APOSTELMØTET I JERUSALEM

 

   Det var kommet klage fra judaistene over at Paulus lærte, at hedningene ikke behøvde å holde Mose Torah- enten som en forutsetning for rettferdiggjørelsen eller som en bevarelse av frelsen. Judaistene hørte ikke med til den kristne menigheten, men de hørte med til den messianske forsamlingen. Mens den kristne forsamlingen skulle arve himmelen som sitt hjem i Rikets tid, skulle den messianske forsamlingen arve Riket for Israel.

   Paulus ble stevnet inn for Apostelmøtet i Jerusalem i året 50 etter Messias. Det var på dette møtet at dette skulle bli avgjort. Det var en sjanse å ta for Paulus, for de messianske jødene lærte annerledes enn han gjorde på det teologiske området. Han hadde lagt saken fram for Gud, og Gud hadde godkjent dette, og da var saken grei for Paulus. Han drog opp til dette møtet- full av spenning over hva Gud ville gjøre der. ”Fjorten år etter gikk jeg atter opp til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med meg, men jeg gikk der opp ETTER EN ÅPENBARING. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest (Jakob, apostlene og de eldste i menigheten i Jerusalem) DET EVANGELIUM SOM JEG FORKYNNER BLANT HEDNINGENE, om jeg vel løp eller hadde løpt forgjeves.” (Gal.2,1-2.)

 

   Etter en del diskusjon på møtet ble følgende vedtak fattet:

 

a)    Paulus fikk medhold i at Mose Torah ikke skulle være forpliktende for hedningene.

b)   Hedningene skulle avholde seg fra hor, avgudsdyrkelse, blod og det som var kvalt.

c)    Paulus skulle samle inn penger til de fattige i Israel. (Ap.gj.15, 29 og Gal.2,9-10.)

 

   Det som var helt spesiell med denne avgjørelsen, var det forholdet at det ikke bare var Jakob, apostlene og de eldste som tok denne avgjørelsen, men Den Hellige Ånd, som er Gud, hadde også sanksjonert dette. Det må vi være glad for, for da kan vi vite at avgjørelsen var rett. ”For DEN HELLIGE ÅND og VI har besluttet ikke å legge noen annen tyngsel på dere enn disse nødvendige ting.” (Ap.gj.15,28.)

   Dette kunne Paulus godta, og han kunne innbefatte det i sitt evangelium og i sin forkynnelse. Det betyr at disse bestemmelsene og dette vedtaket gjelder også i inneværende tidshusholdning for den kristne menigheten.

   Disse påbudene gjelder ikke som en forutsetning for rettferdiggjørelsen og frelsen, men de angår vandringen for en som er kristen. Dersom vi bryter dem, mister vi ikke frelsen, men vi mister nådelønn foran Jesu domstol i himmelen. (1.Kor.3,10-15.)

  

UOMSKJÆRELSENS OG OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM

 

   Apostelmøtet trakk også opp DET MYNDIGHETSOMRÅDET som både Paulus og de messianske lederne hadde. Paulus skulle forkynne for hedningene, og de messianske lederne skulle forkynne for de omskårne, som er jødene. ”og da de fikk vite om den nåde som var meg gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, meg og Barnabas samfunns-hånd (som er høyrehånden) at VI SKULLE GÅ TIL HEDNINGENE, MEN DE TIL DE OMSKÅRNE.” (Gal.2,9.)

   Det evangeliet som Paulus skulle forkynne, ble kalt for UOMSKJÆRELSENS EVANGELIUM, og det evangeliet som Peter og de messianske lederne skulle forkynne, ble kalt for ”OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM. ”Tvert imot: Da de så at det var meg betrodd å forkynne uomskjærelsens (gr.akrobystias, som betyr ”forhuden) evangelium, likesom Peter de omskårnes (evangelium), for han som gav Peter kraft til de omskårnes apostel-tjeneste, han gav også meg (Paulus) kraft til det blant hedningene.” (Gal.2,7-8.)

 

   Disse versene er dessverre GALT OVERSATT i våre Bibler. Det kommer ikke fram at det er TO EVANGELIER. Det ene ble kalt for ”UOMSKJÆRELSENS EVANGELIUM”, og det andre ble kalt for ”OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM”. Det første skulle forkynnes til hedningene. Det andre skulle forkynnes til jødene.

   Grunnen til at dette er galt oversatt, er at oversetterne ikke forstår at der er TO EVANGELIER, som er beskrevet i N.T. Det er det paulinske evangeliet, som angår den kristne menigheten, og det messianske evangeliet, som angår Riket for Israel.

   Det er mange forskjeller på disse to evangeliene, men i denne sammenhengen er det deres forhold til Mose Torah som er beskrevet. ”Uomskjærelsene evangelium” forpliktet ikke hedningene til å følge Mose Torah. ”Omskjærelsene evangelium” forpliktet jødene på å følge Mose Torah og den messianske undervisningen som kommer til uttrykk i Jesu forkynnelse og apostlenes skrifter.

   Grunnen til at dette evangeliet ble kalt for ”omskjærelsens evangelium” er at de som forpliktet seg på dette evangeliet, måtte la seg omskjære på kjødet og holde Mose Torah i vandringen som troende.

