DÅPENS BETYDNING
Det er ikke noe lærepunkt i den kristne kirken som har
vært så mye omstridt som dåpens betydning. Katolikkene og lutheranerne mener at
rettferdiggjørelsen ligger i dåpens vann sammen med Guds ord. De reformerte
hevder at rettferdiggjørelsen ikke ligger i dåpens vann, men at dåpen er en
”god samvittighets pakt med Gud gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse.” (1.Pet.3,21.)
Synet på dåpen har splittet og skilt Guds folk slik at
de ikke kan være i de samme menighetene og ikke kan ha åndelig samfunn med
hverandre. De har derimot angrepet hverandre for å være vranglærere, og det er
helt klart at noen har vært/er det- mer eller mindre.
Det er mange typer dåp som er beskrevet i N.T. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: De
forskjellige typer dåp.) I denne artikkelen vil jeg beskrive to av dem. De blir
ofte blandet sammen i fortolkningen og i forkynnelsen. De er:
a) Vanndåpen og
b) Gjenfødelsens
dåp, som er det samme som rettferdiggjørelsen.
VANNDÅPEN HØRTE/HØRER MED TIL JØDEDOMMEN og var/er
knyttet til Mose Torah, Jesu utvidelse av Mose Torah og til de jødene og de hedningene som hørte med til
den messianske forsamlingen (proselyttene.)
Både de jødene og de hedningene som hører med til den
kristne menigheten, SKAL IKKE TA VANNDÅPEN, for de er ikke under den jødiske Torah. De er fristilt fra den jødiske Torah.
De er ikke under Loven, men de er under nåden (Rom.6,14.), som er det samme som
Paulus sin nye undervisning. Dette ble bestemt på apostelmøtet i Jerusalem i
året 50, men til tross for dette ble medlemmene av den kristne menigheten døpt
i en OVERGANGSPERIODE i den første tiden av Apostlenes Gjerninger. (Se
forklaringer om dette senere i artikkelen.)
Både døperen Johannes, Jesus og Peter pekte på
vanndåpens viktighet og betydning. ”Jeg døper dere med vann til omvendelse, men
han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Han, viss sko jeg ikke er verdig
til å bære. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.” (Mat.3,11.) (Jesus
døpte ikke med vann.)
”gå derfor ut å gjør alle
folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den
Hellige Ånds navn og lærer dem å HOLDE ALT DET SOM JEG AR BEFALT DERE (Jesu
mange krav til det jødiske folket). Og se, jeg er med dere alle dager inntil
tidsalderens ende.” (Mat.28,19-20.)
”Peter sa da til dem (jødene): Omvend dere, og enhver
av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes
forlatelse (gr.”afesin”, som betyr ”bortsendelse”) så skal dere få Den Hellige Ånds gave.”
(Ap.gj.2,38.)
”Av hans ætt førte han etter sitt løfte en frelser
fram for Israel, Jesus, etter at Johannes forut for hans fremtreden hadde
forkynt OMVENDELSESDÅP FOR HELE ISRAELS FOLK.” (Ap.gj.13,23-24.)
Vi vet at Paulus lot seg døpe. Det var helt naturlig
og riktig av ham at han gjorde det, for han hørte med til Israel og det jødiske
folket.
I tillegg til dette ble han døpt med Rikets dåp. Den
gav både syndenes forlatelse og Den Hellige Ånds gave. ”Og straks falt det
likesom skjell fra hans øyne, og han fikk sitt syn igjen, og han stod opp og
ble døpt.” (Ap.gj.9,18.)
”Og nå, hva bier du (Paulus) etter? Stå opp og la deg
døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans (Jesu) navn.”
(Ap.gj.22,16.)
Til tross for at Paulus ikke var UNDER LOVEN (1.Kor.9,20), så holdt han den jødiske loven:
1) Han lot Timoteus
omskjære. (Ap.gj.16,3.), men til tross for det så hører ikke omskjærelsen med
til den kristne menighets lære.
2.) Han tok på seg nasireerløfte
og opphevet det i templet i Jerusalem. (Ap.gj.18,18.)
