Jan Lilleby: Menigheten i endetiden. Kassettserie på 12 kassetter. Den kan kjøpes hos Jan Lilleby og koster kr.490. Guldvingev.25. 3172, Vear. Telf: 95723606 eller 33332673.
Dette er en beskrivelse av en del av innholdet i kassettserien: Menigheten i endetiden. Dette ble skrevet for over 2 år siden av undertegnede. Her står det så mye bra og korrekt at jeg velger å sette det inn på min hjemmeside:1) Vi skal ikke arbeide for 1000 års-rikets opprettelse. Det skal Jesus gjøre.
2) Døperen Johannes døpte ca.200000 jøder på kort tid.
3) Vi har smakt på de kommende verdens krefter.
4) I Jakobs brev er det rituelle gjerninger det er snakk om. Ikke vanlige gode gjerninger.
5) Også de to brevene etter Peter angår Riket. Peter ble også dreidd mot den nye forkynnelsen.
6) Johannes begynte i Jesu forkynnelse, men gikk sammen med Paulus, og han tok over etter Paulus. Johannes tok over mye av omsorgen for Efeser-meigheten, da Paulus og Peter døde. Han ble "medeldste" til både de messianske jødene og til hedningemenigheten. Hans tredje brev er til Gajus. Han var en av de første efeserne som ble frelst ved Paulus sitt besøk der. (Ap.gj.19.)
7) Jesus talte i lignelser for at jødene ikke skulle forstå at han var Messias, for mange av dem forkastet ham på et tidlig tidspunkt. Jesus hjalp til med forherdelsen. Dette er også et bibelsk prinsipp. Lignelsene er også uttrykk for at det lå en dom over jødene.
8) Dessuten er dette et ledd i både jødenes og hedningenes frelse. Jesus måtte opp på korset før en eventuell opprettelse av Riket.
9) Allerede fra Mat.12,18-21. begynte Jesus å fortelle at til ham skulle hedningene både bli frelst og sette sin lit til, og det til tross for at han bare var utsendt til jødene.
10) "Og han bød dem (de troende jødene) at de ikke skulle gjøre ham kjent (som Messias.) (Mat.12,16.) I dette lå også en dom over jødene. På grunn av at de ikke ville tro, så skulle de ikke få vite hvem som var Messias.
11) Jesus måtte dø for både jøder og hedninger. Vi var uten håp og uten Gud i verden. Jødene hadde tross alt løftene, Guds-tjenesten, ofrene o.s.v. (Rom.9.)
12) Gud kuttet ut for en tid den gamle forkynnelsen med "nådens knipetang". Det er Paulus sin forkynnelse.
13) Mat.12 var også en utfordring til jødene, om at Gud skulle ta seg av hedningene. Det var også indirekte en dom over jødefolket for at de forkastet ham.
14) Romerbrevet er skrevet både til jøder og til hedninger. Dette gjelder også de to brevene til Korintierne og Galaterbrevet.
15) Peter utførte en domshandling i det som skjedde med Annanias og Safira. Det var et uttrykk for løse- og bindemakten.
16) Når jødene ble frelst, skulle Jesus komme tilbake, og apostlene skulle gå ut med budskapet i hele verden. Mat.28.
17) Peter og Johannes gled over i den nye forkynnelsen. Peter gikk over i den kristne friheten, men når det kom en delegasjon fra Jakob, så gikk han tilbake til det gamle igjen.
18) Paulus fikk ikke alle hemmelighetene med en gang. Han fikk dem gradvis.
19) Peter sine brev er skrevet med bakgrunn i 1000 års-riket.
20) Paulus begynte med å forkynne det samme som apostlene i Damaskus. (Min kommentar: Han forkynte Kristus.)
21) På samme måten som verken Peter eller Paulus fikk oppleve Jerusalems fall i år 70, skal heller ikke menigheten inn i trengselstiden.
22) Peter og Paulus var sammen i Roma og forkynte der på slutten av sine liv.
23) Paulus drog til Jerusalem etter sin omvendelse og forklarte Peter og apostlene det nye budskapet.
24) Alle apostlene var enig i den frie nådes evangelium på apostelmøtet i Jerusalem.
