Brevet til Efeserne, kapittel 2

 

 

Denne talen ble holdt på Tingvoll 22-10.2012.

 

1)   Vi er blitt GJORT LEVENDE- for en nåde. Slik har det ikke vært bestandig. Vi var døde på grunn av våre overtredelser og synder. Vi var inspirert av denne verdens fyrste som er satan og gjorde hans vilje. Han er denne tidsalderens gud. Vi vandret (aorist, gresk form av verbet. Denne tiden uttrykker en handling som er avsluttet i fortiden) i vårt kjøds lyster. Vi gjorde kjødets og tankens vilje. Vi var vredens barn. Vi var under Guds vrede, for Gud må dømme alt som er synd. (v.1-3.)

2)   Paulus tok også med seg selv i dette bildet. Han var omskåret på den 8. dagen. Han var av Israel ætt. Han var i forholdt til Torahen en fariseer. Han var av Benjamins stamme. Han var etter Torahen ulastelig. Han var nidkjær for Mose Torah. Han forfulgte den messianske menigheten.(Fil.3,5-6

3)   Han forsøkte å oppnå frelsen gjennom avholdelse av Mose Torah, men jo mer han prøvde, jo dypere ned i synden sank han. Det var ikke noe i veien med Torahen. Den var både god, hellig og rettferdig, men den synden, som var i ham, tok anledning av (benyttet seg av budet (Torahen) og dåret og drepte ham. (Rom.7,11.) Det som (Torahen) skulle være til liv for ham, ble til hans åndelige død. (Rom.7,10.) (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne.)

 

4)   Torahen var ikke gitt for at noe menneske kunne bli frelst ved den, men den forsterket bare den synden som var i menneskets lemmer (legeme). Jesus avskaffet den jødiske Torah for den kristne menigheten ved sin død på Golgata.Vi vet at der det ikke finnes noen Torah, er der heller ikke noen fordømmelse. Ved Jesu død, døde den jødiske delen av den kristne menigheten fra Mose Torah. De er ikke lenger under Torahen, men de er under nåden (Paulus nye undervisning). (Hedningene har aldri vært under den jødiske Torah.) (Rom.6,14.)

5)   Selv om Paulus var jøde og hørte med til Guds utvalgte folk, så gav dette ikke automatisk del i frelsen. Det var mange fordeler å være Guds utvalgte folk. (Rom.9,4-5.)

6)   Dette viser at det er forskjell på det å være utvalgt og det å være frelst. Dette gjelder først og fremst Israel. Ikke alle som er av Abrahams ætt, er hans barn, men i Isak skal det nevens deg en ætt. Det er ikke kjødet barn som er Guds barn, men løftets barn. (Rom.9,7-8.)

 

7)   Men Gud som er full av miskunnhet og nåde har gjort oss (aorist) levende sammen med Kristus og satt oss med ham i himmelen. (v.5-6.) I evighetsperspektivet skjedde dette før verdens grunnvoll ble lagt (Ef.1,4.). I tiden skjedde det på Golgata og for vår del skjedde det da vi kom til tro på Jesus. Det var på Golgata at vi døde sammen med Jesus og ble oppreist sammen med ham (Rom.6,5-7.) På en måte var vi frelst før vi kom til en personlig tro på Jesus. Vi tok imot en gave som vi allerede hadde fått. ”Og alle de som tok imot ham, de gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh.1,12.)

8)   Vi som hører med til den kristne menigheten, er utvalgt allerede fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4.) De som han kjente, de har han utvalgt. (Rom.8,29-30.) Dette betyr ikke at Gud på forhånd har utvalgt noen mennesker til frelse og noen mennesker til fortapelse, men det betyr at de som tok imot ham, var de som han kjente. Det er våre valg som ligger til grunn for denne utvelgelsen.

9)   Hensikten med våre frelse er at Gud i de kommende tidsaldere ville vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss. (v.7.)

10)                     Frelsens grunnlag er ikke Mose Torah, men det er troen på Jesus, som er en gave- ikke av gjerninger, men av tro alene. (v.8-9.)

11)                     Dette betyr at vi er HANS VERK, skapt til å gjøre gode gjerninger som Gud forut har lagt ferdige foran oss, for at vi skulle vandre i dem. (v.10.)

 

12)                     Vi skal huske på at vi hedningene ikke bestandig har vært frelst på eget grunnlag. Før Golgata stod vi utenom Kristus, og vi var utelukket fra Israels borgerskap og fremmede for paktene med deres løfter- uten håp og Gud i verden, men NÅ er, vi som før var langt borte, kommet NÆR TIL (gr.engys) ved Kristi blod. (v.11-13.)

