Latt tilbake? Ikke en nubbesjans!
Av Jan Lilleby
Jeg vil gjerne ta frem et tema, der jeg selv har forkynt og trodd feil i tidligere. Vi endrer gradvis bibelsyn etter som årene går, og vi innhenter mer kunnskap og lys i Bibelens ord. Når vi gjennom tidligere artikler og undervisning har bl.a. luftet på dette med hvorvidt en frelst kristen skal måtte bekjenne synder for å forbli frelst eller ikke, så følte jeg at det bør trekkes en konklusiv tråd helt opp til det øyeblikk da den troende skal få sin "sluttfrelse" - nemlig opprykkelsen.
Dispensasjonalismens hovedlinje hviler absolutt på det faktum at Gud handler ut fra et annet frelsesprogram fra og med apostelen Paulus kom med åpenbaringen av "Guds hemmelighet..som var fortidd i alle generasjoner og tider.." (Ef.3ff; Rom.16,25-26; Koll.1,26) - før han stod frem med budskapet i omkring år 40-42, og tok det ut til Galater-provinsen sammen med Barnabas. I tre år før dette hadde Jesus åpenbart en ny frelsesperiode for menneskeheten: Frelse ved nåde alene, uten ytre renselse og gjerninger. Paulus var det utvalgte redskap til å bære frem denne nye tidshusholdningen, med en ny type nåde som Gud aldri tidligere hadde åpenbart: Frelse som et čngangsoppgjør, for all synd i fortid, nåtid og fremtid. Vi skal ikke minst fokusere på fremtid! For i fremtiden ligger...takk Gud...opprykkelsen av alle nådefrelste. Og, som Paulus klart beskriver i 1.Tes.4 og 1.Kor.15, oppstandelsen av de døde. De som opprykkes blir opprykket fordi de var blitt tilregnet rettferdighet ved tro, nåden alene uten gjerninger - den samme nåde som de døde som skal oppstå var blitt frelst med før de døde.
Må vi "..være rede.." for å bli opprykket?
Hvis du er frelst av nåde allerede: Nei! Nådefrelsen innebærer at du ved nåden alt er rede. Du er verdig på grunn av nåden, uten gjerninger - til å bli rykket hjem til himmelen!
Det skal ikke tillegges gjerninger og ekstraytelser fra den troendes side. Gud har alt frelst oss og satt oss i himmelen med Kristus! (Ef.2,6) Bare den ufrelste ikke-troende kan forvente å bli "..latt tilbake.." og dermed få oppleve den store trengselstiden, antagelig med en forferdelig atomkrig som klimaks. Grunnen til at det er oppstått en grov misforståelse innen den tradisjonelle vekkelseskristendommen hva gjelder vår verdighet inn for Gud i forhold til å bli opprykket, er at en ikke har kommet inn i en avklaring med den dispensasjonalistiske tolkingsrammen for NT, særskilt. En er helt nødt til å lese Bibelen HUSHOLDNINGS-MESSIG..og på denne måte sørge for at en "..utdeler Guds ord på rett måte..", slik Paulus anbefalte Timoteus å gjøre. Vi må skille på hva NT taler til 1. De jødekristne under Rikets tidlige tilbudstid med døperen Johannes, Jesus, Peter og apostlene 2. Til menigheten av nådefrelste etter at Paulus kom med hemmeligheten: Frelse ved ren nåde. Det Jesus talte i sine lignelser referert hos synoptikerne og Johannes, det var en del av det profetiske program til nasjonen Israel, for å gjenreise Davids kongetrone, og diverse omstendigheter rundt dette. Jesus talte i lignelser om den ulydighet som jødene skulle vise mot slutten av "..nådens år fra Herren.." (j.fr. hans tale og opplesing fra Jesaja i synagogen i Nasaret, Luk.4, 19) Han sier i sin profetiske utleggelse vedrørende tiden for hans synlige gjenkomst for å opprette Riket for Israel, at to kvinner skal male på samme kvern, den ene tas med, den andre skal bli latt tilbake - og likeså med de to som sov i samme seng, og de to som var ute på marken. (Luk.17, 30-37) - Dette er tilstandene i Israel FOR ALLE JØDER, BÅDE KRISTNE MESSIANSKE OG PROFANE, idet Jesus kommer ned fra himmelen for å opprette Riket. Vers 30: "Slik skal det også være på den dag menneskesønnen åpenbares." Dette har intet å gjøre med menigheten. Jesus lærte aldri om menigheten, - det sendte han Paulus til å gjøre. Jesus LÆRTE BARE OM RIKET, i alle ting som gjaldt tale om menneskers frelse. Hans frelsesinnhold var koblet opp mot det faktum at Riket ble tilbudt jødenasjonen i en periode som Jesaja kalte for "et nådens år fra Herren..".
Lignelsen om de som tas med, og de som blir latt tilbake gjelder ene og alene jøder i forhold til å bli opptatt i det nye gjenreiste davidiske kongeriket spådd av profetene. Å bli "latt tilbake" er å få bli boende i det nye kongeriket med dets frelsende ordninger og messianske løfter knyttet mot både Mose og Jesu lære. Å bli "tatt med" - er å bli tatt under utestengelsesdom i forhold til Rikets frelsesforordninger. Det er det samme som å bli "..kastet ut i mørket utenfor.. og der skal være gråt og tenners gnissel..". Dette siste, vil ramme alle jøder og israelitter som frem til hans gjenkomst stod på sin fornektelse av sin Messias - og som faktisk også levde i den ytterlighet at de rett før dette hadde mottatt en falsk messias og anerkjent ham: Antikristen! Jesu ord om utkastelse fra Riket stemmer med både Peters ord fra hans brever der han refser de vantro jøder, og Paulus sin kraftige advarsel og profeti i 2.Tes.2 der han likefrem sier at jødene som ikke tok i mot kjærlighet til sannheten (proklamasjonen av Riket under trengselstiden) og ved dette forkastet Jesus som Messias, går til fortapelsen. "Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor (da de i stedet tar imot Antikrist) sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen (løgnen om at Antikrist er Messias)- for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten." (2.Tes.2, 10-12) Dette har bare med jødene å gjøre, og berører ikke menigheten i det hele tatt. Hele det misforståtte (..og dessverre populariserte begrepet) om å "..bli latt tilbake.." i trengselstiden og i dommen, hviler på en helt feilaktig tolking av NT der man ikke har tatt hensyn tidshusholdningsmessig. Vi er helt avhengige av å ha den rette tolkingsramme for å forstå Bibelen rett, og slik "..utdele Guds ord på rett måte..".