25) Gud stadfestet også Paulus sitt budskap med under og tegn- de samme under og tegn som Peter utførte. Det skulle også vise jødene at Paulus sitt budskap var fra Herren.
26) Paulus rendyrket det nye budskapet.
27) Tjenesten med å opprette 1000 års-riket avtok, og Paulus virksomhet vokste.
28) Vi skal ikke arbeide for å opprette 1000 års-riket.
29) Jødene var uten skyld opp til korsfestelsen.
30) Jesus kaller romerhæren for "sin hær". "Da ble husbonden vred og sendte sin hær for å ødelegge byen". (
31) Ca. 50 prosent av folket i Jerusalem ble frelst.
32) 1000 års-rikets evangelium er et tvangs evangelium.
33) Gud har ikke bedt menigheten om å reformer hele samfunnet. Nådens evangelium tar sikte på enkeltmennesker, og ikke hele folkeslag og nasjoner.
34) Jesus utvalgte seg også 70. Disse ble ikke kalt apostler, men de hadde det samme mandatet. Disse gled etter hvert inn i den nye forkynnelsen. Paulus møtte 12 av dem igjen i Efesus. De kjente bare til Johannes-dåpen.
35) Både Peter og Johannes gled over i den nye tiden.
36) Menigheten har en annen frelse enn frelsen i 1000 års-riket. Den skal opprykkes.
37) Peter fikk et nytt syn angående hedningene. Han gikk inn til hedningene. De fikk Ånden uten vanndåpen. Det var en nye praksis, men han forkynte 1000 års-rikets evangelium. Han talte om å holde loven.
38) Paulus ble undervist av Gud i himmelen om det nye budskapet.
39) Vi er alle prester for Gud. Det er det alminnelige prestedømmet. Under dette finner vi de 5 embetene, tjenestene og nådegavene. De er jamnstilt. De skal utfylle hverandre til menighetens oppbyggelse. A) Apostelen etablerer en menighet. B) Profeten passer på at menigheten er sunn. C) Hyrden tar seg av menigheten. D) Evangelisten skal forkynne i menigheten og starte nye menigheter. E) Lærerne skal lære alle sammen.
40) Gud bygde menigheten på apostlenes og profetenes grunnvoll. Det er på de opprinnelige embetene.
41) Etter Paulus har det ikke blitt opprettet noe spesialembete. Derfor taler vi også profetisk stykkevis. Vi lærer stykkevis. Vi evangeliserer stykkevis. Verken embetene eller nådegavene er perfekt i dag.
42) Paulus har fullført Guds ord for vår periode. Vi lever i Paulus sin epoke.
43) Det 4. Apostolatet er etter menighetens bortrykkelse. Her har vi de 2 vitnene og de 144000. Vi får en repetisjon av Jesus og apostlenes forkynnelse.
44) Elias og Moses kommer tilbake i endens tid.
45) Johannes var ikke Elias, men han kunne ha blitt det.
46) Det første tilbudet om 1000 års-riket var frivillig. I endetiden er det tvang. 1000 års-riket skal innføres med tvang. Det skal innføres først i Israel. Gud sender de to vitnene til jødene. Det går ild ut av deres munn for de som ikke vil ta imot tilbudet.
47) Det er tvilsomt om de skal døpe.
48) Det er sannsynligvis Elias og Moses som kommer. På samme måten som jødene fornektet Johannes og Jesus, vil de også fornekte Elias og Moses. Moses er en spesiell utfordring til jødene, for jødene setter han over alle profeter.
49) De samtalte også med Jesus på forklarelsens berg.
50) Både Elias og Moses sin tjeneste ble avbrutt. Elias ble tatt opp til himmelen, og Moses fikk ikke komme inn i landet.
51) De to vitnene gjør det samme som Elias og Moses gjorde. En gjennopptagelse av tjenesten. De skal opptre i de 3,5 første årene.
52) Moses og Elias blir de to åndelige lederne i Israel i endens tid. De tar ut de 144000, som er evangelister.
53) Ved menighetens bortrykkelse kommer plutselig en ny tidsperiode. Det er ingen overgangstid. Gud vil tvinge jødene til å si ja til Jesus.
54) Hovedhensikten med Harmageddon er at Gud vil tvinge jødene til å ta imot Jesus.
55) En rest skal omvende seg. De skal gå ut til hedningene med evangeliet. Det må være et enkelt evangelium for at hedningene skal forstå det. Gud skal skrive sin lov i hedningenes hjerte. Det kan ikke være Mose-loven, men det må være et forenklet budskap- Kristi evangelium.
56) Guds engler skal stige opp og ned over Jesus som er i Jerusalem. Stor aktivitet mellom himmel og jord.
57) Mange undergjerninger i 1000 års-riket. Englene skal hente jødene hjem.
58) Hele skapningen (alle mennesker og dyr) er i smerte inntil nå, men i 1000 års-riket skal dette bli forandret.
59) Fienden skal bort i 1000 års-riket.
60) Den kristne menighet skal ha overordnede oppgaver. Den skal overvåke forkynnelsen.
61) Hensikten med undervisningen er at menigheten skal kjenne sin posisjon. Dette gir frimodighet og ro.
62) Peter arbeidet for Jesu gjenkomst til Israel.
63) Peter fikk også erfare at hedningene skulle bli frelst. Han forkynte rikets evangelium i Kornelius sitt hus.
64) Det som skjedde i Kornelius sitt hus var også et tegn på at jødene ikke kom til å ta imot.
65) Vi må ikke blande sammen disse to menighetene. Det normale i den jødiske menighet var under og tegn. Paulus hadde også sterke gjerninger, men da sier Bibelen at det var "særskilte tegn", som ble gjort ved Paulus sine hender. Det som hadde vært normalt, ble særegent.
66) Vanndåp var et nådemiddel. Det er den ikke i dag. Det samme var anger og bot. Beviset på at man var medlem av Riket var D.H.Å. pluss Åndsdåpen. Det var det normale. Slik er det ikke i dag.
67) Gud handler med Israel som en nasjon. I dag handler Gud med enkeltmennesket.
68) Jødene kan ikke ta imot Jesus uten at de ser under og tegn.
69) Jødene ble kalt for "veien". Vi blir kalt for kristne.
70) De solgte det som de eide for de trodde at Riket ville komme. Det var en riktig trosgjerning.
71) De var populære hos folket.
72) Jesus lærte apostlene i 40 dager om det som hadde med riket å gjøre.
73) Menigheten skal i endetiden opp på et HØYERE NIVÅ. Det viser også Efeserbrevt oss. "inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde." (Ef.4,13.)
74) Menigheten skal vokse, mens verden går mot dom.
75) Menigheten består av et ukjent tall som bare Gud kjenner til.
76) Paulus var den siste av Jesu personlig utvalgte apostler. Apostelembetet i dag er ikke på linje med Paulus sitt embete. Vi har en svakere tjeneste i dag.
77) Paulus sier om seg selv at han er den ringeste av apostlene. Han sammenligner seg med de 12, ikke med det generelle apostelembetet.
78) Peter ble undervist på jorden. Paulus ble undervist fra og i himmelen.
79) Nådetiden med å få opprette Riket varte i 70 år. Gud tilregnet ikke jødene skyld for at de korsfestet Jesus, men han tilregnet dem skyld for at de ikke ville ta imot etter oppstandelsen.
80) Paulus forkynnelse for jødene i Damaskus var en generell forkynnelse.
81) Når Peter forstod at jødene ikke kom til å ta imot tilbudet om Riket, gikk han over til Paulus forkynnelse. De samarbeidet i en rekke menigheter og også i Roma. Dette gjaldt også Johannes.
82) Etter Jerusalems ødeleggelse stod Johannes fritt til å gå over til Paulus forkynnelse.
83) Legemet er den kristne menighet.
84) Dersom Paulus ikke hadde kommet, hadde Peter og Johannes blitt arbeidsledige.
85) Peter fikk ingen misjonsbefaling om å gå til hedningene. Han skulle gå til jødene.
86) Vi greier ikke å nå hele verden. Det er jødenes oppgave. Bare Gud vet det tallet som skal til før menigheten blir bortrykket.
87) Israel som nasjon er ikke i menigheten.
88) Det skal bli store vekkelser i Riket. Vi skal ikke kristne hele verden. Vår oppgave er å ta ut et folk av hedninger. Når vi ser vår egenart, blir vi ikke mismodige.
89) Det er slutt på å ta ut nye apostler, slik som de gammel-testamentlige og Paulus. De apostlene som vi har nå, tilhører det alminnelige prestedømme, og har ikke den samme kvalitet som de som var før.
90) Vi greier ikke å få alle frelst. Det er jødenes oppgave. Vi utfyller et tomrom. Vi er en parantes.
91) Jødene skal ikke bortrykkes. Når jødene begynner å forkynne igjen, er det ikke behov for menigheten. Gud begynner igjen med de 2 vitnene.
92) Man behøver ikke å være Ånds-døpt for å tilhøre menigheten.
93) Hele 1.Peters brev med unntak av en del på slutten angår Riket. Noe av Johannes evangelium og Ap.gj. fram til kap.8 angår Riket. De synoptiske evangeliene angår Riket.
94) Jesus forkynte ikke den frie nåden. Han antydet den nye tiden i en del utsagn. "Jeg har også andre får som ikke hører med til denne sti (veien)…" (Joh.10,16.)
95) I det alminnelige prestedømme har vi embetene, tjenestene og nådegavene. Alt dette er begrenset i dag. Det kommer ingen stor apostel mer på linje med Paulus. Man har lånt benevnelsene fra G.T., men innholdet er et annet. Profetene i G.T. talte direkte fra Gud, mens apostlene i dag taler i seg selv ledet av den D.H.Å.
96) Mat. 5,16: La deres (jødenes) lys skinne for menneskene (hedningene), for at de kan se deres gode gjerninger (lovgjerninger) og prise deres Far i himmelen." Jødenes oppgave var å gå ut i hele verden.
97) Jesus innskjerpet loven for jødene. Den som ser på en kvinne med begjær, har drevet hor med henne i sitt hjerte. Dette står ikke i Mose lov, men det gjelder loven i Riket.
98) "En by (Jerusalem) som ligger på en høyde, kan ikke skjules. Her tenker Jesus på Jerusalem i Rikes tid. Jerusalem ligger på en høyde. Guds engler skal stige opp og ned. Byen skal omgies med ild.
99) Hele verden får en moralsensur i Riket. Alle former for synd skal overvåkes. Både tanker, ord og gjerninger. All falsk religion og filosofiske systemer skal bort.
100) Riket har himmelen som ideal, ikke noe annet rike. Skje din vilje på jorden som i himmelen.
101) Riket har ikke menigheten som ideal. Den er tidsbestemt.
102) Det er de 144000 av Israel som skal forkynne i endetiden (Mat.24,14.) De har ikke gjort seg ureine med kvinner. Dette betyr ikke at de ikke har hatt sex, men det betyr at de har overholdt de seksuelle bud mot å ha sex i visse perioder etter Mose-loven.
103) Det er blitt regnet ut at dersom vi skal greie å nå hvert enkelt menneske i hele verden med evangeliet, så måtte vi ha 140000 misjonærer. Vi har ikke det. Vi får derimot de 144000.
104) De lever i totalt avhold.
105) De gjenåpner Rikets evangelium.
106) De forkynner i hele trengselstiden. Moses og Elias er deres ledere. De skal nå hele verden som et vitnesbyrd. Dette kan skje gjennom massemedia og reisevirksomhet.
107) Vi rykkes ut av verden for vårt oppdrag er fullført. Gud har byttet ut et folk med et annet folk.
108) De er en førstegrøde. De første som blir frelst av jødene i endens tid.
109) Jødene forkaster også dette tilbudet om opprettelsen av Riket for 3. gang.
110) Forkastelsen av Jesus fører til at de anerkjenner Antikrist som deres Messias.
111) 2.Tess. 2. beskriver Antikrists inntagelse av templet og jødenes trengsel. Da Antikrist inntar templet, forstår jødene hvem de har inngått pakt med. Han begynner å myrde dem. Da kommer den store trengsel for jødene.
112) De 144000 vinner en stor skare av mennesker ved sin forkynnelse- en skare som ingen kunne telle.
