DEN NYE PAKTEN I JESU BLOD

Den nye pakten i Jesu blod er IKKE ER OPPRETTET MED den kristne menigheten, men den er opprettet med jødene og angår jødene. Den kristne menigheten er ikke koblet inn i den nye pakten, men den er koblet inn i FORSONINGEN I JESU BLOD, inn i JESU PERSON, inn i DEN HELLIGE ÅND som vårt pant og innsegl til forløsningens dag og inn i DE PAULINSKE HEMMELIGHETENE.

Den nye pakten i Jesu blod var et løfte fra Gud til jødene om at han ville gi dem en NY PAKT eller en FORNYET PAKT. Den skulle være en VIDEREFØRING av den gamle pakten som er Sinai-pakten. Den nye pakten i Jesu blod bygger blant annet på en del av lovreglene i Sinai-pakten. Jesus sa selv. ”Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor, men jeg sier dere at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.” (Mat.6,27-28.)

Jesus opphevet ikke budet om ikke å drive hor, men han utvidet det til å gjelde motivene for selve handlingen.

Moseloven er IKKE OPPHEVET, men den er OPPFYLT. ”Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven og profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.” (Mat.5,17.)

Moseloven er FORANDRET for det var ingen som greidde å oppfylle den til egen frelse. Jesus måtte selv oppfylle den til frelse for jødene. ”Omskriftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en OMSKIFTELSE av loven for seg.” (Hebtr.7,12.)

Den nye pakten i Jesu blod er en BEDRE PAKT for jødene. Den er en FULLKOMMEN PAKT for både Jesu forsoning og Den Hellige Ånd er lagt ned i den. ”Loven førte jo ikke noe fram til rettferdighet, og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.” (Hebr.7,19.)

Da Messias kom, var tiden kommet til at den nye pakten kunne bli gjennomført, for han kom med forsoningen. ”Og derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de kalte (de troende) skal få den tidsalderlige arv (Riket) som var lovet, etter at en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.” (Hebr.9,15.)

Løftet om en ny pakt var gjort kjent for profetene i Tanach. ”Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en NY PAKT med ISRAELS HUS og med JUDAS HUS, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egyptens land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann (det er jødene som er Herrens brud og hustru), men dette er den pakt som jeg vil opprette med Israel hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov I DERES SINN og skrive den i DERES HJERTE og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.” (Jer.31,31-34.)

Her blir det sagt følgende:

a) Den nye pakten skal opprettes med Israel og med jødene.

b) Den nye pakten skal komme i stedet for Moseloven.

c) Den nye pakten skal ikke være en ytre lov, men den skal skrives inn i jødenes hjerter og sinn. Det betyr at den nye loven skulle bli lagt inn i jødenes hjerte og sinn, slik at de skulle kunne følge Guds bud og påbud FULLT UT.

At jødene skulle greie å følge Guds bud og påbud fullt ut, forutsetter at det måtte skje en FORANDRING i deres liv. Dette kunne bare skje ved at Gud la sin Ånd inn i deres liv. Det er bare Den Hellige Ånd som kan hjelpe jødene slik at de kan følge Guds bud og lover fullt ut. ”Og jeg vil sprenge RENT VANN (Den Hellige Ånd) på dere, og dere skal bli rene, fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et NYTT HJERTE, og en NY ÅND vil jeg gi inneni dere, og jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød (legeme) og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inneni dere og jeg vil gjøre at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.” (Esek.36,25-27.)

Den Hellige Ånd ble utløst som hjelper og frelsespant for jødene på pinsefestens dag. Da ble 3000 jøder fylt med Den Hellig Ånd. (Ap.gj.2.) Da var tiden inne til at Gud kunne opprette ”Riket for Israel” for jødene. Apostlene var klar over dette, og derfor spurte de også Jesus om han kom til å opprette Riket i forbindelse med Den Hellige Ånds komme. ”Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: Herre! Gjenreiser du på den tid (ved Den Hellige Ånds komme) ”Riket for Israel?” (Ap.gj.1,6.)

Et annet forhold som vil gjøre det lettere før jødene å holde Guds bud og lover i 1000 års-riket, er det forholdet at satan og de onde åndene vil være fengslet i abyssos i 1000 år. ”Og han (engelen) grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og satan, og bandt ham for 1000 år.” (Joh.Åp.20,2.)

Den nye pakten, som Gud ønsket å opprette med jødene, var ikke bare en pakt, men det var også en person, og det var Messias selv. Messias er det samme som pakten, for han uttrygger Guds vilje fullt ut.