3.) I forbindelse med sin reise til Jerusalem i året
58 ble Paulus anklaget av en del av de messianske jødene at han lærte, at
jødene ikke lenger skulle holde Mose lov, at de ikke skulle omskjære sine barn
og ikke vandre etter de gamle jødiske skikkene. (Ap.gj.21,21.) Dette var
uriktige anklager. For å motbevise dette, tok Paulus på seg omkostningene for 4
jøder, som hadde et naisreerløfte på seg, og betalte
omkostningene for disse 4 jødene. Det som ble ofret, var 4 bukker, 8 lam, 4
korger med usyret brød og 4 drikkeoffer. (Ap.gj.21,23-24 og 26.)
Dette gjorde han ikke for å tilfredsstille jødene, men
dette gjorde han fordi han som jøde var pålagt å holde Moseloven.
4.) Paulus ofret også flere ganger da han besøkte
templet i Jerusalem. ”Da nå flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver
til mitt folk, og for Å OFRE.” (Ap.gj.24,17.)
Paulus holdt de forskjellige forskriftene i Moseloven.
Han var EN RETTFERDIG JØDE I FORHOLD TIL LOVEN. ”Jeg som er omskåret på den
åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, i
nidkjærhet en forfølger av menigheten (den messianske menigheten), I
RETTFERDIGHET ETTER LOVEN ULASTELIG (Paulus egen rettferdighet, menneskets
rettferdighet.)” (Fil.3,12.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel:
Paulus holdt Moseloven.)
Paulus visste at påbudene i Moseloven ikke kunne gi
ham rettferdiggjørelsen, men han holdt loven av den grunn at han var jøde.
Dette gjaldt også alle andre jøder. Så enkelt er alt dette.
Paulus hadde to sett av lover å forholde seg til, og
det var:
1) Når han var
sammen med jødene, holdt han forskriftene i Moseloven.
2) Når han var
sammen med hedningene, som ikke var forpliktet på Moseloven, la han den jødiske
loven til side og levde som en hedning. I begge disse tilfellene gjorde han det
FOR Å VINNE SÅ MANGE MENNESKER SOM MULIG FOR KRISTUS. ”og jeg er blitt som en
jøde for jødene, for å vinne jøder, FOR DEM SOM ER UNDER LOVEN, som en som er
under loven- OM JEG SELV IKKE ER UNDER LOVEN (Han var
under den frie nåden), for å vinne dem som er under loven, for dem (hedningene)
som er uten lov (Moseloven og Jesu utvidelse av den), er jeg blitt som en som
er uten lov, om jeg ikke enn er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for
å vinne dem som er uten lov.” (1.Kor.9,20-21.)
På apostelmøtet i Jerusalem i åre 50 ble det bestemt
at HEDNINGENE IKKE VAR UNDER DEN JØDISKE LOVEN. I forhold til loven måtte de
forplikte seg på å holde 4 ting, og det var:
a) De måtte
ikke spise kjøtt med blodet i.
b) De måtte
ikke drive hor.
c) De måtte
ikke spise noe dyr som var kvalt.
d) De måtte
holde seg borte fra avgudene. (Ap.gj.15,19-20.)
Disse bestemmelsene ble gitt for å
bevare enheten og samholdet mellom de jødene og de hedningene som var i den
kristne menigheten. (I den messianske menigheten derimot måtte de hedningene
som ønsket å bli medlemmer i denne menigheten, fortsatt forplikte seg på å
holde enten hele den jødiske Torah eller deler av
den.)
Dette betyr at følgende bestemmelser i
Moseloven ikke gjaldt for hedningene:
a) VANNDÅPEN.
b) Omskjærelsen
av alle gutter når de var 8 dager gamle.
c) Overholdelse
av sabbaten.
d) Overholdelse
av de jødiske festdagene og høytidene.
e) De jødiske
ofringene.
Hva som gjelder innholdet i N.T., så må vi dele det i
to:
a) Det er de 4
Evangeliene, apostlene sine brev, Apostlenes Gjerninger, kap.1-10,
Hebreerbrevet og Johannes Åpenbaring. Disse Skriftene angår ikke kirken, men de
angår Riket for Israel og jødene.
a) Apostlenes
Gjerninger, kapitlene 11-28 og Paulus sine 13 brev. Disse Skriftene angår den
kristne menigheten. Det var Paulus som fikk de forskjellige hemmelighetene om
den kristne menigheten.
