliggjort i de troende, blir det også herliggjort i Gud, for når hedningene ser at de troende lever et godt liv, så blir de æret av den vantroe. (Det finnes også unntak på dette.)

139.) ”Vi har den tillit til dere I HERREN at dere både gjør og heretter vil gjøre det vi byder dere.” (2.Tess.3,4.)

Vi må ikke tro at vi ikke har regler, formaninger og bud i den kristne menigheten. Paulus har ca.400 i sin undervisning. De skal følges nøye. De har ingen ting med selve rettferdiggjørelsen eller frelsen å gjøre, men de har med vandringen å gjøre. Den som lever et dårlig kristenliv, faller ikke ut av Guds bevarende nåde, men han faller ut av de andre typene av Guds nåde.

Slik var det ikke i den messianske menigheten. Der kunne den enkelte medlem falle ut av både Guds rettferdiggjørelse og frelsen, dersom han overtrådte budene og levde et dårlig kristenliv, og årsaken til det, var at jødene fortsatt VAR UNDER MOSE TORAH og JESU NYE TORAH, som stilte enda større krav i vandringene enn det som Mose Torah gjorde.

Jesus sa selv at han ikke var kommet for å oppheve Mose Torah, men han var kommet for å oppfylle den. (Mat.5,17-18.)

Vi må heller ikke tro at den nye pakten i Jesu blod opphever Mose Torah. Den bygger på Mose Torah. Begge to er nådepakter fra Gud, for som det står skrevet, at den som holder Mose Torah, han skal leve ved den. (Gal.3,12.)

Hva som gjelder den nye pakten i Jesu blod, er den ikke inngått med den kristne menigheten. Den er inngått med jødene. Både Mose Torah og Jesu undervisning er lagt ned i den nye pakten i Jesu blod, men Gud har gitt jødene et hjelpemiddel til at de skal greie å holde JESU TORAH, og det er Den Hellige Ånd.

Vi har så lett for å se på Mose Torah som noe negativt og sette den opp mot nåden. Det skal vi ikke gjøre. Mose Torah inneholder både lov og nåde. For at den messianske troende kunne bli et Guds barn måtte han gå inn under både loven og nåden. Han måtte forplikte seg på hele Torahen.

Det er ennå et element som ikke er på plass, for at den nye pakten i Jesu blod skal fungere, og det er oppbyggingen av et nytt tempel i Jerusalem. Det er først når det kommer, at den nye pakten i Jesu blod kan fungere.

140.) ”og vår Herres nåde ble overvettes stor med tro og kjærlighet I JESUS KRISTUS.” ( 1.Tim.1,14.)

Dette verset går på Paulus sin omvendelse. Da han ble gjenfødt, fikk han del i både Guds nåde, troen og kjærligheten. Dette er tre egenskaper ved Gud. Dette fikk han del i ved sin tro på Jesus. Slik er det med oss alle som er kommet til tro på Jesus. Vi er gjort rike på ALLE TING og FORHOLD i Guds rike.

Det er MYE GODT i en gjenfødt troende. Alt det som er av åndelige kvaliteter i det nye livet, er perfekt. Det er ikke sant det som blir hevdet i forkynnelsen, at det er bare elendighet i en kristens liv. Det er I KJØDET at de er bare elendighet. I det nye livet er det bare LYS, for Guds nåde, kjærlig og troen er nedfelt i våre hjerter.

Det er på høy tid at vi slutter med å beskrive det gjenfødte menneske som et elendig menneske. I det nye livet har vi den samme statusen som Jesus har.

141.) ”og for dette ble jeg satt til forkynner og lærer. Jeg sier sannheten I KRISTUS. Jeg lyver ikke- en lærer for hedningene i tro og sannhet.” (1.Tim.2,7.)

Paulus er hedningenes lærer i tro og sannhet. Han skulle lære folkeslagene om to forhold, og det er:

a) Jesu forsoning og

b) De paulinske hemmelighetene.

Når det står at Paulus var en lærer for hedningene eller folkeslagene, som dette ordet også kan oversettes med, så betyr det to forhold, og det er:

a) Han var en lærer for Efraim, som levde ute i diasporaen sammen med hedningene.

b) Han var en lærer for hedningene. (Se Apostlenes Gjerninger 9,15.)

