Johannes evangelium.

Innholdet i Johannes evangelium hører også med til Rikets forkynnelse, selv om gjerningsaspektet ved Jesu forkynnelse ikke er så fremtredende der som i de synoptiske evangeliene. Det har et annet siktepunkt enn de 3 første evangeliene. Matteus framstiller Jesus som kongen i "riket for Israel". Markus framstiller Jesus som tjeneren. Lukas framstiller Jesus som Menneskesønnen. Johannes framstiller Jesus som Gud. (Se innledningen til Matteus evangelium)

De synoptiske evangeliene presenterer Jesus som DET PERFEKTE MENNESKE. Johannes framstiller Jesus som PERFEKT GUD

Jerusalem og Judea er sentrum i Johannes evangelium og ikke Galilea slik som det er i de synoptiske evangeliene.

I dette evangeliet er Jesu undergjerninger kalt "tegn". Det er 7 slike tegn som er beskrevet. I de andre evangeliene er de kalt "under".

G. Williams sier i sin Bibel-kommentar at Israel er framstilt som "Ammi", "mitt folk" i de synoptiske evangeliene. I evangeliet etter Johannes er jødene framstilt som "Lo-Ammi", "ikke mitt folk". Det er skrevet etter at nådetiden for Israel var ute. Jeg er enig i denne vurderingen.

Han baserer dette synet på følgende 3 utsagn som vi har i dette evangeliet:

1. "Og lyset (Jesus) skinner i mørkret, og mørkret tok ikke imot det." (Joh.1,5.) Dette utsagnet betyr at nådetiden for jødene var slutt, men lyset skinte (skinner) ennå i Israel, for de som tok imot Jesus. De som ikke tok imot Jesus, ble kalt for "mørkret".

2. "Han kom til sitt eget (sine egne ting), men hans egne tok ikke imot ham, men alle de (av jødene) som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn." (Joh.1,11-12.)

Dette betyr at alle de av jødene som tok imot ham, de gav han rett til å bli Guds barn. De som ikke trodde, fikk ikke del i Guds rike.

3. "Deretter var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem." (Joh.5,1.) Williams mente at når evangelisten Johannes her brukte ordet "jødene", så var dette uttrykk for at det ikke lenger var "Guds høytider" de holdt, men derimot de verdslige jødenes høytider.

En annen grunn til at ordet "jødene" er brukt i dette evangeliet, kan være at disse høytidene ble holdt i Jerusalem i Judea. Navnet "jøde" kommer av ordet "Juda", og det betyr "en som tilhører Juda stamme."

Det er ingen slektsliste i dette evangeliet, for Jesus som Gud behøver ikke noen slektsliste, for han er uten begynnelse og uten ende. Markus evangelium har heller ikke det, for i dette evangeliet er Jesus framstilt som tjeneren.

I de 3 første evangeliene er Jesus framstilt som jødenes frelser, men i evangeliet etter Johannes er han også framstilt som "verdens (gr.kosmos) frelser". "Dagen etter ser han Jesus komme til seg og sier: Se der Guds lam som tar bort (bærer) bort verdens synd." (Joh.1,29.)

"For så ha Gud elsket verden (gr.kosmos) at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha tidsalderlig liv." (Joh.3,16.) (Se også Joh.4,42, 6,51, 8,12, 9,5, 12,46-47.)

Disse Skrift-ordene viser også at nådetiden for jødene var ute da dette evangeliet ble skrevet.

Jesu forsoning gjaldt ikke bare de jødene som bodde i Israel, men også jødene i diasporaen. Forsoningen var lovet til JØDENE. "Men han er såret for våre (jødenes) overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi (jødene) skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom (både på legeme, sjel og ånd). "(Esaias 53,5.)

"og ikke for folket alene (de jødene som bodde i Israel), men for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring (det var de jødene som bodde i diasporaen.) (Joh.11,52.)

Jødene hadde tilbudet om forsoningen helt til nådetiden for jødene var slutt. De av hedningene som ville ha tak i frelsen, måtte slutte seg til jødene som proselytter. Da jødene som folk og nasjon ikke ville benytte seg av dette tilbudet, fikk vi etter hvert det kristne legemet, som bestod av messiastroende jøder og hedninger. Jødene var dermed satt til side som Guds folk, og Gud handlet med et nytt folk, den kristne menigheten. Ved den kristne menighets bortrykkelse, vil igjen Gud handle med jødene. I endens tid er det jødene som først og fremst er Guds folk.