Både Messias og Den Hellige Ånd er nedlagt i selve pakten. Det er det som gir pakten liv og fullkommenhet. Det er Messias sine hjerteslag som er nedlagt i pakten. Det er bare troen på ham som kan gi jødene og andre folk del i frelsen.”Jeg, Herren, har kalt deg (Messias) i rettferd og tatt deg ved hånden, og jeg vil verne deg og gjøre deg til en PAKT for folket, til et lys for hedningene (de vantro jøder).” (Es.42,6.)

Ja, Messias var ikke bare selve pakten, men han oppfylte også budene og forskriftene i den nye pakt, slik at de av jødene, som var kommet til tro på ham, hadde del i hans rettferdighet.

EN SAMMENLIGNING MELLOM DEN GAMLE OG DEN NYE PAKTEN

Den gamle pakten er en ENHET, som vi kan dele i tre, men det er bare på det teoretiske planet. Den vil bestandig være en enhet som ikke kan deles opp. De tre delene er:

a) De 10 bud.

b) Lovene for Guds-tjenesten og de forskjellige ofringene. Det var ypperstepresten, prestene og levittens som skulle ta seg av dette. Det skulle foregå i templet i Jerusalem.

c) Lovene for styringen av samfunnet.

At loven er en enhet, kommer også til uttrykk i Jakobs brev, hvor det står: ”For enhver som holder hele loven, men snubler i en ting, han er blitt skyldig i alle.” (Jak. 2,10.)

I Jakobs brev, kapittel 2,8-12 nevnte Jakob en del av de 10 bud. Han kalte budene både for DEN KONGELIGE LOV og FRIHETENS FULLKOMNE LOV. ”Visselig, dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere vel.” (Jakob.2,8.)

”Tal så og gjør så som de som skal dømmes etter frihetens fullkomne lov.” (Jak.2,12.)

Jakob beskrev ikke her budene i Sinai-loven, for Sinai-loven var forandret på det tidspunktet da han skrev dette, men han beskrev en del av de 10 budene i Jesu nye lov og i Jesu og apostlenes undervisning. De 10 bud fra Moseloven ble overført til Jesu nye lov uten å bli forandret. (Se Matteus 5,21-41.)

På samme måten som Sinai-loven bestod av en enhet, er det også tilfellet med Jesu nye lov. Den består av følgende ”enkeltdeler”:

a) De 10 bud pluss Jesu og apostlenes mange andre forskrifter for de troende jøders vandring. Dette kommer til uttrykk i de 4 evangeliene, i første del av Apostlenes Gjerninger og i de jødiske brev.

b) Jesu forsoning erstattet de mange forskjellige offer for soning og renselse, men til tross for det, så vil denne loven også bestå av blodige offer. De skal være minneoffer over Jesu forsoning, underkastelsesoffer under Jesus Messias og renselsesoffer for Israel og nasjonene. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: Lovaspektet ved Jesu og apostlenes forkynnelse.)

Det er Jesus som er ypperstepresten i den nye pakten. I og med at yppersteprestembetet gikk over fra Levi til Juda stamme, betyr også dette at jødene hadde fått en ny pakt. (Hebr.7,11-19.)

Jesus er både yppersteprest, konge og profet i en og samme person. I det gamle Israel var det forbudt å inneha yppersteprestembetet og kongeembetet samtidig, og grunnen til det var at disse embetene skulle reserveres til Jesus Messias, når han kom.

Prestene av Sadoks ætt skal være prester i templet i Jerusalem. ”Men de levittiske prester, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å vareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal trede nær til meg for å tjene meg, og de skal stå for mitt åsyn og frembære for meg fett og blod, sier Herren, Israels Gud.” (Esek.44,15.)

Fyrsten av Jerusalem skal også forestå ofringene. ”Og fyrsten skal det påligge å ofre brennoffer og matoffer og drikkeofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høytider. Han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofrene, for å gjøre soning for Israels hus.” (Esek.45,17.)

Det skal også komme en nytt tempel i Jerusalem, som er Rikets tempel. (Se Esekiel 40-48.)

c) Regler for styringen av staten Israel og for hele verden.

Alt dette må være på plass før enn at den nye pakten i Jesu blod kan komme i funksjon fullt ut. Det er Jesu forsoning som er den åndelige basis for den nye pakten. Den nye pakten i Jesu blod er ikke i funksjon ennå, for det aller meste av enkelthetene i den nye pakten er ikke på plass ennå.

Den nye pakten i Jesu blod har vært satt til side i snart 2000 år, og den vil først begynne å fungere når jødene som rest og levning omvender seg til Herren på slutten av trengselstiden på 7 år. ”og når jeg borttar deres synder, da er dette MIN PAKT MED DEM.” (Rom.11,27.)

