top2.jpg - 4040 Bytes
Peters Andre Brev.

Av Oskar Edin Indergaard

Dette brevet er skrevet av apostelen Peter til de samme menneskene som han skrev sitt første brev. Det var skrevet til de utvalgte og troende jødene som var spredt rundt i Lille-Asia. (1.Pet.1,1.) "Dette er nå alt det annet brev jeg skriver til dere, dere elskede, for atter ved PÅMINNELSE å rense deres rene hu (sinn)." (2.Pet.3,1.)
Det er skrevet på slutten av Peters liv. Det kan være skrevet så sent som i år 66.
Peter ville minne de messianske jødene om den messianske læren. Han hadde skrevet om den i sitt første brev. Han hadde undervist dem om den på sine misjonsreiser rundt omkring i Lille-Asia.
Den messianske jødedommen er IKKE LIK med den paulinske læren. Den tok sikte på å få omvende jødene og få opprettet Riket for Israel, mens den paulinske læren tok sikte på å få opprettet det kristne legemet, der jøder og hedninger er en enhet i Jesus Kristus.
Det er viktig at vi forstår dette, at innholdet i de messianske Skriftene ikke er lik med innholdet i de paulinske Skriftene, hva som gjelder den spesielle siden ved dem. Hva som gjelder den generelle siden, så har de mange likhetstrekk. Slike likhetstrekk er:
Jesu forsoning.
Frelse ved tro.
Nådens avgjørende betydning for frelsen.
Det er også mange forskjeller mellom disse to jødiske lærene. Slike forskjeller er:
Mens den messianske jødedommen var knyttet til profetene og deres utsagn, så var den paulinske læren knyttet til hemmeligheter og Guds nåde. "Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne (jødene) for Guds sanndruhets skyld, for å STADFESTE LØFTENE til fedrene, men hedningene skal prise Gud for hans MISKUNNHET (NÅDE), som skrevet er: Derfor vil jeg prise deg iblant hedninger og lovsynge ditt navn." (Rom.15,8-9.)
Mens den messianske jødedommen var knyttet til overholdelse av Jesu lære (bud), så var den paulinske læren en ren nådesforkynnelse.
Mens den messianske læren var knyttet til to typer rettferdighet (menneskets eget rettferdighet og Guds rettferdighet), så var den paulinske læren knyttet til bare en type rettferdighet, og det var Guds rettferdighet gjennom frelsen i Jesus Kristus.
Mens den messianske læren var knyttet til betingelser både angående inngangen i Guds rike og vandringen for de troende, så var den paulinske læren ikke knyttet til noe krav. Vi er frelst av nåde ved tro- ikke av gjerninger. (Ef.1,8-9.)
Mens den messianske jødedommen var knyttet til vanndåpen som en forutsetning av frelsen, så hører vanndåpen ikke med til det paulinske systemet. (Paulus døpte også i begynnelsen av sin virksomhet, men etter hvert forstod han at vanndåpen hørte med til det gammel-testamentlige og det messianske systemet. Han tok konsekvensene av dette og sluttet med å døpe folk (1.Kor.1,17.)
Det er av den aller største viktighet at vi skiller mellom den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen. Disse to systemene blir blandet sammen i forkynnelsen, og dette fører til STOR FORVIRRING. Vi forstår ikke vår egenart som medlemmer i Kristi kropp, og vi forstår heller ikke jødenes egenart som medlemmer av Riket for Israel.

Kapittel 1:

1.) "Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel- til dem som har fått SAMME DYRE TRO som vi ved vår Guds og frelsers Jesu Kristi rettferdighet."(v.1.)
Grunnlaget for den messianske troen var Jesu forsoning på Golgata. Dette var et løfte til jødene. Dette var ingen nyhet eller hemmelighet. Dette var forkynt en rekke ganger i Tanach (G.T.) "Men han (Messias) er såret for våre (jødenes) overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi (jødene) skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." (Es.53,5.)
Grunnlaget for den paulinske kristendommen ligger også i Jesu forsoning. Vi (hedningene) som før var langt borte- uten håp og Gud i verden, er kommet nær til ved Jesu blod. (Ef.2,12.)
"Han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre synder, men og for hele verdens. " (1.Joh.2,2.)
Ved siden av Guds rettferdighet, som er den frelsende rettferdighet, ble det også stilt krav i vandringen av de troende jøder. De som ikke vandret på en RETT MÅTE i forhold til Jesu undervisning, fikk ikke del i Guds rike. "For jeg (Jesus) sier dere (jødene): Dersom deres rettferdighet (menneskets egen rettferdighet) ikke overgår de skriftærdes og fariseernes, kommer dere ingenlunde inn i Guds rike (Riket for Israel)." (Mat.5,20.)

