NÅDEGAVENE OG EMBETENE ER IKKE OPPHEVET I VÅR TIDSPERIODE. DEL 2

Som jeg skrev i min forrige artikkel om nådegavene og embetene, så er det innenfor "Grace Movement" eller "Nådebevegelsen" to syn på dette:

a) Det ene synet er at alle nådegavene og apostel- og profetembetet opphevet i vår tid.

b) Det andre synet er at bare en del av nådegavene og de to embetene er OPPHEVET.

Det burde naturligvis bare være ett syn på dette, for den paulinske læren er fastlagt, men dette viser oss at vi fortsatt "skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis." (1.Kor.13,9.)

Vi har heldigvis det løftet i Paulus sine Skrifter at Gud vil vise oss det som er rett. "La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn, og om dere er annerledes sinnet i noe, da skal Gud også åpenbare dere dette, bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor."(Fil.3,15-16.)

Når det er forskjellige syn på dette innenfor "nådebevegelsen", så er det ikke fordi at noen er oppblåst i sitt sinn og ønsker krangel og divergerende oppfatninger, men det er fordi vi gransker Guds ord dag og natt og ønsker å forstå så meget som mulig av det.

Det er to grunner til at det blir hevdet at nådegavene og to av embetene er falt bort i vår tid, og det er:

1.) Forskjellig fortolkning av 1.Kor.13,9-13. "For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis, men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se åsyn til åsyn. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. Men nå blir de stående disse tre, tro, håp og kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten."

Dette blir tolket på to måter:

a) Nådegavene skal falle bort, når Paulus fikk den fulle oversikt over den kristne menighets lære, og dette skjedde i de 7 siste brev som han skrev.

b) Nådegavene og embetene skal falle bort ved Jesu komme for den kristne menigheten. Jeg holder på den siste oppfatningen, for det står i v.12 at "da skal vi se åsyn til åsyn", og det skjer først ved Jesu komme for den kristne menigheten.

Det som blir stående både NÅ og SENERE, er tro, håp og kjærlighet, for de er fullkomne i motsetning til nådegavene og embetene som er begrensede. (Se min utdyping av 1.Kor 13 i artikkelen: Nådegavene og embetene er ikke opphevet i vår tid. Del 1.)

2.) Den andre grunnen til at noen mener at nådegavene er falt bort, er at Paulus i Efeserbrevet 4, ikke nevner nådegavene, men at han bare nevner de 5 embetene, apostel, profet, evangelister, hyrder og lærer. (v.11.)

Dette er heller IKKE RETT, for i Efeserbrevet 4,7 står det at HVER OG EN AV OSS ER NÅDEGAVENE GITT ETTER DET MÅL AV NÅDE SOM GAVEN MÅLES MED. "Men hver og en av oss er nåden gitt, etter det mål som Kristi gave (nådegavene) tilmåles med."

Hva som gjelder Efeserbrevet 4,7, som hører med til de siste brev som Paulus skrev, er både apostel og profetembetet nevnt. De er ikke tatt ut. Dette betyr da at de tar feil, de som hevder at disse to embetene er falt bort i vår tid.

Hva som gjelder nådegavene, så er de gitt til alle troende. Dette gjeldet både i den messianske forsamlingen og det gjelder i den kristne forsamlingen.

I den messianske forsamlingen hadde de 12 apostlene og de 70 utsendingene en fylde av nådegaver, mens den enkelte troende kunne bli fylt av Ånden og få en eller flere nådegaver. Dette gjaldt både kvinner, menn og trellene. "De ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale." (Ap.gj.2,4.)

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord, og deres unge menn skal se syner, og deres oldinger skal ha drømmer. Ja, endog over mine treller og over mine trellkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord." (Ap.gj.2,17-18.)

Evangelisten Filip hadde 4 døtrer som hadde den profetiske nådegaven. "Han hadde 4 ugifte døtre som hadde profetisk gave." (Ap.gj.21,9.)

"Etter som ENHVER hår fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde." (1.Pet.4,10.)

De vanlige troende hadde ikke embeter i den messianske forsamlingen.

I den kristne menigheten kan hver enkelt troende få både nådegavene og embetene alt etter som Den Hellige Ånd utdeler dette.

Menigheten i Korint ble lovet ALLE NÅDEGAVENE inntil Jesu gjenkomst for menigheten. "så at det IKKE FATTES DERE NOEN NÅDEGAVE mens dere venter på våre Herre Jesu Kristi åpenbarelse." (1.Kor.1,7.)

Dette utsagnet betyr at nådegavene ikke skal falle bort, før enn ved Jesu komme for den kristne menigheten. Dette er også i overensstemmelse med det som står i 1.kor.13. Menigheten i Korint representerer HELE DEN KRISTNE MENIGHET i dette utsagnet.

I den kristne menighets tidsperiode har vi ulike nådegaver. "Og da vi har ulike nådegaver alt etter den nåde som er oss gitt, så la oss om vi har profetisk gave, bruke den etter som vi har tro til." (Rom.12,6.)

"For dere kan ALLE tale profetisk, en av gangen, så alle kan lære og alle formanes, og profeters ånder er profeter lydige." (1.Kor.14,31-32.)

"Utslukk ikke Ånden, ringeakt ikke profetisk tale." (1.Tess.5,19-20.)

I den kristne menighets tidsperiode er det både menn og kvinner som kan ha nådegavene. Embetene er åpne for både menn og kvinner med unntak av to embeter, og det er lære- og hyrdeembetet. (1.Tim.2,11-12 og 3,1-7.)

De fleste i Guds menighet har ikke forstått dette, for de vil ikke bøye seg for Guds ordninger om UNDERORDNING og TJENESTE. De lytter mer til det som verden sier om LIKESTILLING enn til det som Guds ord sier om dette.

På samme måten som Jesus underordnet seg Guds vilje, skal også vi underordne oss under Guds ordninger. På samme måten som Jesus underordnet seg Gud, så skal kvinnen underordne seg mannen. ”Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode og Gud er Kristi hode.” (1.Kor.11,3.)

Dette blir også gjentatt i Brevet til Efeserne. Dette kan derfor ikke være jødiske ordninger. Nei, det er ordninger som Gud ønsker at vi skal overholde. ”Dere hustruer! Underordne dere under deres egne menn som under Herren!, for mannen er mannen er hustruens hode, likesom Kristus er menighetens hode. Han som er sitt legemes frelser.” (Ef.5,22-23.)

Hva som gjelder begrepet ”hode”, så betegner det her ”åndelig autoritet”. Dette begrunnes både med at kvinnen er skapt av mannen, og at det var kvinnen som falt synd først.

Paulus hadde de fleste embetene og mange nådegaver. Han never i Efeserbrevet 3,4 at han FORTSATT HADDE KUNNSKAPENS NÅDEGAVE om Kristi hemmelighet. "hvorav dere, når dere leser det, kan kjenne MIN INNSIKT i Kristi hemmelighet."

"hvis tjener jeg er blitt etter DEN GUDS NÅDES GAVE (kunnskapens nådegave) som er meg gitt ved virksomheten av hans makt." (Ef.3,7.)

Dette betyr at nådegavene ikke er falt bort etter at Efserbrevet ble skrevet.

Vi vet at Timoteus hadde en nådegave, som han hadde fått ved profetisk tale ved håndspåleggelse. Han ble både bedt om- ikke å vanskjøtte denne nådegaven men å opptenne den igjen på nytt. "Vanskjøtt ikke den nådegave som er i deg, som ble deg gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste." (1.Tim.4,14.)

"Derfor minner jeg deg om at du IGJEN OPPTENNER DEN NÅDEGAVE som er i deg ved min håndspåleggelse." (2.Tim.1,6.)

Det Andre brevet til Timoteus var det siste brevet som Paulus skrev. Han satt da igjen fengslet i Roma. Det ble skrevet år 67. Dersom nådegavene var opphevet på denne tiden, så hadde han ikke skrevet til Timoteus og bedt ham om at han måtte fornye igjen den nådegaven, som han hadde.

Vi ser videre at hverken nådegavene, embetene eller håndspåleggelsen var avskaffet i Paulus sine siste brev. Timoteus ble bedt om at han ikke så snart måtte legge hendene på noen. Dette ble gjort til overføring av kraft, nådegaver, embeter og helbredelse. "Vær ikke snar til å legge hendene på noen. Gjør deg ikke delaktig i fremmede synder. Hold deg selv rein." (1.Tim.5,22.)

At en del av nådegavene og embetene har fått forandret karakter, betyr ikke at de har falt bort. Dette skal jeg ikke behandle her. (Se min artikkel: Nådegavene og embetene er ikke falt bort i vår tidsperiodene. Del 1.)

Det blir videre hevdet av noen av de som mener, at nådegavene er falt bort i vår tidsperiode, at for eksempel tungetalens nådegave, slik som den fungerer i dag, er fra Satan. Dette er HORRIBEL LÆRE. Jeg tar på DET STERKESTE avstand fra en slik vurdering.

Paulus sa følgende om tungetalens nådegave:

a) Det var ingen som talte så mye i tunger som han. (1.kor.14,18.)

b) Når de troende kom sammen, skulle de ta med seg "en salme eller en lære eller en åpenbaring eller EN TUNGE eller en tydning. La alt skje til oppbyggelse." (1.Kor.14,26.)

Det er en som har sagt: "Ta nådegavene og embetene, som er beskrevet i 1.Kor.12, og dypp dem i kjærligheten, som er beskrevet i 1.Kor.13. Deretter kan du gå ut og praktisere dem på en RETT MÅTE, slik som det er beskrevet i 1.Kor.14."

Jeg tror at dette er en riktig vurdering av nådegavene og embetene. Kjærligheten opphever ikke nådegavene og embetene, men den omslutter dem og gir dem en større fylde og legimitet. Mens nådegavene og embetene er Åndens gaver, så er kjærligheten Åndens frukt.

At det finnes tungetale i de fremmede religioner, det er sant, men det betyr ikke at den tungetalen, som er gjenfødt kristen har, er fra Satan. Vi vet at Satan etterligner Gud på de områdene der som han slipper til. (Se konfrontasjonen mellom Gud og Satan i forbindelse med jødenes utgang fra Egypt i gammel tid. (2.Mos.8-10.)

Satanisk innflytelse og kraft kan også bli overført ved håndspåleggelse. Dersom en predikanten er influert av de sataniske krefter, så vil han automatisk være et medium for overflytting av den okkulte kraften, som han har, til det menneske som han ber for- dersom da ikke Gud forhindrer dette.

Dette er sant, men å hevde at enhver predikant og enhver kristen som har tungetalens gave, er influert av Satan, det er en grotesk påstand, som ikke har noe med sannheten å gjøre.

Nådegavene og embetene er gitt til alle troende. Dette kan ikke sterkt nok bli understreket.

Når en del "karismatiske" predikanter tar seg selv til rette med overdreven og gal bruk av nådegavene, så øver de vold mot Guds ord. Det vi må tilstrebe, er en RETT BRUK AV NÅDEGAVENE. Predikantene må underlegge seg helt Den Hellige Ånd og ikke fare som villmenn rundt på podiet og tro at det er de selv som innehar kraften til å helbrede og profetere. Dette har vi mer enn nok av i en del såkalte "karismatiske" forsamlinger.

Jeg er helt sikker på at det hadde skjedd flere helbredelser og kommet fram flere riktige profetier, dersom kristenfolket hadde lyttet til Åndens tale i stedet for å underlegge seg disse predikantenes mange merkelige påfunn.

Vi må huske på at vi også har en nådegave, som går ut på at vi skal PRØVE ÅNDENE- om de er fra Gud eller ikke. (1.Kor.12,10.). Dette er en meget viktig nådegave nå i endens tid, hvor vi vil få stor villfarelse på det åndelige området.

Vi må videre understreke at pastoren ikke skal være NOEN ENEHERSKER i menigheten. Han skal ha ved sin side både apostler, profeter, evangelister, lærer og eldste. Den kristne menigheten skal være oppbygd etter Åndens prinsipper. Det er Ånden som gir nådegaver og utdeler embetene. Menigheten skal bygges i Guds frihet, og alle skal underordne seg under hverandre i forhold til de nådegaver og de embeter som den enkelte har. "og underordner dere under hverandre i Kristi frykt." (Ef.5,21.)

På denne måten slipper man også utbrente pastorer og slitne het av pastorer og uenighet og splittelse i menigheten. Guds ordninger er de beste.

Det er MYE UORDEN i menighetene i dag. Dette er ikke Guds vilje. Hensikten med embetene og nådegavene er at menigheten skal få full kjennskap til den paulinske læren og måten som den ska fungere på. Dette kommer dessverre ikke til å skje i tiden. Det kommer først til å skje ved Jesu komme for menigheten. "Og det er han som gav oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning (både embeter og nådegaver), til Kristi legemes oppbyggelse, INNTIL vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskene spill, ved kløkt i villfarelsens kunstner, men at vi sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse opp til (gr."eis", som betyr "inn i") ham som er hodet. Kristus, av hvem hele legemet sammenføyes og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet (embeter og nådegaver) som er TILMÅLT HVER ISÆR." (Ef.4,11-16.)

Det er ingen motsetning mellom den frie nåden og en riktig bruk av nådegavene og embetene. Den Hellige Ånd kan enten virke gjennom nådegavene og embetene, eller Han kan virke direkte uten å gå veien om disse. Han kan virke direkte gjennom nåden. Det er Han selv som bestemmer hvilken måte Han vil arbeide på.

Tingvoll den 24-11-04 og den 21-04-06. Oskar Edin Indergaard.

forrige side