DET ER ÅGE ÅLESKJÆR
SOM HAR RETT. DEL 2.
I avisa ”Dagen” av den 10-8-06 går Kurt Vidar Lehre til angrep på Åge Åleskjærs
teologi i en artikkel med tittelen: Hele Bibelen er Guds ord. Han nevner ikke
hvilke sider ved Åleskjærs teologi han er uenig i.
Angrepet henger derfor i løse luften, og vi må bare gjette oss til hva det går
ut på. Innenfor teologien er det så mange områder, og Åleskjær
har helt sikkert sine meninger om det aller meste. Det har vært en stor fordel
om Lehre hadde presisert hva han sikter til.
Lehre kaller Åleskjærs lære for ”vranglære og svermeri.” Det er klart at
slike karakteristikker ikke høre hjemme i en debatt om teologiske emner. Det er
så mange forskjellige retninger innenfor teologien at vi kan ikke kalle
hverandre for svermere og vranglærere, om vi ikke absolutt har det samme synet
som andre grupper eller det samme synet som flertallet innenfor kristenheten.
Dersom det hadde vært tilfellet, så skulle undertegnede ha fått benevnelsen
”erkevranglærer og erkesvermer” for lengst.
Vi ser alle stykkevis og taler profetisk
stykkevis (1.Kor.13,9), men heldigvis går vi framover
i alder og visdom. Det er ingen av oss som lærer 100 prosent rett til enhver
tid. Det er mange ting som vi har sagt og skrevet, som ikke gjelder lenger, for
vi har fått se nye sammenhenger og meninger i Guds ord, og er ved Den Hellige
Ånds hjelp blitt mer modne med årene.
Og dersom en har tatt feil på et område
innenfor teologien, så går det an å bekjenne det, for så å begynne på nytt
igjen.
Når jeg har kalt min artikkel for: DET ER
ÅGE ÅLESKJÆR SOM HAR RETT. DEL 2, så betyr ikke det
at han har rett i alt som han sier og lærer, men etter som jeg ser det, har han
MER RETT enn mange andre predikanter og Bibel-lærere.
(Del 1. av denne artikkelen finnes på min internettside: www.home.no/oeindergaard.)
Jeg forstår ikke hvorfor Lehre
trekker inn et sitat fra Olav Valen Senstad i sin
artikkel. Dette sitatet trekker et skille mellom profeten, som fikk
åpenbaringer fra Gud, og de verdslige historikere, som bare ser den ytre
historien ved Guds ord. Jeg kan ikke se at dette har noe med Åleskjærs
teologi å gjøre. Åleskjær er en gjenfødt troende og
kjenner godt til Guds ord. Han er ikke å betrakte som en verdslig historiker,
men som en Guds mann.
Lehre skriver
videre: ”Men det som er sagt en gang, er gyldig til evig tid.” Dette er ikke
rett. Frelseshistorien er fremadskridende, og de forskjellige tidsperioder har
sitt særpreg.
Lehre skriver at
vi skal sette et skille ved tiden før og etter Kristus. Dette er sannhet med
modifikasjoner. Hva som gjelder frelsesverket, så skal vi sette et skille der,
men hva som gjelder den jødiske loven, så kan vi ikke sette et skille ved
Jesus, for han levde under loven i hele sitt liv. Apostlene forkynte den
jødiske loven som nødvendig til frelse- også etter Golgata.
Vi må sette skillet ved Paulus, for det er
han som er hedningens apostel. Dette betyr ikke at det er noen motsetning
mellom Jesus og Paulus, for Paulus var også en apostel av Jesus. (Ef.1,1.).
Paulus forkynte ikke Jesus som Messias, men han
forkynte Jesus som den oppstandne Jesus og som hodet for menigheten. (2.Kor.5,16.) Det kom en helt ny tid med Paulus.
Det er helt tydelig at Lehre
mener at loven og evangeliet er de to variablene, som går igjen gjennom hele
frelseshistorien, og at de har hver sin plass i frelseshistorien. Han skriver:
”Men gjennom alle åpenbaringens tider er det en og samme lov og et og samme
evangelium som er åpenbart, fornyet, utfylt, oppfylt forklaret, bekreftet- som den sanne hemmelighet i alle tider, om det
samme forhold mellom Gud og mennesker.
Derfor vil vi nå til sann gudserkjennelse, til selvprøvelse og til åndelig lys
nærmere betrakte menneskets gudsforhold i lys av lov
og evangelium slik Gud selv har åpenbart det i åpenbaringshistorien.”
Det er vanlig innenfor reformert og luthersk
teologi og se på loven og nåden som motsetninger, der loven fordømmer
menneskene, mens det er evangeliet som frelser dem. Dette er ikke den jødiske
vurderingen av dette. Jødene setter ikke noe skille mellom loven og evangeliet.
De operer ikke med disse to begrepene som motsetninger, men de operer med Torah, som betyr ”lære” eller ”instruksjon”.
I Torahen vil vi
finne begge begrepene, men de er ikke motsetninger, men de er begge med på å
frelse menneskene. Det er ikke riktig at jødenes lov ikke hadde sin funksjon i
frelsen. I jødenes trossystem var følgende spørsmål meget viktig: ”Hva skal jeg
gjøre for å bli frelst?” Det var det den
unge rike mannen spurte Jesus om. (Mat.19,16-23.) Jesus aviste ikke spørsmålet,
og han ramset opp en rekke ting som den unge rike mannen måtte gjøre, for å bli
frelst. Når han hadde oppfylt dette, skulle han følge Jesus og komme til tro på
ham.
Innenfor den reformerte og lutherske
teologien blir det hevdet at rikdommen stengte for denne mannen, slik at han
ikke kunne bli en troende, før han hadde solgt alt det som han eide. Dette er
ikke et rett svar. Det rette svaret er: Ifølge Torahen
og Jesu lære måtte alle som skulle arve Riket for Israel være villig til å
selge alt det, som de eide og enten gi det til de fattige eller til Guds rike,
som i denne sammenhengen var Riket for Israel.
Denne læren har med Riket for Israel å gjøre,
og den skal komme tilbake i 1000 års-riket.
I Paulus sin teologi operer vi også
naturligvis med lov og nåde, men det spesielle med Paulus sin teolog er at
loven ikke har noe med frelsen å gjøre. Vi er både frelst og blir bevart som
troende ved Guds nåde alene, og det er en gave- ikke en prestasjon. (Ef.2,8-9.)
De gode gjerningene skal følge som en naturlig frukt av gjenfødelsen.
(Ef.2,10.)
Det er dette Åleskjær
har begynt å forstå, og derfor så lærer han også det lovfrie evangeliet både
for de troende og for de ikke-troende i vår tid.
Dette kan ikke de aller fleste i den reformerte og den lutherske teologien være
enige i, og derfor så blir han også kritisert for det.
Hans kritikere ser ikke at Paulus kom med
noe HELT NYTT, der frelsen ikke lenger er avhengig av oppfyllelsen av
lovgjerninger. De fleste ønsker fortsatt å blande Jesu og apostlenes evangelium
inn i Paulus sin forkynnelse, men dette blir ikke rett. Det blir et BLANDINGSVANGELIUM. Det blir det samme evangeliet som det judaistene forkynte i Galatia.
(Se Galterbrevet.)
Jeg støtter Åleskjær
i det som han forkynner og vil gjerne være med på å utvikle forståelsen for den
paulinske læren. I den forbindelse har jeg skrevet 15 bøker hvor jeg tar opp
disse tingene.
Med vennlig hilsen: