EN KRITISK VURDERING AV JOSTEIN GAARDERS KRONIKK:
GUDS
UTVALGTE FOLK.
Som de fleste kjenner til, stod denne kronikken i Aftenposten den 5-8-
06. Innholdet i kronikken har voldt voldsomme reaksjoner-
både i Norge og i utlandet. De fleste har vært imot enten hele artikkelen eller
deler av den, men det overraskende er at det også er mange, som har godt god
for hele innholdet i artikkelen. Kronikken er i seg selv både antisionistisk og
antisemittistisk (i betydningen antijødisk) og fører helt sikkert til økt til
jødehat. Den er nå oversatt og spredd til mange arabiske land. Den sprenger
alle grenser for saklighet.
Da Gaarder har
trukket seg fra debatten, kan jeg ikke stille noen spørsmål til ham, men jeg
skal kommentere en del av innholdet i artikkelen.
Gaarder
anerkjenner staten Israel av 1948, men ikke staten av 1967. Hvorfor nevner han ikke den jødiske
staten av i dag? Det er en inkonsekvens å anerkjenne staten Israel av 1948 og
ikke den staten som vi har i dag, for det er den samme staten. Det som skjedde
i 1948 var at staten Israel ble opprettet av F.N., og
mange jøder begynte på innvandringen til Israel. Det er en historisk umulighet
både å anerkjenne en ting for så å forkaste det.
Gaarder skriver:
”Staten Israel i sin nåværende form er historie.”
Det
tror jeg ikke er en riktig vurdering. Staten Israel er opprettet av F.N. i 1948, og den kommer til å forbli i Midt-Østen. I sin
ytterste konsekvens er det F.N. og verdenssamfunnet
som har hovedansvaret for staten Israels eksistens. Ved siden av dette er den
basert både på et historisk og bibelsk fundament. Ingen stat i verden er så
godt fundert som Israel.
Av artikkelen går det tydelig fram at Gaarder regner det som helt sikkert at staten Israel kommer
til å tape denne kampen mot Hizbolla og den islamske fundametalismen, for han ber verdens befolkning om å ta
imot disse uskyldige innbyggerne av Israel, som er blitt forført av sine egne
ledere. Han skriver i artikkelen: ”Gi de israelske flyktningene husrom, gi dem
melk og honning.”
Dette er heller ikke en riktig vurdering. Israel
kommer ikke til å tape denne krigen. Israel kan ikke tape en eneste krig mot
muslimene. Dersom de gjør det, så vil dette føre til et nytt Holocaust og en ny
nedslakting av jødene, men det kommer ikke til å skje.
Araberne derimot kan tape en krig. De taper
sin ære, men de kommer stadig vekk tilbake med nye kriger, for de har god
støtte av det internasjonale samfunnet og mange enkeltmennesker. Tror Gaarder og hans likesinnede at islam er bedre enn jødedom
og kristendom? Vi må be Gud om at han åpner folks øyne, slik at de kan se
klart.
”Å gå inn for islam” er det samme som å gå
inn under et åndelig åk. Dette åket har jødedom og kristendom befridd oss fra i
flere tusen år allerede, men den som ikke vil ta vare på sin åndelige arv, han
skal miste den.
Gaarder tror
heller ikke at jødene er et utvalgt folk. Han skriver: ”Vi tror ikke på
forestillingen om Guds utvalgte folk.”
Til dette er det å si følgende: I følge
Bibelen er jødene Guds utvalgte folk. Den som fornekter det, fornekter Bibelens
innhold og Yhaveh som den eneste sanne Gud.
Garder skriver videre om jødenes vurdering
av å være Guds utvalgte folk: ”Å opptre som Guds utvalgte folk er ikke bare
dumt og arrogant, men en forbrytelse mot menneskeheten.”
Til dette er det å si: Gaarder
skjærer her alle jødene under en kam. Det er slett ikke alle jødene som ønsker
å være Guds utvalgte folk. Til det har de lidd for mye i verden. De som
betrakter seg som Guds utvalgte folk av jødene, er kanskje til og med i et
mindretall.
Det er ikke jødene som har utvalgt seg selv
til å være Guds utvalgte folk. Det er Gud, og sitt kall og sine nådegaver
angrer Gud ikke på. (Rom.11,29.)
Gaarder skriver
videre: ”Vi ler av dette folks griller og gråter over deres misgjerninger.”
Til
dette er det å si: Det store flertallet av det jødiske folket har ingen planer
om et stort rike i Midt-Østen. Det eneste de ønsker, er å leve i fred sammen
med sine arabiske naboer. Hva som gjelder det, som Garder kaller for ”jødenes
misgjerninger”, så går de ut på at de har måttet forsvare sin eksistens hele
tiden fra 1948 av. Dette er ingen misgjerning, men det er en stats oppgave å
forsvare sine interesser og sine innbyggere.