Vi vil også peke på den sammenhengen som der er mellom Jesu forsoning og helbredelser. Alle jøder som enten holdt Mose-Loven (i Torahens tid) eller kom til tro på Jesus (i Rikets forkynnelse), var SIKRET HELBREDELSE. Vi kan ikke bruke disse sammenhengene og de Skrift-ordene, som er gitt til jødene, og anvende dem på vår tid. Til tross for at helbredelse av sykdom ligger i Jesu forsoning, kan vi ikke være helt sikre på at vi kan bli helbredet av alle våre sykdommer i vår tidsperiode. Vi er frelst og helbredet på grunn av GUDS NÅDE og IKKE I FORHOLD TIL PAKTER. Når du som troende ikke blir helbredet, så er dette også uttrykk for Guds nåde. (Se 2.Kor,7-10.)

Kapittel 1:

1. Johannes 1,19-43 beskriver tiden fra Jesu dåp og til hans virke i Galilea. Denne første perioden varte i 2 måneder. I Johannes 1,44-2,12 virket Jesus i Galilea. I kapitlene 2,13-4,3 virket Jesus først i Jerusalem siden i Judea. I kapitlene 4,4- 4,54 virket Jesus i Samaria og Galilea. I kapitlene 5,1-5,47 virket Jesus i Jerusalem. I kapitlene 6,1- 7,13 virket Jesus i Galilea. I kapitlene 7,14-21,25 virket Jesus bare i Jerusalem og i Judea.

2. Den første dagen (v.1.29) sa døperen Johannes: "Se, der Guds lam som bærer verdens synd." Det går på forsoningen. På den andre dagen sa Johannes: "Se, der Guds lam." (v.36.) Det går på Jesus etter oppstandelsen. På den tredje dagen (v.2,10) manifesterer Jesus seg som undergjøreren i "riket for Israel". Vinen var en viktig ingrediens i bryllupet. (G.Williams forklaring.)

3. Det hadde gått 450 år siden jødene hadde hatt et offentlig under. Det siste var i Dan.6. "Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap." (v.6,23.)

4. "Han kom til sitt eget (sine egne ting), men hans egne tok ikke imot ham, men all de (av jødene) som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på ham." (1,11-12

5. "For Loven ble gitt ved Moses. Nåden og sannheten kom med Jesus." (v.17.) Dette er ikke den "nåden" som vi har i vår tid, men det er den "nåden" som jødene fikk ved Jesu første komme. Den skal komme tilbake når Jesus kommer tilbake. Det er den "nåden" som jødene og hele verden vil få i "riket for Israel".

6. "Natanel svarte: Du er Guds Sønn. Du er jødenes konge." (v.50.)

7. "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal få se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og ned over Menneskesønnen." (v.52.) Dette kunne ha skjedd i forbindelse med Jesu første komme. Forutsetningen for at dette kunne skje, var at jødene tok imot Jesus som deres Messias.

Kapittel 2:

8. Maria, Jesu mor, representerte Israel, som ikke ville tro. Derfor avviste Jesus også henne. Hun hadde bare sans for det ytre, som hadde med bryllupet å gjøre, og ikke for selve Guds rike. "Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne?" (v.4.) Det var først på et senere tidspunkt at hun ble en ordentlig troende.

9. Bryllupet i Kana er et bilde på 1000 års-riket. (v.1-11.) (Om de forskjellige dagene i kapitlene 1 og 2 se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapitlet: Jesu gjenkomst er ikke langt unna.)

Kapittel 3:

10. Nikodemus sa: "Vi vet at du er en lærer kommet fra Gud." (v.2.) Det viktige er at: "Jeg vet dette."

11. Nikodemus så de jordiske ting (helbredelser o.s.v.) som Jesus gjorde, men han forstod ikke de himmelske ting, som for eksempel at man måtte fødes på ny (ovenfra). (v.5.) Den nye fødselen er ikke noe nytt i frelseshistorien. De som er Guds barn, har på en eller annen måte blitt født på nytt. Gud har gitt dem et helt nytt sinn.

