JESUS
OG PAULUS
Sven Anker
Hognestad har et leserinnlegg i ”Magazinet” den 27-1
med tittelen: Jesus versus Paulus. Det var et svar på min artikkel:
Kristenledere og misjonsbefalingen, som stod i samme avis den 13-1. Jeg takker for
svar og reaksjon fra din side, men jeg er uenig i det som du skriver.
Jeg deler
innholdet i N.T. opp i to deler, og det er de jødiske
Skriftene og Paulus sine Skrifter. Jesus kom med forsoningen og med tilbudet om
opprettelsen av ”Riket for Israel”. Paulus kom med tilbudet om den kristne
menigheten etter at jødene hadde avslått Jesu tilbud om opprettelsen av
Fredsriket, ”Riket for Israel” eller ”1000 års-riket”.
Når Johannes,
Jesus og apostlene uttalte seg, så var det ikke kirkens tid de beskrev, men det
var ”Riket for Israel”. Jesus var kommet for å etablere det Riket som er
beskrevet gjennom hele G.T. Dersom vi ikke ser det,
så er ikke forkynnelsen i N.T. basert på det
profetiske ordet, som er beskrevet i G.T. Dersom vi
ikke ser denne sammenhengen mellom G.T. og N.T., da har vår forkynnelse ingen troverdighet hva som
gjelder dette.
De fleste
tror og lærer at da Jesus kom, så kom han med tilbudet om opprettelsen av
kirken. Dette er meget galt og fatalt. Han kom med tilbudet om opprettelsen av ”Riket
for Israel” (Ap.gj.1,6.) Mange vil si at dette er rett, men i sin bruk av N.T. viser de samme menneskene at de likevel ikke har
forstått dette, i og med at de inkluderer de jødiske Skriftene i den kristne
menighets lære.
Dette betyr
naturligvis ikke at vi ikke kan bruke tekster og åndelige prinsipper fra de
jødiske Skriftene i vår forkynnelse i dag. Der er likheter og der er
forskjeller mellom de jødiske Skriftene og Paulus sine Skrifter, men
forskjellene mellom disse to typene Skrifter er så store, at vi må forstå at
det dreier seg om to typer Skrifter og to typer forkynnelse ikke bare om en
utvikling og utvidelse av det teologiske perspektivet.
Det som
kjennetegner de jødiske Skriftene i N.T., er at de
operer innenfor rammen av DEN GAMLE PAKTEN. At Jesus henviste til Moseloven
under sitt jordeliv, er ikke noe merkelig, men at han henviste til Moseloven
etter sin oppstandelse fra de døde, er merkelig, for da var den NYE PAKTEN I
JESU BLOD opprettet.
Hvorfor hadde
Jesus DEN SAMME FORKYNNELSEN før og etter sin oppstandelse fra de døde?
(Mat.28,20.) Svaret er ganske enkelt. Han kunne ikke gå lenger i sin
forkynnelse enn det som jødene ville tillate ham å gå. Jesus la grunnlaget for
den nye pakten i sin forsonergjerning på Golgata, men
det var jødene som måtte ta imot tilbudet om opprettelsen av Riket og den nye
pakten i Jesu blod.
Når vi
undersøker det teologiske innholdet i de jødiske Skriftene, ser vi at store
deler av frelsen var bundet opp i det forholdet at jødene både måtte komme til tro
på Jesus og holde Jesu utdyping av Moseloven, for å bli frelst. Dette vil jeg
ikke utdype her, men jeg har skrevet 15 bøker om alt dette og lagt ut en mengde
artikler på min internettside (www.home.no/oeindergaard),
men dersom en ikke er villig eller i stand til å se dette, da hjelper det ikke
med argumentasjon og utgivelse av bøker og artikler.
Da Paulus
kom, kom han med et helt annet konsept for frelsen. Han lærte at vi ikke lenger
er under loven, men at vi er under NÅDEN (Rom.6,14.), og at vi er frelst av
nåde ved tro uten gjerninger, og at frelsen er en fri gave. (Ef.2,8-9.)
Paulus hadde
et godt forhold til de messianske jødene, men han korrigerte dem med hensyn til
deres forståelse av sammenhengen mellom den gamle og den nye pakten. I
Hebreerbrevet skrev han at de messianske jødene måtte ”gå forbi barnelærdommen
om Kristus” med forskjellige typer dåp og ofringer (Hebr.6,1-2.) Dette var
FORBILDER på Jesu forsoning. (Hebr. 9,10.) De var ikke aktuelle lenger. Det var
nå innført en bedre prestetjeneste som var basert på bedre løfter. (Hebr.8,6.)
Innholdet i
Hebreerbrevet viser med ALL TYDELIGHET at vi har to forskjellige typer
forkynnelser i N.T. Den ene, som gjaldt ”Riket for
Israel” var knyttet til Moseloven, Jesu utdyping av denne, Jesu forsoning og
Den Hellige Ånds komme.
Den andre
forkynnelsen var knyttet til Paulus budskap om DEN FRIE NÅDEN.
Paulus sitt
budskap er en parantes i Guds tilbud om opprettelsen av
”Riket for Israel”. Etter den kristne menighets bortrykkelse,
kommer Jesus tilbake for å opprette ”Riket for Israel”. Han vil da fullt ut
etablere den nye pakten i Jesu blod for jødene og korrigere det som de
messianske jødene på Jesu tid ikke greidde å oppfatte fullt ut med hensyn til
den nye pakten i Jesu blod.
Vi kan også
si dette må en annen måte. Det var ikke de messianske jødene som feilet. De
gikk ikke lenger enn det som Jesus hadde lært dem angående læren, men det var
JØDEFOLKET SOM SVIKTET.
Når det gjelder jødene, så handler Gud
bestandig med dem som FOLK og ikke som ENKELTINDIVID. Når jødene omvender seg
på slutten av den store trengsel, da vil Gud fullt ut opprette den nye pakten i
Jesu blod med dem. ”og når jeg borttar deres synder,
da er dette MIN PAKT MED DEM.” (Rom.11,27.)
Jeg vet ikke
hvilket syn Sven Anker Hognestad har på forholdet mellom kirkens tid og ”Riket
for Israel”, men han advarer i alle fall mot min forkynnelse. Det burde han
ikke gjøre. Han burde derimot gå i rette med gal forkynnelse både i kirken og i
de mange frie menighetene om forholdet mellom Israel og den kristne menigheten.
Den er preget og gjennomsyret av den såkalte ”erstatningsteologien”, som i
snart 2000 har forsøkt på å ta fra Israel og jødene den plassen og de oppgavene
som Gud har gitt dem. Det er ikke kirken som skal ta ut folkeslagene for Guds
rike, men det er jødene og Israel. (Mat.28,19.) Vi skal være med på å ta ut
Jesu legeme.
”Erstatningsteologien” ligger som en FORBANNELSE over både store deler
av kristenfolket og de kristne forsamlingene. Den som ikke ser andres og sin
egen egenart, kan heller ikke fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.)
Lykke til med
en rett forståelse av Guds ord.
Tingvoll den 29-1-07.