113) Folket ble slått av forundring av Jesu tale i Bergprekenen. Saligprisningene er følger av en rett vandring. Den som vandret etter Jesu lærer, skulle være salig. Bergprekenen beskriver Guds forhold til menneskene og menneskenes forhold seg imellom i Riket.
114) Vår oppgave er ikke å gjøre hele verden til disipler. Misjonsbefalingen er ikke begynt ennå. Den skjer etter Jesu gjenkomst og jødenes omvendelse som folk.
115) Menigheten har et helt annet misjonsoppdrag enn Israel. Menigheten har et annet evangelium. Menigheten har en annen frelse. Menigheten har en annen dåp.
116) Paulus er hedningenes apostel og han priser sitt kall.
117) Paulus ble for oss hva Jesus var for jødene med hensyn til læren. Hans budskap kom fra himmelen. Han ble rykket inn i himmelen. Paulus er en mellommann mellom Gud og oss.
118) Han ble gitt en utsending fra Satan for at han ikke skulle opphøye seg over de store åpenbaringene som han fikk. Det er motstanden som han hadde overalt. Den som ikke forkynte nåden, den skulle være forbannet. Gud spanderte Paulus på oss.
119) Det er forvirring i forkynnelsen på grunn av at man ikke skiller de to evangeliene. Dette gjelder både adventistene og Kingdom Now teologien. De skal ta hele land og byer og jage Satan ut av områder.
120) David som levde under lovens tidsperiode, fikk en profetisk visjon av den frie nåden. Han sa: "Salig er det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger." (Rom.4,6.)
121) Jesus bad jøden om å holde loven og tro på ham. Det var et tillegg til loven.
122) Til tross for at Jesus var motstander av de religiøse lederne, så henviste han menneskene til templet og ofringene der.
123) Også Abraham praktiserte tro uten gjerninger.
124) Romerbrevet er det høyeste, mest intelligente brev som er skrevet i hele Bibelen.
125) Apostlene hadde en større kraft enn oss for de hadde et messiansk mandat som var basert på et personlig kall og en personlig utvelgelse. Vi hører mer med til det generelle.
126) Vi er døpt med en Ånd til å være et legeme. Både jøder og hedninger skal være sammen i menigheten. 1.Kor.12,13.
127) "Jeg vil ikke vite av noe annet uten Jesus Kristus og ham korsfestet." (1.Kor.2,2.) Noe annet" er her "loven".
128) Både korinter- og romermenigheten var blandete menigheter. Det var ca.80000 kristne i Korint.
129) Når Peter henviser til Paulus sitt brev, så var det Romerbrevet.
130) En ny skapning betyr at vi er løst fra loven. (2.Kor.5,17.)
131) Vi blir ikke rettferdiggjort ved lov-gjerninger, men ved tro. Gal.2,16.
132) Men da (Paulus oppdaget dette etter en tid) innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lov-gjerninger. Gal.2,16.
133) Abraham ble rettferdiggjort ved tro før loven eksisterte.
134) Alle som holder seg til lov-gjerninger er under forbannelse. Gal.3,10-11. Dette gjelder for eksempel sabbaten, svinekjøtt, tienden o.s.v.
135) Menigheten skal ikke strebe etter makt eller ære. Tit.1,11.
136) Menigheten skal ikke ha onde laster. 1.Kor.6,9-10.
137) Menigheten skal ikke søke etter rikdom for den kan føre til dårlige laster og fortapelse. 1.Tim.6,9-11 1.Tim.2,1-2.
138) Vi skal forsøke å få nådegavene i rikelig mål. Vi skal søke etter dem med iver. Her er nådegavene brukt i flertall. 1.Kor.14,2.
139) Den frie nåde gjelder også jødene i menigheten,
140) Menigheten skal leve i fred og glede i D.H.Å. Rom.14,17-18.
141) Vi skal være utstillingsvinduer for Gud i verden. Verden ser på oss.
142) Menigheten skal leve verdig for Gud. 1.Tess.2,12.
143) Vi skal bære hverandres byrder og oppfylle Kristi lov. Gal.6,2. Kristi lov er Guds herlighet og tro i oss. Den loven skal engang skrives inn i jødenes hjerter. Kristi lov har erstattet Loven. Det er den indre driv i oss. Det er en levende Ånd som fungerer ved tro. Det er kjærlighetens lov.
