Oskar Edin Indergaard
Nåde - og nåde, det er to forskjellige ting!

Av Jan Lilleby

Hvis man som forkynner har oppholdt seg i bare èn type forståelse innen bibelske lærebegrep - over en lang rekke år, og sjelden eller aldri møtt på kristne som er i stand til å korrigere de åpenbare manglene i denne årelange forståelsen, så skal det mye til for at noen vil se at de har kommet "akterut" i sin bibelforståelse.
En skal ikke ta korreksjon, tilrettevisning, lærepåpekelse som personlig kritikk. Nei, gi nå andre kristne en liten sjanse til å bli forstått riktig: Det er heller for å bringe den "akterutseilte" inn i riktig posisjon, og dermed annullere hele akterutseiltheten. Korreksjon er for å bringe den som korrigeres opp i høyden, og ikke ned i dumpa! Dette er det Paulus også mener når han sier at vi skal "..oppbygge hverandre..", underforstått: Ikke preke til hverandre om våre feil og mangler, men fjerne feil og mangler, slik at vi alle hele tiden blir dratt opp i nivå i forhold til å forstå Bibelen rett.
Det er veldig mye som kommer på plass av seg selv, når den kristne menighet i vår tid - får korrigerende opplysninger for å fjerne mangler (ikke for å dra andre forkynnere ned...) ved at vi i en særlig grad klarer å innterpe og innskjerpe nådebegrepet slik det skal forstås i vår tid med menigheten og nådens husholdning.
Selve nådebegrepet må omtales på nytt, for at kristenheten og særlig forkynnere, skal se at vi i dag snakker om en annen type nåde enn den nåde som i alle de forrige tidsaldere og tidshus-holdninger er blitt praktisert av Gud i hans administrasjon av menneskeheten i forhold til frelse. Vi må begynne å snakke om 1. Den Gamle Nåden 2. Den Nye Nåden.
Når noen erklærer at "..hans nåde er ny hver dag...", så må dette ses i forhold til at nåden skifter, slik Gud skifter tidene. Nåde i èn tidsepoke er ikke nødvendigvis nåde i en annen tidsepoke.

"Den Gamle Nåden" - alltid i følge med gjerninger

I alle de forrige tidshusholdninger har Bibelens historie og Guds ord bevist at nåden aldri har opptrådt alene. Den har alltid hatt med seg en følgesvenn eller fler i troppen: Gjerninger, ytre renselse, botsgang (ytre bevis på anger), syndsbekjennelse, ytre omvendelse. Det er både før under og etter lovens tidshusholdning. Vi ser mye av dette i Rikets lære fra Jesus og Peter.
For eksempel under Mose ledelse med hans undervisning med "Skolemesteren" - som var Torah (loven) så gjaldt Guds nåde, syvende og sist. Nåden ventet i enden av den lange tunnelen som israelittene først måtte gå igjennom : Budene og forskriftene. Bare etter å ha gått denne tunnelen så kunne Gud helt til slutt åpne frelsen fullt ut: Hans nåde ga adgang inn i frelsen.
I denne "nådetiden" under tuktemesteren, loven, Mose Torah, så var ikke nåden av samme natur som nå: En falsk profet skulle steines til døde. Dersom noe dyr eller menneske bare så mye som tok i fjellet ved uhell, når Herren åpenbarte sin makt i Sinai, så skulle de dø. Om noen drev hor, ekteskapsbrudd, avgudsdyrkelse eller trolldom og okkultisme, så skulle de steines til døde. Er dette det nådebegrepet vi kjenner i menigheten? Nei, selvsagt ikke. Dersom Mose Torah skulle vært gyldig som samfunnslov i vår tid, så hadde store deler av Norges befolkning vært henrettet! Torah etter Moses (og siden etter Jesus) var for å oppdra og opplære en hel nasjon til lydig å følge Gud, for at han siden i tiden kunne bruke denne nasjon som forkynnere i det lovte Riket, tusenårsriket. Dette kom Jesus for å fullbyrde, men ble avbrutt på grunn av jødenes store vrangvilje og ulydighet. Paulus sier om dem, i Rom. 11 at Gud innesluttet dem alle i ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot dem alle (de kunne alle tross dette, komme til tro på nådeevangeliet fra Paulus og bli individuelt frelst ved tro) - mens vi hedninger i hht. Ef.2, vi var utestengte,--- vi var èn gang ulydige, forklarer Paulus også i Rom.11. I den hedenske ulydighetstiden, da vi var utestengte fra den frelsesforordning som Gud gav Israel ved å utvelge dem som sin nasjon, så opplærte han sistnevnte til å bli bærere av Guds frelsesåpenbaring for menneskeheten. Ikke under nåde alene, men lovgjerninger sammen med den endelige nåde. Dette kan vi kalle "Den Gamle Nåden", og det med rette. Skulle vi levd i dag under "Den Gamle Nåden", så hadde mange av landets borgere vært henrettet og døde. Det er bare å lese Israels begredelige historie for å skjønne dette. Bare på èn dag ble 23000 israelitter under Mose ledelse, drept av Herrens straffende engel da de gjorde opprør under "Den Gamle Nåden". Vil du heller leve under denne, enn under "Den Nye Nåden"?

