Han skriver videre: "Vi ønsker ikke å bruke mye plass og energi på Indergaards synspunkter. Vi mener konklusjonen viser hvor gal hele tankegangen er. Hele Skriften er Guds åpenbaringsord til oss, som skal forkynnes- med orienteringspunkt ut fra Golgata."

Redaktøren i Dagen må gjøre som han vil om han vil diskutere mine teologiske synspunkter eller ikke. Det får være opp til ham, men i og med at han har gått såpass hardt ut mot min kronikk, så har han startet en POLEMIKK mot meg uten at han vil begrunne den eller bruke teologiske argumenter mot det som jeg skrev.

Han oppnår dermed to negative ting, og det er:

1. Å stemple undertegnede som en udugelig og lugubre Bibel-lærer.

2. Å unnlate å fortelle sine lesere hva som er rett teologi etter hans oppfatning.

Dette er en meget ARROGANT måte å drive en diskusjon på. Redaktørens synspunkter blir dermed hengende i løse luften- som bare påstander. Det er ingen som er tjent med en slik måte å diskutere på. Det blir altfor enkelt.

Her hadde redaktøren i Dagen en gylden anledning til å diskutere en del teologiske vurderinger, om det er:

1. To evangelier som er beskrevet i N.T. (Det ene angår Riket for Israel og det andre angår den kristne menighet.)

2. Om Jesu og Paulus sin lære er identiske.

3. Om Jesus forkynte både nåden og Mose lov.

4. Om Loven er opphevet i Paulus sin lære.

5. Om når Loven er opphevet.

6. Om nåden har erstattet Loven i Paulus sin lære.

7. Om Gud har erstattet Israel med den kristne menighet.

8. Om tidspunktet for den kristne menighets tilblivelse.

9. Om vi har en eller flere menigheter i frelseshistorien.

10. Om Gud fortsatt har noen planer med Israel.

11. Om det er noen forskjell på det teologiske innholdet i Riket for Israel og i den kristne menigheten?

12. Om barnedåpen og vannets betydning i dåpen.

13. Om vi skal legge hovedvekten på Paulus sine brever eller på evangeliene i forkynnelsen i dag.

Hva som gjelder punkt nr.12, så hadde redaktøren hatt en fin anledning til å ta et kraftig oppgjør med den STØRSTE VRANGLÆREN som der er i luthersk og katolsk teologi- nemlig at der er frelse i vanndåpen. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at intelligente personner med høy utdannelse (teologene) kan hevde denne vranglæren.

Dette er form for "SKYTTERGRAVS-TEOLOGI", der man graver seg ned for å forsvare sine posisjoner. Ved at man inntar en slik holdning, så kommer man aldri ut av fastlåste posisjoner og synspunkter som helt åpenbart er gal og ikke stemmer med Bibelens ord. Det teologiske systemet blir dermed viktigere enn Guds ord.

Redaktøren henger seg opp i en detalj i min kronikk der jeg hevder, at alle hovedtekstene i Guds-tjenesten bør være tatt fra Paulus sine brever. Jeg kan være enig med redaktøren i at man også kan bruke andre tekster som hovedtekster, men man må forklare innholdet i dem til tilhørerne og sammenligne dem med det som Paulus skrev i sine brever. Det er hans lære som gjelder i dag.

Hva da med Jesu lære? Skal vi ikke forkynne den i vår tidsperiode? Jo, vi skal forkynne alt Guds ord. Jesu lære er TIL OSS, men det er ikke primært FOR OSS. Vi må lære oss å fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.)

Jesu lære er primært til jødene, og den angår Riket for Israel.

Jesus fordelte også Guds ord på en rett måte. (Luk.4,18-19.)

Til slutt i sitt innlegg forsøker redaktøren å gi leserne et inntrykk av at jeg ikke anser alt Guds ord for å være viktig, og at jeg tror og lærer at sentrum i Guds ord ikke er Jesu forsoning på Golgata. Dette blir også en gal vurdering

fra redaktørens side. Han forsøker å tillegge meg meninger som jeg ikke har.

Jesu forsoning er sentrum i hele frelseshistorien. Jesus er hovedpersonen i hele Biblene. Jesu forsoning er sentrum i hele frelseshistorien. Jesus er hovedpersonen gjennom hele Bibelen. Det er han alt dreier seg om, for "… vitnesbyrdet om Jesus er profet-ordets ånd." (Joh.Åp.19,10

Tingvoll den 21-11-04. Oskar Edin Indergaard.