Korsets forsoning var skjult selv om handlingen var gjort
Av Jan Lilleby
Det er vanskelig for mange kristne å få tak på en helhetlig bibelforståelse. Dette kommer av at man ikke tenker over det faktum at Bibelen som sådan er en samling skrifter som ikke uten videre taler i sammenhengende form. Jeg er enig med det som en kjent, nå avdød bibellærer ofte sa - Willy Høyås : "Vi må prøve å få en mer helhetlig oversikt over skriftens ord". Han tenkte muligens mest på når det gjaldt tolkingen av profetiene, endetid, eskatologi og slikt. Men uten tvil gjelder dette uansett hva man leser i Bibelen.
For ikke lenge siden - i en kort diskusjon og vennlig ordveksling over telefon med en god venn og forkynnerkollega, så fremkom det fra sistnevntes side at han mente at nådeevangeliet kom til og ble straks forkynt gjennom apostlene like etter korset og etter Jesu oppstandelse, - med referanse til Åndens komme over de 120 på Pinsedag i Jerusalem. Ergo, ikke fra når Paulus stod frem flere år senere. Samtalen gjaldt ting vi hadde i en pågående dialog over lengre tid om hvorvidt det er to evangelier i NT som ble forkynt parallelt eller ikke. Min venn mener at det var samme evangelium som ble forkynt av Paulus, - han bare videreførte det som Peter og apostlene allerede hadde begynt på fra Pinsedag år 32. Med andre ord: Når Paulus snakker om at han fikk åpenbart en "hemmelighet" - (se Ef. 3ff, Rom.16, 25-26 og Kol.1, 26) så var det mer i betydningen av at han var blind for det evangelium som Jesus og Peter hadde presentert, enn at Gud hadde vist Paulus noe helt nytt. Jeg er veldig glad i denne fine kristne broderen og kollegaen. Har kjent hverandre i mange, mange år, og særlig i de senere årene har det vært mer kontakt og fellesskap enn det var før. Som helt unge ferske kristne - så har han og jeg sittet under samme forkynnere, samme menighetsforhold - og begge hørte vi også nevnte Willy Høyås. Vi har hatt de samme felles kjernevenner og forbindelser i distriktet vi hører hjemme i. Vi har sett utviklingen i både den norske kristenheten sammen, fra hver våre hjemlige omstendigheter, og vi har sett utviklingen i den lokale menigheten vi begge er medlemmer av. Vi har sett alle up`sene og alle down`sene,- vi har observert medgang og vi har tatt motgang.
Det som nå er viktig, er å vise som kristne ærlige Guds søkende, Guds viljes søkende brødre, at vi ikke har stoppet opp i vår egen personlige utvikling, verken som bibellærere eller som "vanlige kristne". Vi må nå gjøre som Paulus oppfordrer oss: Ransake oss selv. Vi bør ha en helt klar vilje til å finne ut av ting i Bibelen som ikke er avklart. Dette fordi at vi som lærere og forkynnere, skal stå til ansvar for Kristi domstol etter menighetens fremtidige himmelferd. Vi må ikke finnes å ha vært slike som bygget med andre materialer enn de som Paulus taler om: Gull, sølv og kostbare juveler. Dette er hans påpekelse av at menigheten bare skal bruke hans lære til oppbyggelse og tjeneste. Men bygger vi med uvedkommende lære, slik som høy, tre og strå - et bilde på ting som ikke angår den spesielle tidshusholdningen som Paulus kom med, da vil vi få tap av lønn, enten delvis eller helt - vårt "..verk brenner opp, men selv blir han frelst, dog således som gjennom ild." Paulus sin formaning til korinterne.
ET SKILLE KOMMER VED ÅPENBARING, IKKE GJERNING
Et ytterst viktig prinsipp er at vi ikke må forveksle åpenbaring av en husholdning, med selve grunnlaget for å åpenbare husholdningen. DET ER HER MIN VENN GÅR FEIL, I DET AT HAN IKKE SKILLER MELLOM KORSETS SONING I ÅR 32, OG DA ÅPENBARINGEN AV DET SOM SKJEDDE PÅ KORSET, KOM TIL PAULUS I ÅR 36-39 - DA PAULUS FIKK ÅPENBART DEN HEMMELIGHET SOM VAR SKJULT, SELV OM FORSONING ALT VAR SKJEDD. Det er rett og slett umulig at Peter skulle ha forkynt nådeevangeliet: Det ble ikke åpenbart da Jesus oppstod, eller når han underviste apostlene om Riket (Apg.1, 3) etter oppstandelsen. Her tar man helt feil - de som mener at nådeforkynnelsen kom straks etter oppstandelsen - denne feiltagelsen er veldig utbredt i kristenheten, og jeg vil ikke klandre min venn i å ha dette syn. Faktisk er det slik at vi også i dag er avhengige av "..Åndens åpenbaring - som gis en hver til det som er gagnlig..." 1.Kor 12,7. Er man kalt til bibellærer så er man i en særlig grad avhengig av denne åpenbaring. Gud gir også åpenbaring i den "strategi" han har satt opp for de personer som er involvert - nemlig han lar ofte litt nøytrale personer få se ting i Ordet, som da tar dette frem og opp og ut - fordi å gi slik åpenbaring (som kan vekke strid) til alt for sentrale forkynnere, vil vekke veldig strid og uro i menighetene. Men noen ganger er han nødt til å gå den veien også, for å få fart på sakene. Dette ser vi jo nettopp nå, når Åge Åleskjær har "møtt veggen" på grunn av hans dristige utspill om å lære som Paulus: Bud og lov er avskaffet. Her bruker Den Hellige Ånd Åge Åleskjærs tjeneste, for å få fart på tingene. Men før Åleskjær stod frem slik, så har læren om fritak fra budene versert innen kristenhetens mindre kjente kretser - blant forskjellige bibellærere. Men nå, endelig, blir det satt skikkelig fokus på dette - og jeg ville ønske at det samme skulle skje med resten av den paulinske nådelæren for menigheten! Vi må tilbake til Paulus før det kan bli skikkelig orden og fart på sakene! Verden trenger nådeevangeliet fremfor noe annet. Et nådeevangelium som ikke er gjemt bak bud og lov, bak høye og helt feilaktige dåpskranker, tiendeskranker og syndebekjennelseskranker. Nåden er fri for alle.
Kristenheten har i lange tider ligget i etterskudd hva gjelder åpenbaring og helhetlig forståelse av hele Bibelen. Man blander sammen Israels løfter og menigheten, loven og nåden, Rikets forkynnelse fra Jesus og apostlene og Paulus` forkynnelse av nådeevangeliet. Resultatet er f.eks. at forkynnere i mangel av åpenbaring, lyver omkring Guds løfter - idet de vil overføre ordene fra Mark.16 ff. om under, tegn, demonutdrivelse, oppvekkelse av døde mv. til å gjelde menigheten. De har ikke sett at Paulus fikk et nytt evangelium, SOM IKKE ER KNYTTET TIL LØFTENE GITT I MISJONSBEFALINGEN TIL ISRAEL. De tror at Pinsedag er den dag da nådemenigheten startet, og nådeevangeliet ble forkynt. Men de glemmer å lese Apostlenes Gjerninger, og sammenligne det som ble forkynt av Peter og de elleve med det som ble forkynt av Paulus. Peters budskap har ikke fnugg av "Ordet om korset", eller "Frelse ved tro, uten gjerninger" eller "Han oppvakte oss med Ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus". Det siste er fra Ef.2,6 - og la oss ta med vers 8: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." Alt dette, som er sentrale kjernesannheter - OG SOM DERFOR MÅ BLI FORKYNT ALLE SOM HØRER PÅ, UTEN UNNTAK - det er helt fraværende hos Peter og apostlene både på Pinsedag og i hele resten av deres tjeneste, - inntil èn dag (les Gal. 2 og Apg.15) da Paulus fikk forklare sitt nådeevangelium for "..de som gjaldt å være støttene..." Peter, Jacob og Johannes på apostelmøtet i Jerusalem år 49-50.
Korsets forsoning var helt skjult for apostlene - selv om gjerningen ble utført av Jesus alt i år 32. Allikevel blir forsoningen SOM EVANGELIUM ikke betrodd Peter, men ble åpenbart Paulus i himmelske syner, og gitt ham å innføre en NY HUSHOLDNING: "..husholdningen med den Guds nåde...".
FOR ISRAELS SKYLD BLE RIKETS TILBUD VIDEREFØRT
Det var to parallelle grunner til at Gud holdt nådeevangeliet skjult for Peter og apostlene. Det ene var at "... hadde de visst om syndens soning, så hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre...", og på grunn av at Israel ennå var inne i det "nådens år fra vår Gud.." som Jesus proklamerte i synagogen i Nasaret. Nådens år er 70 år regnet fra Jesu fødsel i pluss år 4, noe som gir oss en ramme opp til år 66 - det samme år som opprøret hos jødene begynte, og som endte i en katastrofe i september år 70. Åpenbaringen av "hemmeligheten...med den Guds nåde.." som Paulus ble gitt, sto i forhold til det hendelsesforløp vi rent historisk kan lese oss til i Apostlenes Gjerninger. Så lenge jødene ikke helt hadde smelt igjen døra overfor tilbudet om å få Davids gjenreiste kongerike (Apg. 2, 29-31) så HOLDT GUD IGJEN SIN HEMMELIGHET: NÅDEFRELSE VED TRO ALENE, SOM SKULLE BLI FORKYNT I HEDNINGEVERDEN. Men da steiningen av Stefanus skjedde i år 36-37, og de jødiske lederes forferdelige forfølgelse og spredning av Jerusalem menigheten etterfulgte mordet - da bestemte Gud seg for å "..inneslutte jødene under ulydighet..." og slippe ut nyhetene "..om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus." (Ef.3, 9). Og han bestemte seg for å gjøre en demonstrativ handling: I stedet for å finne en person som var offentlig kjent som èn som elsket Gud og var Jesu beste venn og kamerat, så fant han den mann som mest av alt hatet Ham: Paulus. Mannen som fnyste av vold og mordtrusler mot Rikets jødiske troende i hele regionen. (Apg.9, 1 ff, Gal.1) For gjennom dette viste Herren at han introduserte en ny nåde: Hans verste fiender ble tilbudt et fullt forlik - uten gjerninger. Paulus ble frelst mens han ennå var påvei i en forfølgers gjerning, mens han ennå fnyste og kokte og sydet av hat, mord, vold, trusler og bannbuller mot Guds hellige troende! Paulus forklarer siden at dette gjorde Jesus, for gjennom dette å vise at da kunne Gud også frelse alle andre, som kom til nådetroen etter Paulus. Kunne han frelse Paulus, så kunne han frelse hele verden, både nå sitt frafalne Israel som hadde drept hans utsendinger som kom med Rikets gode nyheter, og sine gamle fiender fra Babels tårns tid: Hedningene.
