|
OSKAR
SKARSAUNE OG DISPENSASJONALISMEN Oskar Skarsaune har i den senere tid
uttalt seg om dispensasjonalismen i flere sammenhenger. I ”Misjonsblad for
Israel” av den 2.mars 2002 skrev han en artikkel: Israel og folkene- to
frelsesveier. I denne artikkelen tar han opp en del problemstillinger
angående dispensasjonalismen. (Den går ut på at vi deler frelseshistorien i
tidsperioder.) Det er mye god informasjon i artikkelen, men i og med at jeg
ikke deler hans syn, så vil jeg komme med en del kommentarer angående det som
han skriver. Han skriver at dispensasjonalismen er
fascinerende, men at den er gal. "Dette er på mange måter et
fascinerende system. Det er en konesekvens og en enkelhet i dette totalsyn på
Skriften og frelseshistorien, som ikke kan annet enn imponere." Han skriver videre at mens lutherdommen i
lesingen av Bibelen skiller mellom nåden og loven, så skiller
dispensasjonalismen mellom de forskjellige tidshusholdningene. Jeg tror at dette er en helt riktig
vurdering og noe som en må merke seg.
Den genuine lutherdommen regner nesten ikke med tidsperiodene, men
helt utenom dem kan ingen komme. Også den genuine lutherdommen må
nødvendigvis regne med en del tidsperioder i arbeidet med Bibelen. Den må i
alle fall regne med 5 tidsperioder, og de er: a) Tiden før Sinai. b) Tiden fra Sinai og til
Jesus. c) Tiden fra Jesu første
komme og til Jesu gjenkomst. d) ”1000 års-Riket”. e) Den ny himmelen og den
nye jorden. Hva som gjelder den tradisjonelle
dispensasjonalismen, har det vært vanlig å regne med 8 eller 9 tidsperioder.
En kan diskutere hvor mange tidsperioder en skal ha, men en må i alle fall
regne med dem. Oskar Skarsaune mener videre at den
historiske dispensasjonalismen operer i vanntette skott, slik at ingen av
Israels løfter kan oppfylles- helt eller delvis- i den kristne menighetens
tidsperiode. Det er mulig at de "gamle"
dispensajonalistene så det slik, men jeg for min del har aldri sett det slik.
I forbindelse med Jesu første komme har vi en OVERGANGSTID fra året 37 og til
året 70, der Gud handlet både med Israel og med den kristne menigheten. Selve tilbudet om opprettelsen av ”Riket
for Israel” var slutt ved Paulus omvendelse i året 37, men den enkelte jøde
kunne bli frelst inn i Guds Rike helt fram til året 70. Den kristne menighet begynte med Paulus
sin omvendelse i året 37. Han var det FØRSTE MEDLEMMET i denne forsamlingen.
(1.Tim.1,15-16.) (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver
mye om den første overgangsperioden.) Videre er det ikke uvanlig at et
frelsesprinsipp, som er innført i en tidsperiode, blir ført videre over i den
neste perioden. I en kort artikkel kan jeg naturligvis
ikke kommentere alt det som Oskar Skarsaune skriver i sin artikkel. Jeg vil
til slutt kommentere de to Skriftstedene fra N.T. som han bruker som bevis
for at dispensajonalismen er gal. De to Skriftstedene er Romerne 11 og
Efeserne 2,12-17. Hva som gjelder Oskar Skarsaunes tolkning
av Romerne 11,24, så mener han at dersom det dispensasjonalistiske synet er
rett, så burde det stå: at Gud lot det jødiske oljetreet få stå i fred til et
senere tidspunkt, og så burde han ha plantet et nytt tre ved siden av, som er
kirkens tre. Hva som gjelder tolkningen av Romerbrevet
11,16-24, så angår det ikke kirkens tid. Det gjelder de troende hedninger som
blir koblet inn i det gode jødiske oljetreet i 1000 års-riket. Hva som gjelder Efeserne 2,12-17, så mener
Oskar Skarsaune at i og med at troende jøder og troende hedninger et blitt
ett legeme med Kristus på bakgrunn av forsoningen, så er dette et bevis på at
dispensasjonalismen ikke er riktig. Etter min vurdering fremmer dette det
dispensasjonalistisk synet, for det forteller oss at i tiden før dannelsen av
det kristne legemet, så var jødene og hedningene atskilt. I vår tidshusholdning, som er den frie
nådens tidsperiode, så er jøder og hedninger ett i Jesus Kristus. Dette
forholdet er ikke et bevis på at det dispensasjonalistiske synet er galt, men
det gir uttrykk for en særegenhet ved den tidsperioden som vi lever i. I
”1000 års-Riket” skal det igjen være et skille mellom jøder og hedninger. Jeg synes ikke at den bevisførselen som
Oskar Skarsaune kommer med, holder mål. Han må komme med andre og bedre bevis
og Skrift-steder for at vi skal kunne tro det som han skriver. Tingvoll den 24-05-02 og
den 15-05-06. Oskar Edin Indergaard. |