12. "Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan en ikke se Guds rike ("riket for Israel". (v.5.)" Dette utsagnet er blitt tolket på følgende måter:

1. Det er vanlig vann. Det er nødvendig for at et menneske kan bli frelst.

2. Vannet står for Guds ord. Både vannet og Ånden har gjenfødende funksjoner.

3. Vannet og Ånden står for det samme. De to ordene er synonymer.

4. Vannet står for anger.

5. Vannet er et uttrykk for den naturlige fødselen, mens Ånden er et uttrykk for den nye fødselen. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: "Å bli født av vann og Ånd.) (Se Ryries Bibel-kommentar. s. 1590.)

13. "for så har Gud elsket verden (kosmos)" (v.16.) Det er ikke bare menneskene som skal frelses, men hele kosmos. Kosmos gjelder også Guds himmel. Ordet "kosmos" er brukt flere ganger i dette evangeliet.

14. "men den som GJØR SANNHETEN, han kommer til lyset, for at hans GJERNINGER må bli åpenbart, for de er av Gud." (v.21.) Dette uttrykket beskriver Rikets lære. Den består både av gjerninger og av tro (nåde).

15. "Den som har bruden, han er brudgommen, men brudgommens venn (Johannes), som står og hører på ham, gleder seg storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen." (v.29.) Det er de troende jøder som er bruden. Bryllupet er et bilde på "riket for Israel". Brudgommens venn hadde viktige oppgaver i bryllupet.

16. "Den som tror på Sønnen, har tidsalderlig liv, men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, mens Guds vrede (gr.orge) skal bli over ham." (v.36.) "Det tidsalderlige livet" er et bilde på den kommende tidsalder, som er "riket for Israel". Det var nært på Jesu tid. Det er to ord for "vrede", og det er: a) "orge", som betyr "evig vrede" og b) "thumos", som betyr "midlertidig vrede". Det er det første ordet som er brukt her. Den som opplever denne vreden, får ikke del i dette Riket.

17. Benevnelsen "Guds rike" er bare nevnt to ganger i dette evangeliet. (v.3) og v.5.) Rabbinerne sa at begrepene "himlenes rike" og "Guds rike" var det samme.

18. "Mye vann" skal oversettes med "mange kilder" (v.22.). Vanndåpen var obligatorisk i Rikets forkynnelse. Det er den ikke i dag. Vanndåpen hører ikke med til det paulinske systemet. (Se 1.Kor.1,17.)

19. Johannes overgav sine disipler til Jesus. "Han skal vokse, men jeg skal avta." (v.30.)

Kapittel 4:

20. "Jesus svarte og sa til henne (den samaritanske kvinnen): Kjente du Guds gave (gr.dorea)…" (v.10.) I dette tilfellet var gaven det "levende vann". Vannet er her et bilde på Den Hellige Ånd. E.W.Bullinger sier i sin Bibel-kommentar på s.1522 at det er 8 gaver som er beskrevet i dette evangeliet, og de er:

1. Det levende vannet. (Johannes 4,10.)

2. Den gode hyrden, som setter sitt liv til for fårene. (Johannes 10,11.)

3. Et godt forbilde. (Johannes 13,14.)

4. Den andre Talsmannen. (Johannes 14,16.)

5. Guds fred. (Johannes 14,27.)

6. Guds ord (gr."rehma"), som er "det talte ord, setningene og bokstavene." (Johannes 17,8.)

7. Guds ord (gr. "logos", som er "innholdet i ordet, meningen med ordet."

8. Guds herlighet. (Johannes 17,22.)

21. I følge Talmud var det forbudt for en rabbiner å tale med en kvinne. (v.27.)

22. "Markene er alt kvite inntil høsten." (v.35.) Det er den messianske høsten, som kunne ha kommet dersom jødene hadde tatt imot Jesus som sin Messias.

23. Den samaritanske kvinnen var den første som brakte evangeliet om Riket ut til hedningene. Hun sa: "Han skulle vel ikke være Messias?" (v.29.)

24. Jesus ble hos samaritanerne i 2 dager. (v.40.) Dette symboliserer de 2000 årene hvor Jesus har vært fraværende fra det jødiske folket. Etter at de 2000 årene er gått, vil han igjen handle med det jødiske folket.

