DEN RETTE FORTOLKNINGEN
AV ROMERBREVET 11,16-27
Det er og har vært flere fortolkinger av Romerbrevet 11,16-27. I denne
artikkelen skal vi gi den rette fortolkningen av det som står i dette Skrift-avsnittet.
I kapittel 9 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i fortiden.
I kapittel 10 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i nådetiden.
I kapittel 11 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i framtiden. Vi
understreker at det er Israel og jødene som er I FOKUS i dette Skrift-avsnittet og ikke den kristne menigheten.
Vi vil sette opp fortolkningen i punkter:
1) ”Men er FØRSTEGRØDEN
hellig, da er DEIGEN det også, og er ROTEN hellig, da er GREINENE det også. Om
nå allikevel noen av greinene (Juda stamme) ble
avbrutt, og du (Efraim) som var en VILL OLJEKVIST,
ble innpodet iblant dem (Juda) og fikk del med dem i
oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot greinene (Juda),
men viss du roser deg, så er det da ikke du som bærer roten, men roten som
bærer deg.” (Rom.11,16-18.)
Vi skal i det
følgende beskrive de enkelte bestanddelene av det gode jødiske oljetreet og se
hva de representerer:
a) ”Førstgrøden” er ”patriarkene Abraham, Isak og Jakob” .
b) ”Deigen”
er ”de messianske etterfølgerne av patriarkene”.
c) ”Roten”
er ”Jesus”.
d) ”Greinene”
og selve ”stammen av oljetreet” er ”Sørriket” eller ”Juda”, for det var Sørriket som tok
vare på Guds-tjenesten i templet etter Efraims fall.
e)
”Oljetreets fedme” er bilde på ”frelsen og på det tidsalderlige livet” som er
et liv i ”Riket for Israel”.
f)
”Sevjen, som går ut til greinene og gir dem liv, er ”Den Hellige Ånd”.
2) Etter kong
Salomos styre i Israel så skilte stammene lag. Juda,
Benjamin stamme og en del av levittene fortsatte Guds-tjenesten
i templet i Jerusalem. De to stammene ble kalt for ”Sydriket”,
for de bodde syd i Israel.
De øvrige 10
stammene forlot Guds-tjenesten i templet i Jerusalem,
og opprettet sin egen tilbedelse av falske guder i Samaria.
Disse 10 stammene ble kalt for ”Nordriket”. Et samlenavn
på de 10 stammene er ”Israel”, ”Efraim” eller
”Jakob”.
”Greinene” er
IKKE DEN KRISTNE MENIGHET som er koblet inn i det gode jødiske oljetreet. Det
er den vanlige oppfatningen av dette, men den er gal. ”Greinene” representerer Juda.
Hvordan vet vi
at ”greinene” og selve ”stammen” på dette oljetreet representerer Juda eller Sørriket? Jo, vi vet
det av den grunn at profeten Je
Det var ikke
bare Efraim som dyrket fremmede guder og sviktet
Herren sin Gud. Etter en tid gjorde også Juda det
samme. Det ”gode oljetreet”, som i begynnelsen hadde tjent Herren på en rett
måte, falt også i synd og begynte å dyrke fremmede guder. Disse greinene ble da
brutt av sitt eget oljetre, og de fra Efraim som
søkte templet i Jerusalem og Guds-tjenesten der, ble
koblet inn i det gode oljetreet, som er et bilde på Juda.
Juda blir også kalt ”de naturlige greinene”. ”for sparte
ikke Gud de naturlige greinene (Juda), da vil han
heller ikke spare deg (Efraim).” (Rom.11,21.)
Efraim blir også kalt for et oljetre, men det
representerte ikke noe godt oljetre. Dette
treet var et ”vilt oljetre”. (Rom.11,24) som hadde ”ville kvister”.
(Rom.11,17.)