 

   Av de 40 Biblene, som jeg har er det bare TO BIBLER, som har 

 oversatt dette rett, og det er den norske oversettelsen av den engelske King- James Bibelen fra 1611, og det er Pehesitta som er den aramaiske oversettelse av Det nye testamentet. De andre Biblene som jeg har, har oversatt Galaterne 2,7-8 galt.

  Jeg trodde at en av Bibel-oversetternes viktigste oppgave var å oversette i henhold til Grunnteksten, men det viser seg- dessverre- at de ofte oversetter i samsvar med det Bibel-synet som de har.

 

   Men vil mange si: Ble ikke Mose Torah avsluttet eller satt til side på Golgata av Jesus? Jo, for den kristne menigheten ble den opphevet og satt til side. Det gjelder både de jøder (Efraim) og de hedninger som hører med til den kristne menigheten, men for de messianske jødene ble den ikke opphevet. Mose Torah ble DØMT PÅ GOLGATA som frelsespakt, for ingen greidde å holde budene i den til egen frelse, men mye av det som stod i den, ble ført videre i Den nye pakten i Jesu blod, som var en virkelig frelsespakt. Den ble ERSTATTET MED DEN NYE PAKTEN I JESU BLOD. ”Omskiftes (forandres) prestedømme, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse (forandring) av loven (Mose Torah) for seg.” (Hebr.7,12.)

   ”For et eldre bud (Mose Torah) settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig. Loven (Mose Torah) førte jo ingen fram til fullkommenhet, og et bedre håp (Den nye pakten i Jesu blod) føres inn, så vi (de messianske jødene) kan nærme oss til Gud.” (Hebr.7,18-19.)

   ”For hadde hin første (Mose Torah) vært ulastelig, da var det ikke søkt rom for en annen (Den nye pakten i Jesu blod).” (Hebr.8,7.)

   ”Idet han (Gud) sier: En ny (Den nye pakten i Jesu blod). Har han dømt den første (Mose Torah) til å være gammel, men det som blir gammelt og foreldes, er nær ved å bli borte. (Den ble tatt helt bort i året 70.” (Hebr.8,13.)
   ”Og derfor en han (Jesus) mellommann for en ny pakt, for at de kalte skal få den tidsalderlige arv (frelsen i Rikets tid) som var lovet, etter at en død har funnet sted til forløsning under den første pakt.” (Hebr.9,15.) (Se min bok: Paulus Brev Til Hebreerne. Som nettopp er ferdig.)

 

   Det kommer også tydelig fram i Brevet til Galaterne, kapitel 1, at der er TO EVANGELIER- et til hedningene og et til jødene. Evangeliet til hedningene forpliktet ikke hedningene på Mose Torah og den messianske forkynnelsen. Evangeliet til jødene forpliktet jødene på overholdelse av Mose Torah og den messianske undervisningen. ”Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere fra ham som kalte dere ved sin nåde, til ET ANNET EVANGELIUM (omskjærelsens evangelium), skjønt der er ikke noe annet (som skal forkynnes for den kristne menigheten enn det paulinske evangeliet). Det er bare noen (judaistene) som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium (det paulinske evangeliet).” (Gal. 1,6-7.)

   ”Jeg kunngjør dere, brødre, at DET EVANGELIUM SOM ER BLITT FORKYNT AV MEG, ikke er menneske-verk, for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noe menneske (ikke de messianske lederne), men VED JESU KRISTI ÅPENBARING.” (Gal.1,11-12.)

   ”Men da han som utvalgte meg fra mors liv av og kalte meg ved sin nåde, etter sin vilje åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne EVANGELIET OM HAM BLANT HEDNINGENE. Da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod (mennesker.) ” (Gal.1,15-16.)

 

FORBANNET ER ENHVER SOM FORKYNNER ET ANNET EVANGELIUM EN DET SOM PAULUS FORKYNTE

 

   Det var også knyttet EN FORBANNELSE til de som forkynte et annet evangelium, enn det som Paulus forkynte. ”Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium (det messianske evangeliet om Riket) enn det som vi har forkynt dere, HAN VÆRE FORBANNET. Som jeg før har sagt: så sier jeg og nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, HAN VÆRE FORBANNET.” (Gal.1,8-9.)

   Denne advarselen er først og fremst rettet til judaistene. De mente at det evangeliet som Paulus forkynte, var galt. Paulus lyste en forbannelse over dem, og uttalte at den som forkynte et annet evangelium for den kristne menigheten, han skulle være forbannet. Det vil si at vedkommende ikke fikk del i Guds rike, som var Riket for Israel.

   Dette skulle få oss til å forstå at dersom vi ikke skiller mellom disse to evangeliene, så er vi også under Guds forbannelse, men i vår tidshusholdning er det ikke våre teologiske tanker eller ideer som frelser eller forbanner oss, men det er hvorvidt vi er kommet til tro på Jesus. Frelsen er ikke lenger avhengig av gjerninger, men av tro alene.