Både jøde og hedning skulle heretter bli tilbudt ET HELT NYTT KONSEPT: FRELSE UTEN GJERNINGER, UTENOM MOSE LOV, UTENOM JESU 30 BUD FOR RIKET, UTENOM ALL JØDISK TRADISJON, OG UTENOM ALLE PAKTER OG LØFTER. DE SKULLE HERETTER DØPES INN I KRISTI LEGEME VED ÈN ÅND, - DØPT AV ÅNDEN OG TATT GJENNOM JESU KORSFESTELSE, DØD, OPPSTANDELSE OG HIMMELFERD. (1.Kor.12, 13; Rom.6, Kol.2) Han nedrev gjerdets skillevegg og gjorde begge sine fiender, jøder og hedninger (hele verden!) til ett NYTT MENNESKE, ved korsets blodoffer. Vis meg hvor i Peters forkynnelse vi finner en slik åpenbaring eller tale. Vi finner ett lite snev av det i hans brever - som ble skrevet samme året han ble drept av keiser Nero, år 66-67. Da henviser han TIL PAULUS OG "..DEN VISDOM SOM VAR PAULUS GITT.." (ikke gitt Peter...) - og likeså Johannes, henviser i sine brev til samme, nemlig at Jesus sonet ikke bare jødenes synd, "..men og hele verdens..". Dette var ikke åpenbart da de var unge - det kom til dem via Paulus, og det ble mer anerkjent som fakta, da disse to Rikets apostler for Israel innså at Israel hadde gått glipp av Rikets komme i deres egen levetid - det ble utsatt slik Paulus lærer i Rom. 11, 30-32 - "..Israel er innesluttet under ulydighet..." mens Gud venter på at nådeevangeliet skal ha gått hele veien ut til hedningene: "...til hedningene er kommet inn i fullt tall." (Rom.11, 25)
Apostlenes Gjerninger er historikken som vitner for oss hele denne dramatiske overgangen mellom - først Rikets fortsatte tilbud til jødene om det Davidiske riket og dets gjenreisning - for deretter å se at dette tilbudet ble forkastet av de jødiske ledere, demonstrert særlig da Stefanus ble steinet: Gud "svarte" med å omvende Paulus og tilby alle sine fiender - som nå var både jødefolket og alle hedningefolk - nådeevangeliet. Men siden de 70 år med "nådens år fra Herren" etter Jesajas profeti ikke var løpt ut, så lot Gud Peter og apostlene fortsette å gi ut tilbudet om Riket til tross for at et nytt evangelium var kommet med Paulus. Peter skulle forkynne "omskjærelsens evangelium" for jødene, som innbefattet fortsatt overholdelse av Mose lov sammen med tro på Jesus som Messias, mens Paulus fortsatte med det han var blitt betrodd, å forkynne et helt annet budskap: "Uomskjærelsens evangelium" for hedningene. Gud avlyste misjonsbefalingen i Matt.28, Mark.16, Luk.21 og Apg.1 - og UTESTENGTE PETER OG RIKETS apostler fra hedningemisjon, og GAV PAULUS ENERETT TIL HEDNINGEMISJON VED DET NYE NÅDEEVANGELIET, "UOMSKJÆRELSENS EVANGELIUM."
"Jeg sier sannhet, og lyver ikke: Jeg er hedningenes lærer i tro og sannhet." (Gal.2ff, 1.Tim.2,7; 2.Tim.1, 11) Rom.16, 25-26: "...etter åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider, men SOM NÅ er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet...". Paulus sier like frem at det var NÅ kommet for lyset gjennom ham selv og den åpenbaring som ble gitt ham, da Gud sluttet å tie om den hemmelighet som hele tiden før dette, var holdt skjult hos Gud. Det er ikke riktig som noen påstår, at denne hemmeligheten har ligget skjult i Det gamle Testamentet. Det har vært holdt skjult hjemme hos Gud, I HIMMELEN. Og det er derfor ikke mulig å finne menighetens nåde og åpenbaring i GT. Der finner vi bare Israel og Rikets løfte gjennom Messias - som nå viser seg å være Jesus Kristus. Nådeevangeliet er ikke et paktbasert evangelium, slik som "omskjærelsens evangelium" var. Det sistnevnte hvilte på den pakt Gud inngikk med Abraham ved løftet, som siden ble tatt inn også i Sinai-pakten. Begge disse pakter ble oppfylt og oppslukt i Den nye Pakt ("Det nye testamente") i Jesu blod som han proklamerte for disiplene på den øvre sal, før de brøt brødet og han innstiftet nattverden. Pakter hører bare Israel og jødefolket til, men nåden hører i nådetiden hele verden til, så mange som tror. Vi er frelst av nåde, en ENSIDIG PAKT, DER GUD IKKE HAR INNGÅTT NOEN AVTALER MED MENNESKET, men bare gir fri nåde fra seg selv, uten motkrav. Ef.1, 9: "..da han kunngjorde SIN VILJES HEMMELIGHET, etter sitt FRIE RÅD (ikke i en to-sidig pakt) - SOM HAN FORUT FATTES HOS SEG SELV."
Dette er Paulus sin beskrivelse da Gud ikke lenger gjorde pakter med mennesket, men bare begynte å dele ut av sin frie nåde, det som Paulus siden begynte å kalle "Kristi uransakelige rikdom" - nådeevangeliet.
PETERS TIDLIGE FORKYNNELSE VAR OMVENDELSE ELLER STRAFF
Enten omvender Israels nasjon seg, ellers så skal Gud gjøre som Moses profeterte - og drepe hele det ulydige jødefolket som ikke vil ta imot den profet som Gud sendte: Jesus. Dette er i kort det budskap Peter hadde de tidlige årene, før han ble konfrontert i år 49-50 med nådeevangeliets innhold etter Paulus!
Apg.3,19-23: "Fatt da et annet sinn og omvend dere (dere som gjorde den forbrytelse å korsfeste Jesus!) så deres synder kan bli utslettet - for at husvalelsens tider (Det Davidiske riket) kan komme fra Herrens åsyn og han kan sende den Messias (tilbake nå, straks!) som forut er utkåret for dere, Jesus, han som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet (det har eksistert før: Davids rike!) som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. Moses har jo sagt: En profet likesom meg, skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier til dere. Vers 23: Men det skal skje: HVER SJEL SOM IKKE HØRER DENNE PROFET (hver av jødefolket) HAN SKAL UTRYDDES AV FOLKET."
Hvor er nådefrelsen hen? Er det den han taler om i vers 19 sitert ovenfor? Så langt ifra! Hvis dette var nådefrelse uten gjerninger, da kunne han ikke snakket om straff med nedslakting av Israel i vers 23. Nåden ble helt klart innført SOM EN EGEN TIDSHUSHOLDNING, som sitert fra Ef. 3. Så lenge det er nådetid med nådeevangeliet, så sender ikke Gud straffedom - men utholder menneskenes synder på grunn av det soningsblodet som ligger til grunn ved Jesu død, korsfestelse og oppstandelse. Peter talte om syndenes forlatelse i forhold til nasjonens dødssynd da de korsfestet Jesus i ulydighet. De var fremdeles under loven, de feiret faktisk Pinsedag ETTER LOVENS KRAV da de opplevde at Ånden kom. Og de fortsatte å etterleve Mose lov i hele deres levetid som den messianske jødiske menighet som tok imot tilbudet om Riket, DET JORDISKE GUDS RIKET, ikke det himmelske som er blitt nådefrelste til del. "Himlenes Rike" eller "Guds Kongerike" fra de jødiske profetiske evangeliene taler BARE OM DET JORDISKE RIKET, OG FRELSEN DE FORVENTET VAR BARE JORDISK: DE VENTET JESUS TILBAKE FOR Å GI DEM FRELSE I DET JORDISKE RIKET. Jesu ord om "evig liv" er feil oversatt. I hebraisk språk og tradisjon (spør en rabbiner!) så finnes ikke evigheten som begrep. Det finnes bare "Olam" eller på gresk: Aion. Dette betyr ikke evighet, men TIDSALDER, eller DEN TIDSRAMME som en eventuelt handling fra Gud mot menneskene er satt inn i. Det er vi hedninger - ulærte som vi er - som har innført gal bibellogikk, og gale oversettelser ..flere enn jeg finner plass til å nevne her. Jesus talte bare om Riket som skulle komme til Israel,og Peter og apostlene fortsatte denne virksomheten etter at Jesus lærte dem opp mer grundig i et førti dagers "Brain-storming-seminar" i hht. Apg.1, 3. Allerede i Luk.22, 28-30 hadde han droppet "bomben" om at disiplene skulle overta Rikets virksomhet etter hans død: "Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. JEG OVERGIR RIKET TIL DERE, slik som min Far overgav det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i MITT RIKE (ikke i himmelen, men i Jerusalem!) , og sitte på TOLV TRONER OG DØMME ISRAELS TOLV STAMMER."