DEN NYE PAKTEN BLE INTRODUSERT PÅ PINSEFESTENS DAG

Den nye pakten i Jesu blod ble opprettet med jødene på Golgata på korset. Jesus sa: ”For dette er mitt blod, DEN NYE PAKTS BLOD, som utgydes for mange (for alle) til syndenes forlatelse.” (Mat.26,28.)

Det er Jesus Messias som er mellommannen for den nye pakten mellom Gud og jødene. ”og til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til oversprengingens blod, som taler bedre enn Abels (offerblod).” (Hebr.12,24.)

Til tross for at ikke alle enkeltdelene i den nye pakten i Jesu blod var etablert fullt ut, så fungerte den nye pakten i Jesu blod for jødene fra Golgata og inntil templets ødeleggelse i året 70. Mange jøder forstod ikke at det hadde kommet en ny tid og en ny pakt. De holdt fast på Moseloven enda den som pakt betraktet var opphevet og forandret på Golgata. Av den grunn måtte Gud selv gripe inn og legge templet i Jerusalem i ruiner. Det var ikke lenger Guds hus, men det var jødenes hus. ”Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og dere ville ikke. Se, DERES HUS skal lates dere øde.” (Mat.23,37-38.)

På grunn av at jødene ikke ville gi slipp på Moseloven, skrev Paulus et helt brev til jødene. Det var Brevet til Hebreerne. I dette påpekte han stadig vekk at Moseloven var opphevet og forandret, og at det hadde kommet EN NY PAKT. Det var den jødene skulle følge i den nye tiden. Sentrum i denne pakten var Jesu forsoning. ”Omskiftes (forandres) prestedømme, da går jo nødvendigvis også en forandring av loven (Moseloven) for seg.” (Hebr.7,12.)

”Loven (Moseloven) førte jo ikke noen fram til fullkommenhet- og et bedre håp førtes inn, så vi kan nærme oss til Gud.” (Hebr.7,19.)

”i det han (Gud) sier: en ny, har han dømt den første (Moseloven) til å være gammel, men det som blir gammelt og foreldes, ER NÆR VED Å BLI BORTE.” (Hebr.8,13.) (Moseloven ble borte ved Jerusalems ødeleggelse i år 70.)

Det var ikke noe i veien med den gamle pakten, for alt det som Herren gir og gjør, er perfekt, men jødene greidde ikke å holde forskriftene i Sinai-pakten på grunn av synden i deres liv.

Dessuten kunne heller ikke dyre og planteoffer og de forskjellige renselsesseremoniene bortta synden. De kunne bare legge et DEKKE over synden. ”For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet (en ytre renhet), hvor meget mer skal da Kristi blod, han som ved en tidsalderlig Ånd (Ånden kom i en bestemt tidsalder) bar seg selv fram som et ulastelig offer for Gud, rense deres (jødenes) samvittighet fra døde gjerninger (lovgjerninger) til å tjene den levende Gud.” (Hebr.8,13-14.)

Den nye pakten i Jesu blod ble introdusert for jødene på pinsefestens dag. Da var det samlet jøder fra alle stammene i Jerusalem. På den dagen ble 3000 jøder frelst, og de fikk selve pantet på frelsen som var Den Hellige Ånd. ”De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dag lagt til omkring 3000 sjeler.” (Ap.gj.2,41.)

Den Hellige Ånds komme var et gammelt løfte til jødene om at de skulle få Guds Ånd både som frelsespant og som en kraft til både å profetere og se syner. ”Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød (alle jøder), og deres (jødenes) sønner og deres døtre skal tale profetiske ord, og deres unge menn skal se syner, og deres oldinger skal ha drømmer, ja, endog over mine treller og over mine trellkvinner vil jeg i hine dager uttgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.” (Ap.gj.2,17-18.)

Dersom jødene hadde kommet til tro på Jesus, så hadde Gud kunnet ha opprettet den nye pakten i Jesu blod full ut for dem, men som vi vet, skjedde ikke det. På grunn av vantro ble jødene satt til side, og vi fikk den kristne menighetens tidsperiode. Den er ikke basert på løfter og pakter, men den er basert på HEMMELIGHETER, og det er de paulinske hemmelighetene.

Det er jødene som har fått PAKTENE. Den kristne menigheten har fått HEMMELIGHETENE. ”de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og PAKTENE og lovgivningen og Guds-tjenesten og LØFTENE tilhører, de som fedrene tilhører, og som Messias er kommet fra etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i tidsaldrene. Amen.” (Rom.9,4-5.)

Den nye pakten i Jesu blod ble introdusert for jødene på pinsefestens dag. Den fungerte for en del av jødene fram til templets ødeleggelse i år 70 etter Messias. Fra den tid av ble den satt til side. Den skal bli opprettet med jødene på slutten av den store trengselen. ”Dette er den pakt som jeg vil opprette med dem (jødene) etter hine dager (trengselstiden på 7 år), så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu (jødenes omvendelse). (Hebr.10,16-17.)

