ERSTATNINGSTEOLOGIENS VESEN OG KARAKTER

Begrepet ”erstatningsteologi” eller ”substitusjonstelogi”, som den også kalles, har en bestemt betydning, og den går ut på å frarøve Israel og jødene de løftene som de har fått av Gud, og som er nedfelt i Bibelen. I og med at jødene ikke tok imot Jesus som Guds Sønn, syndenes forsoner og kongen i Riket for Israel, så mener store deler av kirken:

a) At jødene ikke lenger er Guds utvalgte folk. Det er kirken som er Guds menighet. Jødene vil aldri få innfridd de løftene som de har fått av Gud i Tanach.

b) At løftene om landet, Riket for Israel og et stort landområde i Midt-Østen- fra Middelhavet og til Eufrat- ikke lenger skal forståes bokstavelig, men at de går på kirkens ekspensjon i verden.

c) At opprettelsen av staten Israel i 1948 ikke kan betraktes som en oppfyllelse av de profetiske utsagn i Tanach

Denne teologien, som er grunnfalsk, går tilbake til de første kirkefedrene, og ble kirkens teologi, særlig etter at den katolske kirken ble det ledende kirkesamfunnet i verden. Reformasjonen på 1500-tallet greidde dessverre ikke å kvitte seg med den typen teologi, og av den grunn må vi slite med dette den dag i dag. Kirken er i en hengemyr av dårlig og gal teologi. Dette gjelder den generelle teologien, og det gjelder dens forhold til Guds løfter til jødene.

GUDS LØFTER OG OPPGAVER TIL JØDENE

Jødene er Guds spesielt utvalgte folk. Dette har både sine positive og negative sider. Til nå har de negative sidene stått i kø, for det er slik, at dersom noen et utvalgt av Gud, så vil verden motarbeide denne utvelgelsen. Ja, ikke bare verden, men også store deler av kristenfolket. Men til tross for det, så vil Guds utvelgelse stå ved lag, og det som Gud har lovet jødene og Israel, det vil oppfylles når den tid kommer.

Jødene har fått følgende løfter og oppgaver av Gud:

a) Gud ville gjøre Abraham og det jødiske folket til Guds folk. Han ville velsigne Abraham og gjøre hans navn kjent. Abraham skulle bli til en velsignelse, og i Abraham skulle alle jordens folk bli velsignet. (1.Mos.12,2-3.)

b) Gud gav Abraham og jødene et sammenhengende landområde fra Middelhavet og til Eufrat. Fra Egyptens elv (Nilen) og til ørkenen i nord. (1.Mos.15,18-21.)

c) Gud ville gjøre jødene til Guds eiendom framfor alle andre folk og gjøre dem til konger, prester og et hellig folk. Dette skal skje i Rikets tid. (2.Mos.19,5-6.)

d) Gud ville etablere et tidsalderlig kongedømme i Israel i Davids ætt. Dette Riket var nær ved Jesu første komme, men det kunne ikke bli etablert, for det store flertallet av jødene ville ikke anerkjenne Jesus fra Nasaret som jødenes konge.(2.Sam.7,12-17.)

e) Gud ville gi jødene Messias Jesus som både er frelser og kongen i dette Riket. (Es.7,14 og 9,6-7.)

f) Jesus Messias skal komme tilbake på himmelens skyer og etablere dette Riket. Det skal skje etter den kristne menighets bortrykkelse. (Dan.2,44-45.)

g) Alle hedninger og alle folkeslag skal underkaste seg jødene i Rikets tid. (Sak.14.)

h) Jesus skal dømme både jødene og hedningene i endens tid. (Mat.25.)

i) Jødene har fått løfter om en ny pakt og en ny ånd som gjør, at de følger alle Herrens bud. Dette er den nye pakten i Jesu blod. (Jer.31,31-34.)

j) Hedningene skal underkaste seg Jesus og jødene i Rikets tid. (Sak.14,1-3.)

k) Jødene skal omvende seg til Jesus Messias på slutten av endens tid. (Sak.12,10-14.)

l) Jesus skal være kongen i dette spesielle Riket i 1000 år. Etter den tid skal Gud være kongen. (1.Kor.15,24-28.)

