Skal vi ha "disippelskap" etter Jesu mønster, i nådetiden? Av Jan Lilleby La meg svare med èn gang på det ledende spørsmålet: Nei, for all del! Med mindre du da ønsker å føres inn i trelldommen under Mose lov og Jesu 30 bud for Riket for Israel? Det er fortvilet å se hvordan pastorer og evangelister, ja bibellærere også, misforstår og vrangtolker Bibelen idet de tar mønster etter Jesu liv og lære fra de fire evangeliene om Riket. Hvis noen vil etterfølge Jesus i dag - så kan jeg opplyse vedkommende med at DETTE ER HELT UMULIG. For det første: Jesus lærte sine disipler å overholde Mose lov og bud i henhold til sin egen reformerte tolking - i motsetning til falsklæren fra Fariseer partiet, og Sadukeerpartiet. Fariseerne mente at overholdelse av loven gav rettferdighet. Altså frelse ved gjerninger. Men Jesus irettesatte dem, og sa at barmhjertighet veier tyngre enn offer etter Mose forskrifter. Han tuktet Fariseerne kraftig for å legge store byrder på jødene, for eksempel diverse tilleggsrenselser og forskrifter, umosaiske økonomiske tyngsler som ikke stod i Mose Torah, og mye annet. Jesus "renset" lovens tolking for fariseerismen, og fremstilte Mose Torah i det rette lys, uten fariseeriske tilleggsbud. Men DE OPPRINNELIGE BUD OG FORSKRIFTER slik vi leser i 2. og 3.Mosebok ble stående. Da de spedalske ble renset og helbredet av Jesus, BØD HAN DEM Å FREMSTILLE SEG FOR PRESTETJENESTEN I TEMPLET I HENHOLD TIL MOSELOVEN. Faktisk bød han dem også å ta med offer. Dette ble disiplene lært opp i, i tre år og to måneder i Jesu personlige nærvær. Jesus bød at de skulle lyde læren fra de skriftlærde, fordi disse tross alt satt lovlig på "Mose stol" - men etter deres gjerninger skulle de ikke gjøre. For de lærte rett (når de leste loven fra rullene, obs), men levde ikke som de lærte. Alle som tror at Jesus lærte nådelære av samme type som Paulus, må ha lest Bibelen i søvne, og ikke i våken tilstand. Paulus sin nådelære er diametralt motsatt læren fra Jesus og apostlene den gang de tilbød Riket for Israel. "Troen har ikke noe med loven å gjøre", sier Paulus, "For loven sier: Den som gjør disse ting, skal leve ved dem." Derfor vet vi også at "tro" under Jesus var en tro som gikk på å tro hans korreksjoner av fariseerismens vranglære, og lese Mose Torah slik det opprinnelig stod skrevet. Tro under Jesu jordiske tjeneste, var knyttet opp mot HANS REFORMERTE tolking av loven - som også var den rette. Men når Paulus snakker om "Troen", "Troens lydighet" og slik jeg siterte ovenfor at troen ikke har noe med loven å gjøre, så mener Paulus TROEN SLIK DEN BLE ÅPENBART HAM I NÅDEEVANGELIET. Dette er den "ène tro" som han stiller opp sammen med de øvrige seks "ènere" i Ef.4, 4-6: "Det er ett legeme og èn Ånd, likesom dere og ble kalt med ett håp i deres kall. Det er èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle." Vi kan derfor ikke være Jesu disipler - rett og slett fordi hans lære er avsluttet og lagt på is i den tid som jødene har blitt "..innesluttet under ulydighet.." Rom.11, 30-32. På grunn av denne ulydighet så kom frelse til oss hedninger: Paulus ble utsendt med et nytt evangelium, der det ble etablert en helt ny lære: Frelse ved tro uten å måtte vise gjerninger. Vi leste nettopp at det er "..