26. Kapittel 5:

27. Mannen ved Betesda dam, som betyr "nådens hus", hadde ligget der i 38 år. Det er samme antall år som jødene hadde vandret i ørkenen. De søkte frelse i Loven, men det hjalp ikke. Denne mannen søkte frelse i dammen, men han hadde ingen til å kaste seg ned i dammen (gjerninger), og derfor ble han heller ikke frisk. (v.1-15.) Denne fortellingen viser oss dobbeltheten i Rikets lære- både nåde og gjerninger.

28. "Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den time kommer, og er nå (under forutsetning av at jødene tok imot Jesus), da de DØDE skal høre Guds Sønns røst (oppstandelsen skal finne sted), og de som hører, skal leve (de rettferdiges oppstandelse.)" (Joh.5,25.)

29) "og de skal gå ut, de som har gjort godt (holdt Jesu bud), til livets oppstandelse (for å få del i Riket), og de som har gjort ondt (ikke holdt Jesu bud) til dommens oppstandelse (som skal skje 1000 år etter den første oppstandelsen.) (v.29.)

30. Jødene trodde de hadde tidsalderlige livet ved å granske Skriftene, men Jesus sa at det bare var ved å tro på ham, at de kunne arve dette livet. (v.39-40.)

31. Mose Skrifter vil anklage jødene på dommens dag, for Moses hadde skrevet om Messias. Ja, hele innholdet i Loven pekte på en person, som skulle oppfylle alle ordningene i Loven. (v.47.)

26. Kapittel 6:

27. Jesus var jødenes sanne sabbat (kviledag), den sanne påsken- i motsetning til jødenes fester (v.4.) og den sanne løvhyttefesten. (Johannes 7,2.)

28. "Dette er den gjerning Gud ønsker, at dere skal tro på den han har utsendt." (v.29.) Dette utsagnet kommer ikke i motsetning til alle Jesu bud. Det legger vekt på nødvendigheten av å komme til tro på Jesus.

29. "Å ete Jesu legeme og drikke Jesu blod", er det samme som å tro på Jesus. (v.53-54.) Dette var en hebraisk uttrykksmåte som var godt kjent. Det betydde "å ha kjennskap til", "å ha liv", "å glede seg over", "å tro på", "å nyte". Talmud sier at Ezekias dager var så gode "at Messias vil ikke mer komme til Israel, for de har allerede slukt (ete grådig av) ham i Ezekias dager." (E.W.Bullinger. The Companion Bible.s.1532.) (Se også min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel. Esekias var ikke Messias.)

30. Jesus skal ikke miste noen av de som han har fått, men oppreise dem på den ytterste dagen.(v.39.) Denne oppstandelsen er ikke det samme som den kristne menighets bortrykkelse, men det er de rettferdiges oppstandelse før opprettelsen av "riket for Israel".

Kapittel 7:

26. "Min LÆRE er ikke min, men hans som har sendt meg, vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv." (v.16-17.) Guds vilje gav seg uttrykk i Jesu bud. Jesus utdypet Mose-Loven for jødene.

27. "Har ikke Moses gitt dere Loven, og ingen av dere (av de religiøse lederne) holder Loven enda." (v.19.) Jesus la vekt på Loven. Dette viser at hans lære ikke angår den kristne menigheten, men derimot jødene.

28. Omskjærelsen hadde prioritet ovenfor overholdelse av sabbaten, for omskjærelsen ble gitt av Abraham og stadfestet av Moses. (v.22-24.

29. Rabbinerne mente at Messias skulle fødes i Betlehem. Deretter skulle han skjule seg, slik at ingen visste hvor han var, eller hvorfra han skulle komme. (v.27.)

Kapittel 8:

40.) Kvinnen som ble grepet i hor, er et bilde på Israel. (v.3-11.)

26. "Men trellen blir ikke i huset i tidsalderen. Sønnen blir der i tidsalderen." (Joh.8,35.) "Huset" er et bilde på "riket for Israel". "Tidsalderen" er et uttrykk for "riket for Israel".

Kapittel 9:

26. Den mannen, som var født blind, er også et bilde på Israel. I åndelige betydning er vi alle født blind. "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd." (Johannes 3,6.)