2.) "Nåde og fred bli dere mangfoldig til del, idet dere kjenner Gud og Jesus, vår Herre." (v.2.)
Det har vært nåde å få i alle tidsaldere. Det er en Guds gave til menneskene, som ingen kan fortjene. Til tross for det, så er Guds nåde satt inn i forskjellige sammenhenger opp gjennom frelseshistorien. I noen tidsperioder blir det satt krav, for at en kan oppnå Guds nåde. Det er tilfelle med både med Sinai-paktens tidsperiode og med den messianske tidsperioden. I slike tilfeller snakker vi om BETINGET NÅDE.
Det er forskjell på FORTJENT og BETINGET NÅDE. Det er ingen som har fortjent Guds nåde. Den får vi på grunn av Guds grenseløse kjærlighet til oss menneskene på basis av Jesu frelsesgjerning.
I den frie nådens tidsperiode er derimot nåden UBETINGET. Vår tro er basert på tro og ikke på gjerninger. Dette var det nye i Paulus sin undervisning, og dette kunne ikke det store flertallet av jødene forstå. De kunne ikke forstå at Gud ville forandre på det mosaiske systemet.
Slik er det også i dag. Jødene forstår Jesu undervisning, og mange jøder anerkjenner ham som en stor jødisk rabbiner. Paulus sin undervisning kan de derimot ikke forstå, og de betrakter ham som en stor vranglærer. (Se mine bøker: Jødenes Konge. Bind 4. Kapittel: Jødiske Bibel-forskeres syn på Jesus og Paulus og Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: Jødiske vurderingen av Paulus.)

3.) "og derved har gitt oss de STØRSTE og DYRESTE LØFTER, forat dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet dere flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten." (v.4.)
Dette er de løftene som jødene fikk, og som angikk Riket for Israel. Disse løftene er nedskrevet i Tanach og i de messianske Skriftene. De messianske Skriftene sier ikke noe nytt i forhold til Skriftene i Tanach. De stadfester det som er skrevet i Skriftene, og de utdyper en del detaljer angående dette, men det nye kommer først ved Paulus.
Det kristne menighet er ikke grunnet på profetier og løfter, men på Guds nåde. Den kristne menighet og dens læremessige innhold var ikke gjort kjent i Tanach.
Av de messianske løftene kan vi nevne følgende:
Løftet om en frelser, som er Messias.
Løftet om en konge, som er Messias.
Løftet om et Fredsrike, som er Riket for Israel.
Løftet om at jødene skulle være et "kongerike av prester" i dette Riket. (2.Pet.2,9.)
Løftet om at hedningene kunne få del i det messianske riket, dersom de inngikk i jødedommen og holdt Jesu lære. "og lærer dem (hedningene) å holde alt det jeg har befalt dere (Jesu lære)." (Mat.28.20.) (Dette er sagt etter Jesu forsoning på Golgata, så vi kan ikke si at Jesus opphevet loven ved sin forsonergjerning på Golgata. Han oppfylte den, og det er en helt annen sak.)

4.) "for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt RENSELSEN fra sine fordums synder. (v.9.)
I den messianske jødedommen regner man med to typer renselse eller to typer helliggjørelse. Det er den helliggjørelsen som man har på grunn av Jesu forsoning, og det er den helliggjørelsen som man får nåde til å utføre i eget liv. Begge to var nødvendig for at en skulle få del i frelsen. Dette kommer tydelig fram i Hebreerbrevet 12,14, hvor det står: "Jag etter fred me alle og etter helliggjørelse, for UTEN HELLIGGJØRELSE SKAL INGEN SE HERREN."
Dette kan vi ikke si i inneværende tidsperiode. I vår tid må vi si at: UTEN RETTFERDIGGJØRELSE SKAL INGEN FÅ SE HERREN. (Dette betyr ikke at vi skal leve som vi selv ønsker i vår tidsperiode, men det betyr at gjerningene er lagt til side som betingelse for frelsen.)

5.) "Derfor, brødre, legg enn mer vinn på å gjøre deres KALL og UTVELGELSE FAST, for når dere GJØR DISSE TING, da skal dere ingenlunde snuble." (v.10.)
Her kommer det tydelig fram at disse utsagnene ikke angår den kristne menighet. Vår utvelgelse og vårt kall STÅR FAST I HIMMELEN i det som Jesus har gjort for oss. Vår frelse er ikke avhengig av det som vi måtte gjøre eller ikke gjøre. Vi er satt inn i de himmelske ting og forhold i troen på Jesus Kristus. (Ef. 2,6.)
I den messianske jødedommen derimot måtte derimot jødene vandre i de bud og forskrifter som Jesu lære tilsa. Dersom de ikke gjorde det, så stod de i ferd med å falle ut av nåden. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu forkynnelse.)
Det er følgende grunner til at det var slik:
For det første har enhver tidshusholdning sine egne frelsesprinsipper. I Rikets tid skal Jesus styre både de troende og hedningene ved hjelp av sin lov. Dette blir naturligvis forskjellige lover. Hva som gjelder hedningene, skal han styre dem med sin jernstav. Dette er Rikets lov. (Salme 2,9, Joh Åp.2,27, 12,5 og 19,15.)
For det andre angikk den messianske jødedommen Riket for Israel. I og med at Satan og de onde åndene skal være fengslet i avgrunnen i denne tidsperioden, så har menneskene større anledning til å etterleve Herrens bud. Det kreves en STØRRE RETTFERDIGHET i Rikets forkynnelse.
For det tredje så skal det bli et rettferdig styre i Rikets tid. Dette tilsier også at det kreves en større rettferdighet i Rikets tid fra menneskenes side.