Den første gruppen av Skrifter er
knyttet til Moseloven og Jesu utvidelse av den. Når vi leser disse Skriftene,
ser vi snart at det er en REKKE BESTEMMELSER i dem, som ikke hører med til
kirkens periode. Jesu UTDYPET MOSELOVEN FOR JØDENE (Mat.5,17-18.)
og stilte EN REKKE KRAV som ikke angår den kristne menigheten.
Den andre gruppen av Skrifter angår den
kristne menigheten og dets mange hemmeligheter. Jeg skal nevne de fleste av
hemmelighetene:
1. Vi er ikke
lenger under loven, men under den frie nåden. (Rom.6,14.)
2. Jødene og
hedningene er stilt på lik linje med hensyn til frelsen og løftene.
(Ef.2,13-22.)
3. Jødene og
hedningene danner en åndelig enhet med Kristus. Det er hans legeme. (Gal.3,28.)
4. Det er
himmelen som er vår bestemmelse og ikke Riket for Israel. (Fil.3,20.)
5. Den kristne
menigheten skal ikke inn i trengselstiden på 7 år. Jesus vil komme ned i
lufthimmelen og ta de troende til seg. (1.Kor.15,51-52
og 1.Tess,3,13-18.)
6. Vanndåpen en
skiftet ut med rettferdiggjørelsens dåp. (Rom.6,3-4, 1,Kor.12,13, Gal.3,27,
Ef.5,26. Kol.2,12 og Titus 3,5.)
Dette betyr ikke at vi ikke kan bruke
tekstene fra de jødiske Skriftene i vår forkynnelse, men når vi gjør det så må
vi være oppmerksomme på det forholdet at vi er PÅ JØDISK GRUNN, og at ikke alt
i dem passer for den kristne menigheten.
Kirken har dessverre ikke brydd seg om
denne todelingen av Skriftene i N.T., men den har opphøyet de jødiske Skriftene
til å være selve det TEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR KIRKEN og satt de paulinske
Skriftene til side. Den har med andre ord snudd det hele på hodet.
Når vi leser den delen av Apostlenes
Gjerninger, som angår den kristne menigheten, ser vi at det var en del
mennesker, som ble døpt den første tiden. (Ap.gj.
16,14-15, 16,33, 18,8, 19,5-6.) Vi kan ikke si med sikkerhet om disse
menneskene var jøder eller hedninger. De fleste av dem var sannsynligvis jøder.
Det er følgende forklaringer på at disse
menneskene lot seg døpe:
a) Den kristne
læren om dåpen var ikke åpenbart fullt ut enda. (1.Kor.13,9.)
b) Hele
perioden for Apostlenes Gjerninger var en OVERGANGSTID der det ble forkynt TO
BUDSKAP, og det var Rikets budskap og den kristne menighetens budskap. Så lenge
som nådetiden for opprettelsen av Riket for Israel enda var til stede, var det
naturlig at jødene ble døpt i vann.
c) Den dåpen
som de tok, var en ”familiedåp”. De ble døpt ”med
hele sitt hus”. Det vil si at de ble døpt sammen med de medlemmene i deres
husholdning, som hadde kommet til tro på Jesus. Slik skal det også bli i Rikets
tid.
d) Til tross
for at Paulus hadde døpt to personer, Krispus og Gaius, og en husholdning, ”Stefanas
hus” (1.Kor.1|,14-16.), så viste Herren ham etter
hvert at han ikke var utsendt for å døpe, men for å forkynne evangeliet om
frelsen i Jesus Kristus. ”for Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for
å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape
sin kraft.” (1.Kor.1,17.)
Etter at Paulus hadde fått åpenbaring om
dette, døpte han ikke mer. Han ville verken døpe eller forkynne dåpen. ”for jeg
vil ikke vite noe (ikke dåp, ikke omskjærelse og de jødiske ofringene) iblant
dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet.” (1.Kor.2,2.)
Den kristne menigheten har fått noe som er MYE BEDRE
enn den jødiske Torah og vanndåpen, og det er den
frie nåden og rettferdiggjørelsen av tro uten gjerninger.
