top2.jpg - 4040 Bytes
Lukas evangelium.

Av Oskar Edin Indergaard

Lukas framstiller Jesus som "Menneskesønnen", synderes og tolleres venn. Han er framstilt i dette evangeliet, både som den som skal lide og dø og som kongen i "riket for Israel". Rabbinerne har sagt at begrepet "Menneskesønnen" betyr at denne sønnen, som er Messias, har et forhold til menneskene. (Se innledningen til Matteus evangelium.)

Kapittel 1:
1) "Johannes" som betyr "Gud er nådefull", skulle gå fram i Elias ånd og kraft. Elias var modig. Han motsa Akiba og Jesabell med fare for sitt eget liv. Han forkynte omvendelse og anger. Johannes skulle omvende mange til Herren. Han skulle gå i forveien for Herren. Han skulle vende fedrenes hjerte til barna. Det vil si de skulle få det samme hjerte som fedrene hadde. Han skulle berede Herren et velskikket folk. (v.16-17.)
2) Jesu titler i Lukas 1,31-33 svarer til de 4 evangeliene: a) "Du skal føde en sønn". Det er mannen, Menneskesønnen. (Lukas), b) "Du skal kalle ham Jesus". Det er frelseren, tjeneren. (Markus), c) "Han skal kalles den Høyestes Sønn." Det er Gud. (Johannes) og d) "og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone. Det er kongen. (Matteus)
3) "Den Høyestes sønn". "Sønn av" betyr "det samme som". (v.32.)
4) Et barn kan bli fylt av (med) Den hellige Ånd. (v.15.)
5) "De var begge rettferdige for Gud (menneskets egen rettferdighet) og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter" (v.6.)
6) "Gabriel" som betyr "Guds mann", er den engelen som står for Guds åsyn og introduserer Guds planer for jødene. (v.19.)
7) G.Williams mener i sin Bibel-kommentar at Jesus ble unnfanget den 25. desember og ble født den 29. september.
8) Herodes den store var konge fra 37-4 før Messias. (v.5.)
9) Et guttebarn skulle omskjæres på den 8. dag. (v.59.) Hans mor skulle være uren i 7 dager. Deretter skulle det gå en periode på 33 dager dersom hun hadde født en sønn. Det var hennes blod som var urent i denne perioden. Etter 40 dager skulle hun renses ved et offer i templet. På samme tid ble også gutten båret inn i templet for å løskjøpes. Herren hadde bestemt at alt førstefødt av hankjønn- både av mennesker og dyr- skulle hører Herren til. De måtte frikjøpes med et offer. I stedet for de førstefødte hadde Herren tatt seg ut levittene for å tjene ham i templet.
10) Når en jente be født, skulle kvinnen være uren i 14 dager og renselsesdagene for hennes blod skulle være 66 dager- altså 80 dager til sammen. (3.Mos.12,3.)

Kapittel 2:
11) Gamle Simeon (v.25-35) representerte de 2 stammene og Anna, Fanuels datter (v.36-38) representerte de 10 stammene. De var DE TO VITNENE i begynnelsen av Jesu liv.
12) I templet stilte Jesus spørsmål til lovlærerne, og de stilte spørsmål til ham. Det siste var meget uvanlig. (v.46-47.)
13) "men også din sjel skal et sverd gjennomstinge." (v.35.) Det var Guds sverd som skulle gjennomstinge Marias KJØDELIGE TANKER. Hun var villig til å være Messias-kongens mor, men hun var ikke villig til å følge den foraktede nasareeren. Hun sammen med de fleste jødene forstod ikke forsoningen. Simeon og Maria Magdalena forsto den
14) Jesu første ord var: "visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars (hus, tinger, forhold, gjøremål.) (v.49.) Jesus siste ord var: "Det er fullbrakt." (Johannes 19,30.)

