Riket for Israel. Del 2
Da Jesus kom første gangen, hadde han to oppgaver, og det var a) å sone all verdens synd og b) å opprette "riket for Israel". Oppgaven med å opprette "riket for Israel" begynte med døperen Johannes. Den ble etterfulgt av Jesus og av apostlene. Dette kommer til uttrykk i de 4 evangelier. Store deler av Jesu forkynnelse tok sikte på å tilby "riket for Israel" til jødene. Vi må se Jesu forkynnelse på bakgrunn av dette. Den forkynnelsen som Jesus gav uttrykk for, vil komme tilbake i 1000 års-riket. Jesu utsagn om sin gjenkomst og opprettelsen av riket er BETINGEDE UTSAGN. Det fulgte en forpliktelse med utsagnene, og forpliktelsen gikk ut på at jødene måtte omvendte seg til Jesus og komme til tro på ham. Dersom det skjedde, ville "riket for Israel" bli opprettet. Vi skal ta med en del slike utsagn for å vise at dette er riktig. "og dersom dere vil ta imot det (eller ham): Han er den Elias som skal komme." (Mat.11,14.) "Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden (dø) før de (eventuelt, muligens) (gr.heos an) ser Menneskesønnen komme (Jesu gjenkomst) i sitt rike ("riket for Israel"). (Mat.16,28.) I grunnteksten forekommer det en partikkel "an", som dessverre ikke blir oversatt i våre Bibler. Den uttrykker en hypotetisk mulighet som er basert på en betingelse. Vi kan oversette den med "eventuelt" eller "muligens". Betingelsen var hele tiden at jødene måtte omvende seg til Jesus. "For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg, før (gr.heos an) dere (eventuelt) sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn (Jesu gjenkomst)." (Mat.23,39.) "Men når de forfølger dere i den ene by, da fly til den andre, for jeg sier dere: Dere skal ikke komme til ende med Israels byer, før (gr. heos an) (eventuelt) Menneskesønnen kommer." (Mat.10,23.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5, hvor jeg skriver mer om dette.) Apostlenes forventning om Jesu snarlige gjenkomst og opprettelsen av "riket for Israel" må sees på bakgrunn av denne betingelsen om at jødene skulle omvende seg til Jesus. Når vi ser Jesu utsagn på bakgrunn av dette, så behøver vi ikke å fortolke bort utsagnene eller legge inn store forklaringer i dem, for å få dem til å stemme med våre teologiske oppfatning. Når vi sammenligner Jesu utsagn med Paulus sine utsagn om frelsen, ser vi fort at Jesu forkynnelse var knyttet opp til jødenes Torah i mye sterkere grad enn Paulus sin forkynnelse. Jesu forkynnelse var stilet til jødene og tok sikte på å opprette "riket for Israel", mens Paulus sin forkynnelse tok sikte på å opprette den kristne menighet, der jøder og hedninger er likestilt med henblikk på frelsen. (Se min nye bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mye om dette.) I Jesu forkynnelse kunne hedningene få del i riket dersom de sluttet seg til jødene som proselytter. I Paulus forkynnelse er jøder og hedninger blitt gjort likestilt i et legeme. Det er viktig at vi ser disse forskjellene. Både Jesus og apostlene anvendte to sett av rettferdighetsbegreper i sin forkynnelse mens Paulus bare brukte et rettferdighetsbegrep, og det var "Guds rettferdighet". I sitt besøk i Kornelius sitt hus uttalte Peter: "men blant ethvert folkeslag tar han (Gud) imot den som frykter ham og gjør rettferdighet (etterlever Torahen). Det er "Torahens rettferdighet". (Ap.Gj.10,35.) Paulus derimot skrev i Romerbrevet: "Men NÅ (i denne tid) er Torahens rettferdighet, som profetene og Torahen vidner om, åpenbart UTEN Torahen (det vil si "uten at Torahens bud blir krevd som indirekte frelsesvei.)" (Rom.3,21.) (Dette gjelder både jøder og hedninger.) Dersom vi forstår dette, så ser vi også at den messianske menigheten i Israel på Jesu tid ikke er det samme som den kristne menighet. Dette er TO FORSKJELLIGE MENIGHETER. Den første menigheten skulle arve "riket for Israel", men den andre menigheten skal danne det "kristne legemet". Det apostlene først og fremst var interessert i, var om Jesus ville opprette "riket for Israel". "Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: Herre, gjenreiser du på den tid riket for Israel?" (Ap.gj.1,6.) (Forsoningen forstod de først etter Jesu oppstandelse.) Det går ikke an å legge den kristne menighets oppgaver og forståelse inn i de mange utsagn om "riket for Israel". Det er dette som blir gjort i altfor stor grad i forståelsen av Guds ord, og grunnen til det er at man mener at den kristne menighet begynte på pinsefestens dag. Dette er feil. Det var den jødiske eller den messianske menigheten som ble fylt av Den Hellige Ånd på den dagen. Pinsefestens dag var et gammelt løfte til jødene om at Gud ville gi dem et nytt hjerte og en ny ånd. (Jer.31.31-34) Det forholdet at den kristne menighet også har fått Ånden som pant og innsegl til forløsningens dag, se, det er en annen sak. Tingvoll den 19-11-01. |