3) Den kristne
menighets forhold til Jesus er ikke beskrevet verken som medlemmer av et ”oljetre”
eller som et ”vintre” (Joh.15,1-10.) eller som et ”fikentre” (Mat.21,19.) Dette
er beskrivelser som angår Israel og jødene. Den kristne menighet er ikke koblet
inn i noen av disse ”trærne”. Vi er ikke uttatt som Guds barn i forhold til
jødenes løfter og pakter. Vi er uttatt til frelsen gjennom Jesus Kristus og
Jesu forsoningsverk på Golgata. ”at dere på den tid
stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerskap (”Riket for Israel”), og
fremmede for paktene med deres løfte- uten håp og uten Gud i verden, men NÅ, i
Kristus Jesus, er dere som fordum var langt borte, KOMMET NÆR TIL VED Jesu
blod.” (Ef.2,12-13.)
Den kristne
menighet er ikke uttatt i henhold til løfter og pakter som er gitt til jødene,
men vi er uttatt i henhold til det løftet som Gud gav Abraham at ”… og i deg
skal alle jordens slekter velsignes.” (1.Mos.12,3.)
Gjennom Jesu
forsoningsverk er den kristne menigheten kommet inn i en del av jødenes løfter
og pakter- ikke i steden
for Israel, men sammen med dem. ”(Ef.2,19.)
Ved siden av
dette har den kristne menigheten fått sine egne løfter. (Dette skal vi ikke
skrive noe mer om da dette ikke angår hovedproblematikken i denne artikkelen.)
4) At det ”gode jødiske oljetreet” og ”det jødiske vintreet”
ikke er bilder på den kristne menigheten, sees også av det forholdet at DET
KREVES GJERNINGER, for å bli bevart i frelsen i begge disse tilknytningene til
Kristus. Den som ikke ”holder seg til Guds godhet” eller som ikke ”holder Jesu
bud”, den faller ut av nåden. ”Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er
over dem som er falt (en del av Juda), men over deg (en
del av Efraim) er Guds godhet, såfremt du holder deg
til hans godhet, ellers SKAL OGSÅ DU (EFRAIM) BLI
AVHUGGET.” (Rom.11,22,)
”DERSOM dere
(de messianske jødene) HOLDER MINE BUD, da blir dere i min kjærlighet, likesom
jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.” (Joh.15,10.)
Den kristne menigheten blir ikke bevart på
grunn av gjerninger, men den blir bevart på
grunn av Guds nåde. Den som først er
kommet til tro på Jesus, kan ikke falle ut av nåden, for den kristne menighet
er ”ikke under loven, men den er UNDER NÅDEN.” (Rom.6,4.)
Det er helt
UFATTELIG for meg at det ikke er flere av de troende, som ser at det er TO
LINJER eller TO EVANGELIER, som blir beskrevet i N.T.
Disse evangeliene er:
a) Rikets
evangelium og
b) Den kristne
menighets evangelium.
I det første
er frelsen knyttet til nåde, tro og gjerninger.
I det andre
er frelsen knyttet til nåde og tro alene.
5) Da Jesus kom første gangen, kom han for å forsone
hele verden med Gud og opprette ”Riket for Israel”. Han opprettet den nye
pakten i Jesu blod med jødene, men på grunn av at jødene ikke tok imot dette
tilbudet, så ble både Riket og den fulle gjennomføringen av den nye pakten
utsatt til hans gjenkomst. Dette hadde følgende konsekvenser for både de
messianske jødene og for Israel:
a) Riket ble
utsatt, og vi fikk den kristne menigheten.
b) Jødene ble
erobret av romerne i året 64.
c) I året 70
ble deler av Jerusalem ødelagt, templet ble brent ned, og offertjenesten i
templet opphørte.
d) Mange jøder
ble drept, og en million jøder ble sendt ut i landflyktigheten.
e) Til tross
for at den nye pakten i Jesu blod var opprettet, så forkynte de messianske
jødene innenfor rammene av den gamle pakten. De deltok i ofringene i templet,
og de forrettet vanndåpen til syndenes forlatelse. (Ap.gj.2,38.) Dette skulle
være helt unødvendig nå når den nye pakten i Jesu blod var opprettet, for både
ofringene og de forskjellige dåpsseremoniene var FORBILDER som pekte fram mot
Jesu forsoning. (Hebr.9,10.)