I Brevet til Efeserne
summerte Paulus opp den kristne læren. Her tok han ikke med vanndåpen. ”Et
legeme (Kristi legeme, som er den kristne menigheten) og en Ånd (Den Hellige
Ånd), likesom dere er kalt med et håp (Kristus og himmelen) i deres kall, en
Herre (Jesus), en tro (en paulinske læren), en dåp
(gjenfødelsens dåp), en Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle
og i alle.” (Ef.4,4-6.)
I og med at kirkesamfunnene ikke fordeler Guds på en
rett måte, så har de fått et galt syn på vanndåpens betydning i vår
tidsperiode. Katolikkene og lutheranerne mener at rettferdiggjørelsen ligger i
vanndåpen. Det er galt, for rettferdiggjørelsen ligger i troen på Jesus som er
en fri gave. ”For AV NÅDE er dere frelst VED TRO, og det er ikke av dere selv.
Det er GUDS GAVE, IKKE AV GJERNINGER (for eksempel vanndåp), for at ikke noen
skal rose seg (av den frie nåden og frelsen.)”( Ef.2,8-9.)
De reformerte mener at vanndåpen gir ”en god
samvittighets pakt med Gud ved Jesu oppstandelse fra de døde.” (1.Pet.3,21.) Dette er et vanskelig utsagn av flere grunner:
a) Selve dåpen gir ikke den troende ”en god
samvittighet med Gud.” Det er det rettferdiggjørelsen
som gjør.
b) Det er også tvilsom om det greske substantivet ”eperothema”, som er blitt oversatt med ”pakt”, er en rett
oversettelse. Det vanlige ordet for ”pakt” er ”diatheke”.
c) Dette ordet kan derimot oversettes med ”bønn” eller
”begjæring”.
d) Dette utsagnet kan også oversettes med at dåpen ”er
en bønn (eller en begjæring) til Gud om å få den god
samvittighet ved Jesu oppstandelse fra de døde.”
Dette utsagnet fra 1.Peter
3,21 har ingen ting med den paulinske frelseslæren å gjøre. I den får vi
rettferdiggjørelsen ved troen på Jesus. Vanndåpen har INGEN BETYDNING i den paulinske
læren.
Vanndåpen har aldri hatt noe med rettferdiggjørelsen å
gjøre. Vanndåpen hørte med til jødedommen. På dette området tar både
katolikkene, lutheranerne og de reformerte feil, og selv om de reformerte sier
at det ikke er gjenfødelse i dåpen, så hevder de likevel at den gir ”en god
samvittighet”. Det betyr at dåpen gir rettferdiggjørelsen, og det er galt. Den
kunne derimot være ”en bønn til Gud om at de måtte få en god samvittighet ved
Jesu Kristi oppstandelse”, og det er noe helt annet.
Det er av den ALLER STØRSTE VIKTIGHET at vi forstår
Guds ord på en rett måte og fordeler det på en rett måte, for dersom vi ikke
gjør det, så bryter vi Guds ord, og DET MISTER SIN KRAFT. Det er det som er
tilfelle i mye av forkynnelsen. Den er uten Ånd og kraft, og hovedårsaken til
det er den såkalte ERSTATNINGSTEOLOGIEN, som har røvet fra Israel og jødene de
løftene, oppgavene og ordningene, som de har fått av Gud, og overført dem på
den kristne menigheten.
Den Hellige Ånd kan ikke åpne opp for vekkelse og fornyelse
når Guds ord blir galt forkynt.
Hva vil så kirken (de forskjellige kirkesamfunnene)
gjøre med dette? Den kan begynne med å fordele Guds ord på en rett måte og
forlate sine ukorrekte læresetninger. Tiden er forlengst moden til en ny og
gjennomgripende REFORMASJON hva som gjelder mye av kirkens praksis og
læresetninger. Kirken er stivnet til i en gal form for ortodoksi. Den er bundet
av satan, verden, tidsånden og sine egne ukorrekte læresetninger.