Jesu ord i Luk.17, 20-21 om at "Guds rike er inne i dere.." handler ikke om at Jesus talte om den frelse som vi forbinder med nådeevangeliet. Det var snakk om å fortelle de hårdnakkede fariseerne at en må ta imot Riket MED HJERTET og ikke med intellektet. Han refset fariseerne for deres vantro - og brukte dette for å avvise dem, siden de bare drev på for å finne en måte å drepe ham uten å få folket imot seg. Det Guds Rike han snakket om, var like fullt det samme Davidiske kongerikets gjenreisning, som Peter talte om etter Pinsedag - og etter at Jesus hadde holdt et overnaturlig førti dagers rally med bibelundervisning. Han talte bare om det Davidiske riket. Paulus lærte bare om DET HIMMELSKE RIKET. (Fil.3,20-21, Kol.3, 1-3 osv.) Peter og apostlene levde i henhold til de jordiske vyene gitt innen Rikets rammer, mens vi, de nådefrelste - er en ny skapning, satt I HIMMELEN med Kristus. Vårt hjemland er himmelen, og vår fremtid er himmelen.
DET STORE VENDEPUNKT I BIBELEN KOM MED PAULUS
Bibelen er villedende inndelt. Ja, broder Gilbrant og alle dere andre, jeg sier dette uten at det er personlig rettet. Dere har gjort et strålende arbeid i seg selv. Men dere har uforvarende dratt med dere tidligere tolkingstradisjon, uten å gjøre en dyptgående revisjon. Dette skyldes at oversettere gjennom tidene ikke alltid har vært ledet helt av Den Hellige Ånd, kombinert med at de heller ikke har hatt åpenbaring over de paulinske skriftenes særegenheter, at disse skrifter var basert på noe som aldri før var åpenbart i GT-skriftene. Når Bibelen ble samlet og inndelt, helt til vi har den slik den fremstår i de fleste oversettelser i dag, så er det ikke i troskap mot nådeevangeliet etter Paulus. Biblene i dag lider av to store hovedmangler: 1. Feilaktig oversettelse av skjebnesvangre uttrykk som f.eks. "Olam" fra hebraisk, og "Aion" fra gresk. Disse betyr TIDSALDER, som har en begynnelse og en slutt, altså et bestemt tidsrom, en tidsinndeling. Men blir feil oversatt til EVIG TID eller EVIG LIV, EVIGHETEN, osv. 2. Feil inndeling av Bibelens bøker. En kraftig omordning av skriftene med ny veiledende overskrift ville avklart store misforståelser, og som må få mye av skylda i dag for at velmenende predikanter fra alle trossamfunn, blir forledet til feil konklusjoner når boken leses.
Det sistnevnte vil jeg ta opp her. Bibelen, slik den fremstår i dag - er gitt et skille som uttrykkes ved at man kommer til slutten av Malakis bok. På neste side, side 1078 i Norsk Bibel av 1988, kommer en unummerert blank side bare med ordene: "Det nye Testamente".
På den påfølgende side følger oversikt over hvilke skrifter som er samlet under "Det nye Testamente", - og her blir feilen gjort. Man har helt i mot all sunn lære og logikk, samlet de messianske jødiske skriftene for Rikets lære og undervisning sammenblandet med Paulus sine skrifter som var en egen nådeåpenbaring UTENOM de andre skriftene. Skillet mellom Den gamle Pakt og Det nye Nådeevangelium (hemmeligheten iflg. Ef.3) er det virkelige store skillet i Bibelen. Alle synoptikerne, og første halvdel av Apostlenes Gjerninger, Jacobs og Judas brev, Johannes evangeliet, Åpenbaringen og hans brever- er alt skrevet for Rikets virksomhet, Mose og Jesu teologi og lære - og var en AVSLUTTENDE OPPFYLLENDE DEL AV DET GAMLE TESTAMENTET!