Kapittel 3:
15) Johannes sa at folket skulle dele sine eiendeler med de som var fattig (v.11.) Dette hadde sin basis i Mose-Loven.
16) Johannes avsatte ikke skatteinnsamlerne og soldatene, men han sa at de skulle gjøre rett. (v. 13-14.)
17) Slekstlista i Lukas (v.23-38) beskriver Marias linje, mens slektslisten i Matteus 1,1-17 beskriver Josefs linje. Slektslista i Matteus representerer ikke blodslinjen, i og med at Josef ikke var Jesu biolgiske far, men den representerer både konge- og sønnelinjen (adopsjonslinja.) Den går bl.a. tilbake til David, Salomo og Jekonja. I følge noen Bibel-forskere så hadde Jesus arverett til Davids trone etter denne slektslista, i og med at Josef adopterte Jesus som sin sønn.
18) Slektslista i Matteus går over Jekonja. Han fikk en dom over sitt liv om at ingen av hans etterkommere skulle sitte på Davids trone. (Jer.22,30.) Dersom Josef hadde vært Jesu biologisk far, så hadde ikke Jesus vært arving til Davids trone, for ingen av Jekonjas etterkommere skulle mer sitte på Davids trone. Nå var ikke Jesus en etterkommer av Jekonja, men en etterfølger.
19) Jeg for min del mener at Jesus ikke hadde arverett til Davids trone i følge denne slektslista. Slektslista i Matteus forsterker den slekstslista som er beskrevet i Lukas. Det er Gud som er far til Jesus, og det er Maria som er mor. Jesus er unnfanget ved Den Hellige Ånds kraft. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: Gud opphevet delvis forbannelsen over Jekonja.)
20) Slektslista hos Lukas er både BLODS-, SØNNE-, KONGE-, PRESTE- og DEN GUDDOMMELIGE LINJA i Jesu ættetavle. Ved fødsel var Josef sønn til Jakob, men ved giftemål var han Elis sønn, som var Marias far. Etter Loven var han Elis sønn. "og han var etter Loven, sønn av Eli" (v.23.) Loven var den DØRVOKTEREN som lukket opp for Messias. "For ham (Jesus) lukker dørvokteren (Loven) opp." (Joh,10,3.)
21) Denne slektslista går fra David og til Natan, som var Salomos bror. Den går derfor utenom Jekonja, som fikk en dom over sitt liv om at ingen av hans etterkommere mer skulle sitte på Davids trone, for han hadde gjort opprør mot babylonerne. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: Jesu slektslinje i Det nye Testamentet.)
22) Prestene begynte sin tjeneste ved 30 års-alderen. Det samme gjorde Jesus. (v.23.)

Kapittel 4:
23) Jesus ville ha Riket av Gud og ikke av Satan. (v.6.)

Kapittel 5:
24) Jesus er brudgommen. Israel er dermed bruden.(v.34.)
25) Ny (neos) vin i nye (kairos) skinnsekker. Den nye vinen representerer Jesu nye lære om "riket for Israel". Menneskene liker best den gamle vinen. Dette betyr at de liker best de gamle læresetningene. (v.36-39.) Slik er det også i dag når vi forsøker å skille mellom Rikets forkynnelse og Paulus sin lære. De aller fleste kristne forstår ikke dette og vil heller fortsette med det som er gal teologi.

Kapittel 6:
26) "Lån hver den som ber deg, og om en tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. (v.30.) Jesus var også god mot de som var onde og utakknemmelige derfor skulle også jødene låne til dem. (Se også v. 34-35.) Det å låne ut penger, var et krav i Mose-Loven. (5.Mos.15,7-11.)
27) Enhver som er full-lært blir som sin mester. (v.40.)
28) De to talene- Bergprekenen (Matteus 5-7.) og Sletteprekenen (Lukas 6) svarer til de to koppersøylene, Jakin og Boas, som stod utenfor inngangen til Guds hus. Disse to tavlene var INNGANGEN til Guds rike. Slik er det også med disse to talene.