6.) "for PÅ DENNE MÅTEN skal det rikelig gies dere inngang i vår Herre og Frelser Jesu Kristi TIDSALDERLIGE RIKE." (v.11.)
Dersom jødene kom til tro på Jesus og fulgte hans bud, så kunne de være sikre på å få arve det Tidsalderlige Riket, som er det samme som Riket for Israel. Det var det Riket som profetene hadde profetert om gjennom hele Tanach, og som døperen Johannes og Jesus hadde sagt at DET VAR NÆR. (Mat. 3,2 og 4,17.) Dette uttrykket betyr at DET VAR KOMMET. Når Jesus kom, var kongen i Riket etablert. Etter Jesu død og oppstandelse kom dette Riket enda mer tydelig fram. Etter at Den Hellige Ånd kom på pinsefestens dag kom dette Riket enda mer tydelig til syne. Ved apostlenes virksomhet og forkynnelse kunne dette Riket ha blitt etablert i verden med utgangspunkt i Jerusalem og Israel.
I den hebraiske tankegangen er ikke Guds rike noe statisk, men det er noe som utvikler seg hele tiden. Det er aktivt. Det er i aksjon hele tiden. Guds rike kan gå fram, og det kan gå tilbake.
Det behøver heller ikke å være forbundet med grenser, men det kan være det. Der som Guds kraft går fram, og der mennesker blir vunnet for Guds sak, der er Guds rike. Rabbinerne sa til jødene: "Deres sønner så Ditt kongedømme når du delte det Røde Havet foran Moses."
Det greske ordet som blir oversatt med "å komme nær", er "engiken". Det betyr "å være i ferd med å komme" eller "å snart være til stede". På hebraisk derimot betyr det greske uttrykket "å være nær" det samme som "å være til stede". Dersom vi oversetter verbet "engiken" tilbake til hebraisk, bruker vi verbet "karav", som betyr "å være til stede". (Se David Bivin og Roy Blizzard Jr. bok: Understanding the Difficult Words of Jesus. s.62-65.)
Dette forholdet som vi har beskrevet ovenfor, må ikke få oss til å tro at Guds rike bare er et generelt rike. Det er også et historisk og et eskjatologisk Rike. Det begynte med døperen Johannes og forsatte med Jesu og apostlenes forkynnelse. Ved Paulus sin forkynnelse får vi den hemmelige siden ved Guds rike, som ikke var åpenbart i Tanach. Ved Jesu gjenkomst får vi en FORTSETTELSE av Guds rike I BETYDNINGEN Riket for Israel. Han vil utvikle dette til å gjelde hele verden. På slutten av 1000 års-rikets tidsperiode vil vi få et opprør mot dette Riket. Jesus vil slå ned dette opprøret, og Guds Rike vil etter dette gå over til "en ny himmel og en ny jord".
Jeg vil sitere fra David Bivins og Roy Blizzars Jr. bok: Undestandig the Difficult Words of Jesus. s.86-87: "Jesus underviser igjen sine disipler om Himlenes Rike, hans bevegelse. Det begynte da Jesus tok ut sine disipler gjennom Johannes aktive tjeneste, "i døperen Johannes sine dager". Siden den gang har Himlenes Rike brutt fram (fra jødedommen, min kommentar). Legg merke til at dette er et videre bevis på at Kongedømmet ikke er framtidig. (Jeg er uenig i denne siste setningen. Himlenes Rike var kommet og det skal komme.) Kongedømmet er noe som har eksistert siden døperen Johannes sine dager."
Mange teologer har forstått Guds rike dithen at det bare er et åndelig og et himmelsk rike, men det er ikke riktig. Det skal også bli et framtidig Rike med Jesus som konge.
Apostlene forkynte dette Riket og fortsatte Jesu undervisning. Dette ble kalt for "apostlenes lære." "Og de holdt fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, og ved brødsbrytelsen og ved bønnene (Det var bønnene i templet og den bønnen (Fader-våret), som Jesus hadde lært dem." (Ap.gj.2,42.)
Fader-våret er en jødisk bønn og skal ikke uten videre bees i dag. Den angår jødene, endetiden og Riket for Israel. Se mine kommentarer om dette under resymeet av Lukas evangelium, kapittel 11.)
Når det gjelder det greske ordet "aion", så skal det ikke oversettes med "evig", men med "tidsalderlige " eller "det som hører tidsalderen til." (Se mine bøker om dette.)
Himlenes Rike er ikke det samme som Guds rike i himmelen, men det er et Rike på denne jorden med utgangspunkt i Jerusalem og Israel. Det angikk både den første begynnelsen i Israel, og det angår den kommende tidsalderen, og er det samme som Riket for Israel eller 1000 års-riket, som teologene og mange forkynnere har store problemer med å se og å forkynne. Dette kaller vi for "erstatningsteologi", og den har ikke sin basis i Bibelen, men derimot i gresk filosofi og i gresk dualisme (tosidighet). Den framstilte Guds rike bare som et hinsidig rike- som et Rike i himmelen og ikke som et Rike på jorden.
I den hebraiske tankegangen derimot er Guds rike et jordisk og historisk Rike. Senere går det over til å være et himmelsk rike, der selve himmelen (Det nye Jerusalem) komme ned på den nye jorden. Vi ser at i begge tilfellene så er det JORDEN som er i sentrum.
Den som kom til tro på Jesus og holdt hans bud, skulle være SIKRE på å få inngang i Guds Rike og gjøre sin utvelgelse fast. Vedkommende skulle ikke bare få inngang i Guds Rike, men han skulle få "rikelig inngang."
Her er dette riket kalt for "Jesu Kristi Tidsalderlige Rike."