 

   Paulus fikk dette evangeliet av den oppstandne Jesus Messias. Han fikk ikke alle åpenbaringer med det samme, men han fikk dem over tid. De var først ved fangenskapsbrevene at alle hemmelighetene var åpenbart. ”For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis, men når det FULLKOMNE (i læren) kommer, skal det som er stykkevis, få ende. ” (1.Kor.13,9-10.)

  Det var Paulus som var hovedarkitekten for den kristne menighets lære, men Gud åpenbarte også hemmelighetene for de andre apostlene og profetene i den kristne menigheten. (Ef.2,20.)

   Av den grunn var det så viktig for de troende at de søkte den PROFETISKE NÅDEGAVEN, slik at Gud kunne vise dem, hva som var rett i den kristne læren. ”Jag etter kjærligheten! Streb etter de åndelige gaver, men MEST ETTER Å TALE PROFETISK.” (1.Kor.14,1.)

 

             BENEVNELSER PÅ PAULUS SIN LÆRE

 

   Paulus hadde mange forkjellig benevnelser på sin lære. Han kalte den for:

 

a)    ”Guds nådes evangelium.” (Ap.gj.20,24.)

b)   ”Mitt evangelium” (Rom.2,16.)

c)    ”Den lære som dere har lært.” (Rom.16,17.)

d)   ”Mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse.” (Rom.16,25.)

e)    ”Mine veier i Kristus.” (1.Kor.4.17.)

f)     ”Mitt verk i Herren.” (1.Kor.9,1.)

g)    ”Mine forskrifter.” (1.Kor.11,1.)

h)   ”Det evangelium som jeg forkynner.” (1.Kor.15,1.)

i)      ”Kunnskaps duft.” (2.Kor.2,14.)

j)      ”Vårt evangelium.” (2.Kor.4,3.)

k)   ”Det evangelium som er blitt forkynt av meg.” (Gal.1,11.)

l)      ”Troen.” (Gal.3,23.)

m) ”Det evangelium som jeg forkynner blant hedningene.” (GaL.2,2.)

n)   ”Uomskjærelsens evangelium.” (Gal.2,7.)

o)   ”Husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt.” (Ef.3,2.)

p)   ”Evangeliets hemmelighet.” (Ef.6,19.)

q)   ”Kristi evangelium.” (Fil.1,27.)

r)     ”Den husholdning som er meg gitt blant dere.” (Kol.1,25.)

s)     ”Kristi hemmelighet.” (Kol.4,3.)

t)      ”Guds evangelium. (1.Tess,2,2.)

u)   ”De lærdommer som dere har lært av oss.” (2.Tess.2,15.)

v)   ”Evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er meg betrodd.” (1.Tim.1,11.)

w) ”Den lære som hører til Guds-frykt.” (1.Tim.6,3.)

x)   ”Budet.” (1.Tim.6,13.)

y)   ”Den fagre skatt.” (2.Tim.1,14.)

z)    ”Sannhetens ord.” (2.Tim.2,15.)

æ)  ”Min lære.” (2.Tim.3,10.)

ø)   ”Ordet” (2.Tim.4,2.)

å)    ”Den forkynnelse som ble meg betrodd.” (Titus 1,3.)

 

  Det er HELT UFATTELIG for meg at det ikke er flere, som ser, forstår og lærer, at Paulus fikk en HELT NY ÅPENBARING av Gud. Paulus slår dette fast gang på gang, men til tross for det, så ser teologene, Bibel-lærerne og evangelistene helt bort fra dette og fortsetter med å blande den messianske undervisingen inn i de paulinske hemmelighetene. De forkynner med andre ETT ANNET EVANGELIUM enn det som Paulus og hans medarbeidere gjorde.

   R. William Newell skrev følgende om dette i sin bok: Paul versus Peter. Remarks on Galatians, 1 and 2: ”Det betyr ingen ting hvor vidunderlig en mann er i sine gaver, og hvor tydelig han er i sin innvielse (til Herren). DERSOM HANS EVANGELIUM IKKE ER DET PAULINSKE, SÅ ER DET IKKE EVANGELIET.”

 

PETERS BESØK I KORNELIUS SITT HUS ÅPNET OPP FOR DET PAULINSKE BUDSKAPET

 

   Når vi skal forstå det, som skjedde på Apostelmøtet i Jerusalem i år 50, må vi kjenne til Peters besøk i Kornelius sitt hus i året 40, og det som skjedde der. Peter ble bedt om å komme og forkynne evangeliet for hedningene i Kornelius sitt hus. Disse var ikke proselytter, men de var Gud-fryktige hedninger. Dersom de hadde vært proselytter, hadde det ikke vært noe problem for Peter å oppsøke disse.

   Peter vegret seg av den grunn at jødene mente, at hedningene var ureine, slik at de, når de var sammen med dem, ble ureine selv. Dette har ingen forankring i Bibelen, men det var en læresetning som var gal.

   Peter fikk et syn fra Gud om at han ikke måtte kalle hedningene for ureine. (Ap.gj.10,10-16.) ” og han (Peter) sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med noen av et annet folk eller gå inn til ham, men GUD VISTE MEG AT JEG IKKE SKULLE KALLE NOEN MENNESKE VANHELLIG ELLER UREIN.” (Ap.gj.10,38.)