èn Herre" - dette er Kristus, som nå fremstilles i henhold til sin himmelske tjeneste: Hodet for legemet. Det er også bare ett legeme: Menigheten. Dette betyr at den forrige virksomheten er nedlagt og avsluttet i og med jødenes ulydighet mot Rikets tilbud. Det er derfor bare menigheten som er Guds betrodde forkynnere i dag, og ikke jødene. De skal bli sjalu når de ser hva vi har fått i nåden, og begynne å ettertrakte den. Rom.11. Men er det èn Herre, da er det ikke plass til flere Herrer, det vil si - eneledere. Alle utenom denne ene Herre stiller på lik linje i ansvar og tro, og derfor er det at disippelskap ikke kan fungere. Det er i nådetiden helt feil å drive disippelskap etter Jesu jordiske tjeneste, - en tjeneste som er avlyst og avstengt. Misjonsbefalingen til disse opprinnelige disipler er annullert og oppløst, - det skjedde i år 50, og de har ikke lenger noe gyldig arbeidsoppdrag å utføre. Hele oppdraget med å gå til hedningene BLE OVERGITT PAULUS, OG BARE HAM. (Gal.1 og 2) Og Paulus lærer aldri disippelskap - men han lærer at tjenestegaver skal oppbygge Kristi legeme "...for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, TIL OPPBYGGELSE AV KRISTI LEGEME." (Ef.4, 12) Legg merke til at noe nytt også ble innført her: Paulus var den eneste - den første og den siste, som innførte "Legemet" - en organisk betegnelse på en troende forsamling. Dette kommer fra gresk "soma" - kropp, legeme, organbasert skapning. Vi finner ingen i Bibelen forøvrig som bruker dette uttrykket. Hvorfor? Fordi Paulus fikk åpenbaring av Jesus over dette - at menigheten er et legeme der alle skal oppbygge hverandre, etter den nåde som er gitt hver enkelt del (menighetsmedlem) - "...og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet." (Ef. 4, 16) DETTE HAR ERSTATTET DISIPPELSKAP. Disippelskap betinget en suveren eneleder som skulle lydes. Men Kristi legemes oppbyggelse betinger at hver enkelt utfører det som den enkelte er blitt tilmålt av Ånden - og ikke av noen overlærer. Det er Kristus som er hodet, ikke bibellæreren eller pastoren. I stedet for en diktatorisk overpastor eller prelat, så er det Kristus som hodet vi skal underlegge oss - for en oppbyggelse i kjærlighet. Hør bare resonnementet til Paulus i slutten av Ef.4 (vers 32) "Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!" Peter reflekterer så klart den mosaisk baserte læren fra lovens tid - som ble reformert og "satt i stand" av Jesu undervisning - da han i troskap mot DEN SKIKK OG MOSAISKE TRADISJON HAN HADDE SETT HOS JESUS, nektet å gå til Kornelius` hus, enda det var Herren som bød ham i et syn. Peter verken ville eller kunne i følge loven, gå inn til "urene" (hedninger) og ha samfunn over bordet med dem! Peter gav etter da Herren påpekte at han nå hadde renset hedningene, - men uten at han skjønte hvordan de var blitt renset. Var dette en misforståelse fra Peters side? Nei, det var læren og undervisningen både fra den gamle Mose Torah, bekreftet og reformert gjennom Jesu tilleggsundervisning. Jesus og hans disipler VANDRET ALDRI I NÅDEN OG NÅDEFRELSEN slik vi har lært gjennom Paulus. Når skal våre pastorer og predikanter begynne å oppfatte dette? Hvis du vil være disippel etter Jesu lære og mønster, da må du overholde Mose loven, og du må etterleve også de 30 