|
Tusenårsriket. Ålesund den 29-09-02.
1) Da Jesus var her første gangen, tilbød han jødene 1000 års-riket eller "riket for Israel". Det lå en betingelse for opprettelsen av det, og det var at jødene som helt folk ville omvende seg til Gud. Det er basert på en BETINGELSE. Ved Jesu første komme var denne betingelsen basert på FRIVILLIGHET. Ved Jesu gjenkomst vil tilbudet delvis være basert på "TVANG", for tiden er kommet så langt at Gud må oppfylle det profetiske ordet som skal oppfylles ved avslutningen av denne tidsalderen. 2) Mye av den bibelske profeti har denne dobbeltheten i seg. Det kan oppfylles NÅ men det kommer til å bli oppfylt på et SENERE TIDSPUNKT. Det er altså jødefolket som selv bestemmer når det profetiske ordet skal bli oppfylt. 3) Videre må vi være oppmerksomme på det forholdet at Gud satte også en FRIST for oppfyllelsen av det første tilbudet. Etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 var denne fristen gått ut. Det ble bestemt at "fikentreet" skulle hogges ned, men det fikk ennå en nådetid etter de 3 første årene. Denne tiden står for 40 år. 40 er tallet for "prøving". 4) Hele denne tiden fra døperen Johannes og Jerusalems ødeleggelse, er også kalt for "besøkelsestiden". "For de dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp om deg og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne sten på sten, fordi du ikke kjente din BESØKELSESTID" (Luk.19,43-44.) 5) Jeg skal ta med to eksempler viser denne betingelsen som Gud legger ved oppfyllelsen av det profetiske ordet. Vi kan kalle det for BETINGET OPPFYLLELSE. "og dersom dere vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme." (Mat.11,4.) "Men når de forfølger dere i den ene by, da fly til den andre, for jeg sier dere: Dere skal ikke komme til ende med Israels byer før (gr. heos an) Menneskesønnen kommer." (Mat.10,23.) I den greske grunnteksten ligger det to ord, og det er "heos an". De betyr "før" og "eventuelt" eller "muligens". Dette kommer ikke fram i oversettelsen. Her er det lagt inn en betingelse, og betingelsen er at jødene omvender seg. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.s.322-326.) 6) Hele G.T fra Guds løfte om landet i 1.Mos.12 og ut til og med profeten Malakias omhandler "riket for Israel". Abraham fikk løftet om landet og løftet om at hans ætt (både Messias og jødefolket) skulle være til en velsignelse for hele verden. 7) De 4 evangeliene omhandler riket for Israel- ikke kirkens tid. Det gjelder også de profetiske Skriftene i N.T. Det er bare Paulus sine brever som omhandler kirkens tid. Dersom du undersøker dette nøye, vil du se at dette er riktig. 8) I evangeliene er dette riket beskrevet som "himlenes rike" eller som "Guds rike". Rabbinerne sa at disse to benevnelsene gikk på det samme. Det er en riktig vurdering. 9) I N.T. har vi derfor to forkynnelser. a) Det er rikets forkynnelse. Den strekker seg fra døperen Johannes og til Jerusalems ødeleggelse. b) Det er Paulus sin forkynnelse. Den strekker seg fra Paulus sin omvendelse og helt til nå. 10) Den ene begynte i Israel. Den andre begynte i Damaskus, i Arabia, hvor Paulus var i 3 år. Deretter drog han til Jerusalem og var der i 14 dager. Han orienterte Peter og de andre apostlene om de nye budskapet. Deretter ble han sendt til Tarsus, for jødene ville slå ham i hjel. Han forkynte det nye budskapet i forskjellige byer i Lille-Asia i 3-4 år. Til slutt ble han hentet av Barnabas til Antiokia, hvor det var brutt ut store vekkelser blant hedningene. 11)Det er ikke mange i Norge som ser dette at vi har to evangelieforkynnelser i N.T. Torleif Bomann var en av de få. Han kalte det for "jødekristendom" og for "gresk kristendomsforståelse". Han døde i 1978, 84 år gammel. Han påla sin venn: Leif Hovelsen å få utgitt sin siste bok: Jødenes Messias- Grekernes Kristus. 12) Vi har også andre som har sett dette. Vi nevner navn som Adolf Bjerkreim, Jon Aurebekk, O.K.Indergaard og flere. De behandlet de ytre rammene for 1000 års-riket, men nå er vi kommet så langt inn i endetiden at vi må begynne å forstå det åndelige innholdet i denne perioden. 