 

  Utgangspunktet for Peters prediken til hedningene i Kornelius sitt hus var at ”Gud tar imot alle som FRYKTER GUD og GJØR RETTFERDIGHET (holder Guds lov i en eller annen form.)” (Ap.gj.10,35.) Dette utsagnet viser oss to ting, og det er:

 

a)    Det var IKKE DET PAULINSKE BUDSKAPET som Peter forkynte, for i det blir man frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)

b)   Det var heller ikke Rikets program han forkynte, for der ble jødene og hedningene frelst først ETTER AT DE HADDE BLITT DØPT. ”Og Jesus trådte fram og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det som jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens endetid.” (Mat.28,18-20.)

        ”Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror (og blir døpt) skal bli fordømt.”(Mark.16,16.)

        ”Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på den Herre Jesu navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånd.” (Ap.gj.2,38.)

 

   I Rikets program var VANNDÅPEN EN FORUTSETNING FOR AT MAN FIKK DEN HELLIGE ÅND, men her skjedde det at de hedningene, som var samlet i Kornelius sitt hus, ble frelst og fikk Den Hellige Ånd, uten at de var DØPT PÅ FORHÅND. I tillegg til at de ble frelst, talte de i tunger og priste Gud. ”Mens Peter talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og alle de troende av omskjærelsen  som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud.”(Ap.gj.10,44-46.)

 

   Peter begrunnet det som hadde skjedd ut ifra profetene i Tanach. ”Ham (Jesus Messias) gir alle profetene det vitnesbyrd at HVER DEN SOM TROR PÅ HAM, FÅR SYNDENES FORLATELSE VED HANS NAVN.” (Ap.gj.10,43.)

   Dette var en rett begrunnelse, for det er troen som alltid har frelst et menneske og gitt det Guds rettferdighet. Troen, som er en uforskyldt gave fra Gud, har bestandig vært DET EGENTLIGE FRELSESMIDDELET, men det som har ligget rundt troen av krav og bud, har variert fra den ene tidsperioden til den andre.

 

   Peter fikk nå en vanskelighet å hanskes med, og spørsmålet var: Skulle han døpe dem nå når de hadde fått Den Hellige Ånd. Han bestemte seg for at de skulle døpes. ”Da svarte Peter: Mon noen kan nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, de som har fått Den Hellige Ånd likesom vi (de messianske jødene). Og han bød at de skulle døpes i Herrens navn. De bad ham da bli der noen dager.” (Ap.gj.10,47-48.)

 

 

   Det budskapet som Peter forkynte i Kornelius sitt hus, var ikke det paulinske budskapet som Paulus forkynte, men det var ET SPESIELT BUDSKAP, som tok sikte på Å ÅPNE OPP Paulus sitt budskap til hedningene om den frie nåden. Dette budskapet ble bare forkynt DEN ENE GANGEN.

   Det neste spørsmålet ble så: Hørte disse hedningene med til den messianske forsamlingen, eller hørte de med til den kristne forsamlingen. Jeg tror at de kom til å bli innlemmet i den messianske forsamlingen, for det budskapet som Peter forkynte for dem, var en variant av det messianske budskapet.

 

                 PETERS TALE PÅ APOSTELMØTET

 

   Vi skal analysere Peters tale Apostelmøtet. Peter uttalte følgende: ”Da det nå ble et skarpt ordskifte, stod Peter opp og sa til dem: Dere vet at allerede for lenge siden (Peters møte i Kornelius sitt hus i år 40. Apostlenes Gjerninger, kap.10.) gjorde Gud det valg blant dere at ved min munn skulle hedningene få høre evangeliets ord (evangeliet om at ”enhver som tror på Jesus, får syndenes forlatelse ved hans navn.” (Ap.gj.10,43.) Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet han gav dem likesom oss Den Hellige Ånd, og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter. Hvor frister dere (judaistene) da nå Gud ved å legge et åk (Mose Torah) på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst på samme måte som de.” (Ap.gj.15,7-10.)

 

   Det var Peter som hadde fått dette oppdraget av Gud å tale evangeliets ord til hedningene i Kornelius sitt hus. Dette var en ENGANGSHANDLING fra Guds side at noen fra den messianske forsamlingen gikk til hedningene med evangeliet, for det ble også bestemt på Apostelmøtet at de messianske jødene skulle gå til jødene med OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM, og at Paulus skulle gå til hedningene med UOMSJÆRELSENS EVANGELIUM. (Gal.2,6-8.)

   Peter og de messianske jødene forstod at Paulus hadde et annet budskap enn det som de forkynte, men de visste ikke hva det gikk ut på.

   Hensikten med å sende Peter til hedningene i Kornelius sitt hus var trefoldig:

 

a)    Det skulle gi Paulus sitt oppdrag blant hedningene full anerkjennelse på Apostelmøtet.

b)   Det skulle vise jødene at hedningene kunne bli frelst uten at de ble omskåret og holdt Mose Torah og den messianske undervisningen.

c)    Det skulle vise de messianske jødene at de måtte anerkjenne de hedningetroende som deres brødre i Kristus. (Se C.R. Stams bok: Acts. Volume 1. side 265.)

