|
Utdanningsforbundet, Intifadaen, Palestina, Muren og Irak
Den 28-9 hadde Utdanningsforbundet en markering i flere norske byer der den sentrale delen av denne organisasjonen demonstrerte for 4 års-dagen for Intifadaen, mot krigen i Irak, mot Israels okkupasjon av Palestina og mot Muren. Som medlem av Utdanningsforbundet protesterer jeg på det STERKESTE mot denne demonstrasjonen. For det første skal ikke denne organisasjonen som sådan beskjeftige seg med politiske markeringer av denne typen. Den skal drive med faglig arbeid, for den er en fagforening, som har over 134000 medlemmer. For det andre skal den representere det synet som medlemmene har på de forskjellige problemstillingene. Jeg vil tro at mange av medlemmene er imot denne demonstrasjonen. For det tredje er det UHELDIG å blande krigen i Irak samen med "krigen" mellom Israel og palestinaraberne. Dette er to forskjellige problemkomplekser som ikke skal blandes sammen. De er for ulike til det, men dersom Utdanningsforbundet ikke er i stand til å se disse forskjellene, så blir det naturlig for ledelsen av denne organisasjonen å blande disse to konfliktene sammen. Dette punktet har med kunnskaper og vurdering å gjøre eller mangel på dette. For det fjerde er det ingen stat som per i dag heter Palestina. Dette har med kunnskaper å gjøre på samme måten som punktet ovenfor. Det området som både bestod av Jordan og Israel, ble av engelskmennene kalt for Palestina. Det opphørte å eksistere i 1922 da Jordaen ble utskilt fra Palestina som egen stat. (En må kunne forvente at en fagorganisasjon som representerer faglærere i historie, må ha historiekunnskaper.) For det femte går det ikke an å være for Intifadaen og imot Muren på samme tid, for det første går ut på å myrde jødene og ødelegge staten Israel, mens det andre går ut på beskytte de jødiske borgerne mot angrep fra Intifadaen. PLO og Hamas er ikke interessert i at staten Israel skal eksistere. Mens Hamas sier dette rett ut, så representerer PLO en litt annen politikk. Den ønsker å svekke Israel over tid, men det endelige målet er utryddelsen av jødene og Israel. PLO og de såkalte palestinaraberne kunne ha hatt sin stat i 2000, da de ble tilbudt av statsminister Barak en stat, som utgjorde 98 av de territoriale krav som de hadde. Yasser Arafat avslo dette tilbudet til den amerikanske presidenten Bill Clintons store forbauselse. Han har i ettertid sagt at Yasser Arafat hadde gjort ham til en FIASKO som politiker, for Clinton hadde lagt hele sin prestige i at dette skulle lykkes. Yasser Arafat er nå så ettertrykkelig avslørt av store deler av verdenssamfunnet at nå må venstresiden i norsk politikk også begynne å forstå, at han ikke er ute etter å fremme palestinarabernes sak, men at han sammen med en del andre, er ute etter å underslå penger, som de kan bruke på seg selv. Amerika har for lengst slått hånden av Yasser Arafat. PLO og Yasser Arafat etterforskes nå av EU for at de har underslått 5 milliarder kroner. Naive norske representanter fra Det Norske Utenriksdepartementet har sagt at de mange millioner kroner, som Norge har gitt til PLO, ikke har gått til krigen mot Israel, men til fredelige formål. Den som er godtroende nok, kan tro det. Palestinaraberne har ingen ting å oppnå i samarbeidet med PLO og Hamas. Dersom de ønsker å oppnå noe, så må de samarbeide med jødene. Jødene er villige til å gi dem en stat, men først så må Intifadaen opphøre. Det er ikke så vanskelig å forstå det. Hva som gjelder byggingen av Muren eller Gjerdet, som den heller burde være kalt, for Muren utgjør bare en lite del av gjerdet, så er dette et forsøk fra jødenes side å beskytte sitt land og sitt folk. Det er en regjerings primære oppgave å forsvare innbyggerne i staten. Dersom den ikke gjør det, så har de ikke gjort jobben sin. Det er videre forskjell på Inifadaen og Gjerdet. Intifadaen går ut på å myrde sivile og barn, og Gjerdet går ut på å forsvare kvinner og barn. Etter som jeg ser det, så er problemstillingene i Midt-Østen konflikten nærmest snudd på hodet. Det som er rett, er blitt gjort til galt, og det som er galt, er blitt gjort til rett. Det har skjedd før i Europa at løgnen er blitt gjort til sannhet. Nazistene greidde å utrydde 6 millioner jøder. Men det er en ting som det ikke går an å utrydde, og det er SANNHETEN, selv om den kan ha sin STORE PRIS. Sannheten kom også fram etter andre verdenskrigen, men prisen var 6 millioner jøder samt slavere, russere, sigøynere og andre folkeslag. På grunn av en gal og partisk vurdering av de politiske forholdene i Midt-Østen nærmer vi oss stadig vekk en nytt Holocaust. Selve ordet betyr "Det store brennofferet". Mange i Vesten har ikke lært noe særlig mye av historien. Dessuten har vi det så godt rent materielt sett at vi ikke bryr oss om at jødene lider, og at de er utsatt for en GEDIGEN LØGNPROPAGANDA. (Palestin-araberne lider også.) Likgyldigheten er den største fienden som sannheten har. Likgyldigheten og løgnen er brødre på jorden. Dessuten har denne konflikten mellom Israel og PLO også et bibelsk aspekt, som jeg ikke rekker å utdype i en kort artikkel. Vi vet at Gud har lovet jødene Israel. (1.Mos.12.) Dette aspektet bør teologene, prestene og forkynnerne ta fatt i og fortelle både Utdanningsforbundet og andre hva Biblen sier om dette. Vi må takke Gud for opprettelsen av staten Israel, for i det ligger den eneste redningen for verden. Jesus som jødenes Messias skal komme tilbake til Israel og opprette et FREDSRIKE der. (Se for eksempel mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 1-5.) Med denne demonstrasjonen har Utdanningsforbundet ikke bare gitt seg ut på en politisk vurdering, som er gal. Den har også begitt seg inn på et åndelig område. Dette er ikke fagkamp, men det er ÅNDSKAMP. |