Kapittel 7:
29) "Israel" er brukt om alle jøder. (v.9.)
30) Den som tilgis meget, elsker meget. Det motsatte er også tilfelle. (v.47.)
31) "Gå og fortell Johanne det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige." (v.22.) Disse udergjerningene var helt normale i Rikets forkynnelse. Vi har dem også i dag, men ikke i den utstrekning som vi hadde dem på Jesu tid. Det var bare de menneskene, som hadde delt sine penger og sine eiendeler med de fattige, som fikk del i Himlenes rike.
32) Det var forutsagt i G.T at Messias ville gjøre disse udergjerningene. (Se Es.35,5-6 og Es.61,1-3.)
33) "Vi blåste på fløyte (forkynte NÅDEN) for dere og dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger (forkynte LOVEN for dere og dere ville ikke gråte. De sørget under Loven. (v.32-34.) I Johannes, Jesu og apostlenes forkynnelse ble både Nåden og Loven forkynt. Vi operer dermed med to rettferdighetsbegreper i Rikets forkynnelse, og det er a) Guds rettferdighet og menneskets eget rettferdighet. I Paulus sin forkynnelse er det bare et rettferdighetsbegrep, og det er Guds rettferdighet.
34) I og med at jødene både hadde forpliktende pakter og frie nådespakter, må det nødvendigvis være TO RETTFERDIGHETSBEGREPER. De første paktene forpliktet jødene, og de andre forpliktet Gud. I vår tidsperiode har vi ingen pakter. Den nye pakt i Jesu blod er inngått med jødene. Vi er frelst av nåde ved Guds miskunn. Dette er grunnen til at vi bare har et rettferdighetsbgegrep i den kristne menighets tidsperiode.
35) Visdommens barn (folket og tollerne) gav Gud rett og lot seg døpe med Johannes dåpen (v.29.)
36) Visdommens barn (de som fulgte Johannes og Jesus) har fått rett. Tollerne og folket hørte med til visdommens barn. (v.35.)
37) Simon, fariseeren som innbød Jesus til selskap, hørte ikke til blant visdommens barn, for han bad Jesus til selskapet for å prøve ham. Han var også uhøfelig mot Jesus. Synderinnen derimot, som gråt og vasket Jesu føtter, hørte med til visdommens barn. (v.36-50.) (Det kan være den kvinnen som var grepet i hor, og som farieseerne ville at Jesus skulle dømme til døden, som fulgte etter Jesus. (Joh.8,3-11.))

Kapittel 8:
38) Vi vet at en del kvinner fulgte med Jesus og tjente ham ned det som de eide (v.1-3.) De hadde dermed oppfylt et av budene som Jesus hadde satt opp for den som ville arve Guds rike.
39) "Den som har øre å høre med, han høre. 8,8. Jesus utfordret jødene til å høre og forstå og se og skjelne. Han talte til folket i lignelser for at de skulle se og dog ikke se, å høre og ikke forstå. (v.10.)
40) "Se til hvordan dere hører." (v.18.)
41) Avgrunnen (gr.abyssos) er Satans rike. (v.31.)

Kapittel 9:
42) Hva skal TEGNET være på Jesu komme? Er det ILDEN, som blir sendt fra himmelen for å fortære de vantroe? "Da sa hans disipler Jakob og Johannes. Herre vil du vi skal byde ild å fare ned fra himmelen og fortære dem alle, slik som Elias gjorde?" (V.54.)

Kapittel 10.
43) I tillegg til de 12 (Lukas 9,1-6.) så utsendte Jesus 70 andre. (v.10-20.)
44) "Høsten (tidsalderens ende, endetiden) er stor, men arbeiderne er få." (v.2.)
45) "Se jeg har gitt dere makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere." (v.18.) Dette betyr at Gud skal beskytte dem fra alle farer. Dette gir uttrykk for det samme som er sagt i misjonsbefalingen i Markus 16,18, hvor det står: "de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noe giftig, skal det ikke skade dem." Dette er sagt til de 12 og til de 70 i deres tjeneste for Riket. Vi kan ikke automatisk bruke det på vår tjeneste i den kristne menighets tidsperiode.
46) "Jeg så Satan falle ned fra himmelen." (v.18.) Det betyr at Satans makt er brutt.
47) Presten og levitten i historien om den barmhjertige samaritan er et bilde på Loven. Den barmhjertige samaritaneren er et bilde på Jesu forkynnelse. Loven kunne ikke frelse (hjelpe) noen, men Jesus kunne hjelpe. Jesus pleide ham og kom tilbake den neste dagen. Han gav verten (Den Hellige Ånd og den jødiske menigheten) 2 penninger (som er et bilde på Tanach (G.T.) og N.T). Det skulle være nok til han kom tilbake (Jesu gjenkomst). Da skulle han betale verten mer. Dette er et bilde på Jesu dom over jødene i forbindelse med Jesu gjenkomst. (v.30-37.)
48) (En penning var en dagarbeiders lønn. 2 penninger var også verdien av den løsepenge som en voksen jøde skulle gi til Herren (templet), når det ble holdt manntall. (2.Mos.30,12-13.))
49) En annen tolkning er at vi hedningene (verten) skal pleie jødene mens Jesus er fraværende. Vi har fått 2000 år i denne tjenesten, som vi har skjøttet MEGET DÅRLIG.
50) Lukas 10,38-11,28 beskriver det kristne livet Det gjelder både det åndelige livet i Riket og i den kristne forsamlingen: 1) Nødvendigheten av Bibel-studium. (10,38-42.) 2) Nødvendigheten av bønn. (11,1-13. 3) Kraft til å vitne om Jesu frelse (v.14). 4) Fiendskap fra verden (15-20). 5) Forandring uten gjenfødelse er ikke nok. (v.21-26.) 6) Det er umulig å være nøytral i åndskampen (v.23.) 7) Det er ikke nok å kjenne Jesus etter kjødet, en må også få tak i frelsen.(v.27-28.)
51) "ett er nødvendig". Det betyr: En matrett er nok. (v.42.)