 

  Peter sa videre at Gud ”gjorde ingen forskjell på jødene og hedningene, idet han renset deres hjerter ved troen på Jesus”, og at ”ved den Herre Jesu nåde ble jødene frelst på samme måten som hedningene.” (Ap.gj.15,9 og 11.)

   Dette var også den innerste kjernen i den messianske jødedommen at jødene måtte komme til tro på Jesus Messias, for å bli frelst. Dette bestyrket Paulus sitt budskap.

 

   Vi kan også legge merke til at Peter sa ikke: At hedningene måtte bli frelst på samme måten som jødene, men han sa at ”jødene ble frelst på samme måten som hedningene”- ved troen på Jesus Messias.” (v.11.)

   Dersom han hadde sagt at hedningene måtte bli frelst på samme måten som jødene, da hadde dette utsagnet blitt galt, for jødene måtte la seg omskjære og holde Mose Torah og den messianske læren, for å bli frelst. Det er viktig at man velger de rette formuleringene.

 

   For ytterligere å understreke at hedningene var unntatt fra å holde Mose Torah, sa Peter følgende: ”Hvorfor frister dere (judaistene) dere da nå Gud ved å legge ET ÅK på disiplenes (de hedningetroende) nakke som verken VI (apostlene og de ledende i menigheten i Jerusalem) eller deres fedre var i stand til å bære.” (Ap.gj.15,10.)

   De som mener, at vi skal holde Mose Torah i inneværende tidshusholdning, mener at dette åket, som Peter talte om, er fariseernes og de skriftlærdes mange tillegg til Mose Torah, det her er snakk om, men DET ER GALT av to grunner:

 

a)    For det første var det hedningenes forhold til Mose Torah som ble behandlet her.

b)   For det andre hadde aldri apostlene og de ledende i menigheten i Jerusalem anerkjent eller holdt fariseernes eller de skriftlærdes mange ekstra bud og regler.

 

              Hvorfor kalte Peter Mose Torah for ET ÅK mens Jesus selv bad jødene om å TA HANS ÅK på seg, for det var både lett og gagnlig for dem? ”Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære! og jeg vil gi dere kvile. Ta MITT ÅK på dere og lær av meg! For jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne kvile for deres sjeler. For MITT ÅK ER GAGNLIG og MIN BYRDE ER LETT.” (Mat.11,28-30.)

   Svaret på dette er følgende:

 

a)    Det åket som Peter talte om, var Mose Torah som en åndelig enhet. Det var ingen av jødene som hadde greidd å holde dette åket til egen frelse, for Mose Torah stod ikke i RETTFERDIGGJØRELSENS TJENESTE. I denne sammenhengen stod den i ”FORDØMMELSENS TJENESTE” (2.Kor.3,9), men det betyr ikke at den ikke stod i FRELSENS TJENESTE, for rettferdiggjørelsen er en del av frelsen.   

        Rettferdiggjørelsen er det FØRSTE STEGET inn i Guds frelse og inn i Guds rike som her var Riket for Israel. Rettferdiggjørelsen har bestandig vært av Guds nåde alene. Ingen har fortjent den. Dette er likt i alle tidshusholdninger. Frelsen består både av rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen i vandringen og selve forløsningen eller herliggjørelsen.

 

b)   Når Jesus talte om SITT ÅK, var det hele Jesu undervisning han talte om, og ikke bare Mose Torah. Jesu åk var både lov og nåde. Det var både absolutte krav og absolutt nåde for de som bøyde seg under hans åk. Når jødene kom til tro på ham, gav han dem uforskyldt det som han krevde av dem. Han gav dem rettferdiggjørelsen og frelsen i troen på ham. De mange bud og regler i den messianske jødedommen, gjaldt først og fremst vandringen som troende, men også som en forutsetning for å få del i rettferdiggjørelsen: ”På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud, og hans BUD ER IKKE TUNGE.” (1.Joh.5,2-3.)

 

c)    Dessuten var Mose Torah som en åndelig helhet avviklet på den tiden da Peter uttalte dette. Den var blitt erstattet av Den nye pakten i Jesu blod. Når vi leser Paulus brev til Hebreerne, ser vi at Mose Torah, både var foreldet, opphevet og satt til side, og at det var kommet en ny pakt som erstattet den gamle eller den første pakten. Dette var også en pakt som var opprettet med jødene og angår Riket for Israel.

 

           PAULUS OG BARNABAS TALE PÅ APOSTELMØTET

 

          Etter at Peter hadde talt, tok Paulus og Barnabas ordet. De sa ikke så mye, for de sluttet seg til det som Peter hadde sagt, og de forstod at flertallet på Apostelmøtet ville samtykke i den forkynnelsen som de stod for- at hedningene ikke var forpliktet på å holde Mose Torah i vandringen som troende. Oppsummeringen av deres tale var følgende: ”Da (etter at Peter hadde talt) tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.” (Ap.gj.15,12.)