142.) ”For de som har vært gode menighets-tjenere, vinner seg et godt stade og meget frimodighet i troen PÅ KRISTUS JESUS.” (1.Tim.3,13.)

Dette gjelder ikke bare de som har vært gode tjenere i menigheten. Det gjelder alle troende som har gjort et godt arbeid i Guds rike. Vi kan alle sammen få full nådelønn av Herren, men dette får vi bare dersom vi arbeider på en rett måte. Vi skal arbeide etter de retningslinjene som Paulus satte opp for menighetens arbeid.

En kristen kan si: Jeg bryr meg ikke om nådelønnen. Det viktigste for meg er at jeg kommer til himmelen en gang. For en husmannsånd. Vet vi ikke at vi er herrer i Guds rike, og at vi allerede her og nå er satt inn i himmelen i Jesus Kristus. (Ef.2,6.)

Vi må få bort disse ukristne tankene fra Guds menighet. Dette er utslag av erstatningsteologien som har herjet menigheten i mer enn 2000 år. På grunn av at kirken og forkynnerne har tatt fra jødene det som Gud har gitt dem, er den selv kommet inn i den største forvirring og nød. Vi må be om at kirken ser sin elendighet og begynner å be til Herren om at han må åpne kirkens åndelige øyne.

143.) ”Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet I KRISTUS JESUS.” (2.Tim.1,1.)

Livet i Jesus Kristus er det samme som alle de åndelige godene som Gud har gitt menigheten i denne tidsalderen. Det har vi i den forkynnelsen som Jesus gav Paulus. (Rom.16,25.)

Den var en hemmelighet inntil Paulus fikk vite det. (Rom.16,25-26 og Ef.1-3.)

144.) ”han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt I KRISTUS JESUS fra tidsalderlige tider av.” (2.Tim.1,9.)

Denne nåden er også det samme som den kristne menighets ordninger. Den messianske menigheten var gitt en annen slags nåde, og den kristne menigheten er gitt en annen type nåde. Begge menighetene har fått sin nåde i Jesus Kristus.

Den nåden som den messianske menigheten har fått, er blant annet et jordisk rike.

Den nåden som den kristne menigheten har fått, er et himmelsk rike.

145.) ”Ha til forbilde de sunne ord som du har hørt av meg, i tro og kjærlighet I KRISTUS JESUS.” (2.Tim.1,13.)

Den sunne troen er også en benevnelse på den paulinske læren. Den skulle Timoteus ha til forbilde. Det gjelder også oss som hører med til den kristne menigheten.

146.) ”Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden I KRISTUS JESUS.” (2.Tim.2,1.)

Det er først når vi greier å fordele Guds ord på en rett måte (2.Tim.2,15.), at vi blir sterke i troen, for når vi gjør det, så har vi fått et åndelig fundament å stå på som ikke kan rokkes. Når det fortsatte er så mange ”småbarn i Kristus” i menigheten, så er årsaken til det at de ikke har fått den faste grunnen under sine føtter som den paulinske undervisningen gir. De har mistet både kunnskap, visdom og et sterkt ståsted.

147.) ”Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, for at de også skal vinne frelsen I KRISTUS JESUS med tidsalderlig herlighet.” (2.Tim.2,10.)

Vi vet at Paulus ikke unndro seg noen anstrengelser for å vinne så mange som mulig for Jesus, og at han arbeidet dag og natt for at de skulle vokse i både nåden og i kunnskap om Jesus.

De troende var allerede frelst, og den frelsen, som det her er tale om, er den herligheten som vi skal få del i ved Jesu komme for menigheten. (Se 1.Kor.2,6-10.)

148.) ”Og alle de som vil leve Gud-fryktig I KRISTUS JESUS, skal bli forfulgt.” (2.Tim.3,12.)

Dette gjelder alle troende. Det er mange måter å bli forfulgt på. Det kan gjelde:

a) Direkte fysisk forfølgelse.

b) Åndelig forfølgelse.

c) Psykisk forfølgelse og

d) Direkte plaging av satan og de onde åndene som gjør alt de kan for å ødelegge både vårt rykte og vårt kristenliv. Heldigvis har Gud gitt oss hjelpemidler til at vi kan takle dette. (Ef.6,11-18.)