Kapittel 11.
52) Fadervåret er en jødisk bønn som hører med til Rikets og endetidens forkynnelse.
Det sees av følgende momenter:
a) "komme ditt Rike". Dette angår "riket for Israel".
b) "skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden (i Israel) (gr.tes ges)." Dette greske ordet "ge" kan både bety "jorden" og "Israel". I dag skjer Guds vilje i himmelen, men ikke på jorden eller i Israel.
c) "Gi oss i dag vårt daglige brød." (v.3.) Dette brødet er et bilde både på mat og på Jesus. De troende jødene var i følge Loven sikret mat for dagen når de holdt Lovens bud. I dag er det mange av Guds folk som sulter utover i verden.
d) "og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig." (v.4.) I Rikets forkynnelse var syndenes forlatelse basert på at man selv var villig til å tilgi. Slik er det ikke i vår tidsperiode. Vi er tillgitt alle våre synder på grunn av Jesus forsoning. Det er ingen krav i vår tid, hva som gjelder frelsen. Vi er frelst av nåde ved tro. (Ef. 2,8-9.)
e) "og led oss ikke inn i fristelse". (v.4.) Det greske ordet "peirasmos", som er blitt oversatt med "fristelse", kan like gjerne bli oversatt med "trengsel" eller "prøve". Dette er en bønn om at Herren ikke må føre jødene inn i den store trengselstiden, som de visste ville komme.
f) "men fri oss fra det onde. Dette ordet kan like gjerne bli oversatt med "den onde". (v.4.) Dette er en bønn om at Gud må fri jødene ut fra Antikrist og Satan i endetiden. (Hva som gjelder endetiden og opprettelsen av "riket for Israel", så kunne det ha skjedd på Jesus tid, dersom jødene hadde tatt imot Jesus. Da ikke dette skjedde, fikk vi den kristne menighets tid, og endetiden og opprettelsen av Riket ble utsatt med 2000 år.)
53) Gud skal føre fram vitner i dommen mot jødene. Dronningen av Syden og mennene i Ninive skal vitne mot jødene. Jonas gjorde ingen undergjerninger i Ninive, men folket trodde på hans vitnesbyrd. Ninive fikk 40 dager å omvende seg på. Israel fikk 40 år. (v.29-32.)
54) Gud har skapt både de ytre tingene og de indre tingene (ånd og sjel). Fariseerne tenkte at dersom de gav almisse, så ville også det indre være rent, men det er ikke rett. Jesus sa at både det ytre og det indre måtte være i orden. Med dette mente han at jødene både måtte følge hans ytre og indre lov.(v.40-41.)

Kapittel 12.
55) Disiplene og de troende jødene skulle leve i forventning om Jesu gjenkomst. De skulle al selge alt de eide og følge Jesus, for han skulle gi dem alle ting i det Riket som skulle komme. (v.29-48.) Det var ett av Jesu ytre bud om at den som ville arve Guds rike, måtte selge det som han eide og gi til de fattige. Dette gjelder ikke i dag. (Se mine bøker om dette.)
56) Det har behaget Gud å gi de 12 og de troende jødene Riket. De ble kalt for "den lille hjord".(v.32.)
57) Jesus skulle gi de troende jødene det som de måtte ha behov for.(v.28-29.)
58) Jesus oppfordret jødene til å bli enig med sin motstander (Loven) mens de var på veien til domstolen, slik at ikke dommeren (Jesus) skulle dømme dem til en evig (tidsalderlig ) dom. Den tidsalderlige dommen betydde at de ikke fikk del i den kommende tidsalderen, som er "riket for Israel".(v.58-59.) (Etter romersk juridisk oppfatningen kunne man ikke få et kompromiss når selve rettssaken var begynt. Det kunne bare oppnåes før rettssaken.)

Kapittel 13:
59) En mann (Jesus som menneske) hadde et fikentre (som er et bilde på Israel), som var planet i hans vingård (som også er et bilde på Israel.) Vingårdsmannen er et bilde på Gud. Han ville hugge det ned etter 3 år, for det bar ikke frukt, men Jesus gikk imellom med sin store kjærlighet (nåden) og bad om at fikentreet måtte få stå dette året, til han fikk lagt ny næring rundt treet. Dersom det ikke bar frukt etter dette året, så skulle det hugges ned. (v.6-9.) Dette året representerer den nådetiden som Israel ennå fikk. Da jødene ikke ville ta imot Jesus som folk og nasjon, ble Israel endelig hugget ned i år 70 etter Messias.
60) Synagogen skulle representere Guds rike, men den hadde blitt Satans synagoge. Derfor fortalte også Jesus to lignelser om Guds rike. Lignelsene beskriver den jødiske synagogen. (v.18-21.)
61) "Vik bort fra meg alle dere som ikke holdt Loven."(v.27.) Jesu undervisning var en utdyping av Moseloven. "Dere har hørt det er sagt til de gamle, men jeg sier dere", sa Jesus. (Mat.5,21-22.)

Kapittel 14:
62) Hele Israel var invitert til bryllupet, som er et bilde på "riket for Israel". De fleste av jødene ville ikke komme. Deretter ble de elendige invitert. Det var de fattige, vanføre, blinde og lamme. Det er "LEVNINGEN" eller "RESTEN". De tok imot invitasjonen, men det var ennå rom i Guds rike. (v.22.) Deretter ble tjeneren, som er de troende jødene i endetiden, bedt om å gå ut til hedningene (v.23), for at huset, som er et bilde på "riket for Israel", kunne bli fullt av gjester.
63) Denne lignelsen korresponderer med Johannes 14,2 hvor det står: "I min Faders hus er det mange rom, var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det, men nå går jeg bort (i døden) for å forberede dere sted." (Se også Markus 13,34-37.)
64) Lignelsen om den store nattverden (gjestebudet) beskriver det samme som "kongesønnens bryllup" (Mat.22,1-14) og "Lammets bryllup" (Åp.19,7-9.) Det ble gitt 3 forskjellige begrunnelser for jødenes avslag om å bli medlemmer i Riket. Disse var:
a) En hadde kjøpt seg en åker (v.18.).
b) En annen hadde kjøpt seg fem par okser (v.19.)
c) En tredje hadde tatt seg en hustru. (v.20.) Disse 3 unnskyldningene for ikke å ta imot forkynnelsen om Guds rike i Israel korresponderer med lignelsen i Matteus 13,3-8. Forkynnelsen falt a) "ved veien", b)"på steingrunn" og c) "blant torner."
65) Etter at de elendige hadde tatt imot apostlenes invitasjon om å bli medlemmer i Guds rike, var det ennå rom. Tjeneren ble bedt om å gå ut til hedningene for at Guds hus skulle bli fullt av gjester. Dette kommer til uttrykk i de forskjellige misjonsbefalingene som vi har i de 4 evangeliene.

Kapittel 15:
66) Lignelsen om de to bortkomne sønnene er et bilde på Israel (v.11-32.). Den yngste sønnen symboliserer de som levde i åpenbar synd, og den eldste sønnen symoliserer fariseerne, som holdt alle Lovens bud pluss mange flere. Den yngste sønnen forlot Fader-huset, og det gikk fort nedover med ham. Han kom til omvendelse i det fremmede landet. Da han kom tilbake til Guds rike, tok hans far imot ham uten bebreidelser. Det ble arrangert en stor fest, for han ANGRET sine synder. Han hadde ikke mistet syndenes forlatelse og sønne-forholdet. Faren kledde ham i fine klær (rettferdighetsdrakten), ring og sandaler.
67) Den eldste sønnen hadde ingen forståelse for det som faren gjorde. Han hadde holdt alle Guds bud, og trodde at han kunne bli frelst ved det. Ingen kan frelse seg selv ved å holde Loven.
68) Jesu forkynnelse, som er Rikets forkynnelse, inneholder både nåde og lovgjerninger. Det er Guds nåde som frelser, men Jesus kanaliserte sin frelse gjennom en ytre overholdelse av budene i sin lære.