 

                     JAKOBS TALE PÅ APOSTELMØTET

 

   Jakob uttalte følgende: ”Og da de hadde holdt opp å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på meg. Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av (først) drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet. Deretter (etter at hedningene er vunnet), vil jeg vende tilbake igjen og IGJEN oppbygge Davids falne hytte (Riket for Israel), og det nedbrutte av den vil jeg ATTER oppbygge, og jeg vil IGJEN oppreise den, for at alle andre mennesker (hedningene) skal søke Herren, ja alle hedningefolkene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, som gjør dette, som er kjent fra tidsalderen (gr.aion) av. Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene, som omvender seg til Gud, men skrive til dem at de skal avholde seg fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod. For Moses har fra gammel tid i hver by dem som forkynner ham (Mose Torah), idet han (Moses) hver sabbat oppleses i synagogene.” (Ap.gj.10,14-21.)

 

   Det første vi må merke oss ved denne talen, er at Jakob ikke henviste til det som Paulus og Barnabas hadde sagt, men han refererte til Peters tale. Det betyr at han ikke refererte til den hemmeligheten som Paulus hadde fått åpenbart, om at det skulle komme en tid midt inne i Guds planer med Israel og jødene, der hedningene skulle få del i frelsen i Jesus Kristus på et NYTT og SELVSTENDIG GRUNNLAG. Han henviste derimot til Tanach, for å bevise det som skjedde med Paulus sin tjeneste ut ifra de gammel-testamentlige skriftene. Det betyr at han FORSTOD IKKE og FORKYNTE IKKE den nye tjenenesten som Paulus hadde fått og det nye oppdraget som skulle avløse Rikets program. Han forkynte Rikets program og forsøkte å forklare det som hadde skjedd i Kornelius sitt hus, UT IFRA DE BIBELSKE PROFETIER.

 

   Jakob skisserte TO FASER AV HEDNINGENES FRELSE. Det var den frelsen hedningene ville komme til å få ”fra først av” (v.14.) Den begynte med Peters forkynnelse i Kornelius sitt hus, og det var den frelsen hedningene ville komme til å få ”deretter” (v.17.) Det vil si etter at Jesus hadde kommet tilbake og opprettet Riket for Israel.

   Vi skal beskrive disse to fasene:

 

 1.) I forbindelse med Jesu første komme og fram til Apostelmøtet i Jerusalem var det mange hedninger som kom til tro på Jesus. Det var de hedningene som hørte med til Riket for Israel. Til tross for at Jesus sa at han var utsendt bare til de fortapte får av Israel (Mat.15,24), og til tross for at Jesus sa at apostlene bare skulle gå til jødene og ikke til samaritanene. (Mat.10,5-6), så ble det vunnet mange hedninger for Guds rike i den første tiden. Disse ble proselytter og måtte forplikte seg på enten å holde Mose Torah og Jesu og apostlenes undervisning eller deler av Mose Torah.

   På Apostelmøtet ble det bestemt at det skulle være slutt på den tida, da den messianske menigheten skulle gå til hedningene med evangeliet. Det ble overlatt til Paulus og den kristne menigheten. Jødene skulle forkynne for jødene. (Gal.2,6-8.)

 

   Dette ser vi også ble fulgt opp av de messianske jødene. De prekte kun evangeliet til jødene i Fønikia, Kypros og Antiokia. (Ap.gj.11,19.), men så skjedde det NOE HELT NYTT. Det var noen jøder fra Kypros og Kyrene (Nord-Afrika) som kom til Antiokia, og der talte de evangeliet om den Herre Jesus til grekerne (hedningene), ”og ET STORT ANTALL KOM TIL TROEN og omvendte seg til Herren.” (Ap.gj.11,21.)

   Det som skjedde i Antiokia kunne ikke den messianske menigheten i Jerusalem takle, og Barnabas som ”var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro” (Ap.gj.11,24,), sendte bud på Paulus, for han forstod at denne vekkelsen i Antiokia ikke angikk den messianske menigheten og den messianske troen, men at tiden nå var kommet til at Paulus skulle være den som overtok dette arbeidet i Guds rike. ”Og et helt år var de (Paulus og Barnabas) sammen der i menigheten og lærte en STOR SKARE, og Antiokia fikk disiplene først navet KRISTNE.” (Ap.gj.11,26.)

   Som vi vet ble det vunnet mange hedninger og jøder av Efraim stamme under Paulus sin virksomhet. De gikk inn som medlemmer i den kristne menigheten. Vi må huske på at Paulus også hadde et kall til de 10 stammene som var spredt omkring i diasporaen. ”Men Herren sa til ham (Ananias): Gå av sted! For han (Paulus) er meg et utvalgt redskap til å bære mitt navn fram for både HEDNINGER, KONGER og ISRAELS BARN.” (Ap.gj.9,15.)