Det er ikke jødene som er skyld i
stridigheten i Midt-Østen, men det er islam som ikke vil tillate, at verken
Israel eller noe annet land i verden skal eksistere. Alt og alle skal inn under
islam, som for øvrig betyr ”underkastelse”.
Hvor lang tid skal det gå før Vestens politikere
og andre begynner å forstå dette? Det er ikke Israel som er det store problemet
i verden, men det er islam, som ikke vil tolerere noen annen religion enn islam
og noen annen stat enn den islamske staten. Vi skal i den kommende tid få nok
av bevis på at det som jeg skriver, er rett.
Gaarder skriver
videre: ”Vi vil alt folket i Israel, alt vel, men vi
forbeholder oss retten til ikke å spise Jaffa-appelsiner så lenge de smaker
vondt og er giftige. ”
Her er det ennå en inkonsekvens i det som Gaarder sier. En kan ikke på den ene siden boikotte Israels
varer for så å ønske jødene alt vel. En boikott av Israels varer vil gå ut over
hele den jødiske befolkningen- også den arabiske
befolkningen.
Gaarder skriver
videre: ”Vi anerkjenner ikke staten Israels retorikk. Vi anerkjenner ikke
blodhevnens gjengjeldelsesspiral med ”øye for øye og tann for tann… To tusen år
er gått siden en jødisk rabbi kritiserte den urgamle doktrinen om ”øye for å
øye og tann for tann.”
Til dette kan en si: Det eneste språket som
islam, Hizbolla, Hamas,
Libanon, Syria og Iran forstår, er den gamle doktrinen: ”Øye for øye og tann
for tann.”
Det er to muligheter for å oppnå fred i
verden, og det er:
a)
At de
fiendtlige islamske statene blir slått fullstendig på slagmarken, slik at de
kan be om fred.
b)
At vi må
vente til Messias kommer. Bibelen sier at det blir
ikke fred i verden, før Fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. (1.Mos.49,10.)
Det er det siste alternativet
som er realistisk. I og med at folket og statene i verden ikke vil bøye seg for
Fredsfyrsten, som er Jesus Messias, blir det ikke
fred i verden før han kommer. Det behøver ikke å være så lenge til det skjer.
Når Garder skriver at Jesus har opphevet
prinsippet med ”øye for øye og tann for tann”, så er det en halvsannhet, for Jesus
sa også følgende: ”Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være
konge over dem, før dem hit og hugg den ned for mine øyne.” (Luk.19,27.)
Når en skal uttale seg om en
sak eller et forhold, må en ta med alle sider ved saken. Viss en ikke gjør det,
har en manipulert både saken og den personen som dette gjelder. Dersom en skal
uttale seg om Jesu utsagn på et område, må en ta med alt. Dette viser bare hvor
lite av Skriften Gaarder kjenner til.
Gaarder
anerkjenner heller ikke det kommende Davidsriket. Han
skriver: ”Vi anerkjenner ikke det gamle Davidsriket
som normgivende for det 21.århundrets kart over Midt-Østen. Den jødiske rabbi
hevdet for to tusen år siden at Guds rike ikke er en krigersk gjenreisning av
det gamle Davidsriket, men at Guds rike er inni oss
og iblant oss. Guds rike er barmhjertighet og tilgivelse.”
Her manipulerer Gaarder igjen med Skriftens tale. Davidsriket,
som er det samme som Det Messianske Fredsriket, er sentralt både i G.T. og N.T. Det åndelige
innholdet i det er fred og rettferdighet, men det skal opprettes slik som
Bibelen forteller om det. Jesus skal komme tilbake til jødene, og da skal de
anerkjenne ham som både frelser og Messias. Det skal
bli til en stor velsignelse for hele verden- også for
araberne. Islam er da borte for godt.
Dette Davidsriket
som Gaarder snakker så nedsettende om, er det eneste
håpet som vi har. Menneskene greier ikke å skape fred i verden. De har bevist
at de ikke greier det. Krig og rykter om krig er det som vil kjennetegne tiden
som vi lever i. (Mat.24,6.)
Ellers så er det mange forhold
som kan bli diskutert i forbindelse med Gaarders
kronikk, men det rekker jeg ikke i å ta opp i denne artikkelen. Gaarders kronikk er full av usannheter. Den er lite
balansert. Den manipuler sannheten. Den er antijødisk, og den fører til et
større jødehat. Den er preget av forvirring.
Det å gå mot Guds ordninger og
gå sammen med islam, det vil alltid føre til forvirring, for bak løgnen lurer
de onde åndsmakter, og de er ikke interessert i sannhet, men de er derimot
interessert i forvirring og kaos. Vi må be Gud om å gi oss opplatte øyne, slik
at vi kan velge rett.
Tingvoll den 13-8-06.