Kapittel 16:
69) "Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes, FRA DEN TID forkynnes evangeliet om Guds rike (riket for Israel), og enhver trenger seg inn i det med makt (ved å holde Jesu bud og komme til tro på ham), men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av Loven skal falle bort. (v.16-17.) (Loven skal for eksempel dømme de ugudelige.)
70) Det kom en ny tid med døperen Johannes. Han var den første som forkynte "riket for Israel", som nært. Han forkynte overholdelse av Mose-Loven (omvedelsen), vanndåpen til borttagelse av synden og han pekte på Jesus som det Guds lam som bar alle verdens synd. (Joh.1,29.)
71) I lignelsen om den rike mannen og Lasarus får vi et innblikk i fortapelsen. (v.19-31.) Alle i dødsriket tror. De har også omsorg for sine slektninger at de ikke må komme til dette pinens sted. Det var ikke noe nytt å lære om Lasarus stod opp fra de døde. Vi har alle opplysninger om alt dette i Bibelen. (Både Jesus og Lasarus (Johannes 11,44.) stod opp fra de døde, men fariseerne ville drepe dem. De ville ikke høre på det som de hadde å fortelle om dødsriket.) (Se min artikkel: Hva sier Bibelen om helvete?)

Kapittel 17:
72) Jesus skulle lide meget og forkastes av denne generasjonen. (v.25.) På samme måte som forkastelsen skjedde over en generasjon, vil opprettelsen foregå over en generasjon. Den generasjonen som lever i dag, er endtidsgenerasjonen.
73) Jesus sa at jødene skulle tilgi 7 ganger per dag, dersom noen angret en synd som ble begått. (v.4.) I Rikets forkynnelse var tilgivelsen av synder avhengig av at man selv tilgav sine medmennesker de syndene som de hadde begått. "men dersom dere ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres far forlate deres overtredelser." (Matteus 6,15.) Slik er det ikke i dag. Vi er tilgitt alle våre synder uten betingelser. Dette kaller vi for den frie nåden. Noen vil si at dette er lettvint kristendomsforståelse, men til det må vi svare: At Guds ord forteller oss at slik er det.
74) En annen gang sa Jesus at en ikke skulle tilgi 7 ganger men 7 ganger 70. (Det er 490.) (Matteus 18,22.) Dette tallet samsvarer med viktige tidsperioder i Israels historie:
1) Fra Abraham og til utgangen av Egypt var det 490 år.
2) Fra utgangen av Egypt og til innvielsen av templet (Salomos tempel) var det 490 år.
3) Fra innvielsen av templet og til Nehemias tilbakekomst fra Babylon var det 490 år.
4) Fra Nehemias tilbakekomst og til Jesu gjenkomst vil det være 490 år. (Her er ikke kirkens periode ikke tatt med, slik som den heller ikke er tatt med i Daniels profeti om de 70 åruker. Denne profetien strekker seg fra 445 før Messias og til Jesu gjenkomst. Den siste åruken representerer endetiden på 7 år.)(Daniel 9,24-27.)
75) Tiden for Jesu gjenkomst er preget av sorgløshet og homoseksualitet. (v.26-30.) Jesus skal ødelegge dem alle. (v.27.)
76) Når Jesus renset 10 spedalske menn, står 10-tallet for det hele. (v.11-19.) Blant de 10 var det en mann fra Samaria. Jesus regnet samaritanerne med til Israel. Samaritaneren skulle sammen med de ni andre gå og vise seg for de jødiske prestene. De skulle bevitne at de hadde blitt helbredet. Dette viser at Gud godkjente jødenes tro og ikke samaritanernes religion. Når de 10 kom til prestene, måtte også prestene forstå at Jesus var Messias, for ingen kunne helbrede spedalskhet unntatt Gud. Dette var en av de messianske undergjerningene, som bare Messias kunne gjøre. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: De messianske undergjerningene.)

Kapittel 18:
77) "Enken" er et bilde på de troende i Israel i endetiden. I dag sitter Israel som enke. (De fleste kvinnetitler i Bibelen går på Israel med unntak av "kvinnen" (den store skjøgen), som er beskrevet i Åp.17. Dette gjelder titler som: "kvinne", "brud", "hustru", "horkvinne" og "enke". Den urettferdige dommer er et bilde på Antikrist. Han var dommer i en by (Jerusalem), men han ville ikke gi jødene det som var deres. Han undertrykte derimot jødene. Ved sin gjenkomst vil Jesus frelse Israels rest.(v.1-8.)
78) Gud vil ikke finne denne troen, som venter på at jødene skal få sin rett, blant de vantroe jøder, når han kommer, men han vil finne den blant de troende jødene. (v.8.)
79) De troende skal få hjelp av Gud i sin tid, men han er langmodig med overtrederne. (v.7.)
80) Fortellingen om den unge rike mannen i Matteus 19,16- 22 og om rådsherren i Lukas 18,18-27 viser oss helt tydelig hva Rikets forkynnelse gikk ut på:
a) Den som ville arve Guds rike, måtte holde alle budene.
b) Den som ville arve Guds rike, måtte selge alt det han eide og gi det til de fattige.
c) Etter at det var gjort, måtte vedkommende følge Jesus og komme til tro på ham. 81) Disse fortellingene gir uttrykk for 2 rettferdighetsbegreper, og det er a) menneskets egen rettferdighet, som er en etisk rettferdighet. Den frelser ingen. b) Guds rettferdighet som man får ved troen på Jesus.
82) Den vanlige fortolkningen sier at rikdommen var en hindring for at vedkommende ikke kunne bli frelst. Den hadde kommet mellom Gud og mennesket. Det var grunnen til at vedkommende måtte selge alt det som han eide. Dette er ikke en rett fortolkning. Det riktige er det at vedkommende hadde brutt Mose-Loven, som sier at en skal dele med andre- til og med de som er onde, for Gud er god mot alle. (Se 5.Mos.15.)
83) Bergprekenen (Matteus 5-7) og Sletteprekenen (Lukas 6.) er basert på Mose-Loven.
84) Peter sa at de "hadde forlatt alt." (v.28.) Det betyr at de hadde solgt sine eiendeler og gitt dem til de fattige. Hva skulle så de få av Jesus. Jesus svarte at de skulle få både timelige og åndelige velsignelser i tiden og evig (tidsalderlig) liv i den kommende verden. (v.30.)
85) Fariseerne fastet 2 dager i uken. Loven fastsatte bare 1 fastedag i året. De gav tiende av all sin inntekt. Loven krevde bare tiende av korn, vin, olje og krøtter.(v.12.) I tillegg det dette hadde jødene også en 2.tiende. (5.Mos.14,22-29.)

Kapittel 19:
86) Sakkeus var overtoller. Han hadde andre tollere under seg. Han gav halvparten av sin eiendom til de fattige, og dersom han hadde lurt penger av noen, gav han 5 ganger igjen. Det var rett i følge Mose-Loven. (2.Mos.22,1.) (v.1-10.) Det var en radikal omvendelse. Da han hadde ordnet opp alt dette, hadde han ingen ting igjen.
87) "Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som er fortapt." (v.10.)
88) Disiplene trodde at Guds rike straks skulle komme til syne når Jesus nærmet seg Jerusalem. De hadde ikke forstått forsoningen.(v.11.)
89) Jesus fortalte dem lignelsen om en konge som drog langt bort for å få kongemakt. (v.12-15.)
90) Det var vanlig at kongene og fyrstene drog til Roma for å bli innsatt i sine embeter. Tetrarken Arkelaus, sønn av Herodes den store, gjorde dette. Jødene sendte en delegasjon på 50 mann til Roma for å hindre at han ble utnevnt, men de greidde ikke det. Han tok en grusom hevn over dem. 19,12-15.
91) Jesu overtagelse av kongemakten i verden foregår i 5 etapper:
a) Han la det JURIDISKE GRUNNLAGET for det på Golgata.
b) Når han begynner å åpne seglene på Åpenbaringsboka, så er dette den FORMELLE INNTAGELSEN av verden. (Åp.5.)
c) Når den veldige engelen setter sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden, så er dette uttrykk for at hele skaperverket tilhører Herren. (Åp.10,1-6.)
d) Når Satan og de onde åndene blir kastet ned på jorden, overtar Jesus det fulle herredømmet i himmelrommet. Det himmelske Jerusalem blir senket ned dit. (Åp.12,7-9.)
e) Ved Harmageddon kommer Jesus selv ned på jorden. Det er den FAKTISKE MAKTOVERTAGELSE AV VERDEN. (Åp.19,11-21.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. s.198.)
92) Jerusalem skulle ødelegges fordi "du ikke kjente din besøkelsestid." (v.44.) Besøkelsestiden var helt slutt i år 70. Besøkelsestiden varte fra døperen Johannes og til Jerusalems ødeleggelse.
93) De 10 tjenerne fikk 10 pund hver. (v.13.) 10-tallet representerer helheten. De 10 pundene representerer evangeliet om riket og nådegavene. De to første tjenerne var sjelevinnere. Den siste ville ha evangeliet for seg selv. Han gravde det ned .(v.20.) Den gode tjeneren gav alle ære til Guds pund- ikke til seg selv. (v.16.)