Da Jesus inngikk Det nye Testamente i sitt blod, på øvre salen før korsfestelsen - så var dette en ny pakt gitt jødene og Israel. Det var ikke gitt oss hedninger og nådemenigheten. Men syndens soning fra denne jødiske pakt blir delt med hedningene, men bare fra og med det tidspunkt at Paulus fikk åpenbaringen. Dette forklarte jeg ovenfor. Alt vedrørende Jesu jordiske tjeneste er Riket, som var oppfyllelsen av alt det som profetene hadde talt om "..fra eldgamle dager av.." som Peter sier i sin annen tale etter pinsen (Ap.3). Dette var ikke tilhørende den hemmelighet Paulus fikk åpenbart, men tilhørte det åpenbarte profetiske ord, talt om "..fra verdens grunnvoll ble lagt...", mens Paulus sitt nådeevangelium var "..holdt hemmelig fra verdens skapelse av, MEN NÅ KUNNGJORT...".
Så bibelinndelingen villeder leserne til å tro at nådetroen blir introdusert fra og med første linje i Matteus evangeliet, siden dette og alle de andre jødiske skrifter er innordnet sammen med den paulinske åpenbaring.
Når begynte den gamle pakt, ved Moses? Den begynte i i 2.Mos.40, da de innvidde Tabernakelet med brennoffer, etter at først prestene hadde tatt på hellige klær og tatt vanndåprenselsen (gr.baptismos) - en renselse som ble gjenopptatt av Døperen Johannes da han skulle innvie hele jødefolket til tjeneste i "Himlenes Rike" som var kommet ved Jesu fremståelse. Herlighetsskyen kom over innvielsestjenesten, da den gamle Sinai-pakten ble gjort effektiv. Tredje mosebok følger så opp dette og gir ytterligere forskrifter om offerordningene og mye annet.
Denne pakt ble brakt til oppfyllelse ved at Jesus innførte sin nye pakt til jødene: Det nye Testamente (pakt) i "..mitt blod, som blir utgytt for mange til syndenes forlatelse..." Matt.26, 28. Selv om Jesus her sa at dette gjaldt syndenes forlatelse - så må vi forstå det i lys av loven: Offerblod etter loven gav syndenes forlatelse, årvisst. Men det var skjult for disiplene at denne nye pakt ved Jesu blod ville gi syndenes forlatelse EN GANG FOR ALLE. Dette ble åpenbart ikke gjennom apostlene, men ved Paulus. Faktisk så sier skriften selv at disse ting var skjult for dem: "Men de skal hudstryke ham og slå ham ihjel. Og på den tredje dag skal han oppstå. Men DE FORSTOD IKKE NOE AV DETTE, og dette ord VAR SKJULT FOR DEM (her ser vi at Gud holdt hemmeligheten for seg selv) - og de skjønte ikke det han sa." Luk.18, 33-34. Dette at de ikke forstod seg på, eller hadde åpenbaring over forsoningen i Jesu blod, er det som også vi har sett ovenfor da jeg trakk frem Peters forkynnelse. Vi må til Paulus og HEMMELIGHETEN før vi finner ordet om korset, at Gud har forlikt verden med seg selv ved Jesu blod. Peter levde under oppfyllelsen av den gamle pakt: En ny pakt ved Jesu blod, men allikevel underlagt lovens krav om rettferdighet, vanndåp og overholdelse av budene. Fritak fra loven og budene, og også fritak ...etterhvert (fra år ca.53 da Paulus skrev Romerbrevet) fra vanndåpen,. som var et jødisk renselsesritual, ble ikke kunngjort før Paulus bar frem åpenbaringen med hemmeligheten. FORDI PETER IKKE HADDE ÅPENBARING OM SYNDSFORLATELSE ÈN GANG FOR ALL VED JESU BLOD, SÅ DØPTE DE TIL SYNDENES FORLATELSE. Hadde Peter sett at blodet hadde renset vekk all synd, èn gang for alle, så ville han ikke praktisert apostlenes vanndåp til syndenes forlatelse. Hvis syndene var forlatt på grunn av troen på Jesu forsoning, hvorfor da ta "vanndåp til syndenes forlatelse" - som jo var et renselsesritual etter Mose lov?