7.) "For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde dere (jødene) vår Herre Jesu Kristi makt og GJENKOMST, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet." (v.16.)
Peter var den første av apostlene som annonserte Jesu gjenkomst. Den var basert på det forholdet at jødene måtte angre sine synder og omvende seg fra sine synder. Dette innebar videre at de måtte ta vanndåpen, holde Jesu bud og komme til tro på Jesus. Peter sa følgende om dette: "Så fatt da et annet sinn og vend om, forat deres synder må bli utslettet, så Husvalelsens Tider (Riket for Israel) kan komme fra Herrens åsyn (fra hele hans person), og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." (Ap.gj.3,19-21.)

8.) "Og dess fastere har vi det PROFETISKE ORD, som dere gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted (verden), inntil dagen lyser fram (Jesu gjenkomst) og morgenstjernen går opp i deres hjerter (jødenes omvendelse), idet dere først og fremst vet at ikke noe PROFETORD i Skriften er gitt til egen tydning, for aldri er noe PROFETORD fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd." (v.19-21.)
I studiet av Guds ord må vi skille mellom det profetiske ordet, som ble uttalt av profetene i Tanach, og de hemmeligheter som ble uttalt av Paulus, og som angår den kristne menighet. Dette er TO FORSKJELLIGE LINJER i frelseshistorien. Det profetiske ordet angår Israel og dets plass og oppgaver i frelseshistorien mens Paulus sine hemmeligheter angår den kristne menighet.
Vi finner IKKE de paulinske hemmelighetene i de messianske Skriftene i N.T. I Paulus sine Skrifter kan vi derimot finne en del av profetiske innholdet.
Eksempler på dette vil være:
Jesu forsoning.
Det forholdet at jødene ikke tok imot sin Messias da han kom første gangen. Hedningene derimot tok imot.
Det forholdet at jødene vil gå inn i et stort frafall i endens tid. (2.Tess.2.)

Dette er bare YTRE RAMMER for den paulinske læren. Selve innholdet ble først gjort kjent gjennom Paulus.

Kapittel 2:

9.) "Og det oppstod også falske profeter blant folket, likesom det også blant dere SKAL KOMME FALSKE PROFETER, som skal lure inn vrange lærdommer, som leder til fortapelse, idet de endog NEKTER DEN HERRE SOM KJØPTE DEM og fører over seg en BRÅ FORTAPELSE. Og MANGE skal følge etter dem i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet." (v.1-2.)
Disse to versene angår først og fremst det som skal skje i endetiden. De falske profetene vil komme til å fornekte JESUS FORSONING. Ved sin forsonergjerning kjøpte Jesus alle menneskene tilbake til Gud. Betalingen for dette var hans liv og hans blod.
Disse versene peker også på det samarbeidet som det vil bli mellom Antikrist og jødene i endens tid. De skal i følge Daniel 9,27 inngå en 7-årig avtale om samarbeid og oppbygging av jødenes tempel. Antikrist skal imidlertid bryte denne avtalen etter 3,5 år. Han skal da sette seg i Guds tempel, som er gjenoppbygd og kreve guddommelig tilbedelse. (2.Tess. 2,3-4.) Dette vil utløse et opprør mot Antikrist fra jødenes side. Dette vil også innlede den store trengselstiden.
De falske profetene på denne tiden er de samme som Johannes kaller for "antikrister". De er gått ut fra den jødiske forsamlingen, men de tilhører ikke de troende jødene. De er spesielt fire ting de benekter, og det er:
At Jesus ikke er Messias.
At Jesus ikke er kommet første gangen. "Mine barn. Det er den siste time, og som dere har hørt at Antikrist kommer, så er det og nå kommet MANGE ANTIKRISTER. Derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss, for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss, men det skulle bli åpenbart at de ikke var av oss." (1.Joh.2,18-19.)
"På dette skal dere kjenne Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er Kristus (Messias), kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus Kristus, er ikke av Gud, og dette er Antikristens ånd, som dere har hørt kommer, og den er allerede nå i verden." (1.Joh.4,2-3.)
At Jesus ikke er forsoneren mellom Gud og jødene. (2.Pet.2,1.)
At Jesus ikke vil komme tilbake. (2.Pet,3,4.)

10.) "og av havesyke skal de (de falske profetene) med oppdiktede ord utnytte dere (jødene) til sin vinning. Men DOMMEN OVER DEM er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres FORTAPELSE sover ikke." (v.3.)
Det er mange av jødene som skal følge etter Antikrist og de falske profetene, men de skal dømmes alle sammen. Dette forteller Johannes Åpenbaring om. (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 2 og 3, som er en gjennomgang av Johannes Åpenbaring.)

11.) Gud sparer verken engler eller mennesker som synder. Det vil komme en dom over alle som gjør opprør mot Guds planer. Alt dette er forbilder for de rettferdige.(v.4-6.)

12.) De rettferdige vil Gud imidlertid FRI UT at deres trengsler. (v.7-8.)

13.) "så sant Herren vet å UTFRI de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i VARETEKT TIL DOMMENS DAG." (v.9.)
Gud vil utfri både den kristne forsamlingen og jødene, men han vil utfri dem på forskjellige tidspunkter og på forskjellige måter. Den kristne menighet vil han ta til seg ved BORTRYKKELSEN før trengselstiden. Den messianske menigheten vil han utfri ved at han bevarer deler av den gjennom hele trengselstiden. Vi har mange Skrift-ord, som viser at dette er riktig. Vi skal referere to av disse. Det første angår den kristne menighet, og det andre angår den messianske forsamlingen. "og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra (gr.apo) den kommende vrede." (1.Tess,1,10.) (Preposisjonen "apo" betyr "fra". Det betyr at menigheten ikke skal inn i trengselstiden. Den skal bli bevart fra den.)
"Fordi du (den messianske menigheten i Sardes) har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri deg ut fra (gr.ek) den prøvelsens stund, som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden." (Joh.Åp.3,10.) (Preposisjonen "ek" betyr "ut fra". Dette gir til kjenne at denne menigheten skal INN I trengselstiden, men at den skal bli bevart I DEN.)
Dommen og frelsen over menneskene foregår i forskjellige faser. Vi kan ikke behandle dette utførlig her, for det er et stort tema. Det er følgende faser i Guds dom:
Alle vantroe mennesker skal holdes innestengt i dødsriket til dommens dag. Den vil skje etter 1000 års-riket.
Gud dømte alle mennesker og all synd på Golgata i Jesu forsoning. Den som kommer til tro på Jesus, vil bli frelst. Den som ikke vil tro, får ikke del i frelsen, men går fortapt.
Han dømmer de vantro i trengselstiden til å være innestengt i dødsriket til dommens dag etter 1000 års-riket.
Han rykker den kristne menighet opp til seg før den antikristelige trengselstiden.
I forbindelse med Jesu gjenkomst oppstår alle frelste mennesker fra Adam og inntil den tid. De får del i Riket for Israel, som frelste mennesker på jorden.
Etter at Rikets tid er forbi, blir alle de ufrelste menneskene dømt. De har hatt sitt opphold i dødsriket, og vil bli dømt i forhold til sine gjerninger. Alle de som har del i DOMMENS OPPSTANDELSE, blir dømt til fortapelse, for de blir dømt på grunnlag av sine gjerninger. De har ingen tro på Jesus. Det er den dommen 2.Pet.2,9 omhandler. "Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet, og en annen bok ble åpnet, som er Livets bok, og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, ETTER SINE GJERNINGER." (Joh.Åp.20,12.)

14.) Det som kjennetegner disse menneskene er følgende:
De utøver seksuelle synder.
De forakter Guds ordninger.
De spotter de åndelige realiteter, som de ikke har kjennskap til. (v.10.)
De skal forgå i sine synder. (v.12)
De skal få syndens lønn, som er døden.
De lever i materiell overflod. (v.13.)
De har øyne som er fulle AV SKJØGEN. Skjøgen er her den store skjøgen, som er skildret i Joh.Åp.17. Det er en samling av de antikristelige religioner og filosofiske systemer i verden. Sentrum i den store skjøgen er Den Romersk Katolske kirken. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3, hvor jeg skriver mye om dette.)
De lokker ubefestede sjeler til å synde.
De har et hjerte som er oppøvd i å eie ting (egoisme). (v.14.) Det er de samme menneskene Jakob skildrer i sitt brev i kapittel 5,1-6. (Se oversikt over Jakobs brev.)
De har forlatt det riktige veien, som er troen på Jesus.
De er som Bileam, som elsket urettferdighets lønn. (v.15.)
De er som brønner uten vann (åndelig innhold).
De er som skyer som drives av vinden. De vet ikke hvor det bærer hen.
Mørkets natt (fortapelsen) er rede for dem. (v.17.)
De lokker de nyfrelste til sine egne seksuelle handlinger. (v.18.)
De lover dem frihet, men det å leve i synd er den største ufrihet. Den som gjør synd, er syndens trell. (v.19.)

15.) De av jødene som engang har kjent Kristus og faller fra troen, er i en fortvilet åndelig situasjon. De kan ikke lenger komme tilbake til Gud og få syndenes forlatelse. Dette er den "TIDSALDERLIGE SYND", som både evangelisten Matteus og Hebreerbrevets forfatter omtaler. Dette er selve det jødiske folkets SVIK mot Jesus fra Nasaret, som er jødenes Messias. (Dette har ingen ting med vår tidsalder å gjøre.) "Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt, men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt." (Mat.12,31.)
"For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, og har smakt Guds gode ord og den kommende tidsalderens (Rikets) krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham til spott." (Hebr.6,4-6.) (Se også Hebr.10,26-31.)

Kapittel 3:

16.) "Dette er nå det annet brev jeg skriver til dere, dere elskede, for atter ved PÅMINNELSE å vekke deres rene hu (sinn), til å MINNES de ord som forut er talt av de hellige PROFETER, og HERRENS og FRELSERENS BUD, som deres APOSTLER har fortalt." (v.1-2.)
Her er det to ting som en skal merke seg, og det er:
I de jødiske Skriftene er profetene og de 12 apostlene likestilt. Det betyr at apostlene førte videre det budskapet, som profetene hadde før dem. Dette betydde at de 12 apostlene hadde et budskap som var likt med det som profetene i Tanach hadde. Dette er den PROFETISKE LINJEN i Skriften.
I de jødiske Skriftene er profetenes navn nevnt FORAN apostlenes navn.
Peter ville MINNE jødene om både hva profetene, Jesus selv og apostlene hadde sagt til dem. Her kommer bl.a. Jesu undervisning inn om de ca. 30 bud som han la til grunn for de som ville arve Riket for Israel. Ordet "bud" står her for hele Jesu lære. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: Jesu første forkynnelse.)
Når det gjelder den kristne menighets åndelige innhold, så er den ikke bygd opp på profetenes og apostlenes grunnvoll, men den er bygd opp på de paulinske hemmelighetene. I hans Skrifter er apostlene nevnt FORAN profetene. "Dere som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnesteinen er Jesus Kristus selv." (Ef.2,20.) (Dette angår apostlene og profetene i de paulinske forsamlingene. Det har ingen ting med de gammel-testamentlige profetene eller de 12 apostlene å gjøre. Vi gjør vel i å akte på denne forskjellen.)
"hvorav dere, når dere leser det, kan kjenne min innsikt i KRISTI HEMMELIGHET, som i de forrige generasjoner ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter i Ånden." (Ef.3,4-5.)
Dette betyr at det ikke bare er et ENKELT ORD som kan vise oss om et Skrift hører med til den messianske forkynnelsen eller om det hører med til den paulinske forkynnelsen. REKKEFØLGEN AV ORD kan også vise oss dette.

17.) "Idet dere først og fremst vet dette at i DE SISTE DAGER skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster, og sier: Hvor er løftet om HANS GJENKOMST? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse." (v.3-4.)
Hva som gjelder begrepet "de siste dager", så er det ikke de samme for den messianske forsamlingen som for den kristne menighet. For den messianske forsamlingen begynte de siste dager ved døperen Johannes og strekker seg til Jesu gjenkomst til jødene på slutten av trengselstiden.
For den kristne menighet begynte "de siste dager" ved Paulus sin forkynnelse og strekker seg til Jesu komme for den kristne menigheten før trengselstiden på 7 år.
De antikristelige spotterne vil komme til å etterlyse Jesu gjenkomst og mene at det ikke har skjedd noe nytt helt fra verdens begynnelse av. De vil da trekke den konklusjonen at Jesus ikke vil komme tilbake, men deres konklusjon er basert på ukorrekte forutsetninger. Det har skjedd mange ting fra verdens skapelse og fram til endetiden.

18.) "For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og ved hvilke (ved vannet) gikk den verden som da var, under i vannflommen." (v.5-6.)
Her det snakk om to forskjellige begivenheter, og det er:
Skapelsen av de himlene og den jorden, som vi har nå. De ble til ut av vannet. "Og jorden ble øde og tom, og det var mørke over de store dyp (vannmassene), og Guds Ånd svevde over vannene." (1,Mos.1,2.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Den ødelagte himmel og jord.)
Ødeleggelsen av denne verden på Nohas tid. Her var det bare jorden som ble ødelagt og ikke himlene.

19.) "Men de himler som nå er og jorden er ved det samme ord (Guds kateogoriske imperativ, som er: "Bli" eller "Bli til" spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt." v.7.)
Den jorden og de himlene som er nå, skal bestå inntil Riktes periode er avsluttet. Da skal vi få en "ny himmel og en ny jord", hvor rettferdighet bor. (Joh.Åp.21,1-3.)

"Men dere må ikke være blinde for dette ene, dere elskede, at en dag er i Herrens øyne som 1000 år, og 1000 år som en dag." (v.8)
Dette betyr ikke at en dag er likt med 1000 år, men det betyr at Herren er UTENOM TIDSSKJEMAET. Det som er lenge for oss, er ikke tid for ham. Herren kan oppfylle løftet om Jesu gjenkomst både i løpet av en dag, og han kan bruke 1000 år på oppfyllelsen. Gud går derimot ikke utenom det tidsskjemaet som han har satt opp for oss. Fra Jesu første komme og til Jesu gjenkomst har han satt opp et tidsskjema på ca. 2000 år. Han kommer til å følge det.