149.) ”da du fra barndommen av kjenner De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse VED TROEN PÅ KRISTUS JESUS.” (2.Tim.15.9

Benevnelsen ”De hellige skrifter” går her på Paulus sine brev til menigheten. De kjente Timoteus til allerede fra sin barndom av. De kunne gjøre både ham og oss alle som hører med til menigheten, vis til frelse ved troen på Jesus Kristus.

(Brevet til Titus har ingen uttrykk med ”i Kristus” eller lignende uttrykk.)

150.) ”Derfor, om jeg enn har meget frimodighet I KRISTUS til å påbyde deg det som tilbørlig er.” (Fil.8.)

Slaven Onesimus hadde blitt en troende. Han hadde tjent Paulus i fengslet. Nå ville Paulus sende ham tilbake til Filemon som var Onesimus eier. Nå når Onesimus hadde blitt et nytt menneske og en kristen bror av Filemon, som også var en kristen, kunne Paulus med stor frimodighet komme med gode forslag om hva Filemon skulle gjøre med Onesimus. Han skulle behandle ham som en kristen bror med alle de rettigheter som den paulinske teologien gav ham.

151.) ”ikke lenger som trell, men mer enn en trell, som en elsket bror, især for meg, men hvor meget mer for deg, både i kjødet og I HERREN.” (Fil.16.)

I og med at Onesimus hadde vært sammen med Paulus i fengslet og hørt på hans undervisning, kunne han bli til meget nytte for Filemon. Han kunne oppdatere ham på de paulinske hemmelighetene.

Det behøves også i dag at den kristne menigheten blir oppdatert på Paulus sin lære, for kristenfolket kjenner stort sett ikke til den. Den er dessverre gått i glemmeboken og om noen forsøker å ta den fram, er det nok av kristne som iler til og motarbeider dette.

152.) ”Ja, bror, la meg ha nytte av deg I HERREN! Vederkveg mitt hjerte I KRISTUS.” (Fil.20.)

Dersom Onesimus skylte Filemon noe, skulle Filemon sette det på Paulus sin konto, og han ville betale ham det tilbake. Det er også dette Jesus har gjort med oss. Han har tatt våre synder på sin konto og utbetaler oss frelsen og andre åndelige goder i gjengjeld.

Det var ikke bare Paulus sitt hjerte som ble vederkveget i Kristus, ved at Filemon gjorde dette, men også våre hjerter blir vederkveget når vi tenker på Jesu forsoning.

153.) ”Epafras, min medfange I KRISTUS JESUS, hilser deg.” (v.23.)

Epafras var medfange med Paulus. Han var det på grunn av at han trodde på Jesus. Etter at han ble frigitt, kom han til å spille en viktig rolle i menigheten i Kollosæ. (Kol.1,7 og 4,12.)

Vi har nå gått gjennom de Bibel-stedene i Paulus sine brev til den kristne menigheten hvor uttrykket ”i Kristus” og lignende uttrykk er blitt beskrevet.

Den messianske menigheten var også i Kristus, men den var ikke i Kristus på samme måten som den kristen menigheten er det.

Det har vært mye riktigere å si at den messianske menigheten var I MESSIAS, men i og med at ordet Messias nesten ikke forekommer i de jødiske skriftene, så blir disse forholdene lett blandet sammen.

Jeg ser ikke bort ifra at ordet Messias opprinnelig ble brukt i mange av de jødiske skriftene, men når disse skulle bli oversatt eller skrevet på gresk, så var det lett for at ordet Messais ble byttet ut med ordet Kristus, som er det samme ordet. Messias er hebraisk og Kristus er gresk.

I vår tidsperiode kjenner vi ikke noen ut ifra herkomst eller byrd, men vi kjenner vedkommende som en ny skapning i Kristus. Selv om vi hadde kjent Jesus som hebreer, så kjenner vi ham ikke lenger som det, men vi kjenner ham som hodet for den kristne menigheten. ”Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Har vi og kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham dog nå ikke lenger således. Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning. Det gamle (den messianske jødedommen) er borte. Se, alle disse tingene (den paulinske læren) er blitt nye.” (2.Kor.5,16-17.)

Tingvoll den 9-2-09.

Oskar Edin Indergaard.

_Back