KRISTUS-TRANSFORMASJONEN

Jeg skal ikke ta med noen sitater fra de såkalte kirkefedrene eller Martin Luther om deres negative syn på Israel og jødene, for de er godt kjent, men jeg skal ta med et sitat fra Oskar Skarsaunets lille hefte: Endetid. Hvordan forstå Bibelens endetidsprofetier? s.34: ”All gammeltestamentlig profetier oppfylt eller skal oppfylles i Kristus. Alle frelsesløfter i den gammeltestamentlig profeti gjelder frelsen i Kristus. Og for det andre: Profetiene angår nå det nye gudsfolk. I den gamle pakt var Guds folk en nasjon, en politisk og militære størrelse. Men i den nye pakt er Guds folk definert som de av Israel og hedningene som tror på Jesus, og de er ikke en nasjon eller en politisk eller militære enhet.”

Teologene kaller den nytolkningen av de bibelske profetier for ”Kristus-transformasjonen”. Det vil si at profetiene får ”en forandret betydning da Jesus kom”.

Både Oskar Skarsaune og alle erstatningsteologer og erstatningsforkynnere burde forlengst ha ”kledd seg i sekk og aske” og søkte Gud om tilgivelse for denne forferdelige vranglæren.

Denne teologien er grunnfalsk, og den ligger som en hemsko og som en mare over kirken. Den har tatt fra kirken all troverdighet- både overfor Bibelens profetiske innhold, overfor de av kristenfolket som ser dette, og ikke minst overfor jødene. Dersom jeg hadde vært jøde, hadde jeg villet vendt meg bort i forakt over kirkens teologi, og det er også det jødene gjør. Jeg er helt enige med dem og forstår dem godt. Kirken, som burde være ledende i en rett teologisk forståelse av Guds ord, er den dårligste i klassen.

Det verste med denne teologien, er ikke bare at den er gal, men den er også med på å skjule Kristus for det jødiske folket.

Det er ikke rett at kirken har tatt over Guds løfter til jødene. De står ved lag og skal oppfylles slik som de står. Kirkens periode er en parantes i Guds løfter til og planer med Israel. Etter den kristne menighets bortrykkelse før den 70.årulekn for Israel og jødene (Dan.9,27.), skal den profetiske klokken begynner å gå for Israel igjen. Det vil si: Den har allerede begynt så smått å tikke, men det som har skjedde hittil med Guds planer med Israel og jødene, er bare småting i sammenligning med det som kommer til å skje i den 70. åruken.

Vi lever ikke i dag i profetiske tider, men vi lever i kirkens tid. Den hører ikke med til de gammeltestamentlige profetiers tid, men den hører med til de paulinske hemmelighetene. De var ikke åpenbart i Tanach. Men i og med at Israels tid vil avløse kirkens tid, så ser vi også i dag at det profetiske ordet legger seg til rette, for å bli oppfylt når den tid kommer.

Del 2.

DEN RETTE FORDELINGEN AV GUDS ORD.

Vi blir oppfordret av Paulus til å fordele Guds ord på en rett måte. ”Legg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du RETTELIG LÆRER GUDS ORD.” (2.Tim.2,15.)

Dette er en av nøklene til en rett fordeling av Guds ord.

Guds ord skal fordeles på følgende måte:

a) 1.Mosebok 1-11 er skrevet til hedningene.

b) 1.Mosebok 1,12- 5 Mosebok, 34,12, profetene, Salmene og Skriftene, de 4 evangeliene og Apostlenes Gjerninger er skrevet til jødene. Apostlenes Gjerninger er to-delt. Det er en oppsummerning av jødenes fornektelse av Jesus og opprettelsen av Riket for Israel, og det er en begynnelse av Paulus forkynnelse til både jøder og hedninger om den kristne menigheten.

c) Paulus sine Skrifter angår den kristne menigheten med unntak av Hebreerbrevet som angår jødene.

d) Apostlenes Skrifter angår jødene og beskriver endens tid etter at den kristne menigheten er bortrykket.