27. Disiplene spurte Jesus: Er det han eller hans foreldre som har syndet siden han er født blind? (v.2.) Går det an å synde før en er født? Svaret er: Ja. Esau forsøkte å drepe Jakob mens de var i sin mors mage. (1.Mos.25,22.) Går det an å ha et bevist liv før en blir født? Svarte er: Ja. Døperen Johannes kjente Jesus før han ble født. (Lukas.1,44.)

28. "Deigen" som Jesus laget, er et bilde på "Jesu menneskelige side". Den ble gitt livgivende kraft ved hans spytt. (v.6.)

29. Den blinde mannen skulle vaske seg i dammen Siloa, som betyr "utsendt". Den var et bilde både på Jesus og på Den Hellige Ånd. De var begge utsendt fra Gud. Jødene foraktet Siloas vann, som "rinner så stille", men de så opp til Eufrats vann, som var voldsomt. Eufrat er et bilde på menneskelig makt og stolthet. (Es.8,6.)

Kapittel 10:

26. "Fårestien er et bilde på Abraham pakten. Det er en ubetinget nådepakt. "Fårene" er de troende jøder. "Dørvokteren", som er Loven, åpnet opp for Jesus, for han oppfylte hele Loven. (v.1-3.) Jesus er den gode hyrden. (v.14.)

27. Tanach sier også at Messias er den gode hyrden som skal ta seg av de "små". Det er de troende jødene. "Og min tjener, David, skal være konge over dem, og EN HYRDE skal det være for dem alle sammen, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre etter dem." (Esek.37,24.) "Sverd, våkn opp imot MIN HYRDE, mot den mann som er min like, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå HYRDEN, og FÅRENE skal adspredes, og jeg vil igjen ta meg av de SMÅ." (Sak.13,7.)

28. "Jeg har også andre (gr.allos) får (de 10 stammene), som ikke hører med til denne sti (den jødiske menighet Israel), også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli en hjord (en menighet) og en hyrde. (v.16.) (Se Esek.37,15-28.)

De fårene som det her er snakk om, er de 10 stammene, som fortsatt lever sine liv i en hemmelighet i diasporaen. I 1000 års-riket skal de 12 stammene være samlet igjen. (Se også Johannes 11,50-52, som omhandler det samme.)

De fleste Bibel-forskere mener at de andre fårene går på den kristne menighet. Det er ikke rett av følgende grunner:

1. Ordene "får" og "sauer" går utelukkende på Israel og jødene i Bibelen.

2. Det greske ordet som er brukt for "andre", er "allos". Det betyr "andre av samme slaget".

3. Den kristne menighet har et annet åndelig fundament enn den messianske forsamlingen.

4. Ingen av de 4 evangelistene skrev om den kristne menighets hemmeligheter.

Hva som gjelder de himmelske forholdene, så skal det fortsatt være et skille mellom himmelen og jorden i 1000 års-riket. Den kristne menighet skal fungere ut fra himmelen, og det frelste Israel skal fungere ut fra Jerusalem. Det er først på den nye jord at himmelen og jorden skal smelte sammen til "den nye jord".

26. Jesus hadde makt til å gi sitt liv i døden og til å ta det igjen, for Gud hadde lovet ham det. (v.18.)

27. "og jeg gir dem tidsalderlig liv, og de skal aldri gå fortapt i tidsalderen, og ingen skal rive dem ut av min hånd." (v.28.) Alle de som kom til tro på Jesus, skal få del i "riket for Israel", og ingen skal kunne forhindre det.

28. "Min Fader som har gitt meg dem, er større enn alle" (v.29), men Sønnen er like stor.

29. "Jeg og Faderen vi er ett." (v.30.) Verbet "er" er brukt i flertall, men pronomenet (vi) er brukt i nøytrum entall "hen". Det betyr at Gud og Jesus er ett i vesen. Dersom de hadde vært en i person, så hadde man brukt hankjønnspronomenet (heis).

30. Israels åndelige ledere ønsket å være hyrder, men de var falske hyrder, for de var motstandere av Jesus.

Kapittel 11:

26. Den lamme mannen (Johannes 5,1-16.), den blinde mannen (Johannes 9,1-41) og Lasarus (v.1-23.) er bilder på jødene på Jesu tid. De var lamme, blinde og døde i åndelige betydning. Lasaurus hadde ligget 4 dager i graven. (v.17.) Det er et bilde på tiden fra Abraham og til Jesu gjenkomst. Da først vil den jødiske nasjonen omvende seg til Jesus fra Nasaret.