144) Kristi sinnelag er Kristi lov. Kjærligheten er sentrum i Kristi lov.
145) De rike (i menigheten) skal være gavmilde og rike på gode gjerninger, slik at de kan gripe det tidsalderlige livet og få del i en sanne tro.
146) Åndens frukter er glede, fred, tålmodighet, langmodighet o.s.v. Gal.5,22.-mot slike er Loven ikke.
147) Vi skal ikke erobre verden.
148) Folk velger selv om de vil gå fortapt eller ikke.
149) Guds kraft fullendes i vår skrøpelighet.
150) Vi skal ikle oss barmhjertighet, godhet o.s.v. Kol.3,12.
151) En kristen skal tjene med glede i kjærlighet. 1. Tess. 2,5-10.
152) Paulus er et forbilde for oss.
153) Det som er nevnt ovenfor, er ikke noe krav, men en naturlig følge av det å være en kristen. Dette er Åndens frukter i våre liv.
154) Vi kan ikke prestere tro, men vi kan få tro.
155) Vi skal ikke ta, men vi skal gi.
156) Paulus gav en ny misjonsbefaling til menigheten. I Ap.gj.13,1-4 får vi en ny mal for misjonen. De som var uttatt til det, fikk ikke noe generelt kall til å gå ut i hele verden, men de fikk beskjed om å gå til avgrensede områder og så komme tilbake igjen til utgangspunktet. Verdensmisjonsoppdraget er gitt til jødene. Mat.28
157) Det er Ånden som uttar, mens misjonsbefalingen i Mat.28 er det Jesus som gir. Jødene rakk å forkynne i Jerusalem, Judea og Samaria. De skal fortsette der de måtte gi seg. De skal begynne i Jerusalem.
158) D. H. Å. tar ut bestemte personer, ikke er helt folk.
159) Vi skal høre på hva Ånden sier. D.H.Å. leder på veien.
160) "Simeon har fortalt hvordan Gud (fra) først av uttok et folk av hedninger for sitt navns skyld, og deretter skal hele Israel bli frelst". Ap.gj.15,14. Dette betyr at menigheten var uttatt først i Guds planer- ikke Israel.
161) Ap.gj.13 og 15 gir retningslinjer for misjonsoppdraget for menigheten. Gå til bestemte, avgrensede områder og ta ut deler av menigheten.
162) Når oppdraget var endt gikk de tilbake til utgangspunktet, for å få ny beskjed fra Ånden. (Ap.gj.15,26?). Jødene hadde fått oppdraget å forkynne i hele verden. Det skal de gjøre i rikets tid.
163) Apostlene rakk å utføre de 3 første leddene i misjonsbefalingen i Mat.28.
164) Oppdraget er det samme når det gjelder å nå hedningene. "For så er Herrens bud til oss. Jeg har satt deg (Jesus) til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse inntil jorden ende." (Ap.gj.13,47.)
165) Det første evangeliet skal være så kraftfullt at hele tilværelsen underkaster seg Jesus- både demoner, mennesker og engler. Det er Jesus som er satt over alt. Ikke menigheten. Ef.2,21.
166) Det andre evangeliet skal møte stor motstand. "For en stor og virksom dør er opplatt for meg, og det er mange motstandere. "(1.Kor.16,9.)
167) I vår tid velger menneskene selv. I Riket skal de bli tvunget.
168) I starten av Riket er det ingen motstand. Det er total underkastelse.
169) Det er en ny menighetsordning i vår tid. Vi skal ikke ha Jerusalem-menigheten som mal og forbilde. Den arbeidet for etableringen av Riket. Den hadde en annen dåp og et annet evangelium.
170) Jerusalem-menigheten ble ledet av apostlene og ikke av de forskjellige embetene som vi leser om i 1.Kor.12. Det er ikke noe nærvær av oppsplittingen av nådegavene i den. (Filip var evangelist. Både Peter, Johannes og Jakob var hyrder, men det var på en annen måte enn nå. Det var ingen oppstykking av embeter, tjenester og nådegaver. De hadde mange ting på en sterkere måte enn oss. Kraften ble gitt på en kollektiv basis.