bud Jesus gav for alle jøder som ønsket å komme inn i Riket, da han tilbød dette. Det meste av de tretti bud finner vi i bergprekenen i Matt.5-7. Det skal bare fem minutters ærlig lesning til, så skjønner vi at dette ikke er for menigheten i det hele tatt. Jesus drev disippelskap BARE FOR RIKETS GJENREISNING. Og vi finner faktisk at dette med en læremester øverst i hierarkiet med etterfølgende lydige lærlinger under seg, finnes praktisert i den tradisjonelle jødedom før Jesus stod frem i sin tid. Det klareste bildet, etter min mening, er tilfellet med Elija og de femti disiplene og hans ivrigste disippel Elisja. Det er nesten som om en får en følelse av at Jesus tok i bruk samme system som under Elija. Min personlige mening er at nettopp Elija ble en forløper for Herren på dette feltet, også når det gjelder forfølgelsen mot ham fordi Jesus konfronterte sin tids avgudsdyrkelse: Fariseernes og Sadukeernes falsklære og forvrengning av budene og loven. Elija hadde Baalsprofetene og Akab og den onde dronning Jesabel i hælene - Jesus hadde en konstant kamp med sin tids åndelige jødiske ledere. Riktignok sier Herren selv at Døperen Johannes var "..en Elija...", i det han kom i Elijas ånd og salvelse for å refse og omvende et fallent jødefolk. Men vi ser jo at både Johannes og Jesus opererte etter Elijas mønster med profetisk undervisning, dåp og disippelgjøring. Denne disippelgjøring ligger i bunnen av misjonsbefalingen han gav etter sin oppstandelse, og han ber dem på samme måte å disippelgjøre nasjonene etter at de først hadde gjort det med Jerusalem, Judea og Samaria. Det skulle skje ved undervisning og dåp i vann til syndenes forlatelse. Alt sammen for å fortsette tilbudet med det jordiske Riket for Israel, det Jesus kalte "Himlenes Rike", eller som ofte engelske bibler sier: "Guds Kongerike". Det samme som tusenårsriket. MISJONSBEFALINGEN OG DISIPLENE Jeg har skrevet en annen artikkel der jeg tar for meg dette i detalj - hvordan Jesus via sine to hovedapostler Peter, og Paulus, annullerer hele misjonsbefalingen i år 50 ved Jerusalem møtet. Så alle de av dagens "disipler" som så gjerne vil "følge Jesus" og gå ut i verden og døpe og lære de disippelgjorte å holde alt det Jesus lærte dem, inkludert å holde hans mange bud (det er jo det Jesus lærte dem, eller hva? "Dere er mine venner hvis dere holder MINE BUD") de prøver å gjøre en oppgave som ble ANNULLERT I ÅR 50! Les selv Gal.2 der vi ser at Paulus ble overgitt enerett for hedningenasjonene med sitt nye nådeevangelium (uomskjærelsens evangelium) - og Peter samtidig utestengt fra å følge den gamle misjonsbefalingen i Matt.28: Han skulle BARE GÅ TIL JØDENE - med Rikets evangelium: "Omskjærelsens evangelium." Den som i dag prøver å utføre misjons-befalingen fra Jesus i Matt.28, har glemt å lese Bibelen i sammenheng - og unnlatt å "..fordele sannhets ord på rett måte.."slik Paulus oppfordret Timoteus til. Bibellærere og pastorer har ikke oppfattet at Jesus, gjennom Åndens tale til Paulus og også til Peter, OMGJORDE HELE GRUNNLAGET FOR AT NASJONENE SKULLE DISIPPELGJØRES OG DØPES I VANN. Hva fikk vi hedninger i stedet for den disippelgjøringen som apostlene skulle ta ut til oss i henhold til Jesu befaling? Vi fikk et HELT NYTT, OG FOR APOSTLENE HELT UKJENT