BER VI RETT?
Vi vet at alt er mulig for Gud, og for den
som tror. Vi vet at Gud er i stand til å gi oss alle ting, når vi ber om det,
men det er ikke bestandig at vi får alt det, som vi ber om med det samme. Dersom
det er etter Guds vilje, så får vi det som vi ber om, men hvem er det som
kjenner til Guds vilje, slik at en kan be i samsvar med den? Det er ingen som
kjenner til de innerste av Guds tanker og det innerste av Guds vilje.
Det er en del predikanter innenfor de
karismatiske rekker som tror, at de har ”Gud i lomma”, og kan kjenne Guds vilje
fullt ut og kan proklamere både helbredelse og rikdom til de troende.
Når dette ikke skjer, så skylder de på at
den troende har for liten tro, og at han må ”ta ut den troen som han har fått
av Herren”. Byrden blir lagt over på den som har behov for utfrielse og ikke på
predikanten som har lovet for mye.
Vi vet at både frelse, helbredelse og
utfrielse ligger i Jesu forsoning, men det er ikke bestandig at vi får alt
dette utbetalt med det samme. Vi skal få det en gang, men det som ligger
nærmest Guds hjerte, er at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets
erkjennelse. Det kan alle mennesker få del i dersom de ber Gud om det, og det
er det ALLER STØRSTE.
Vi vet at verden ligger i det onde. Det var
satan som innførte synden i verden, for han syndet først. Synden ble så
overført til alle mennesker, og den som synder må dø. Det er synden i oss som
fører til sykdom og elendighet, men heldigvis har Jesus sonet all verdens synd.
Den som er kommet til tro på Jesus, har
fått sin synd tilgitt og strøket ut, men han har ingen garanti for at sykdom og
annen elendighet ikke skal ramme ham. Den som er frisk i dag, kan fort være syk
i morgen. Det motsatte kan også skje.
Det er ingen som kan gi noen gode svar på
dette: Hvorfor blir noen syk, mens andre kan gå gjennom hele livet uten sykdom.
Vi vet at det er slik, og vi bør innrette våre liv i samsvar med denne
erkjennelsen. Vi bør søke Gud slik at ikke noe verre skal ramme oss, og det som
er verre, er en evig atskillelse fra Gud. Sykdom er ille, men fortapelsen er
mye verre.
Vi kan be om helbredelse for våre sykdommer
og plager. Gud kan helbrede, men i mange tilfeller skjer det ingen bedring. Har
Gud glemt oss? Nei, han har ikke glemt oss, men han har andre planer med våre
liv. Planer som vi ikke greier å fatte eller forstå?
I vårt møte med virkeligheten må vi skille
mellom to forhold, og det er:
a)
Guds egentlige og
innerste vilje og
b)
Det som Gud
tillater, at det skjer.
I
denne erkjennelsen ligger hele verdensforløpet og våre liv.
Dette betyr ikke at sykdommen kommer fra
Gud, for det gjør den ikke, men det betyr at Gud kan bruke alt det, som hender
en kristen- enten det er godt eller ondt- til det
gode.
Hvordan skal vi be når sykdommen rammer oss?
Vi skal be om helbredelse og utfrielse, og vi skal minne Gud om alle de løftene
som han har gitt oss, og vi kan kreve at han skal gi oss alt dette. Vi skla utfordre Gud på hans løfter
til oss, men en ENDA BEDRE VEI, er det å si til Gud: At i og med at jeg er ditt
barn, så vet jeg at du VIL GI MEG DET ALLER BESTE.
Så blir spørsmålet: Hva er DET ALLER BESTE
FOR MEG? Det kan vi ikke vite, og dermed så har vi overlatt hele saken til Gud
og overlatt til ham å bestemme alt dette.
Mange synes at dette er en meget passiv og
nesten apatisk måte å reagere og handle på, men det er helt i samsvar med Guds
ord og Guds ordninger. Jesus sa: ”og kast alle deres sorger på ham! for han har
omsorg for dere.” (1.Pet.5,7.)
Guds ord sier også: ”Og vi vet at ALLE TING
tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.”
(Rom.8,28.)
Dersom vi har en slik innstilling, så får vi
overlate all sykdom og elendighet til Gud, idet vi vet, at alt det, som hender oss,
er til DET BESTE FOR OSS.
Dette er ingen passiv holdning, men det er å
kvile i Guds ord om at Gud vil det beste for alle troende-
enten det er godt eller ondt.
Dessuten vet vi også at vårt liv her på
jorden er kort, og at legemet brytes ned. Da skal vi også vite at vi har et
nytt legeme som venter på oss i himmelen. ”For vi vet at om vårt legemes
jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning (et nytt legeme) av Gud, et hus
som ikke er gjort med hender, evig i himlene.” (2.Kor5,1.)
Etter at alle bønner er bedt, og etter at
alt er prøvet, og vi ikke har oppnådd det som vi ønsker, så blir ofte vårt
siste spørsmål til Gud: Hva vil nå du med resten av mitt liv? Hva er dine
planer med mitt liv? Det spørsmålet, som vi burde ha stilt først, er blitt det
siste spørsmålet. Det burde ha vært omvendt.
Tingvoll den 5-3. 2012.
Oskar Edin Indergaard.