Det er betimelig å sitere Oskar Edin Indergaard, som lærer så klart om dette. Fra hans seneste bok "Kristendommens jødiske røtter", side 398 fra kapitlet "Hemmeligheten med den frie nåden":

"Vi kan finne mange utsagn om nåden i Tanach (Tanach= GT)
og til tross for at den kan være beskrevet isolert uten at kravene
er tatt med i den samme konteksten, så må den bestandig ses
i forbindelse med Torahens krav." (Min utheving)

Det er her også at predikanter i sin forbiseelse av nådeforskjellene mellom tidshus-holdningene "synder", når de skal undervise om nåden. Det blir riv ruskende galt å omtale Guds nåde mot Adam og Eva, mot Noa, mot Kain (som slapp dødstraff) , og alle andre opp gjennom historien - som om nådebegrepet var det samme da som nå. Bare de som ikke har forstått Paulus sin grundige undervisning vil holde fast på at Guds nåde har vært den samme. Men vi snakker om "Den Gamle Nåden" som alltid var sammenholdt med menneskets gjerninger og bot, og "Den Nye Nåden", som hele tiden har vært uten gjerninger og ytre renselse. I vår tid ved den paulinske åpenbaring om nåde, så er Guds rettferdighet til frelse "..åpenbart uten loven...", og Paulus erklærer for oss i den inneværende tidshusholdning at frelsen helt og holdent er Guds verk, ikke av gjerninger - for at ingen skal rose seg. (Ef.2, 9)Vi frelses ved nåde alene. Vi kaller dette "Den Nye Nåden." Paulus gjorde også det da han brakte den på banen etter Guds forutbestemte utvelgelse og kall.

"Den Nye Nåden" - Guds geniale hemmelighet ved Paulus

Dersom du har klart å slippe dine gamle vrangforestillinger (eller kjepphest?) om at Guds nåde ikke skulle ha forskjellig filosofisk innhold ved de like forskjellige tidshusholdningene, så vil du nå mye lettere forstå hva det er når Paulus forteller om sin åpenbaring av "Hemmeligheten....husholdningen med den Guds nåde...", som vi finner i Efeserne 3, Romerne 16 og Kollosserne.

Rom.16, 25-26: "Men ham som er mektig til å styrke dere
etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus,
etter åpenbaringen av den hemmelighet som det har
VÆRT TIET OM I EVIGE TIDER, men som NÅ er
kommet for lyset....."

Her kunngjør Paulus at INGEN ANDRE FØR HAM fikk åpenbart dette helt nye, "Den Nye Nåden" - frelse uten gjerninger. Dette var en regelrett sensasjon, fordi det VAR FØRSTE GANG I HISTORIEN at en slik nåde ble presentert. I flere tusen år hadde Gud innkrevd sin frelses-avgift: Vis opp gjerninger og ytre renselse! Og plutselig, ved Paulus, får menneskeheten vite den glade nyhet: Gud krever ikke lenger opp avgifter og skatt. Heretter er alt gratis, uten gjerninger. Dette var så uhørt i jødedommen at Paulus ble forfulgt på livet løs hele sin tjenestetid som nådeapostelen fremfor noen. Jødene var i sin blindhet aldeles rasende på Paulus for at han tok hedninger utenom Mose Torahs krav og bud.

Paulus lærte grundig om "Den Nye Nåden", og vi leser videre:

Ef.3, 2-5 og 9: "..så sant dere har hørt om husholdningen med
den Guds nåde som er MEG GITT (ingen før Paulus) for dere.
3: Ved ÅPENBARING har han kunngjort FOR MEG
HEMMELIGHETEN , slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.
4: Når dere leser det, vil dere kjenne MIN INNSIKT i Kristi
hemmelighet.
5: DEN VAR IKKE I TIDLIGERE TIDSALDRE GJORT
KJENT for menneskenes barn slik som den NÅ ER BLITT
ÅPENBARET for hans hellige apostler og profeter ved Ånden.

9: ...og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne
HEMMELIGHET SOM HAR VÆRT SKJULT FRA EVIGE
TIDER I GUD, han som skapte alt ved Jesus Kristus."

Noen mennesker har lærevansker. Dette må vi respektere, og ikke la oss forlede til å bli overlegne eller blærete. Å ha lærevansker, gjør ikke noe menneske mindreverdig. Lærevansker betyr ikke at en er "dum". Vår forrige konge, Kong Olav V, led av dysleksi, det vil si lesevansker. Han gikk ikke rundt og prøvde å late som ingenting, men han stod frem rakrygget som en troende kristen, og var uredd og modig når han med vilje lot det skinne igjennom at han hadde dysleksi, lesevansker. Mange er utrolig skarpe i matematikk, men dårlige i å forstå norsk. Noen er mestere i norsk gramatikk, men har helt "blackout" hva gjelder fremmede språk.
Noen blir hindret, ved gamle lærevansker fra skoletiden - som ikke senere er helt overvunnet, til å gå glipp av mye av den lærelogikk og undervisning som ligger i brevene etter Paulus. Man kobler feil når Paulus leses. Når han så åpenbart tydelig rett frem forteller oss at han var både den første, og den eneste som fikk denne nye åpenbaring om nåde uten gjerninger, så vil mennesker med lærevansker ikke klare å koble dette med en logisk konsekvens. Konsekvensen blir at det Paulus kom med i form av 1. Ny husholdning for frelse 2. Ny åpenbaring av en frelsesmetode, var i konsekvens EN NY TYPE NÅDE! Han snakker jo om en hemmelighet. Hvis noe har vært hemmelig hele tiden før det ble åpenbart Paulus, da har heller ikke Gud benyttet denne hemmeligheten. Gud holdt "godbiten" for seg selv, men lot den åpenbares i rett tid ved apostelen Paulus. Hvis denne nåden som Paulus sin husholdning er tuftet på, ikke tidligere var åpenbart verken av Gud eller mennesker, DA HAR VI EN NY TYPE NÅDE! Nå skal selv kristne med lærevansker kunne forstå min spesialundervisning her. Vi må koble riktig: Var det hemmelig før Paulus fikk det, da har det også vært hemmelig for Gud, underforstått, han har holdt det skjult. Har det da vært skjult hos Gud i alle tidligere tidshusholdninger, da var denne nåden også skjult under Adam og Eva, den første tidshusholdning kalt Uskyldighetens tidsalder. Da har denne nåden vært skjult etter at Eden ble nedlagt og stengt. Da har denne nye nåden vært skjult i alle andre etterfølgende tidshusholdninger, også den korte husholdnings-periode da Jesus og apostlene forkynte Rikets evangelium. Jesus åpenbarte den nye husholdningen "..med den Guds nåde..." BARE FOR PAULUS. Dette begynte fra omkring år 36-37 da Paulus fikk omvendelsen ved Damaskus. I gjentatte himmelske opprykkelser (Paulus visste ikke om han var i sitt legeme eller utenfor, da han ble tatt inn i himmelen for opplæring) over flere års tid fikk han så evangeliet OM DEN NYE NÅDEN, som hadde vært skjult i alle tidligere tidsaldre, kunngjort av Jesus. Hedningene, men også enkelt-jøden skulle heretter komme direkte til Gud "...uten loven..." - og det var også godtgjort at hedninger aldri hadde hatt krav fra loven: Vi hadde vært utestengte i årtusener på grunn av opprøret ved Babels tårn. Men ved den nye nåden, og ikke ved "Den Gamle Nåden", så ble vi hedninger ledet utenom de israelittiske pakter og løftet, og rett hjem i Guds flotte stue - uten annet enn at vi skulle tro at Jesus er Gud, og oppstått fra de døde. (Rom.10, 9-10)

Verre enn dette er det ikke å kunne forstå at nådeevangeliet etter Paulus er det evangelium vi skal tro og forkynne i dag. Dette helt frie nådeevangelium innebærer så mange fabelaktige frihetsprivilegier, at en føler at en slipper opp for superlativer når vi skal forklare det. Vi er spart for bekjennelse av synder, for å måtte tilgi andre først før vi selv kan bli frelst, vi er også spart fra omvendelsens vanndåp, vi er spart fra botsgang og andre ytre renselser, vi er ganske enkelt gjort til Kristi legeme, hver for oss er vi hverandres lemmer, vi er satt i himmelen med Kristus, vi er gitt alle ting i nåden med Kristus, vi har del i Kristi uransakelige rikdom, det er ingen fordømmelse for de som er i Kristus Jesus, ved nåden har vi frelse, helbredelse og hjelp i livet, alle ting tjener dem til gode som er kalt etter nådeevangeliet, ingen makt, ingen indre eller ytre elementer, attakker, størrelser, ondskaper - kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Er Gud for oss, hvem er da imot??

Koll.1,25-27: "For den (menigheten) er jeg blitt en tjener i
kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere:'
Å fullføre Guds ord. 26: Denne hemmelighet har vært
skjult fra evighet av, og gjennom alle slekter, NÅ er
den blitt åpenbart for hans hellige."

Lykke til med ditt liv i Herren, i tjeneste for ham, og i din rette og glade forståelse av at vi kristne er satt til å leve i "Den Nye Nåden".

forrige side