top2.jpg - 4040 Bytes
Problemene i Kristelig Folkeparti.

Av Oskar Edin Indergaard

Som de fleste vet, gikk det meget dårlig med Kr.F under siste Kommune-og Fylkestingsvalget. Partiet fikk bare 6,4 prosent av stemmene.
Nå er det satt ned en Kommité, som skal granske dette og komme med forslag til tiltak som skal få Kr.F. på fote igjen og hindre at noe slik skjer en gang til. Men det kan allerede skje Stortingsvalget om to år.
En må tro at det stort sett er kristenfolket som har "forlatt" partiet og ikke stemt på det, men det har vel også sine sympatisører utenom denne gruppen.
Hva var det som gikk galt? Her en noen synspunkter.
1.) Kr.F. kan ikke regne med å bli noe stort parti. Det lukter "kristen-manns blod", som trollet sa, av de fleste som tror på Jesus. Verden kan ikke tolerere at noen tror på Jesus. Verden vil heller tro på selv, sine evner eller en eller annen skuespiller, sanger eller filmhelt.
2.) Det er naturligvis en slitasje og sitte i en mindretalls-regjerning og måtte gjennomføre en politikk, som en ikke bestandig er 100 prosent enig i. Som de fleste vet, er politikk det muliges eller det umuliges kunst. Dette punktet kan jeg ikke uttale meg så mye om da jeg ikke er aktiv i det politiske livet og ikke kjenner til detaljene i regjeringens politikk. Jeg kjenner heller ikke detaljert til de forventningene, som både de lokale politikere og den enkelte borger har til denne regjeringen. Det kan vel variere en del. Kjell Magne Bondevik sier i alle fall at Kr.F. får gjennomføre mer Kr-F-poltikk i regjeringen enn utenom.
3.) For det tredje har vi den såkalte Medhaug-saken, som ble meget klosset parert av partiets formann, Valgerd Svarstad Haugland. Hun burde ikke ha sådd tvil om Medhaugs uskyld, og når hun først hadde gjort det, så burde hun ha bedt om unnskyldning med det samme og lagt seg flat for kritikken og innrømmet at hun var for raskt ute med sine kommentarer. Er det noe folk aksepterer og forstår, så er det både at folk kan uttale seg for raskt, og at de senere kan be om unnskyldning for dette. Da iler folk til og unnskylder, for dette er en situasjon som de fleste av oss har vært borti.
Sentralledelsen i Kr.F. burde ha grepet inn her og presset på slik at Medhaug kunne bli innsatt igjen som første-kandidat til Kr.F. ved Fylkestingsvalget i Rogaland.
Fylkesstyret i Rogaland burde også ha innsatt Medhaug på førsteplassen igjen, for i følge norsk lov, er ikke den skyldig, som ikke er dømt for noe.
4.) Så har vi "rødbrusen" som naturligvis burde vært borte fra hyllene i daglivare- butikkene. Dette ble slått stort opp og gjort narr av av folk som ikke ser sammenhenger. Det er nok mange foreldre som skulle ha ønsket at tilgjengeligheten til alkohol hadde vært mindre for deres barn. Nå er det bare å gå rett inn i butikken og kjøpe denne varen dersom man er 18 år.
Jeg tror ikke at denne saken har hatt så negativ effekt for Kr-F. ved valget. Dersom en tenker seg om, ser man at dette er en riktig vurdering.
5.) Så kommer jeg til det siste punktet, som etter min vurdering er det VIKTIGSTE PUNKTET, men som sannsynligvis ikke kommer til å bli drøftet seriøst i Kr.F., og det er det forholdet at partiet både fører en UBIBELSK POLITIKK i Midt-Østen- og i Israel-spørsmålet. De fleste ledende politikere i Kr.F. vet at Gud eksisterer og at Bibelen, som er Guds ord, sier at Gud har lovet jødene et lite land i Midt-Østen, som heter Israel. Når Gud har lovet det, så mener han det. Araberne har 21 stater i dette området og har et landområde på 11 millioner kvadratkilometer, mens Israel har 27 tusen kvadratkilometer.
Striden mellom arabere og jøder kan derfor ikke dreie seg om landområder, men det er en åndelig konflikt.
Dessuten er Israel det eneste demokratiske landet i dette området av verden. Det skulle også være en grunn til å støtte landet og folket.
Dessuten fører Kr.F. sammen med de aller fleste politikere i Norge en naiv politikk ovenfor palestinernes leder Yasser Arafat. De vet at han er en terrorist, at han lurer unna penger til seg selv, som han skulle bruke på sitt folk, og at han ikke er interessert i at staten Israel skal eksistere, men at den skal gå til grunne, og at jødene skal flytte ut i diasporaen igjen.
Hva som gjelder dette, så er Fremskrittspartiet det partiet som har de riktigste synspunktene. Jeg tror at en del av de "kristne" velgerne, som ellers kunne ha tenkt seg å stemme på Kr.F., stemte på Fr.P. på grunn av dette. Fr.P. er det partiet som står kristenfolket nærmest hva som gjelder akkurat dette.
Fr.P begrunner ikke sitt standpunkt i Israel-spørsmålet på Bibelen, men på en riktig vurdering av forholdet i Midt-Østen. Kr.F. som støtter seg til Bibelen, og som vet hva som står der, burde i enda større grad ha holdt fram sannheten i Midt-Østen spørsmålet. Det er lite lønnsomt ikke å gjøre det. En del av kristenfolket føler seg sviktet av Kr.F.
Hva vil Kr.F. gjøre med dette?