Jesus
selv levde under loven og forkynte loven. (Gal.4,4-5.) Etter sin oppstandelse
fra de døde, og etter at forsoningen var fullbyrdet, så prekte han fortsatt
loven, og befalte sine disipler om å ”holde alt det som han hadde befalt dem”
og å døpe menneskene inn i Jesu navn. (Mat.28,18-20.) Mye av det som Jesus
forkynte, hørte med til den gamle pakten, men ikke alt. Vanndåpen til syndenes
forlatelse hørte med til den gamle pakten. Det samme gjaldt ofringene i
templet.
Hvorfor
korrigerte ikke Jesus sin egen forkynnelse etter at forsoningen hadde funnet
sted? Han kunne ikke gjøre det, for først måtte jødene ta imot ham som folk og
levning. Dersom jødene hadde tatt imot ham, hadde han kommet tilbake, opprettet
”Riket for Israel”, innført den nye prestetjenesten i det nyoppbygde
templet i Jerusalem, og innført helt ut den nye pakten i Jesu blod.
(Ap.gj.3,19-21.)
De messianske
jødene måtte forkynne det som Jesus hadde lært dem. De hadde ikke noe annet å
holde seg til. Paulus oppfordret de messianske jødene om at de måtte ”gå forbi
barnelærdommen om Kristus og SKRIDE FRAM MOT DET FULLKOMNE, som er den nye
pakten i Jesu blod.” (Hebr.6,1.)
”Barnelærdommen om Kristus” inneholdt følgende læremessige sannheter:
a) Omvendelse
fra døde gjerninger.
b) Tro på Gud.
c) Lære om de
forskjellige typer dåp (renselse),
d) Læren om
håndspåleggelse til overføring av kraft og velsignelse.
e) Læren om de
dødes oppstandelse.
f) Læren om
tidsalderlig dom. (Hebr.6,1-2.)
Dette betyr
ikke at ikke noen av disse punktene skulle være i funksjon i deres forkynnelse,
men det betyr at de skulle strekke seg ut mot DET FULLKOMNE og forstå og
forkynne fullt ut innholdet i den nye pakten i Jesu blod.
6) De
”greinene” av Juda som ble avhugget av sitt eget
oljetre på grunn av vantro, skal bli innpodet igjen i sitte eget oljetre, når
de omvender seg til Herren. Når dette skjedde med det ville oljetreet, som er Efraim, så vil det enda mer skje med Juda,
som av naturen tilhører sitt eget oljetre. ”Men hine (Juda)
skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro, for Gud er
mektig til å innpode dem igjen. For ble du (Efraim)
avhugget av det oljetreet som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et
godt oljetre, hvor meget mer skal de (Juda) da bli
innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.”
(Rom.11,23-24.)
Dette skal
skje i forbindelse med Jesu gjenkomst til jødene. Da skal hele Israel bli
frelst.
7) Det er også grupperinger innenfor den
kristne teologien som lærer, at Efraim er et uttrykk
for de hedningene som tror på Jesus i den tidshusholdningen som vi nå er inne
i. De hevder at de 10 stammene, som ble spredt utover i hele verden på grunn av
vantro mot Gud, utviklet seg til de europeiske nasjonene. Dette tror jeg er gal
teologi og en gal vurdering.
Når Jesus en
gang i framtiden skal samle alle jøder til Jerusalem (Mat.24,31), så er det ikke
de europeiske nasjonene han samler til Israel, men det er etterkommere av de 10
stammene som Gud har holdt delvis skjult i verden, til han henter dem hjem til
”Riket for Israel”.
