Brevet til Efeserne, kapittel 2
Denne talen ble holdt på Tingvoll 22-10.2012.
1)
Vi er blitt GJORT
LEVENDE- for en nåde. Slik har det ikke vært bestandig. Vi var døde på grunn av
våre overtredelser og synder. Vi var inspirert av denne verdens fyrste som er
satan og gjorde hans vilje. Han er denne tidsalderens gud. Vi vandret (aorist, gresk form av verbet.
Denne tiden uttrykker en handling som er avsluttet i fortiden) i vårt kjøds
lyster. Vi gjorde kjødets og tankens vilje. Vi var vredens barn. Vi var under
Guds vrede, for Gud må dømme alt som er synd. (v.1-3.)
2)
Paulus tok også
med seg selv i dette bildet. Han var omskåret på den 8. dagen. Han var av
Israel ætt. Han var i forholdt til Torahen en
fariseer. Han var av Benjamins stamme. Han var etter Torahen
ulastelig. Han var nidkjær for Mose Torah. Han
forfulgte den messianske menigheten.(Fil.3,5-6
3)
Han forsøkte å
oppnå frelsen gjennom avholdelse av Mose Torah, men
jo mer han prøvde, jo dypere ned i synden sank han. Det var ikke noe i veien
med Torahen. Den var både god, hellig og rettferdig,
men den synden, som var i ham, tok anledning av (benyttet seg av budet (Torahen) og dåret og drepte ham. (Rom.7,11.) Det som (Torahen) skulle være til liv for ham, ble til hans åndelige
død. (Rom.7,10.) (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne.)
4)
Torahen var ikke gitt for at noe menneske kunne bli frelst
ved den, men den forsterket bare den synden som var i menneskets lemmer
(legeme). Jesus avskaffet den jødiske Torah for den
kristne menigheten ved sin død på Golgata.Vi
vet at der det ikke finnes noen Torah, er der heller
ikke noen fordømmelse. Ved Jesu død, døde den jødiske delen av den kristne
menigheten fra Mose Torah. De er ikke lenger under Torahen, men de er under nåden (Paulus nye undervisning). (Hedningene
har aldri vært under den jødiske Torah.) (Rom.6,14.)
5)
Selv om Paulus
var jøde og hørte med til Guds utvalgte folk, så gav dette ikke automatisk del
i frelsen. Det var mange fordeler å være Guds utvalgte folk. (Rom.9,4-5.)
6)
Dette viser at
det er forskjell på det å være utvalgt og det å være frelst. Dette gjelder
først og fremst Israel. Ikke alle som er av Abrahams ætt, er hans barn, men i
Isak skal det nevens deg en ætt. Det er ikke kjødet barn som er Guds barn, men
løftets barn. (Rom.9,7-8.)
7)
Men Gud som er
full av miskunnhet og nåde har gjort oss (aorist)
levende sammen med Kristus og satt oss med ham i himmelen. (v.5-6.) I
evighetsperspektivet skjedde dette før verdens grunnvoll ble lagt (Ef.1,4.). I
tiden skjedde det på Golgata og for vår del skjedde
det da vi kom til tro på Jesus. Det var på Golgata at
vi døde sammen med Jesus og ble oppreist sammen med ham (Rom.6,5-7.) På en måte
var vi frelst før vi kom til en personlig tro på Jesus. Vi tok imot en gave som
vi allerede hadde fått. ”Og alle de som tok imot ham, de gav han rett til å bli
Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh.1,12.)
8)
Vi som hører med
til den kristne menigheten, er utvalgt allerede fra før verdens grunnvoll ble
lagt. (Ef.1,4.) De som han kjente, de har han utvalgt. (Rom.8,29-30.) Dette
betyr ikke at Gud på forhånd har utvalgt noen mennesker til frelse og noen
mennesker til fortapelse, men det betyr at de som tok imot ham, var de som han
kjente. Det er våre valg som ligger til grunn for denne utvelgelsen.
9)
Hensikten med
våre frelse er at Gud i de kommende tidsaldere ville vise sin nådes overvettes
rikdom i godhet mot oss. (v.7.)
10)
Frelsens grunnlag
er ikke Mose Torah, men det er troen på Jesus, som er
en gave- ikke av gjerninger, men av tro alene. (v.8-9.)
11)
Dette betyr at vi
er HANS VERK, skapt til å gjøre gode gjerninger som Gud forut har lagt ferdige
foran oss, for at vi skulle vandre i dem. (v.10.)
12)
Vi skal huske på
at vi hedningene ikke bestandig har vært frelst på eget grunnlag. Før Golgata stod vi utenom Kristus, og vi var utelukket fra
Israels borgerskap og fremmede for paktene med deres løfter- uten håp og Gud i
verden, men NÅ er, vi som før var langt borte, kommet NÆR TIL (gr.engys) ved Kristi blod. (v.11-13.)
Dersom hedningene ønsket å bli frelst, måtte
de slutte seg til jødedommen med alle de løftene som Gud hadde gitt dem, men i
inneværende tidshusholdning er vi kommet NÆR TIL Guds løfter til jødene. Det
stå ikke at vi er podet inn i det gode jødiske oljetreet (Rom.11,17.), for det
er Efraim som skal bli podet inn i dette treet, men
det står at vi er kommet NÆR TIL. Dersom Paulus hadde ment å skrive at vi var
kommet INN I jødenes løfter og pakter, så hadde han brukt preposisjonen ”eis” som betyr ”inn i”. (Se min bok: Paulus Brev Til
Romerne, kapitlene 9-11 om forholdet mellom Juda og Efraim.)
13)
For han er VÅR
FRED (gr.eirene, hebr.shalom)-
han som gjorde de to (jøder og hedninger) til ett og nedrev gjerdets
skillevegg, fiendskapet idet han ved sitt kjød (Golgata)
avskaffet den lov (Mose Torah) som kom med bud og
forskrifter, for at han ved seg selv skapte (aorist) de
to (jøder og hedninger) til ET NYTT MENNESKE (den kristne menigheten), idet han
gjorde FRED og forlikte (aorist) dem begge i ett
legeme (den kristne menigheten og Kristus) med Gud ved korset, idet han på dette drepte
(aorist) fiendskapet. (v.14-16.)
14)
Begrepet ”fred” omfatter ALLE FRELSESGODENE,
og er spesielt relatert til Rikets tidsperiode Vi kan ikke regne med å få del i
alt dette i inneværende tidshusholdning. Det som vi kan være helt sikre på å
få, er:
a)
Syndenes
forlatelse.
b)
Ӂndens
førstegrøde” som er Den Hellige Ånd selv og
c)
de
forskjellige nådegavene.
15)
Når det gjelder
sykdom og død, så er vi underlagt dette, for det er fortsatt synd i vårt legeme
og i vårt kjød. Jeg er så lei av all lettvint trosforkynnelse som lover bare
gode dager og helbredelse for all sykdom, og når dette ikke skjer, så har vi
ikke tro nok, eller vi ikke har bedt eller gitt nok inn i Guds rike eller det
er spesielle synder i våre legemer. Vi må være realistiske. Vi vet at legemet
skal brytes ned. Vi vet at vi blir eldre, men vi må glede oss over at vi har et
åndelig legeme, som er oppbevart for oss i himmelen. (2.Kor.5,1.)
Det er likt med Kristi herlighetslegeme.
Dette betyr ikke at vi ikke skal be Gud
om helbredelse og utfrielse, men dersom han ikke gir oss dette, så skal vi vite
at Gud har ANDRE og BEDRE PLANER med våre liv. Vi vet at alt det som skjer oss,
er til fordel for oss. (Rom.8,28.) Vi skal takke og glede oss over at vi er
frelst. Frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. Vi vet også at døden
er en vinning for oss.
16)
På Golgata avskaffet Jesus Mose Torah
og satte jødene og hedningene på lik linje med hensyn til frelsen. (v.15.)Mose Torah representerte også et FIENDSKAP mellom jøder og
hedninger, for den gav jødene fordeler på det åndelige området-
noe som de utnyttet til egen fordel. (Se Rom.2,17-24.) I inneværende
tidshusholdning er både ”skilleveggen og fiendskapet” tatt bort. (At både
jødene og Guds menighet har bygd opp en ny skillevegg og et nytt fiendskap mellom
jøder og hedninger, det er en annen sak.)
Både jøder og hedninger er gjort til
ET NYTT MENNESKE eller EN NY SKAPNING. (2.Kor.5,17.)
17)
Vi har begge
adgang til Faderen i en Ånd. Vi har fått den samme Ånd. (v.18.)
18)
Vi er ikke lenger
fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere
og Guds husfolk. Vi er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men
selve hjørnesteinen er Jesus Kristus selv. (v.19-20.)
De apostlene og de profetene, som det her
er snakk om, er ikke de 12 apostlene og profetene i Tanach,
men det er apostlene og profetene innenfor den kristne menigheten. Den kristne
menigheten og dens plassering som en parantes mellom
Guds løfter til og planer med Israel, var en hemmelighet som ikke var kjent i Tanach. Det var Paulus som først fikk åpenbart dette av den
oppstandne Jesus. (Ef.3,1-9.)
19)
Hele Tanach vitner om Jesus, men den beskriver ikke de paulinske
hemmelighetene. Tanach beskriver Jesus Messias som
forsoneren mellom Gud og jødene (menneskene) og Jesus som kongen i Riket for
Israel, men den beskriver ikke Jesus som hodet for den kristne menigheten. ”Se, jeg har lagt i Sion en
grunnstein, en prøvet stein, en kostelig, fast hjørnestein. Den som tror,
haster ikke (er fri for angst og forferdelse.)(Es.28,16.)
20)
I Jesus Kristus
blir hvert medlem av den kristne
forsamlingen
føyet sammen og vokser til et hellig tempel i Jesus Kristus. Vi bygges opp
sammen med de andre til en bolig for Gud i Den Hellige Ånd. (v.21-22.)
Vi har ikke erstattet templet i
Jerusalem som skal bygges opp igjen, men i inneværende tidshusholdning er det
de troende både av jøder og hedninger som utgjør Guds tempel på jorden.
Tingvoll
den 22-10. 2012.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm