VI MÅ LÆRE OSS Å FORDELE GUDS ORD PÅ EN RETT MÅTE

 

 

 

Det er følgende tre måter å forkynne og forstå Guds ord på, og det er:

 

 

 

 

a)    En forkynner Guds uten å ta hensyn til tidsperiodene i Guds ord. Det blir galt.

b)   En forkynner Guds ord på en generell måte i det man tar for seg et bibelsk emner og utdyper det.

c)    En forkynner Guds ord på en slik måte at man tar hensyn til tidsperiodene og deres forhold til hverandre.

 

     I Tanach (G.T.) må vi fordele Guds ord mellom jødene og hedningene.

      I N.T. må vi fordele Guds ord mellom:

     a) Hedningene

     b) Jødene og

     c) Den kristne menigheten.

 

       I denne artikkelen skal vi ta for oss fordelingen av Guds ord i N.T.

     Den skal fordeles på følgende måte:

 

a)    Hedningen er de menneskene som har levd/lever, uten at de verken har hørt den jødiske Torah eller evangeliet om Jesu forsoning.

b)   Jødene består av tre grupper, og det er de ortodokse jødene, judaistene og de messianske jødene. De siste skal arve Riket for Israel.

c)    Den kristne menigheten er de mennesker, både av jøder og hedninger, som har kommet til tro på Jesus og følger det paulinske budskapet om at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)

 

Skriftene i N.T. skal deles inn på følgende måte:

 

a)    De 4 evangeliene og de jødiske Skriftene hører med til den messianske forkynnelsen som angår Riket for Israel. Det samme gjelder Paulus Brev Til Romerne, kapitlene 9-11, 2.Tess kap. 2, Paulus Brev Til Hebreerne og Apostlenes Gjerninger, kap.1-12. I kap.12,vers 17 står det følgende om Peter: ”Fortell dette til Jakob og brødrene. SÅ GIKK HAN BORT OG DROG TIL ET ANNET STED.”

 

   Dette er siste gangen vi hører om Peter i N.T. Det betyr at den petriske perioden i N.T, var offisielt over i Apostlenes Gjerninger, KAP.12.. De messianske jødene forkynte det messianske budskapet helt til templets ødeleggelse i år 70. Da var det slutt med den messianske forkynnelsen i Israel og i diasporaen.

 

b)   De paulinske Skriftene som angår den kristne menigheten, den frie nåden og de paulinske hemmelighetene. Paulus fikk allerede deler av dette budskapet ved sin omvendelse i året 37. Etter den tid tok Gud ham bort til ”Arabia” hvor han fikk undervisning av Jesus selv i 3 år. Etter den tid drog han til Jerusalem med DET NYE BUDSKAPET. De ledende der anerkjente hans budskap, men de kunne ikke bruke ham i sin tjeneste, for hans budskap passet ikke med det messianske forkynnelsen. De sendte han derfor til Tarsus i Kilikia hvor han ble i noen år. Han forkynte sitt budskap der og dannet kristne menigheter. Vi ser ikke bort ifra at de galatiske menighetene ble dannet i denne tiden. (Se min nye bok: Paulus Brev Til Galaterne.)

   Da det brøt ut vekkelse blant grekerne i Antiokia, ble Paulus hentet av Barnabas, og de var sammen i et år og forkynte det paulinske budskapet. I Antiokia fikk de troende navnet ”kristne”. (Ap.gj.11,20-26.)

 

                    I forkynnelsen er det FULLT KAOS om disse tingene. Både kirken og frimenighetene lærer at den kristne menigheten begynte ved Jesu forkynnelse eller ved pinsefestens dag. Dette er galt. På pinsefestens dag var det et løfte til jødene som gikk i oppfyllelse, om at de skulle få EN NY PAKTE og Den Hellige Ånd i sitt hjerte. Den kristne menigheten begynner først ved Paulus sin forkynnelse.

   Kirken og frimenighetene hevder at de jødiske Skriftene angår den kristne menigheten, og de forkynner ut ifra dem med den største selvfølge. De ser ikke eller de bryr seg ikke om at den messianske jødedommen krever både oppfyllelsen av Jesu nye Torah og troen på Jesus som grunnlag for rettferdiggjørelsen.

   Jesus lærte for eksempel at den som ville arve Guds rike, måtte selge alt han eide og gi det til de fattige. (Mat.19,21, 11,4.5 og Jakob.2,4.) Det er fulLt av krav i Jesu forkynnelse. Kravene er det samme som kravene i Jesu nye Torah.

   Jesus opphevet ikke Mose Torah, men han utdypet den, slik at den ble vanskeligere å holde, men han la også ned sin store nåde og kjærlighet i den for det jødiske folket (Mat.5,17-20.)

    Både kirkens, de lutherske menighetene og frimenighetenes forkynnelse er basert på erstatningsteologien som snart er 2000 år. Den går ut på at kirken og den kristne menighet ha tatt over jødenes løfter og oppgaver, og at det ikke lenger er frelse i den messianske jødedommen, men at jødene må gå veien om kirken, for å bli frelst.

   Når engelen Gabriel sa til Maria at ”Gud ville gi ham hans fars Davids trone” (Luk,1,32.), så har kirken tolket dette slik at Jesus skulle arve kirken. ”Davids trone og rike” er ikke det samme som kirken. ”Davids trone og rike” er det samme som ”Riket for Israel”.

   Pinsevennene og trosforsamlingene mener ikke at vi har tatt over jødenes løfter og oppgaver, men til tross for det, så underviser de i messiansk jødedom og mener at den angår vår tid, men det gjør den ikke. Den angår jødene og Riket for Israel.

 

   Når jeg skriver så mye om disse tingene, så er ikke grunnen til det at jeg er en dømmesyk person, men dette er KONSTRUKTIV KRITIKK . Jeg ønsker at både kristenfolket og kirken kan analysere sin egen forkynnelse og forståelse av Guds ord og komme i et rett forhold til Den Hellige Skrift.

 

Tingvoll den 10-11 2013.

 

Oskar Edin Indergaard.

 

 

http://home.online.no/~oskaredi/index.htm

 

          Back