   Dersom hedningene ønsket å bli frelst, måtte de slutte seg til jødedommen med alle de løftene som Gud hadde gitt dem, men i inneværende tidshusholdning er vi kommet NÆR TIL Guds løfter til jødene. Det stå ikke at vi er podet inn i det gode jødiske oljetreet (Rom.11,17.), for det er Efraim som skal bli podet inn i dette treet, men det står at vi er kommet NÆR TIL. Dersom Paulus hadde ment å skrive at vi var kommet INN I jødenes løfter og pakter, så hadde han brukt preposisjonen ”eis” som betyr ”inn i”. (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne, kapitlene 9-11 om forholdet mellom Juda og Efraim.)

 

13)                     For han er VÅR FRED (gr.eirene, hebr.shalom)- han som gjorde de to (jøder og hedninger) til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet idet han ved sitt kjød (Golgata) avskaffet den lov (Mose Torah) som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv skapte (aorist) de to (jøder og hedninger) til ET NYTT MENNESKE (den kristne menigheten), idet han gjorde FRED og forlikte (aorist) dem begge i ett legeme (den kristne menigheten og Kristus)  med Gud ved korset, idet han på dette drepte (aorist) fiendskapet. (v.14-16.)

14)                      Begrepet ”fred” omfatter ALLE FRELSESGODENE, og er spesielt relatert til Rikets tidsperiode Vi kan ikke regne med å få del i alt dette i inneværende tidshusholdning. Det som vi kan være helt sikre på å få, er:

 

a)    Syndenes forlatelse.

b)   ”Åndens førstegrøde” som er Den Hellige Ånd selv og

c)    de forskjellige nådegavene.

 

15)                     Når det gjelder sykdom og død, så er vi underlagt dette, for det er fortsatt synd i vårt legeme og i vårt kjød. Jeg er så lei av all lettvint trosforkynnelse som lover bare gode dager og helbredelse for all sykdom, og når dette ikke skjer, så har vi ikke tro nok, eller vi ikke har bedt eller gitt nok inn i Guds rike eller det er spesielle synder i våre legemer. Vi må være realistiske. Vi vet at legemet skal brytes ned. Vi vet at vi blir eldre, men vi må glede oss over at vi har et åndelig legeme, som er oppbevart for oss i himmelen. (2.Kor.5,1.) Det er likt med Kristi herlighetslegeme.

       Dette betyr ikke at vi ikke skal be Gud om helbredelse og utfrielse, men dersom han ikke gir oss dette, så skal vi vite at Gud har ANDRE og BEDRE PLANER med våre liv. Vi vet at alt det som skjer oss, er til fordel for oss. (Rom.8,28.) Vi skal takke og glede oss over at vi er frelst. Frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. Vi vet også at døden er en vinning for oss.

 

 

16)                     Golgata avskaffet Jesus Mose Torah og satte jødene og hedningene på lik linje med hensyn til frelsen. (v.15.)Mose Torah representerte også et FIENDSKAP mellom jøder og hedninger, for den gav jødene fordeler på det åndelige området- noe som de utnyttet til egen fordel. (Se Rom.2,17-24.) I inneværende tidshusholdning er både ”skilleveggen og fiendskapet” tatt bort. (At både jødene og Guds menighet har bygd opp en ny skillevegg og et nytt fiendskap mellom jøder og hedninger, det er en annen sak.)

           Både jøder og hedninger er gjort til ET NYTT MENNESKE eller EN NY SKAPNING. (2.Kor.5,17.)

 

17)                     Vi har begge adgang til Faderen i en Ånd. Vi har fått den samme Ånd. (v.18.)

18)                     Vi er ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk. Vi er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men selve hjørnesteinen er Jesus Kristus selv. (v.19-20.)

    De apostlene og de profetene, som det her er snakk om, er ikke de 12 apostlene og profetene i Tanach, men det er apostlene og profetene innenfor den kristne menigheten. Den kristne menigheten og dens plassering som en parantes mellom Guds løfter til og planer med Israel, var en hemmelighet som ikke var kjent i Tanach. Det var Paulus som først fikk åpenbart dette av den oppstandne Jesus. (Ef.3,1-9.)

19)                     Hele Tanach vitner om Jesus, men den beskriver ikke de paulinske hemmelighetene. Tanach beskriver Jesus Messias som forsoneren mellom Gud og jødene (menneskene) og Jesus som kongen i Riket for Israel, men den beskriver ikke Jesus som hodet for den kristne menigheten. ”Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostelig, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke (er fri for angst og forferdelse.)(Es.28,16.)

 

20)                     I Jesus Kristus blir hvert medlem av den kristne

forsamlingen føyet sammen og vokser til et hellig tempel i Jesus Kristus. Vi bygges opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Den Hellige Ånd. (v.21-22.)

            Vi har ikke erstattet templet i Jerusalem som skal bygges opp igjen, men i inneværende tidshusholdning er det de troende både av jøder og hedninger som utgjør Guds tempel på jorden.

 

 

Tingvoll den 22-10. 2012.

 

 Oskar Edin Indergaard.

 

http://home.online.no/~oskaredi/index.htm

 

     Back