EVANGELIUM: FRELSE VED NÅDE GJENNOM TRO PÅ JESU BLODOFFER PÅ KORSET OG HANS OPPSTANDELSE. UTEN VANNDÅP. (Rom.10, 9-10) Og fremdeles vil pastorer og andre hardnakket holde på disippelgjøring etter et mønster som Jesus har avsluttet og annullert. Vi leser i Gal.2, 9 at da de "..som gjaldt for å være støttene, - Jacob og Kefas (Peter) og Johannes - ble kjent med DEN NÅDE SOM VAR MEG (PAULUS) GITT (de fikk lære fra Paulus åpenbaringen av hemmeligheten med nådefrelse, noe som var ukjent for apostlene!) gav de meg og Barnabas samfunnshånd (de tok hverandre i hånden som avtaletegn), FOR AT VI SKULLE GÅ TIL HEDNINGENE, MEN DE TIL DE OMSKÅRNE." Dette legger hele disippelskaps mønsteret etter Jesus dødt, i forhold til nådetroen - for APOSTLENE KOM ALDRI UT TIL OSS HEDNINGER MED RIKETS VANNDÅP, RIKETS DISIPPELSKAPSSYSTEM, ELLER RIKETS OVERHOLDELSE AV JESU 30 BUD OG MOSELOVENS KRAV. I stedet kom hedningenes apostel, med et helt annet budskap: Nådefrelse uten gjerninger, uten vanndåp,(Paulus sluttet å døpe etter besøket i Korint i 51) UTEN DISIPPELSKAPSYSTEMET, OG UTEN BUDENE FRA MOSES ELLER JESUS. Det er uvitenhet og mangel på lære og undervisning i henhold til de paulinske kristne ordningene, som gjør at predikanter er blinde for disse helt klare fakta. ELIJA OG DISIPPELSKAP - ET FORBILDE PÅ MESSIAS` LIV Det vil føre for langt i denne begrensete artikkelen å ta frem all lære som kan vise oss Elija og hans tjeneste. Men ut fra hans historie så finner vi at disippelskap ikke har noe med nådetiden å gjøre, men liv og tjeneste under Moseloven. Da skulle disipler LYDE BLINDT og tro og utføre alt det som deres mester lærte dem. De skulle kopiere sitt forbilde. De levde under en "eneleder". Dette mønster gjorde Paulus unna med - i det han ikke tok etter Rikets apostler i Jerusalem, som hadde enelederen Peter som var understøttet av Jacob og Johannes, som igjen hadde en disippelskare i opplæring, hjulpet av de eldste etter jødisk mosaisk tradisjon. Paulus sin etablering av flerlederskapet for alle hedningmenighetene under hans nådeforkynnelse, startet en NY PRAKSIS som ikke fulgte jødisk tradisjon, men fulgte den åpenbaring Paulus fikk av Jesus for oss hedninger: Vi skulle ikke ha diktatorisk/ teokratisk lederskap, men være selvstyrte ut fra et nådeprinsipp. Paulus lærer oss ikke å underordne oss "eneledere", ("Bli ikke menneskers trell!") men å lytte til et flerlederskap som leder menigheten der Jesus er hodet. Profetisk tale skal testes, prøves, og ikke uten videre aksepteres. Vi skal ikke bli fortalt av eneledere hva vi skal tro og gjøre, men vi skal "...oppbygge hverandre...bære hverandres byrder..." osv. Dette tema går som en rød tråd i hele Paulus sin lære for menigheten. Elija hadde "profetdisipler" - de kranglet lik Jesu disipler, om hvem som "var noe" blant dem (j.fr. kranglen mellom ivrige Elisja og de øvrige, og hvordan de mobbet Elisja) - Hvis Elisja (bilde på de jøder som tok imot Messias og Riket) fikk se sin Herre Elija fare opp til himmelen, så skulle "Salvelsen" komme over ham, da i en dobbel del. Dette var det også som skjedde da Jesus fòr opp: De fikk se sin Herre fare opp, og ikke mange dager deretter kom salvelsen over disippelflokken, i en mangfoldiggjort del (dobbel del). De overtok bokstavelig talt, den