Jeg tror ikke at kirken som sådan er i stand til å
omdefinere sine mange ukorrekte dogmer, trossetninger og ordninger. Vi er
kommet FOR LANGT inn i frafallet til at dette kan la seg gjøre. De av
medlemmene i den kristne kirken, som er gjenfødt av Den Hellige Ånd, blir med
når Jesus kommer ned i lufthimmelen og henter de troende til seg. (1.Kor.15,51-52 og 1.Tess.4,13-18.)
Det første som skjer etter bortykkelsen,
er det forholdet at alle gjenfødte troende skal fram for Jesu domstol i
himmelen, for at våre gjerninger skal bedømmes der. (1.Kor.3,10-15.)
Den ugjenfødte delen av
kirken blir ikke med i bortrykkelsen, men den må
vente til OPPSTANDELSEN AV DE VANTROE på Guds store dag. Det er en dom til en
evig fortapelse i ildsjøen- borte fra Guds åsyn,
allmakt og kjærlighet.(Joh.Åp.20,11-15.)
Det forholdet at Israel og jødene er kommet tilbake
til sitt land etter 2000 år i diasporaen, viser også at kirkens tidsperiode går
mot sin avslutning. Gud oppfyller sine løfter til Israel. Han fører etter hvert
jødene inn i deres eget teologiske system igjen. Det bygger på følgende
forhold, og det er:
b) Jesu
forsoning og den nye pakten i Jesu blod.
c) Det
profetiske ordet, som er åpenbar og synlig nåde.
d) Deler av
Moseloven.
e) Jesu
fortolkning av Moseloven. (Mat.5,17-19.)
f) Omskjærelse,
vanndåp og overholdelse av de jødiske høytidene.
g) En rekke
bestemmelser og betingelser for både å få tak i frelsen og bli bevart i den.
(Se mine bøker om alt dette.)
Vanndåpen, som er den ”kjæreste ordningen” som
kirkesamfunnene har, er blitt til den STØRSTE FORBANNELSEN, for den splitter
Guds folk og skaper stor forvirring. Dersom kirken hadde fordelt Guds ord på en
rett måte (2.Tim.2,15.), så hadde den ikke hatt dette
dilemmaet.
Den katolske og den lutherske kirken tar HELT FEIL med
hensyn til dåpen i og med at de mener, at rettferdiggjørelsen ligger i dåpens
vann.
De reformerte tar også en del feil med hensyn til
dåpen, men de har forstått at dåpen ikke gir frelse, gjenfødelse og
rettferdiggjørelse, men til tross for det så tviholder de på dåpen.
Mange av dem mener også at dersom en gjenfødt kristen
ikke tar dåpen, så er han ingen FULLVERDIG KRISTEN. Dette er galt, for den som
er gjenfødt, han er fullverdig kristen.
Pinsevennene skal nå bruke dette året på å diskutere
om en som er barnedøpt, kan være medlem i Pinsebevegelsen eller ikke. (Se min
artikkel på min internettside: Full Forvirring Om Dåpen.) Jeg tror at
konklusjonen allerede nå er klar, og den kommer til å bli at den som ikke er
voksendøpt eller døpt som troende, ikke kan bli medlem av Pinsebevegelsen.
Dette er naturligvis en GAL KONKLUSJON. Det er den som
er en gjenfødt troende, som er medlem i den kristne menigheten, og dermed
skulle medlemskap i Pinsebevegelsen stå åpen for alle som er frelst og
rettferdiggjort.
Vi må videre huske på at den som holder seg til den
dåpen, som er beskrevet i Matteus 28,18-20 og i Evangeliene, er FORPLIKTET PÅ Å
HOLDE ALLE JESU KRAV TIL DET JØDISKE FOLKET. En kan jo for eksempel begynne med
det kravet som Jesus stilte, at den som ville få del i Guds rike, måtte holde alle
budene og selge alt det som de eide og gi det til de fattige. (Mat.19,16-30.)
(Se mine bøker: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære. og Kristendommens Jødiske
Røtter.)
Så til slutt: Johannes, Jesus og Peter sa: ”Døp dem!”.
Paulus sa: ”Dere er døpt.” Det første utsagnet angår vanndåpen. Det andre
utsagnet angår rettferdiggjørelsens dåp.
Tingvoll den 25-7. 2010 og den 13-3. 2012.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no./~oskaredi.