Dette betyr ikke at vi ikke skal lese innholdet i hele Bibelen og ta det til oss, men det betyr at vi ikke kan bygge vår teologi på de jødiske Skriftene, for de angår jødene og opprettelsen av Riket for Israel. Det er i Paulus sine Skrifter at vi finner det læremessige innholdet for den kristne menigheten.

DEN NORMATIVE DISPENSASJONALISMEN TAR FEIL

Dispensasjonalismen går ut på at vi deler frelsehistorien inn i tidsperioder eller tidshusholdninger. Den normative dispensasjonalismen lærer at da frelseshistorien var kommet til pinsefestens dag, da begynte kirkens tid. Dette er galt. De begivenhetene, som er beskrevet i første del av Apostlenes Gjerninger, har ingen ting med kirkens periode å gjøre. De angår oppfyllelsen av profetiske løfter som er gitt til Israel. Av slike oppfyllelser kan vi nevne:

a) Den Hellige Ånds komme på pinsefestens dag var et løfte om at jødene skulle få en ny ånd, som skulle føre dem inn i den nye pakten i Jesu blod. (Ap.gj.2.)

b) Apostlenes forkynnelse angikk Riket for Israel. Den skulle begynne i Jerusalem og nå ut til hele verden. ”og i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for ALLE FOLKESLAG, FRA JERUSALEM AV.” (Luk.24,47.)

c) De store undergjerninger og tegn som fulgte apostlene. Dette var TEGN PÅ AT RIKET FOR ISRAEL var i funksjon, og at det var kommet. ”Og DISSE TEGN skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker noe giftig, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.” (Mark.16,17-18.)

d) Vanndåpen hørte også med til Rikets forkynnelse. ”De som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror (og blir døpt), skal bli fordømt.” (Mark.16,16.)

e) Jødenes motstand mot både Jesus Messias og forkynnelsen av Riket for Israel. ”Da stod ypperstepresten opp og alle de som holdt med ham. Det var saduseernes parti, og de var fulle av nidkjærhet, og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.” (Ap.gj.5,17-18.)

Den normative dispensasjonalismen hører med til erstatningsteologien i og med at den hevder, at kirkens tid begynte på pinsefestens dag. Hva som gjelder oppfyllelsen av endetidsbegivenhetene, så har den et korrekt syn.

DEN EKSTREME ULTRADISPENSASJONALISMEN TAR OGSÅ FEIL

Denne teologien går ut på at det bare er de brevene, som Paulus skrev etter sitt fangenskap i Roma i årene 60-62, som angår den kristne menigheten. De brevene, som han skrev før den tid, hører med til Israel og jødene, og de angår Riket for Israel. De som har dette synet, setter likhetstegn mellom de messianske skriftene og de 6 første brevene som Paulus skrev.

Det er helt ufattelig for meg at noen kan ha dette synet, for Paulus utviklet de paulinske hemmelighetene allerede fra Romerbrevet av. Alle Paulus sine brev med unntak av Hebreerbrevet tilhører den kristne menigheten.

Den vurderingen, som ligger bak denne typen teologi, er det forholdet at Paulus i den første tiden arbeidet for opprettelsen av Riket for Israel, men det er ikke rett. Han arbeidet hele tiden med opprettelsen av den kristne menigheten og en NY TEOLOGI.

Denne vurderingen blir også å betrakte som ERSTATNINGSTEOLOGI, men den tar ikke fra Israel og jødene, men den tar fra den kristne menigheten og gir det til Israel og til jødene. Den hevder at de 6 første brevene som Paulus skrev, ikke er skrevet til den kristne menigheten, men at de er skrevet til Israel og jødene.

I og med at denne retningen innenfor dispensasjonalismen har et galt syn på dette, så blir også dens lære om endetiden gal og forvirrende.