Kapittel 20:
94) "Han (Jesus) skal komme og drepe disse vingårdsmennene og overgi vingården (Israel) til andre (gr."allos"). Dette greske ordet betyr "andre av samme slaget". Det vil si "andre av samme nasjonen". Dersom ordet "heteros" hadde vært brukt her, så hadde det betydd "andre av et annet slag. d.v.s. "andre av en annen nasjon". (v.16.) Dette betyr at det var apostlene og de troende i Israel som overtok den åndelige ledelsen i Israel etter fariseerne og de skriftlærde. Dette betyr videre at det er ikke kirken som har overtatt dette. Erstatningsteologien er ikke rett.
95) "Hver den som faller på denne sten, skal knuses, men den som den faller på, skal smuldre til støv (tilintetgjøres)". (v.18.) Dette gjenspeiler Jesu første og andre komme. Ved Jesu første komme ble Israel, Jerusalem og folket ødelagt av romerne.

Kapittel 21:
96) "Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres forløsning stunder til." (v.28.) Dette utsagnet har ikke noe med menighetens bortrykkelse å gjøre, men det betyr at når jødene ser disse tegnene i endetiden, da kommer Jesus snart tilbake.

Kapittel 22:
96) De skulle nå ta med penger, mat, klær og sverd, for de skulle ut i all verden med evangeliet om "riket for Israel". (v.36.) De skulle ikke ut med evangeliet om den frie nåden, men med Rikets evangelium. Første gang Jesus sendte ut både de 12 (Lukas 9,3.) og de 70 (Lukas 10,4.), skulle de ikke ta med verken stav, skreppe, brød eller penger, men nå skulle de ta med alt dette. Dette forteller om at situasjonen var forandret.
97) "Dette er mitt blod".(v.20.) Vi kan være sikre på at dette ikke er vanlig blod, for jødene og Jesus hadde ikke villet drikke blod. I følge Mose-Loven var dette forbudt. Dette utsagnet betyr at vinen symboliserer Jesu blod.
98) "Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin vold og sikte dere som hvete (som en sikter hvete)." (v.31.) Hveten ble tråkket på. Deretter ble det kastet opp i luften for at vinden skulle føre bort aksene og kornet bli liggende igjen. Jesus skal samle hveten (kornet) og brenne opp klinten. (Mat.3,12.)
99) Satan gikk til angrep på apostlenes og Peters tro. Jesus bad for apostlene sine. (v.31-32.) Det gjør han for alle troende.

Kapittel 23:
100) Det er mange martyrer som har gått i døden med sang og glede. Det kunne ikke Jesus gjøre, for det var en stedfortredende død. Han var den ENESTE SYNDEREN for Gud. (v.42.)
101) "Det grønne tre" står for Jesus. Det symboliserer "den rettferdige". Man finner også dette uttrykket i de rabbinske Skriftene. "Det tørre tre" er den korrupte jødiske menighet. (v.31.)
102) Påsken ble feiret ved fullmåne. Nå ble det mørke over hele landet fra kl.6-9. (v.44.)

Kapittel 24:
103) To menn i skinnende klær. Det kan være Moses og Elias. (v.4.)
104) "Måtte ikke Messias lide dette, og så gå inn i sin herlighet." Den herligheten som det her er snakk om, er herligheten i "riket for Israel". (v.26.) Dette er de herligheten som profetene profeterte om. "i det de ransaket hvilken eller hva slag tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han
105) ALT det må oppfylles som er skrevet i Profetene, Loven og Salmene. Det er den hebraiske oppdelingen av G.T. (v.44.)

forrige side