Derfor er det helt holdbart og riktig å si at Det nye Testamente må deles inn ved at de jødiske skrifter bør gis en ledetittel f.eks. slik: Det nye Testamente Del I: Læren og tilbudet om Riket for Israel . Og derfra listet opp alle skrifter utenom Paulus. Hebreerbrevet burde ha egen overskrift: Jesu forsoning for jødene etter åpenbaring om forsoningen på korset.
Paulus sine skrifter burde ha overskrift: "Åpenbaringen av hemmeligheten - nådens tidshusholdning. Siste halvdel av Apostlenes Gjerninger burde begynt med en overskrift: "Historien om Guds åpenbaring av den nye nådefrelsen gjennom Paulus."
Antagelig kan grammatikere og språkkyndige pusse opp mine grove skisser her til en bedre ordlyd, men innholdsmessig burde neste bibelutgave ha kommet med TIDSHUSHOLD-NINGSRELATERTE veiledende inndelinger, der en tar særskilt hensyn til at det store tidsskiftet ikke kom med Jesu død og oppstandelse - som var under loven og Det Gamle Testamentet, selv om Jesus - i forhold til den offisielle jødedom - hadde "innstiftet" et nytt Testamente i sitt blod. Det store skillet og det store skiftet kom DA GUD AVSLØRTE DEN HEMMELIGHET HAN HADDE HOLDT FOR SEG SELV I ALLE TIDLIGERE TIDER OG GENERASJONER FRA VERDENS SKAPELSE AV, MEN SOM NÅ VAR BLITT KUNNGJORT. Det er så viktig at vi forstår dette, for at vi som lærere og forkynnere ikke skal stå og servere løgn og bedrag (til tross for at det er gjort i god tro, i uskyld) fra talerstolene bortover. Vi må en gang lære å snakke sant om Gud og om de ordninger som er gitt oss i frelsen. For å kunne det, så må vi lære Å SLUTTE HELT med å blande sammen lov og nåde, Riket og menigheten, det åpenbarte profetord og hemmeligheten. Menigheten hører inn under hemmeligheten, og den ble bare betrodd Paulus. Selv om Jesus la grunnlaget ved korsdøden og deretter fullført ved oppstandelsen, så forble forsoning for synd en hemmelighet, inntil den dag og time da Gud ved Jesus Kristus åpenbarte det for Paulus.
Jeg mener som allerede antydet - at en ikke kan laste enkeltpersoner for alle feil som er begått i kristenheten vedrørende denne uheldige sammenblandingen av tidsepoker og gyldig lære. Det må for en stor del lastes den feilaktige tradisjon som på et tidspunkt snek seg inn hos menneskene som i tidene har vært de som tok for seg bibeloversettelser og inndelinger. Slikt er et meget stort, nesten umenneskelig ansvar, og vi må be til Gud om at han i sin nåde gir oss viselige bibeloversettere - slik at vi kan få orden på disse ting. Dette er den aller største utfordring som er kommet til noen bibeloversettere og troende som er særskilt engasjert i slike prosjekter. Tenk om vi en dag fikk en mer fullkommen bibelutgave, uten disse store og villedende feilene? Det er ikke riktig, som mange kristne tror, at "..Bibelen er ufeilbarlig.." - altså som boksamling. Den er full av feil - fordi oversettere har tenkt og resonnert feil. Grunntekstene derimot, kan vi godt si er "ufeilbarlige", de er Guds skrevne Ord. Dette må vi ha i tankene når Bibelen leses.