"Herren er ikke sen med løftet (om Jesu gjenkomst), således som noen akter det for senhet, men han er langmodig med dere (oss) (jødene), da han ikke vil at noen (av jødene) skal fortapes, men at alle (jøder) skal komme til omvendelse." (v.9.)
Herren er ikke sen med løftet om Jesu gjenkomst, men grunnen til at han har ventet er to-sidig:
Han går ikke utenom sitt eget tidsskjema.
Han ønsker at alle jøder skal få høre budskapet om Jesu forsoning og bli frelst. (Gud ønsker også at hedningene skal bli frelst, men Peter skriver her til de messianske jødene.)

"Men Herrens dag (Jesu gjenkomst) skal komme som en TYV OM NATTEN, og da skal himlene forgå med stort brak og himmellegemene (elementene) skal komme i brann og oppløses, og jorden og tingene på den skal oppbrennes." (v.10.)
Jesu gjenkomst skal komme uforvarende på jødene- som en tyv om natten. Dette uttrykket "som en tyv om natten" brukes BARE i forbindelse med Jesu gjenkomst og angår bare den messianske forsamlingen. Paulus brukte det aldri om den kristne menigheten. "Men dette skal dere vite at dersom husbonden visste hvilken time tyven kom, da ville han våke og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Vær da også dere rede, for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." (Luk.12,39-40.)
"Dere vet jo selv nøyaktig at Herrens dag kommer som en tyv om natten." (1.Tess.5,2.)
"Men dere, brødre, (den kristne menighet) er ikke i mørket, så Herrens dag skulle komme over dere som en tyv." (1.Tess. 5,4.)
"Kom derfor i hu hvorledes du (den messianske menigheten i Laodikea) har lært og hørt, og ta vare på det og omvend deg. Dersom du da ikke våker, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite hva stund jeg kommer over deg." (Joh. Åp.3,3.)
"Se jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam." (Joh.Åp.16,15.)
Dette uttrykket viser også at Johannes Åpenbaring 2-3 ikke angår den kristne menighet. Disse kapitlene er en beskrivelse av de messianske menighetene i Lille-Asia rett før Jesu kommer tilbake. Det er en vurdering hvordan det står til med disse menighetene på det åndelige området, og hva de skal gjøre for å omvende seg, slik at de kan få del i Riket for Israel. Johannes Åpenbaring fra kapittel 1-20,7 er en beskrivelse av den messianske jødedommen og endetiden på 7 år.
Her har vi eksempel på at et uttrykk, som består av flere ord, kan bestemme om et Skrift tilhører den messianske jødedommen eller om det tilhører den kristne menighet.
Hva som gjelder de forskjellige betydningene av begrepet Herrens dag, se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.200-201.

"Da nå alt dette oppløses, hvor må dere da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet dere venter på og lengter etter Guds dags komme (Jesu gjenkomst), hvorved himlene skal oppløses i ild og himmelegemene (elementene) smelte i brann." (v.11-12.)
Disse versene omtaler også Jesu gjenkomst. Her er den kalt for "Guds dags komme." Dette er ikke en beskrivelse av "den nye himmel og den nye jord". 1000 års-riket skal også innledes med en omfattende forandring av jorden og en del av himlene, men disse skal ikke være så omfattende som når vi får "en ny himmel og en ny jord". Det siste blir en like så stor forandring som skapelsen av denne verden. Johannes Åpenbaring fra kapittel 6-19 beskriver de omfattende forandringene som vår verden vil gjennomgå i trengselstiden.
Hva som gjelder det greske verbet "speudo", som er blitt oversatt med "å framskynde", så er dette ikke en rett oversettelse. Verbet betyr "å haste", "ile", "skynde seg", "håpe på" og "lengte etter". Vi kan ikke "framskynde" Jesu gjenkomst, for Gud er bundet av sitt tidsskjema.

"Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor." (v.13.) Dette verset er derimot en beskrivelse av "den nye himmel og den nye jord", som vi skal få etter 1000 års-riket. I 1000 års-riket HERSKER rettferdigheten, men på de nye jord BOR rettferdigheten i og med at Den Treenige Gud skal bo der.

"Derfor elskede, da dere venter på dette (Jesu gjenkomst og en ny himmel og en ny jord), så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred (helliggjørelsen) og akt på våre Herres langmodighet for frelse (som en mulighet for å bli frelst)." (v.13-14.)
Jødene blir oppfordret til å leve et hellig liv og utnytte Herrens langmodighet, slik at de kan bli frelst og få del i Riket for Israel.