Nådehusholdningen - en husholdning med all synd tilgitt, alltid
Dette falske bildet av endetiden, med en menighet som deles i to: De som opprykkes og de som blir latt tilbake, ønsker jeg snarest mulig å få korrigert - og ber andre oppegående predikanter å gjøre det samme! Å tro at noen i menigheten, som dermed da er under nådefrelsen - uten lovgjerninger - skulle bli latt tilbake i en situasjon der Gud sender straffedom over verden, er en ren fornektelse av nådens soleklare konsekvenser. Gud har jo på korset sørget for å få sonet all synd hos alle mennesker i Kristi blod. Av den grunn blir vi øyeblikkelig - når vi får troen i hjertet (Rom.10, 9-10) rettferdige for Gud, og stadfester dette ved å bekjenne med vår munn. Den som har trodd "ordet om korset" - etter Paulus, er født på ny, satt i det himmelske etter først å ha blitt døpt inn i Kristi legeme ved čn Ånd. Rom.6 og Koll.2 taler om denne čne dåp, som at den troende er døpt til Kristi død, ergo begravet med ham i dåpen til døden og oppreist med ham, ved troen (ikke vanndåpen, som bare gjaldt Riket) på Guds kraft - han som oppreiste Kristus fra de døde. Koll.2, 18 er en supplerende advarsel fra apostelen, mot at nådefrelste skulle falle tilbake i en gjerningstro..slik gnostikerne på hans tid drev på: "La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse..". Paulus sier med andre ord at folk som ved ytre gjerninger prøver å distrahere nådefrelste til å begynne samme gjerningsfrelse, "ydmykhet og engledyrkelse.." (j.fr. helgendyrkelsen innen katolisismen, som ett eksempel blant flere) kan hende prøver å frarøve kollosserne den rene nådefrelsen som de alt stod i. Ved gjerninger og ekstraytelser som helgendyrkelse, syndsbekjennelser (ydmykhet!) og all annen ytre form for renselse kunne de dermed komme i fare for å skli på avstand fra nådefrelsen, og tilslutt havne helt ut i gnostisismen. Det var det også faktisk mange som gjorde. Dette var en konstant kamp som Paulus hadde mot falsklærere i hele sin tjenestetid. Mange havnet til de grader ut i dette, at de frakjente seg Kristus, og i ritualer tråkket symbolsk på Kristi blod, og ble skyldige i bespottelser. Men vi, som ikke frakjenner oss Kristus, men hele livet er i tro på ham, vi er for alltid frelst - og vi blir ALLE SAMMEN TATT MED, I DET VÆRE SEG OPPRYKKELSEN ELLER OPPSTANDELSEN. Bare ufrelste mennesker, ikke kommet til troen på ordet om korset, blir latt igjen på jorden. Men alle andre blir rykket opp til himmelen. Det finnes ikke en nubbesjans for at en nådefrelst skulle bli latt tilbake! Vi er Kristi lemmer på hans legeme, og han er hodet. Vi er satt sammen med ham helt hjemme hos Gud der Kristus sitter ved Faderens høyre hånd, over all makt, myndighet og velde.
Ef.1,7-8: "I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. Denne nåde HAR HAN GITT OSS I RIKT MÅL, med all visdom og forstand..."
Rom.8, 38-39: "For JEG ER VISS PÅ at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning SKAL KUNNE SKILLE OSS FRA GUDS KJÆRLIGHET (slik at vi gikk fortapt, eller ble latt tilbake) i Kristus Jesus, vår Herre."
Takk Gud! Nådefrelsen er helt sikker. Den innebærer at Gud čn gang for alle lot Kristus ta all din synd og alle dine feil, slik at du tilregnes fullkommenhet innfor Gud. Ingen kan rive deg ut av dette - unntatt hvis du bevisst forlater Jesus i en frakjennelse av han og troen på ham. Og som jeg tidligere har skrevet i artikler, selv da kan det være vanskelig: Guds Ånd driver oss til omvendelse..som virker frelse. Som Paulus lærte Timoteus: Dersom vi fornekter Jesus, da skal han fornekte oss. Dette er ikke å snuble i synd og feil, det er bevisst bortvalg av troen. Paulus sier videre, for å bekrefte nåden: Om vi er troløse (synder, gjør feil, snubler etc.) så er han trofast - han kan ikke fornekte seg selv. Altså: Jesus beholder oss som sine barn, fordi forsoningen for synd har betalt all synd i fortid, nåtid og fremtid! Er du nådefrelst, så er du rede for opprykkelse, ja, sogar ..du er rede til å forlate denne verden enten det er ved død eller en himmelsk opprykkelse. Dersom noen leser denne artikkelen, uten først å ha lest mine artikler om at vi er løst fra syndsbekjennelser, så anbefaler jeg å lese de artiklene i tillegg.