Vi skal i det følgende ta med en del Skrift-ord fra de 6 første brevene som Paulus skrev. De viser med all tydelig klarhet at innholdet i disse brevene ikke hører med til den messianske jødedommen, som tok sikte på å opprette Riket for Israel, men at de tilhører den kristne menigheten.

a) Hedningene er Abrahams barn på lik linje med jødene. (Rom.4.)

b) Det nye grunnlaget for rettferdiggjørelsen og frelsen var ikke lenger dåp og omvendelse til Mose Torah, men den var basert på troen på Jesus. ”Men NÅ er Guds rettferdighet, som Torahen og profetene vitnet om, åpenbart uten Torahen.” (Rom.3,21.)

c) Den nye skapningen i Jesus Kristus. ”For er vi blitt forent med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten av hans oppstandelse.” (Rom.6,5.)

e) Vi er ikke lenger under den jødiske Torah, men vi er under nåden. ”For synden skal ikke herske over dere. Dere er jo ikke under Torahen, men under nåden.” (Rom.6,14.)

f) Det er ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus. (Rom.8.)

g) Hemmeligheten om den kristne menigheten var åpenbart allerede i Romerbrevet. (Rom.16,25-27.)

h) Frelsens sikkerhet og visshet i inneværede tidshusholdning. (1.Kor.1,30.)

i) Vanndåpen ble svekket i forhold til evangeliet og Jesu forsoning.. (1.Kor.1,14, 17 og 2,2.)

j) Menigheten er tjenere og husholdere over Guds

hemmeligheter. (1.Kor.4,1.)

k) Vi er ett legeme i Jesus Kristus. (1.Kor.10,16-17.)

l) Når Pauls var sammen med jødene, levde han som en jøde. Når han var sammen med hendingene, levde han som en hedning. Han var ikke lenger under den jødiske Torah, men han var bundet til Kristus.(1.Kor.9,20-21.)

m) Rettferdiggjørelsens dåp har erstattet vanndåpen. (1.Kor.12,13.)

n) Vi skal levendegjøres sammen med Kristus ved hans komme. (1.Kor.15,22.)

o) Den kristne menighets bortykkelse. (1.Kor.15,51-52.)

p) Vi er tjenere for en ny ordning. (2.Kor.3,6.)

q) Vi skal alle fram for Jesu domstol i himmelen. (2.Kor.5,10.)

r) Den som er i Jesus Kristus, er en ny skapning. (2.Kor.5,17.)

s) Vår tjeneste er ”forlikelsens tjeneste” og ikke den jødiske Torah. (2.Kor.5,18-21.)

t) Hele Galaterbrevet er en beskrivelse over at den kristne menigheten ikke er under den jødiske Torah, men den er under Paulus forkynnelse og nåden.

u) Den kristne menighets bortrykkelse er beskrevet i 1.Tess.1,10 og 5,9.)

u) Det er forskjell på vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham og Herrens dag. (2.Tess.1,2.)

DEN MODERATE ULTRADISPENSASJONALISMEN ER RETT LÆRE

Denne retningen innenfor dispensasjonalismen hevder at den kristne menigheten begynte med Paulus omvendelse i året 37, og at alle hans brev med unntak av Hebreerbrevet angår den kristne menigheten. Selv om innholdet i disse brevene varierer i innhold og i de problemstillingene, som blir tatt opp, så utgjøre de en enhet.

Det er mye forvirring blant kristenfolket hva som er RETT KRISTENDOM, men før vi lærer å fordele Guds ord på en rett måte, blir vi en del av denne forvirringen. Kristendommen begynte ikke ved pinsefestens dag eller ved Paulus sitt fangenskap i årene 60-62, men den begynte ved Paulus sin omvendelse i året 37 og den kommer til uttrykk i de 12 brevene som han skrev med unntak av Hebreerbrevet.

Tingvoll den 4-4. 2012.

Oskar Edin Indergaard.

home.online.no/~oskaredi/

oskaredi@online.no

_Back