KRIGEN I GAZA

Det er krig i Midt-Østen igjen. Det er ikke noe nytt. Det har vært krig i Midt-Østen nesten sammenhengene fra 1948 av. Da staten Israel ble opprettet i 1948 av FN på ruinene av det tyrkiske verdensriket, kunne ikke de såkalte palestinaraberne og andre arabere fra Egypt, Jordan og Syria gå med på dette. De påstod at dette var palestinsk land, og at staten Israel hadde blitt opprettet på palestinsk land. Dette er ikke en sannhet, men det er en løgn. Israel fikk opprettet en stat i sitt gamle hjemland, Israel.

I årene fra 1948 og fram til i dag har det vært 6 større kriger og mange mindre kriger i dette området. Hver gang har palestinaraberne med sine arabiske støttespillere forsøkt å ødelegge staten Israel, drepe så mange jøder som mulig og jage jødene tilbake til de landene som de kom ifra før opprettelsen av staten Israel.

Dette er en av sannhetene om bakgrunnen for striden mellom jøder og arabere.

En annen sannhet er at palestinaraberne og mange arabere i det hele tatt ikke kan anerkjenne staten Israel. Der er en lov i islam at når et islamsk land har hatt kontrollen over et landområde, så hører det islam til for alltid. (Sannheten er det første offeret i en konflikt.)

Verken Fatha eller Hamas ønsker fred med Israel. De ønsker å utrydde jødene og opprette sin egen stat på hele dette området som av engelskmennene ble kalt for Palestina. Dette kommer til uttrykk i de chartere som de har utarbeidet for opprettelsen av egen stat og kampen mot Israel.

Alt dette og mye mer er facts som det ikke er vanskelig å bevise, men som jeg i en kort artikkel ikke kan ta med. Dette burde de som kritiserer Israel ta med i sine vurderinger, når de skal fordele skyld og uskyld i kampen mellom Israel og palestinerne, men de gjør ikke det. De går rett inn i en konflikt og later som om ikke en konflikt har sin historie og sitt bakteppe.

Når vi ikke tar med de facts som foreligger i en konflikt, blir våre synspunkter og våre vurderinger basert på synsing og følelsemessige utbrudd, og det er det som har skjedd med de som ensidige forsvarer palestinaraberne og motarbeider Israel.

Denne krigen er ikke bare en krig mellom Israel og araberne. Den er også en krig mellom to sivilisasjoner og to måter å tenke på. Det er en kamp mellom Vestens ideer om demokrati og folkestyre og islams ideer om diktatur og underkastelse. Vet dere ikke, dere som støtter Hamas og palestinerne, at dere dermed støtter en ideologi som tar siket på å få opprette et verdensherredømme hvor islam og sharialovgivningen ville være basis for styret.

Den krigen som nå foregår i Gaza er dermed ikke bare uttrykk for en lokal konflikt, men det er selve kampen om verdensherredømmet som utspiller seg for våre øyne. Araberne sier: ”I dag skal vi ta lørdagsfolket (jødene) og i morgen skal vi ta søndagsfolket (Vestens nasjoner.)

All krig er vond. Den går ut over hele befolkningen. De fleste av oss er imot krig, men når en skal vurdere en krig, så må en gjøre et forsøk på å få fram de underliggende årsakene til en konflikt og ikke bare basere sine meninger på følelser og ønsketenkning og bare ta med de facts som passer inn i sitt eget syn. Facts og kunnskaper glimrer med sitt fravær hos de som kritiserer Israel.

I krigen mellom jøder og arabere blir det ikke fred før en av partene er beseiret. Dersom palestinerne seirer, er det ikke noe rom for en jødisk stat i Israel. Dersom jødene seirer, så blir det to stater.. Palestinaraberne har fått tilbud om å få sin egen stat i det hele 5 ganger, men hver gang har de avslått. Siste gangen var i august i 2008.

Det eneste som kan oppnåes mellom palestinaraberne og jødene, er våpenhviler. Fred kan ikke oppnåes, for hos araberne så betyr ”fred” det ”å underkaste seg islam”, og det er verken jødene eller Vestens folk interessert i.

Tingvoll den 11-1-09.

Oskar Edin Indergaard.

_Back