KIRKENS SYNDSBEKJENNELSE ER GAL

 

    Den 5-2-07 stod det en kronikk av undertegnede: En vurdering av det teologiske innholdet i Kirkens syndsbekjennelse. i Dagen. I denne kronikken skrev jeg at kirkens syndsbekjennelse er gal av den grunn, at den ikke dekker den åndelige situasjonen som en gjenfødt kristen har. Jeg holder fast på denne påstanden.

   Knut Lid har et motinnlegg: Er syndsbekjennelsen feil? i Dagen den 1-3-07. Han er uenig med meg. Det er han sikkert ikke alene om. Det som kjennetegner mye av den gammel-lutherske teologien er en ELENDIGHETSBESKRIVELSE av hva det vil si å være en kristen. I stedet for å beskrive den friheten som vi har i Kristus, og i stedet for å beskrive den ufattelige gleden som det er å være en kristen, skildrer denne teologien kristenlivet som en tung vandring gjennom livet.

   Jeg vet godt at mange- særlig eldre kristne- gir uttrykk for denne holdningen. Jeg tror også at dette er et uttrykk for den åndelige kvardagen som de lever i. Når man hele tiden peker på elendigheten og synden, så blir man også preget av det og den. ”Du blir hva du hører, og hva du prediker.”

 

   Din artikkel er full av negative beskrivelser av hva det vil si å være en kristen. Jeg godtar ikke uten videre de fleste av de sitatene som du har tatt med, men det vil føre for langt i en kort artikkel å kommentere alt det som du skriver. Jeg kjenner meg ikke igjen i slike negative beskrivelser av kristenlivet. For meg er kristenlivet en stor glede og en lovsang. Jeg opplever det ikke slik som for eksempel Per Nordsletten uttrykte det: ”Jeg fattig var, er verre vorden. Ser mer og mer av hjertets dynd.”

   Dette utsagnet står i sterk kontrast til det som Bibelen ellers sier om det å være en kristen: ”Gleden i Herren er min styrke” og ”Gled dere i Herren alltid! Atter vi jeg si: Gled dere!” (Kol.4,4.)

   Det er Jesu forsoning og syndenes forlatelse som gir gleden, og ikke det å grave seg ned i synden, som er tilgitt og glemt av Gud for 2000 år siden.

 

   Kirkens syndsbekjennelse er gal både i forhold til det nye livet og i forhold til det gamle livet, som vi kaller for ”kjødet”. Jesu forsoning gjelder både det nye livet, og den gjelder også kjødet. Den som tror på Jesus har automatisk syndenes forlatelse for hele sin personlighet. Jesu forsoning dekker hele mennesket. Det blir galt å be om syndenes forlatelse for noe som allerede er tilgitt og glemt fra Guds side. Vi må heller takke for at synden er tatt bort ved Jesu offer- en gang for alle mennesker.

   Når et menneske blir frelst, blir det en ny skapning. Det gamle blir borte. Se, det er kommet noe nytt i stedet. Vi som har Den Hellige Ånd, er allerede her og nå satt inn i himmelen sammen med Jesus, og vi kan ikke komme ut derfra, for vi er både rettferdiggjort, helliggjort og HERLIGGJORT sammen med Kristus. (Rom.8,30.)

 

   Det er galt å fokusere på synden når en er død og oppstått sammen med Kristus. En må da fokusere på det nye livet, som er uten synd. Det er perfekt i Jesu forsoning. En må takke Gud for at synden er tilgitt, og ikke be Gud om at han må tilgi en gjenfødt kristen, det som en allerede har fått tilgitt.

   Hva som gjelder det såkalte ”kjødet”, så er det også dekket av Jesu forsoning. En må da be Gud om at han ved Den Hellige Ånds hjelp TAR BORT synden i kjødet. Denne synden er også sonet, men den er ikke tatt bort. Det er dette helliggjørelsen går ut på.

   Synden i kjødet skal ikke komme i fokus i en syndsbekjennelse. Den skal ISOLERES. Den skal ikke utbasuneres i en felles syndsbekjennelse, men den skal legges fram for Gud i det stille rommet. Gud vil ta seg av det som er galt i hver enkelt kristens liv.

  

   Så til slutt i dette korte innlegget. Jeg har ikke fratatt Knut Lid hans status som kristen. Han skriver det i sitt innlegg. Jeg vet ikke hvor han har det fra.

   Knut Lid ber meg og likesinnede om å lese ”Steingrunnen” av Bo Gjertz før vi skriver nye innlegg. Etter som jeg ser det, var det NÅDEN som utfridde både legmenn og prester i denne boka og ikke syndsbekjennelsen eller loven.

  

Tingvoll den 5-3-07.

 

Oskar Edin Indergaard.

  

Back