27. "Men nå vet jeg at ALT DET DU BER OM, VIL GUD GI DEG." (v.22.) De troende jødene på Jesu tid, fikk alt det som de bad om, for de trodde på Jesus og holdt Jesu bud. "Dersom dere blir i meg og mine ord (mine bud) blir i dere, da bed om hva dere vil, og dere skal få det." (Johannes 15,7.)

28. Slik er det ikke i vår tid. Jødene hadde inngått pakter med Gud. Dersom de holdt paktene, var de sikret å få det som de bad om, dersom dette var innenfor det som Loven tillot. Det kunne være åndelige verdier som større tro og timelige goder som helse, mat og befrielse fra sykdommer.

29. Ypperstepresten sa at Jesus skulle dø for alt folket (gr.laos). Det er de troende i Israel. Han måtte også dø for at ikke hele folket (gr.ethnos) skulle gå til grunne ved at romerne kom og tok dem. Det er den jødiske nasjonen. Det skilles videre mellom folket (gr.ethnos) og alle Guds barn som er spredt omkring. Det første beskriver de 2 stammene, som bodde i Israel. De siste beskriver de troende av de 10 stammene som var spredt omkring i diasporaen. (v.50-52.)

Kapittel 12:

26. "NÅ holdes dom over denne verdens fyrste (heb.sar ha olam). NÅ skal denne verdens fyrste kastes ut." (12,31.) Etter gresk tankegang skulle dette skje på et senere tidspunkt. Vi følger en kronologisk tidslinje i vår tankegang. Etter hebraisk tankegang står ethvert tidspunkt i tiden i relasjon til alle andre tidspunkter. Ethvert tidspunkt står i relasjon til Gud, som er den som handler. Gud er utenom tidsskjemaet (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter: Kapittel: Hugo Odebergs vurdering av tidsbegrepet.)

27. "Vi har hørt av Loven at Messias blir i tidsalderen, hvorledes kan du da si at Menneskesønnen skal opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen?(v.34.) Det er ingen motsetnig i det forholdet at Messias skulle bli i tidsalderen, som er "riket for Israel", og det forholdet at han skulle dø for folkets synder. Opprettelsen av Riket har sin basis i Jesu død og oppstandelse.

Kapittel 13:

59) "Jesus sier til ham: Den som er badet (gjenfødt), trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men dere er ren over det hele…" (v.10.) Her kommer også dobbeltheten i Jesu forkynnelse til syne. Ved siden av at jødene måtte tro på Jesus, var det også nødvendig med de ytre seremoniene for å bli frelst. Slik er det ikke i vår tid. Vi er frelst av nåde ved tro.

26. "Mine barn" (v.33.) Dette er en typisk uttrykksmåte for Johannes.

27. Peter var IKKE KLAR OVER forsoningen. Han sier: "Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?" (v.37.)

Kapittel 14:

26. "Deres hjerte forferdes ikke. Tro på Gud og tro på meg. I min Faders hus ("riket for Israel") er det mange rom. Var det ikke så da hadde jeg sagt dere det, og nå går jeg bort for å forberede dere sted (i forsoningen), og når jeg har gått bort (i døden) og beredt dere sted (i oppstandelsen), kommer jeg igjen (Jesu gjenkomst for Israel), for at dere også skal være der som jeg er." (v.1-3.)

27. Denne fortellingen angår ikke Jesu komme for den kristne menighet, men den gjelder Jesu gjenkomst til jødene for å opprette "riket for Israel". Dette kunne ha skjedd i forbindelse med Jesu første komme, men i og med at jødene forkastet Jesus som sin Messias, var det ikke mulig å få opprettet Riket på det tidspunktet. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: En beskrivelse av Johannes 14,1-6.)

28. I kapittel 14 trøstet Jesus 3 ganger sine apostler med sin gjenkomst. (v.3, v.18 og v.28.)

29. Den som tror på Jesus, skal gjøre større gjerninger enn han. (.12.) Dette gjaldt ikke forsoningen og de messianske undergjerningene, men det gjaldt store undergjerninger som helbredelser av syke og oppvekkelse av døde. Til og med skyggen av Peter kunne helbrede (Ap.gj.15,19). De skulle også nå lenger ut i geografisk utstrekning.