salvelsen Jesus hadde da han var her. Det var derfor de ikke kunne få den FØR JESUS VAR KOMMET TIL HIMMELEN - og derfra overlevere sin "kappe" til "Elisja" - de som hadde mottatt Ham som Messias. Hele disippelskapssystemet er tuftet på gammel profetisk tradisjon FRA DEN GAMLE PAKTS TID. Den har ikke noe å gjøre med nådetiden etter at Paulus fikk åpenbart den hemmelighet som var skjult for apostlene og skjult for alle andre mennesker. (Ef.3, Rom.16, 25-26, Kol.1, 26, Gal.1 og 2) HVA HAR VI FÅTT I STEDET FOR DISIPPELSKAP? Jeg har alt nevnt en meget viktig del: Et foresatt eldste/tilsynsmanns/hyrder i flertalls-lederskap som representerer menighetens Hode: Kristus. ( Tit.1, 5, Apg.20,17 og 28) sammen med det jeg nevnte fra Ef.4, 11-16 med tjenestegavene. Disse skal ikke drive noe slags indoktrinering på lik linje med Jesus eller Peter, men skal undervise i Paulus sin åpenbaring om nåden. Og denne undervisningen er underlagt Paulus sin ordning om at tilhørerne kan og bør teste/prøve det som blir sagt. Se for eksempel Berøa folket i Apg. som sjekket i skriftene at det var slik som ble fortalt dem av Paulus og Silas. Hvorfor? For i nådetiden, der det ikke er krav om fullkomne gjerninger i henhold til Mose lov eller Jesu 30 bud, så taler vi stykkevis og vi forstår stykkevis. Derfor finner vi ikke i vår tid ett eneste menneske som makter å ha en helt fullkommen lære, og slik danne et forbilde som kan være foresatt lydige etterfølgere. Pastoren og hans "visjoner" er helt fraværende i Paulus sin lære. Vi bes (via Paulus sine epistler) om å "..bli hans etterfølgere, SLIK HAN etterfulgte Kristus. Ser vi etter i epistlene FINNER VI TOTALT FRAVÆR AV JESU JORDISKE TJENESTE. Paulus tok utgangspunkt BARE I DEN HIMMELSKE ÅPENBARING AV KRISTUS. "Vi kjenner således ikke lenger Kristus etter kjødet (slik som da han vandret her nede med læren om Riket) - men etter ÅNDEN": Slik han ble åpenbart for oss GJENNOM PAULUS. Vil du være en Jesu etterfølger? DA FØLG DEN LÆRE SOM PAULUS HAR GITT OSS. Slutt og blande sammen en lære som ble omgjort og avlyst (Riket) og begynn å bli bevisst på den rene nådelæren i henhold til den åpenbaring som ble gitt Paulus. Vi er ikke disipler etter Jesu jordiske mønster, vi er Kristi legeme (soma, gr.) etter Kristi himmelske åpenbaring. Disippelskap var innrettet mot et jordisk Rike: Davids gjenreiste kongetrone (Apg.2 og 3) - men menigheten, Kristi legeme, er alt satt i himmelen posisjonelt, der vi som troende er allerede gitt "..all åndelig velsignelse...". Kristi legeme har himmelen som hjem, Riket er det kommende nye Israels rike ved hvilket hedningene skal bli velsignet igjennom. I dag er alle som tror, velsignet i Kristus fordi jødene forkastet dette riket. Gud innførte en nådetid der alle som tror blir satt rett inn i det himmelske, uten å måtte gå veien om den velsignelse som skulle komme til hedninger igjennom Riket. Skiller vi på himmelen der oppe og jorden her nede? Ja, selvfølgelig gjør vi det. Men hva nå om vi lærte å skille på det himmelske der oppe, og det jordiske her nede? Da vet vi nå at disippelskap hørte det jordiske til, her nede - mens Kristi legeme, hører det himmelske til - der oppe. Skal vi så ta de jordiske ordninger med disippelskap og innføre i det himmelske der oppe? Nei, vi