26.) "således som og vår ELSKEDE BROR Paulus har skrevet til dere ETTER DEN VISDOM SOM ER HAM GITT, likesom i alle sine brev når han i dem taler om disse ting. I dem er det noe som er VANSKELIG Å SKJØNNE, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjøre med de andre Skrifter (Dette kan være Skriftene i Tanach, eller det kan være de messianske Skriftene), til sin egen undergang." (v.15-16.)
Paulus blir anerkjent som en ELSKET BROR, og hans Skrifter blir anerkjent. Peter sier at hans Skrifter består av den "visdom som er ham gitt." Ikke engang Peter forstod alt det som stod i brevene, for deres brever og deres oppdrag hadde FORSKJELLIG SIKTEMÅL. Peter sine brever og Peter sin forkynnelse tok sikte på å utta den messianske forsamlingen, mens Paulus sine brever og Paulus sin undervisning tok sikte på å utta den kristne menighet. Peter behøvde ikke å forstå alt det som Paulus underviste om, for det var ikke hans oppdrag og ansvar.
At de ulærde og de ubestede (de ufrelste som gikk i den messianske menigheten) ikke forstod Paulus sin undervisning, er ikke vanskelig å forstå. De forstod heller ikke Skriftene i Tanach og de messianske Skriftene. De holdt fortsatt på judaismen, som verken anerkjente Peter eller Paulus. Den offisielle jødedommen anerkjente heller ikke Jesus som jødenes Messias. Det gjør den heller ikke i dag. Dette er jødenes store problem. Han er gitt dem som et tegn som blir motsagt, og som det er forskjellige meninger om.
Når Peter sa at Paulus hadde skrevet til den messianske forsamlingen "etter den visdom som er ham gitt", så er det klart at han ikke skrev om den kristne menighets hemmeligheter i dette brevet, men han skrev om forsoningen i Jesus Kristus og den nye pakt i Jesu blod. Han henviste også til de mange løfter i Tanach om Messias som konge i Riket for Israel.
Det kan være nærliggende å tro at det er Hebreerbrevet Peter her sikter til. Det er skrevet til den messianske forsamlingen og peker i stor grad på Jesus som forsoneren, den nye pakt i Jesu blod, som er en bedre pakt enn den første pakten, som er Sinai-pakten, og om det messianske riket. Det er mange ting i dette brevet som tyder på at det kan være Paulus som har skrevet det, men det er også en del ting som kan tyde på at det ikke er Paulus som har skrevet det. (Se resymeet over Hebreerbrevet.)
Da Peter skrev dette, kjente han godt til hemmelighetene med den kristne menigheten, men det var ikke hans oppgave å forkynne dem. Han forkynte Riket for Israel og dets læremessige grunnlag.
På apostelmøtet i Jerusalem i 49 (50) hadde de blitt enige om at Peter og apostlene skulle gå til de messianske forsamlingene av jøder med "omskjærelsens evangelium" (Gal.2,7-9) Paulus derimot skulle gå til de jødiske synagogene og til hedningene med sitt NYE EVANGELIUM. Dette kalte han for "mitt evangelium" (2.Tim.2,8.)
Det var et GODT SAMARBEID mellom disse to grupperingene, men vi kan ikke se av N.T. at de opererte sammen. De kunne heller ikke gjøre det, for den teologien som de representerte, var forskjellig. Dette kommer tydelig til uttrykk i det som de skrev. Dette bety at det eksisterte både messianske forsamlinger og paulinske forsamlinger i de forskjellige byene i Lille-Asaia. I Efesus for eksempel var det både en messiansk og en paulinsk forsamling. Det var den forsamlingen som er omtalt i Joh.Åp. 2,1-7, og det var den forsamlingen som er omtalt i Ap.gj.19,1-20.
Når dette brevet ble skrevet, var ikke nådetiden for jødene ennå slutt. Dersom den hadde vært det, var brevet ikke blitt skrevet. Nådetiden tok endelig slutt i året 70 med romernes ødeleggelse av det jødiske templet.

"Så må da dere, elskede, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de ugudeliges FORVILLELSE (i trengselstiden) og falle ut av deres egen faste stand (posisjon), men voks i NÅDE og KJENNSKAP til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være æren både nå og til tidsalderens dag. Amen." (v.17-18.)
I endens tid skal det bli et STORT FRAFALL av jøder. Mange jøder vil komme til å samarbeide med Antikrist. Det er denne "forvillelsen" som Peter her skriver om. Vi vet at det profetiske ordet har den egenskap at det kan fortelle oss om det som skal skje. Vi vet med andre ord meget om det som skal skje i framtiden.
En av de beste måtene som både jødene og vi som lever i vår tidsperiode, kan bli bevart på, er å vokse i nåden og i kjennskap til Jesus. Dette skjer både ved Bibel-lesing, bønn, samfunnet med andre troende og gjennom den erfaringen vi gjør som troende mennesker.
Til tross for at den messianske jødedommen stilte krav til jødene i vandringen som troende, så visste Peter at det var nåden som frelste et menneske. Han oppfordret den messianske forsamlingen om at den måtte vokse inn i en stadig bedre og dypere forståelsen av Guds nåde. Det er nåden som frigjør oss og gir oss frelsen. Den er aldri fortjent, men den er en Guds gave.

forrige side