171) Gud vil at vi skal vokse i kunnskap om ham og de kristne sannhetene. (Ef.1,17.
172) Paulus hadde en livslang kamp for evangeliet.
173) Jesus avskaffet Torahens bud (de 10 bud) og forskrifter (angående sermoniene). Vi er fri. Dette er en total frihet, og gjelder også vanndåpen. "La ingen dømme dere for mat eller drikke, eller i spørsmål om høytid eller nymåne eller sabbat. Disse ting er en skygge av det som skulle komme." (Kol.2,16.)
174) "Opphever vi da Loven ved troen? Langt derifra. Vi stadfester Loven." Det betyr at vi stadfester at alt som er sagt om Loven, er sant. Den kan ikke frelse.
175) Loven er oppfylt, men ikke opphevet i den forstand at den ikke får lov til å stå i våre Bibler, som bl.a. et minnesmerke over synd.
176) Vi er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnesteinen selv er Jesus Kristus." (Ef.2,20
177) De første 8 kapitlene i Ap.gj. angår Riket. Vi kan ikke bruke dem som mal for menighetens tid.
178) Peter opererte i det samme kraftfeltet som Jesus. Det som han sa og skrev, er korrekt. Slik var det også med Paulus.
179) Man kunne ikke bli Ånds-døpt før vanndåpen.
180) Paulus kom med en ny åpenbaring fra himmelen. Det er Guds hemmelighet. Kristne ledere i Norge og Sverige har ikke sett det.
181) Gud viser oss ting som skal fram. Bibellæreren er blitt gjemt bort.
182) Peter, Jakob og Johannes drev Jerusalem-menigheten på en teokratisk måte uten at menighetslivet var oppdelt i embeter, tjenester og nådegaver.
183) Både Peter og Paulus var i en egen klasse. Det som de sa, det sa Gud.
184) Spørsmålet er: Skal pastoren være en suveren leder i vår tid?
185) Vi må skille mellom teokrati (Guds suverene styre) og Åndens demokrati, som vi har i vår tid.
186) Peter, som var leder i Jerusalem-menigheten, avsa dødsdommer. Dette passer ikke i nådens tidsperiode. Endog skyggen av Peter kunne helbrede når han gikk forbi. Dette er en messiansk undergjerning på høyde med det som Jesus gjorde. Dette angår ikke vår tid.
187) I dag er det D.H.Å. som tar ut mennesker til de forskjellige tjenester og embeter. Når D.H.Å. utkaller et menneske til tjeneste, kan man velge om man vil ta utfordringen eller ikke.
188) Paulus måtte begynne på nytt igjen angående det læremessige. Han ble rykket opp i himmelen og hørte ting som han ikke fikk uttale seg om. Han fikk også uttale seg om en del ting angående menigheten.
189) Vi kan ikke diktere noe i dag. I forsamlingen skal en eller to profeter tale, og så skal resten av menigheten bedømme det som er sagt. Dette er Åndens demokrati.
190) Man er både Bibel-lærer og elev av D.H.Å. på en og samme tid. Man lærer mens man underviser.
191) Vi får ikke vite hvem som var lederen i Antiokia. Det er nevnt 5 profeter og lærere der. De avbalanserte hverandre. De delte ansvaret. D.H.Å. sa til dem: Ta ut for meg Barnabas og Paulus til den gjerningen som jeg vil at de skal utføre.
192) Det komme heller ikke fram hvem som var lederen i Roma-menigheten. I Rom.12,3-17 er det beskrevet følgende oppgaver: profetisk gave, en tjeneste, lærer, formaning, utdeling av mat, forstander, barmhjertighets gaven. De ble alle oppfordret til ikke å tenke høyere om seg selv enn en hadde nådegave til.
193) Den rollen som Timoteus hadde, har vi heller ikke i dag. Han stod direkte under Paulus som han arvtaker. Vi kan ikke bruke det som står I Timoteus-brevene som rollemodell for pastoren i vår tid?
194) Alle embeter står på lik linje i vår tid. Vi skal lytte til hverandre. Ingen kan diktere.

Tingvoll den 26-01-04. Oskar Edin Indergaard