lar det jordiske forbli jordisk, og det himmelske være himmelsk. DE KOMMENDE 144000 DISIPLER I TRENGSELSTIDEN Jeg har ofte nevnt disse i forbindelse med flere andre læreartikler jeg har kunngjort. De leser vi om i Åp.7 og 14. De er utvalgt fra endetidens nyopprettede israelittiske tolvstamme-system. Tolvtusen av hver stamme, tilsammen 144000 disipler, eller evangelister. Hva er deres oppgave? Hvem er deres "Herre" eller eneleder? Vi kan lese oss til det i Åp. 7 på det som skjer etter at de 144000 har stått frem og begynt sin virksomhet, som er en gjenvekket FORKYNNELSE OM RIKET, etter de tolv apostlenes mønster og Jesu lære. Åp.7, 9 forteller etter at først de 144000 er nevnt: " DERETTER så jeg - og se: En stor skare SOM INGEN KUNNE TELLE, AV ALLE FOLKESLAG OG STAMMER OG FOLK OG TUNGEMÅL. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender." Her ser vi trengselstidens nye gjenopptakelse av Rikets tilbud. Men nå utvidet til også å innbefatte den delen som Peter og apostlene ble utestengt fra ved Guds inngrep i år 50: Disippelgjøring AV ALLE FOLKESLAG. Antagelig er dette også innbefattet vanndåp, men det står det ikke noe direkte om. Alt som er skrevet i Peters, Jacobs, Judas og Johannes` brever vil være "læren" disse kommer til å føre ut. Frelse ved tro SAMMEN MED GJERNINGER OG Å HOLDE "GUDS BUD". Det er slutt med nådehusholdningen fra Paulus, og Gud har hentet menigheten - Kristi legeme - hjem, og innfører den gamle ordningen igjen: Disippelskap etter Jesu jordiske mønster. Hvorfor? JO, FOR NÅ KOMMER STRAKS (om bare ca. 7 år) DET JORDISKE "HIMLENES RIKE" SLIK JESUS OG APOSTLENE FØRST FORKYNTE. Da må igjen de jordiske tingene komme inn igjen, med disippelgjøring av NASJONENE. Under nådetiden var det enkeltmenneskenes tid for frelse ved nåde alene, men etter menigheten er tatt opp, så GJENINNFØRES NASJONSFRELSE VED DISIPPELSKAPSORDNINGEN ETTER JESU JORDISKE MØNSTER. DET KOMMER TO "ENELEDERE" SOM SKAL LYDES Først trer de 144000 frem like etter menighetens opprykkelse i hht. Åp.7, men deretter får vi vite hvem som er deres ledere og lærere. Det er to vitner (de har sett Jesus og snakket med ham i hundrevis av år i himmelen!) - og det er ikke hvem som helst, og for all del: Ingen nyomvendt sprø nyutklekket pastorspire med vranglærer fra A til Å! Det er kjernen av DET JØDISKE PROFETISKE LEDERSKAPET, når Jesus og hans avdøde apostler unntas: MOSES OG ELIJA. De trer frem i Åp. 11, og knyttes til de første tre og ett halvt år av trengselstiden, de 1260 dagene: Vers 3 og videre: "Og jeg vil gi mine TO VITNER å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk. 4: Dette er de TO OLJETRÆR OG DE TO LYSESTAKER som står for JORDENS (ikke himmelens!) HERRE." Vi stopper opp litt. Legg merke til at de kalles vitner. Et vitne i NT er det samme som at de måtte ha sett Jesus fysisk og hørt ham tale. Det kan vi lese at de begge gjorde da herlighetsskyen (Shekinah) senket seg over Herren og hans tre disipler på fjellet, og Moses og Elija talte med Jesus. Jesus åpenbarte noe av den herlighet som skal hvile over ham og hele tempelområdet under hans kongelige styre i Tusenårsriket. Dermed KNYTTER ORDET MOSES, ELIJA OG JESUS SAMMEN innenfor rammene av TUSENÅRSRIKETS SAK. De forbausede og oppskremte disiplene som