30. "Faderen er større enn meg". 14,28. Dette gjelder posisjon og ikke vesen.

31. "hva som helst dere ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.." (v.13.) Dette gjelder apostlene og deres autoritet.

32. "Dersom dere elsker meg, da holde dere min bud." (v.15.) Dette er de ca. 30 budene som Jesus satte opp. Jesu bud var knyttet opp imot Mose-Loven. Dette er ikke de budene som Paulus satte opp i vandringen for den kristne menighet. De er også tatt fra Mose-Love, men de er tilpasset den nye tiden.(Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu forkynnelse.)

Kapittel 15:

26. "Jeg er vintreet og dere er greinene." (v.1-3.) Dette er sagt til jødene.

27. "Om noen ikke blir i meg (og i mine ord og bud), da kastes han ut som en grein og visner, og de sankes sammen og blir kastet på ilden og de brenner." (v.6.) Dette angår dommen over jødene i forbindelse med Jesu gjenkomst.

70) "DERSOM (betingelse) dere blir i meg og mine ord (mine bud) blir i dere, da bed om hva dere vil, og dere skal få det." (v.7.) Oppfyllelsen var avhengig av om de oppfylte Jesu bud. Dersom de gjorde det, kunne de be om hva som helst dersom det var i samsvar med Loven. (I vår tid får vi det vi ber om AV NÅDE, ikke på grunn av at vi oppfyller Jesus bud. Når vi ikke får det som vi ber om, er dette også uttrykk for Guds nåde.) (Rom.8,28.)

71) "DERSOM dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet" (v.10.) Det er ingen som bruker ordet "bud" mer enn Johannes i sitt evangelium og i sine brever.

Kapittel 16:

26. "han (Den Hellige Ånd) skal veilede dere til HELE SANNHETEN." (v.13.) Dette gjelder først og fremst det profetiske ordet, hemmelighetene med jødenes forkastelse og beskrivelsene i Johannes Åpenbaring. De skulle også gjennom Paulus få kjennskap til den kristne menighet og dets hemmeligheter, men Den Hellige Ånd skulle ikke lære dem dette. Apostlene hadde problemer med å forstå alt det som Paulus skrev. "likesom og i alle sine brever når han i dem taler om disse ting. I dem er det noe som er VANSKELIG Å SKJØNNE..." (2.Pet.3,16.) Dersom Paulus hadde forkynt det samme som apostlene, så hadde det ikke vært vanskelig for Peter å forstå dette.

27. "Når kvinnen (Israel) føder (blir gjenfødt), har hun sorg (for det skjer i den store trengselen), men når hun har født sitt barn (etter sin omvendelse) kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu (i "riket for Israel", i glede over at et menneske (jødenes omvendelse) er født til verden." (v.21.)

28. "Og på den dag (når jødene omvender seg) skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn." (v.23.) Disse løftene er dratt tilbake i vår tid. Ved jødenes omvendelse skal dette begynne å fungere igjen. De TOTALE NÅDEGAVENE er også trukket tilbake i vår tid. Guds kraft blir i dag kanalisert gjennom nådegavene. I rikets forkynnelse fikk apostlene og disiplene Den Hellige Ånd i dens HELE FYLDE.

Kapittel 17:

26. "Fader jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg være hos meg, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." (v.24) Både apostlene og de som ble vunnet for riket, skal være sammen med Jesus når han kommer tilbake. De skal se hans herlighet i "riket for Israel".

Kapittel 21:

26. Peter fikk i oppdrag både å passe på og å gi åndelig næring til jødene. (v.15-17.) Jødene er Guds får (Johannes 10,1-15.)

27. De 153 fiskene som apostlene fikk, symboliserer 153 nasjoner. Jødene reknet med at det var 153 nasjoner i verden. Alle disse vil omvende seg til Herren i 1000 års-riket. Det er det misjonsbefalingen i Matteus 28,18-20 går ut på- å gjøre alle nasjoner til Jesu disipler.

28. Det er også 153 forskjellige slags fisker i Genesaret-sjøen. Det brødet og de fiskene, som var på stranden, kan være et bilde på jødene og på hedningene. De skal være ett folk i 1000 års-riket. (v.9-11.)

Tingvoll den 02-06-04. Oskar Edin Indergaard.