13) Hva er så grunnen til at de troende ikke ser dette at Jesus kommer tilbake for å opprette riket for Israel.? Det er den såkalte "erstatnigsteologien", som hevder at kirken har overtatt alle Guds løfter til jødene- med unntak av domsprofetiene. Teologene kaller dette for "Kristus-transformasjonen". Alle løftene til jødene i G.T. forandrer betydning i Jesu person og i Jesu gjøremål, særlig i forsningen. Oskar Skarsaunet sier f.eks i sin brosjyre: Endetidsbegiventene s. 34-35: "Så langt som jeg kan se, så finnes det knapt noe sentralt profetisk motiv i G.T. som ikke taes opp i N.T. og der det gjennomgår denne dyptgripende nytolkning. Det er så å si en transformasjon. La oss kalle den "Kristus-transformasjonen." Jeg forstår ikke at teologene ikke tar et kraftig oppgjør med slike holdninger, men det er vanskelig når de selv har disse vurderingene. 14) Dette er stort sett det som teologene kan fortelle oss om det profetiske ordet. De profetiske utsagn i G.T. skal ikke taes bokstavelig, men omtolkes til å gjelde kirken. 15) Teologene regner heller ikke med at 1000 års-riket kommer. De tror at når Jesus kommer tilbake, så går vi inn i selve evigheten. Dette kaller vi for "amillianisme". Det er fornektelse av 1000 års-riket. Denne retningen går tilbake til Alexandria, hvor Origenes og andre forsøkte å forene Platons filosofi med de bibelske profetier. Etter denne vurderingen kunne det ikke opprettes noe Guds rike på denne jorden, for jorden var en hindring for frelsen og Guds rike. Guds rike var skilt fra denne verden. Denne verden var en hindring for Guds riket. Sjelen lengtet etter å bli befridd fra legemet. 16) I jødisk vurdering og tankegang har vi et helt annet opplegg. Det er hele mennesket som skal bli frelst- både ånd, sjel og legeme. Guds-riket skal opprettes på denne jorden. Biskop Utnem har hatt me strid for sitt syn på Guds-riket. Han har hevdet at Guds-riket er på vei til oss, mens de aller fleste av teologene hevder at Guds riket først skal opprettes på den nye jord. De hopper over den herlige perioden som heter 1000 års-riket. 17) Gud fører nå jødene tilbake til Israel for i sin tid å opprette riket for dem. 18) Jesu apostler var oppmerksomme på dette. De forstod riket, men ikke forsoningen. De lurte på hvem av dem som var den største i himlenes rike. De spurte Jesus om han ville opprette riket for Israel i forbindelse med Den Hellige Ånds utgydelse. (Ap.gj.1,6-8.) 19) Til og med på pinsefestens dag forstod ikke Peter til fulle hva Jesu forsoning betydde. Han anklaget jødene for at de hadde korsfestet Jesus. "Så skal hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet." (Ap.gj.2,36.) Det var først på et senere tidspunkt og også under innflytelse av Paulus at apostlene kom til å forstå den fulle dybde av Jesu forsoning. 20) Jeg har brukt mye tid på en diskusjon rundt begrepet 1000 års-riket. Jeg mener at dette er meget viktig. 21) I og med at mange kristne forhåpentligvis vet hvordan 1000 års-riket vil bli, så skal jeg bare sette det opp i noen punkter, i det jeg henviser til min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.s.227-243, hvor jeg har satt opp 53 punkter for hvordan 1000 års-riket vil være. Jeg vil sitere innledningen til disse 53 punktene. 22) Lengselen etter 1000 års-riket er lagt ned i alle mennesker. Mange av de store ismene har også etter en drøm, en utopi om fred på jord og et rettferdig styre. Men ismene bygger ikke på Guds ord. De er inspirert av denne verdens fyrste, og han har lagt ned i ismene sine løgner. "Alt har han (Gud) gjort skjønt i sin tid. Også tidsalderen (ikke evigheten) har han (Gud) lagt ned i deres hjerte, men således at menneskene ikke til fulle kan forstå det verk som Gud har gjort, fra begynnelsen til enden." (Pred.3.11.) 23) Jeg vil avslutte med et sitat fra Ludvig Hopes bok: I desse siste dager s. 96, 97 og 98. Hvor han på en fin måte skildrer menneskets innbygde legsel etter 1000 års-riket, i det vi også er oppmerksomme på det forholdet at 1000 års-riket både har en jordisk og himmelsk side. (Sitatet er tatt fra min bok: Israel og den kristne menighet.s.228-230.) Tingvoll den 25-09-02. Oskar Edin Indergaard. |