så dette veldige opptrinnet, er bilder på DE 144000 KOMMENDE DISIPLENE/ EVANGELISTENE i den store trengsel. Og det er derfor at Peters brev og de andre lærebrev for Rikets lære er bevart i NT: De skal være grunnlaget for å gjenreise Rikets lære og tilbud til jødene i den store trengsel. Og de vil få EN RETT UTLEGNING OG LÆRE GJENNOM GUDS ENORME AUTORITETER PÅ OMRÅDET: MOSES OG ELIJA. Legg merke til når vi får beskrivelsene både i seglene, basunene og vredeskålene og ve-ropene i Åpenbaringen, så finner vi de troende i denne tiden omtalt som de som "...hadde Jesu vitnesbyrd og holdt Guds bud...". Er dette nådelæren fra Paulus? Nei, tvert imot: Det er den gamle læren fra Rikets tilbudstid, der Jesu lære for Riket, blant annet bergprekenen, samt den rette tolkingen av Mose Torah blir fremholdt. Og jødene og israelittene i denne trengselstiden, vil få høre DEN PERFEKTE UTLEGNING av denne læren, og millioner av mennesker over hele verden vil bøye seg under Rikets gjenopptatte lære. De 144000 er bokstavelig talt disipler av Moses og Elija. Siden Jesus skal oppholde seg skjult "gjemt i himlene" inntil Israel påkaller ham som ett folk, så sender han sin nærmeste representant som er i live: Moses, til å symbolsk fylle opp rollen som han selv ville hatt dersom han selv skulle startet alt på nytt igjen slik som han kom første gang. Moses gjenstarter Jesu avlyste virksomhet, og representerer Herren "i Hans sted", på samme måte som Peter var satt til å fylle tomrommet etter Jesus da han reiste til himmelen. Elija kommer samtidig med Moses, og fyller symbolsk den rollen som Døperen Johannes hadde før han ble drept av Herodes Antipas. Elija åpner sin virksomhet på samme måte som når han sto brått frem for Akab i 1.Kong.17, 1 - med å stenge himmelen for regn over Israel. (Åp.11,6) Hvorfor? Jo, for nå har Israel atter tatt inn babelsk avguderi: De har underkastet seg en ny Jesabel: Den store skjøgen og hennes hedenske horelevnet, den katolske kirken i endetiden, og den nye kong Akab: Antikrist, som lærer jødene frafall fra Jehova. (2.Tess.2) Men vi slutter den omtalen her, idet det ikke er mitt hovedtema. Vi har nå fått en relativt grei gjennomgang av de viktigste punkter for å bedømme omkring disippelskapets tilhørlighet i bibelsk sammenheng: Det hører det jordiske Riket for Israel til, og er knyttet opp mot overholdelse av bud og lov, samt til dette at jødene og resten av verden skal læres å underordne seg nasjonalt. Under nådetiden, der ikke disippelskap skulle praktiseres med sin nasjonsfrelse, er hedninger OG jøder, individuelt blitt frelst ved nådetro uten lov og bud, og døpt inn i Kristi legeme ved èn Ånd. (1.Kor.12, 13) Lærer vi å skille fra hverandre Rikets jordiske lære, og nådens himmelske lære etter Paulus - da klarer vi også å se den store forskjellen på det å være Kristi legeme og satt i himmelen med ham, og det å være disipler for at Riket skal bli etablert på jorden. Det siste er jødenes oppgave, og vil bli gjenstartet slik som forklart ovenfor. I mellomtiden vil jeg oppfordre alle som driver med disippelgjøring etter Jesu jordiske mønster, å straks avslutte dette. La deg heller underlegge den visjon og lære som kom med Paulus og åpenbaringen om hemmeligheten, nåden uten gjerninger. Lykke til! forrige side