  

   Etter den kristne menighets bortrykkelse i endens tid skal det også komme mange hedninger til tro på Jesus. I denne perioden er det de 144000 beseglede av Israels 12 stammer som skal forkynne evangeliet om Riket som et vitnesbyrd (Joh.Åp.7,4-8), og etter den tid skal ”enden på tidsperioden” (Mat.24,14.) komme. ”Deretter så jeg, og se (også dere) EN STOR SKARE, som ingen kunne telle, AV ALLE ÆTTER og STAMMER og FOLK og TUNGER, som stod for tronen og for Lammet (i Jerusalem), kledd i lange vite kjortler (Rikets rettferdighetsdrakt), og med palmegreiner (bilde på Riket for Israel) i sine hender, og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet (Jesus Messias.)”(Joh Åp. 7,9-10.)

”Og en av de eldste tok til ordet og sa til meg (Johannes): Disse som er kledd i de lange kvite kjortler, hvem er de og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! Du Vet det. Og han sa til meg: Dette er de som KOMMER UT AV DEN STORE TRENGSEL, og de har gjort dem kvite i Lammets blod (Jesu rettferdiggjørelse). Derfor er de for Guds trone (i Jerusalem) og tjener ham dag og natt i hans tempel (i Jerusalem) , og han som sitter på tronen skal reise sin bolig (templet i Jerusalem til beskyttelse og vern for dem) over dem.” (Joh.Åp.7,13-15.)

 

2.) Den andre fasen av hedningenes omvendelse begynner med Jesu gjenkomst og gjenreisningen av Riket for Israel. Da er det de 12 apostlene og de messianske jødene som skal gå ut til HELE VERDEN med evangeliet om Riket. Da først trer de forskjellige misjonsbefalingene som vi har i Evangeliene og i første del av Apostlenes Gjerninger i kraft, og da er det FOLKESLAGENE som blir frelst og ikke bare enkeltindivider slik som nå. Det er ikke den kristne menighets oppgave å frelse folkeslagene inn i Guds rike. Det er jødenes oppgave, men på grunn av erstatningsteologiens herjinger- både med Guds ord og med de troende- så forstår ikke store deler av kristenfolket dette.

   Dersom vi skal forstå dette, så må vi lære oss å fordele Guds ord på en rett måte (2.Tim.2,15.) Det skal fordeles mellom 3 kategorier av mennesker, og det er:

 

a)    Hedningene som lever uten at de kjenner til evangeliet om Jesu forsoning.

b)   Jødene og hedningene som tilhører Riket for Israel.

c)    De hedningene og jødene som hører med til den kristne menigheten.

 

   Jakob kjente naturligvis ikke til hele frelseshistorien da han foretok DENNE TODELINGEN AV HEDNINGENES FRELSE, og av den grunn uttalte han seg slik som han gjorde. Han hadde heller ikke den fulle kjennskap til den nye tidshusholdningen som Paulus var bærer for, og som bare hadde vart i 10 år, da Apostelmøtet kom i stand.

   De messianske jødene kjente heller ikke til Paulus sine skrifter på dette tidspunktet, for de var ikke skrevet ennå. Etter hvert som Paulus skrev dem, fikk de innblikk i den paulinske læren. Den ble utviklet av Paulus og apostlene og profetene i den kristne menigheten.

 

   Dessuten trodde Jakob og de messianske jødene at avslutningen av endetida var nær forestående, og at Jesu gjenkomst for jødene og verden stod for døren, men det gjorde den ikke, for dette er avhengig av et forhold, og det er JØDENES OMVENDELSE TIL JESUS MESSIAS. Det skal først skje etter den kristne menighets bortrykkelse som ikke behøver å være så langt unna.

   Vi kan ikke klandre Jakob og de messianske jødene for at de ikke så og forstod alt dette. Det er først i ettertid at vi kan forstå det profetiske ordet fullt ut.

 

   Jakob sa heller ikke at det som skjedde med hedningene i Kornelius sitt hus, var skrevet av profetene, men han sa at det var i overensstemmelse (harmoni gr. symfoneo) med det som profetene hadde sagt og skrevet. Det var at hedningene skulle bli frelst (v.14-15.)

   Det som derimot var skrevet i det profetiske ordet, var at Jesus Messias skulle komme tilbake og opprette IGJEN Davids falne hytte, som er en benevnelse på Riket for Israel. Jakob siterte fra Amos 9,11-12 hvor dette er skrevet.

 

   Vi legger merke til at det skal bygges opp IGJEN. Dette betyr at det HAR VÆRT ETABLERT EN GANG FØR, og det var under David og Salomo. Dette galdt både løftene om et stort landområde i Midt-Østen, og det galdt etableringen av templet og Guds-tjenesten i Jerusalem. Det som stod igjen, var Jesu Messias komme, Jesu forsoning og Den nye pakten i Jesu blod. Nå når dette var skjedd, var det en mulighet for Jesu gjenkomst og ETABLERING AV RIKET PÅ NYTT.

 

   Når Riket blir etablert på nytt, skulle det bli en stor vekkelse blant hedningene. En av hensiktene med Riket var at ”alle andre mennesker skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over (ved de messianske jøders forkynnelse i endens tid), sier Herren, som gjør dette, som er kjent av ham fra tidsalderen (gr.aion) av.” (v.17-18.)

   Selv om ikke Jakob og de messianske jødene viste om enkelthetene i alt dette, så var dette kjent av Gud og i overensstemmelse med hans planer. (v.17.)

    Det kan også tenkes at Jakob så denne innhøstningen i Kornelius sitt hus som EN BEGYNNELSE PÅ GJENOPPBYGGINGEN AV DAVIDS FALNE HYTTE og den store vekkelsen blant hedningene som da skulle komme. Han talte ikke her om jødenes frelse som må skje, før denne store innhøstingen i hedningeverdenen kommer.

 

   Når Jakob uttalte dette, kunne han henvise til en rekke Skrift-steder fra Tanach hvor hedningenes frelse er nevnt. Da skal både jøder og hedningene prise Gud i Rikets tid. Vi skal sitere noen av disse Skriftstedene: ”Derfor vil jeg (Jesus Messias) prise deg blant hedninger.” (Salme 18,50.)

   ”Lov Herren, alle hedninger. Pris ham alle folk!” (Salme 117,1.)

   ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd (Jesus Messias), som står som et banner for folkeslag og hans bolig (templet i Jerusalem) skal være herlighet.” (Es.11,10.) (Se Romerne 15,8-12, hvor det profetiske programmet i Rikets tid er beskrevet. Se også min bok: Paulus Brev Til Romerne.)

 

   Jeg gjentar ikke her de 4 punktene som hedningene måtet forplikte seg på i forhold til den messianske jødedommen. (v.19-20.). Det har jeg nevnt før i artikkelen, men jeg skal nevne vers 21 hvor det står: ”For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat oppleses i synagogene.”

   De som hevder at Mose Torah også gjelder for inneværende tidshusholdning, mener at dette utsagnet betyr: At de 4 punktene som hedningene måtte holde, bare var BEGYNNELSEN PÅ DERES FORPLIKTELSE OVERFOR MOSE TORAH. Resten skulle de lære i de messianske synagogene.

   Det er klart at dette synspunktet er HELT GALT, for Apostelmøtet bestemte at hedningene ikke skulle holde Mose Torah.

 

   Den rette tolkningen av vers 21 er det forholdet at selv om hedningene bare forpliktet seg på 4 punkter i Mose Torah, så gikk dette ikke ut over Mose Torah og svekket den. Den var INTAKT, og den ble forkynt i de jødiske synagogene hver sabbat.

   Jeg synes at Studiebibelen. Bind 3. s.259 har en god tolkning på dette verset. Der står det: ”Jødene ville ikke tape noe på det standpunktet som den kristne menigheten tok (eller Apostelmøtet tok, min kommentar). Det var fremdeles nok av anledninger da hedningene kunne lytte til Moseloven. Antagelig ble det sagt for å berolige fariseerpartiet, som gikk sterkt inn for at hele Torahen skulle læres av hedningene.

   Det kan også være at Jakob vil ha sagt, at ettersom det er jødiske samfunn i alle byer, bør man respektere deres innstilling.

  I ethvert tilfelle er det klart at man vil understreke, at Moseloven ikke kommer i miskreditt. Enhver kunne høre den hvor som helst på sabbaten.”

 

   Til slutt litt om Mose Torah. Den er ikke opphevet for den messianske menighet, men den er opphevet som grunnlag for rettferdiggjørelsen. Den er erstattet med Den nye pakten i Jesu blod. På Golgata ble Mose Torah DØMT SOM UBRUKELIG SOM FRELSESGRUNNLAG, for det var ingen jøde som kunne oppfylle den til egen frelse.

   Den nye pakten i Jesu blod går ut på følgende:

 

a)    Den gir syndenes forlatelse i troen på Jesus Messias.

b)   I og med at Den Hellige Ånd som det nye frelsespantet var flyttet inn i de messianske jødenes hjerter, skulle han tolke Torahen for dem.

c)    Dette skulle gjøre at de skulle kjenne Herrens vilje. De hadde både de ytre bud og en som tolket dem for dem.

d)   Det er ikke bare Mose Torah som er lagt ned i Den nye pakten i Jesu blod. Både Johannes, Jesu og apostlenes forkynnelse er lagt ned i denne pakten.

e)    Når templet blir oppbygd igjen i Jerusalem, skal også de forskjellige blodige offer komme tilbake igjen. De skal både være minneoffer over det som Jesus gjorde for alle mennesker på Golgata, men de skal også ta bort DEN DAGLIGE SYNDEN for de messianske jødene. (Se 1.Johannes Brev, 1,9.)

 

      Den kristne menigheten er ikke tilsluttet Den nye pakten i Jesu blod. Det er en pakt med jødene som ikke fungerer i inneværende tidshusholding. Vi er knyttet til Jesu forsoning, Den Hellige Ånd som veileder og frelsepant og de paulinske hemmelighetene. ”MEN NÅ, i Jesus Kristus, er vi (hedningene), som fordum var langt borte, kommet NÆR TIL (Guds rike) VED KRISTI BLOD.” (Ef.2,13.)

 

Tingvoll den 1-9 2012.

 

Oskar Edin Indergaard.

 

http://home.online.no/~oskaredi/index.htm

 

 

 

 

Back