For det første var det på høy tid at jeg fikk inn disse artiklene i "Dagen", slik at kristenfolket kan forstå, at mye av den teologien, som blir forkynt i Norge i dag, er gal teologi. Det JØDISKE ASPEKTET ved forkynnelsen er dessverre falt bort i forkynnelsen. Dette gjelder både Guds planer med jødene i forbindelse med Jesu første komme, og dette gjelder Guds planer med jødene i framtiden. Dette har forbindelse med den såkalte erstatningsteologien, som har borttolket Guds planer med jødene.

For det andre bruker du gal overskrift på din artikkel. Du bruker overskriften: "Indergaards to evangelier." Dette blir galt. Det er ikke mine evangelier det dreier seg om, men det er "Guds to evangelier".

Da Jesus kom første gangen, så kom han IKKE med tilbudet om opprettelsen av kirken, men han kom med tilbudet til jødene om å opprette Riket for Israel for dem. Både døperen Johannes og Jesus forkynte at "Himlenes Rike var kommet nær." Ja, det var ikke bare kommet nær, det var også etablert i verden i og med at Jesus var kommet.

Før Jesus kunne opprette Riket for Israel, så måtte han dø på en kors på Golgata for all verdens synd. 50 dager etter sin himmelfart, sendte Jesus Den Hellige Ånd til jorden. Da var tiden kommet til at Jesus kunne ha kommet tilbake, for å opprette Riket for jødene.

Apostlene fortsatte med denne forkynnelsen helt fram til Apostlenes Gjerninger 28,28. Da var nådetiden for opprettelsen av Riket ute for jødene for denne gangen.

Gud som så at jødene ikke komme til å ta imot tilbudet om Riket, oppreiste en ny mann, og det var Paulus med et delvis nytt program. Han kom med de nytestamentlige hemmelighetene og den HELT NYE FORKYNNELSEN om at det er Guds nåde som både frelser og bevarer et menneske som troende. Paulus sin forkynnelse var basert både på Jesu forsoning, Den Hellige Ånds komme og hemmelighetene. Paulus forkynnelse angikk ikke eksklusivt jødene, men den angikk jødene og hedningene i den kristne forsamlingen.

Det skulle ikke være noe vanskelig å se at vi har to evangelieforkynnelser i N.T., dersom vi da ikke er forblindet av foreldete teologiske vurderinger.

Det er mange ting som er felles for disse to evangeliene, men deres syn og bruk av den jødiske Loven er helt forskjellige. Mens Paulus helt og holdent "avsatte Loven", så forpliktet både Jesus og apostlene jødene til å holde Loven.

Når vi behandler dette, så må vi skille mellom Loven som frelsesgrunnlag og Loven i vandringen som troende. Den jødiske Loven har aldri vært noe frelsesgrunnlag, for ved den er synden bare blitt mer åpenbar. Det var hovedhensikten med Loven.

Da Jesus kom, så oppfylte han denne siden ved Loven, men han opphevet ikke Loven. (Mat.5,17-18.) (Se min nye bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære, hvor jeg skriver utfyllende om alt dette.)

I vandringen som troende ble derimot den jødiske Loven oppretteholdt for jødene- også etter Golgata. Det er på dette området at den store forskjellen er på Rikets forkynnelse og den frie nådens forkynnelse. (Se Ap.gj.10,35 og 21,20.)

Når de fleste troende ikke ser og forstår dette, så har det med det forholdet at de både er under feil forkynnelse, og at de ikke selv har den tilstrekkelige Bibel-kunnskapen, slik at de kan gjennomskue denne gale, misvisende og foreldete teologien.

Det er ikke riktig som du hevder at det er bare undertegnede som gir uttrykk for denne måten å se dette på. Du har ikke fulgt godt nok med. I U.S.A. og i andre land er det en bevegelse som heter "Grace Movement" som har en lignende teologi, som den som undertegnede har. Den teller tusener av kristne.

Nå er det ikke bare to evangelier i N.T. Det er i det hele 8. Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: "De 8 evangeliene i N.T.". Jeg skal bare kort nevne dem:

1. Det er GUDS EVANGELIUM. (Rom.1,1-4.) Dette går ut på at Gud ville sende sin Sønn, når tiden var inne til det.

2. EVANGELIET OM JESU FORSONING. (1.Joh.2,2.)

3. EVANGELIET OM HIMLENES RIKE eller EVANGELIET OM RIKET FOR ISRAEL. (Mat.4,17.)

4. JESU SOSIALE EVANGELIUM. (Mat.19,21.) Det gikk ut på at den som ville ha del i Riket for Israel, måtte være villig til å selge alt det som han eide og gi til de fattige.

5. EVANGELIET OM DEN FRIEN NÅDEN. (Ap.gj.20,21.) Det var det evangeliet som Paulus forkynte.

6. ET ANNET EVANGELIUM. (Gal.1,6-9.) Det var det evangeliet som judaistene forkynte.

7. EVANGELIET OM KRISTI HERLIGHET. (2.Kor.4,3-4.) Dette evangeliet beskriver den herlighet som Jesus vant seg selv ved sin seier på Golgata.

8. DET TIDSALDERLIGE EVANGELIET. (Joh.Åp.14,6-7.) Dette evangeliet angår hedningene i trengselstiden som ikke kjenner til Jesu forsoning, men som kjenner Gud som skaperen og dommeren.

Jeg forstå godt at der er forskjellige vurderinger på disse tingene, som jeg har beskrevet ovenfor. Det har sin årsak i gal forkynnelse og i gal teologi. Når er tiden inne- for lengst- til at vi må begynne å forstå det, at den messianske menigheten og den kristne menigheten er to forskjellige åndelige størrelser, som delvis er fundert på forskjellig åndelig grunnlag. Der er likheter, men der er også store forskjeller.

Tingvoll den 14-12-04. Oskar Edin Indergaard.