8) Forherdelsen er delvis
kommet over Israel (både Juda og Efraim)
inntil ”FYLDEN AV HEDNINGENE er kommet inn.” Deretter skal HELE ISRAEL BLI
FRELST. ”For jeg vil ikke, brødre, at dere skal vær uvitende om denne hemmelighet- for at dere ikke skal tykkes dere selv kloke- at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil
fylden av hedninger er kommet inn, og således skal hele Israel (både Juda og Efraim) bli frelst, som
skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme. Han
skal bortrydde ugudelighet hos Jakob (Efraim), og når
jeg borttar deres synder, da er dette min pakt (den
nye pakt i Jesu blod) med dem.” (Rom.11,25-27.)
Utrykket
”Hedningenes fylde” har ingen ting med den kristne menigheten å gjøre. Den er
bortrykket til Herren på den tiden da Gud vil frelse jødene. Dette uttrykket er
brukt bare to ganger i hele Bibelen, og det er i 1.Mosebok
48,19 og Romerbrevet 11,25, og disse to Bibel-stedene
har sammenheng med hverandre.
Dette
utrykket er på hebraisk ”melo ha
goyim”, og det er i Romerbrevet 11,25 oversatt med
”hedningenes fylde”.
9) Da Jakob
skulle velsigne Josefs to sønner som var Manasse og Efraim, krysset han sine armer slik at de dannet et kors,
og la sin høyre hånd på Efraims hode enda han var
yngst. Josef forsøkte å korrigere sin far, for Manasse
var den eldste som skulle få den første og største velsignelsen, men Jakob
ville ikke det. Han sa følgende om forholdet mellom Manasse
og Efraim: ”Men hans far (Jakob) ville ikke det, og
han sa: Jeg vet det, min sønn (Josef). Han (Manasse)
skal og bli et folk. Han skal og bli stor, men enda skal hans bror (Efraim) bli større enn ham, og HANS ÆTT SKAL BLI TIL
HEDNINGENES FYLDE. ”(1.Mos.48,19.)
Begrepet
”hedningenes fylde” har ingen ting med at den kristne menigheten å gjøre. Vi er
ikke koblet inn i det gode jødiske oljetreet som ”greiner” på dette oljetreet. Begrepet
betyr ganske enkelt at i og med at Efraim sammen med
hele Nordriket gikk over til å tilbede de falske
gudene, så ble de kalt for ”hedninger”. Begrepet ”hedningenes fylde” betyr
derfor ganske enkelt at når det fulle tall av Efraim
omvender seg til Herren, da skal hele Israel (både Juda
og Efraim) bli frelst.
Når ordet
”hedning” blir brukt i G.T., så blir det vanligvis
brukt som motsetning til Israel- altså de som ikke tilhører Israel, men vi har
også et eksempel på at ordet
”hedning” blir brukt om
Israel. ”Og han (Gud) sa til meg (Esekiel):
Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til HEDNINGER, opprørerne, som
har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har vært troløse mot meg helt til
den dag i dag.” (Esek.2,3.)
Ellers så vet
vi at profeten Hoseas kalte de 10 stammene for ”Lo-Ammi”, som betyr ”ikke mitt folk”. ”Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! For dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke
tilhøre dere.” (Hos.1,9.)
10) Det som
skjer i Israel i dag, er at stadig flere av de jødene som tilhører Efraim, kommer tilbake til Israel. Når det fulle tallet av
disse er kommet tilbake til Israel, skal hele Israel bli frelst. Det er i
landet Israel at Gud skal frelse den samlede rest av Israel. Det skal ikke skje
ute i landflyktigheten.
(Se Ragnar Hastings dobbeltkronikk i avisa
”Dagen” den 20 og 22 januar dette året hvor han har
skrevet om begrepet ”hedningenes fylde” og forholdet mellom Israel og den
kristne menighet. Det står mye bra og riktig der.)
Han skriver
følgende om begrepet ”hedningenes fylde”: ”Hedningenes fylde” viser til Efraim, de såkalte tapte stammene av Israels folk.”
Se også hva Restoration Scriptures. Study Bible. skriver om dette i gjennomgåelsen av 1.Mosebok 48,19 og Romerbrevet 11,25.)
Tingvoll den 29-1-07.