DE FORSKJELLIG PÅBUDENE I DEN NYE PAKTEN

Når vi leser N.T., må vi være oppmerksomme på det forholdet at det er 3 TROSFORMER, som bli beskrevet der, og det er:

a) Den rabbinske jødedommen.

b) Den messianske jødedommen og

c) Den paulinske kristendommen.

Hva som gjelder Jesu og apostlenes undervisning og påbud i den nye pakten i Jesu blod, så kan det være på sin plass og repetere noe av dette, for det er en gedigen sammenblanding mellom Jesu lære og Paulus sin lære i forkynnelsen.

Den som ville arve Guds rike, som var et JORDISK RIKE, måtte underkaste seg følgende bud, for å få del i ”Riket for Israel”:

a) Den som ikke viste barmhjertighet, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.5,7.)

b) Den som ikke hadde en stor etisk rettferdighet, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.5,20.)

c) Den som ikke tilgav andre, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.6,14-15.)

d) Den som dømte andre, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.7,1-2.)

e) Den som talte bespottelig mot Den Hellige Ånd, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.12,36-37.)

f) Den som ikke holdt loven og budene, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.19,16-17.)

g) Den som ikke solgte det som han eide og gav til de fattige, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.19,21.)

h) Den som ikke kom til tro på Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.19,21.)

i) Den som ikke forvaltet sin gjerning på en god måte, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.25,28-30.)

j) Den som fornektet Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.10,32-33.)

k) Den som ikke ble døpt i vann, fikk ikke del i Guds rike. (Mark.16,15-16.)

l) Den som ikke levde i daglig renselse og helliggjørelse, fikk ikke del i Guds rike. (Joh.13,8.)

m) Den som ikke forble i Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Joh.15,6.)

n) Den som falt fra læren, fikk ikke del i Guds rike. (Hebr.6,4-6.)

o) Den som ikke levde et helliggjort liv, fikk ikke del i Guds rike. (Hebr.12,14.)

p) Den som ikke hadde fullkomne gjerninger, fikk ikke del i Guds rike. (Jak.1,2-4.)

q) Den som ikke gjorde barmhjertighet, fikk ikke del i Guds rike. (Jak.2,13.)

r) Den som ikke var ydmyk, fikk ikke del i Guds rike. (Jak.4,6.)

s) Den som ikke bekjente sine synder, fikk ikke del i Guds rike. (1.Joh.1,9.)

t) Den som ikke renset seg selv, fikk ikke del i Guds rike. (1.Joh.3,3.)

u) Den som ikke holdt ut til enden, fikk ikke del i Guds rike. (Joh.Åp. 2,26.) (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: Lovaspektet ved Jesu og apostlenes forkynnelse og Guds planer med Israel og den kristne menighet: Kapittel: De to budskap fra Guds trone etter Golgata.)

Jeg har ovenfor beskrevet en del av de viktigste påbudene i den nye pakten i Jesu blod. Det er galt å tro og mene at den nye pakten i Jesu blod bare går på frelse og forsoning. Det er også en rekke krav og forbud som er forbundet med den nye pakten i Jesu blod.

Det er også galt å hevde at den nye pakten i Jesu blod er det samme som Paulus sin undervisning. Den nye pakten i Jesu blod inneholder både forpliktelser og tro. Den som ville arve ”Riket for Israel”, den måtte underlegge seg både Jesu krav og Jesu nåde.

Både døperen Johannes, Jesus og apostlene forkynte ”Riket for Israel” og den nye pakten i Jesu blod. De messianske jødene ble også rettferdiggjort på grunn av troen, men det som lå rundt troen var de forskjellige påbudene og de forskjellige ordningene i templet. Kravene kunne enten være som en forutsetning for frelsen, eller de kunne være i vandringen som troende. Den som ikke hadde en levende tro på Jesus, og de som ikke holdt budene, stod i ferd med å falle ut av nåden.

Dersom de messianske jødene brøt Jesu bud, stod de ovenfor følgende to muligheter:

a) De kunne få tilgivelse på sine brudd på Jesu lov. Dette førte til en gjenopprettelse og fortsettelse av troen.

b) Dersom synden var av en spesiell grov karakter, fikk de ikke tilgivelse for sine synder. Dette førte til at de falt ut av nåden for alltid.

Den messianske jødedommen regnet med to typer synd, og det var:

a) Synd som det var tilgivelse for.

a) Synd som det ikke var tilgivelse for. ”Dersom noen ser sin bror gjøre EN SYND SOM IKKE ER TIL DØDEN, da skal han bede- jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er SYND TIL DØDEN. Det er ikke om den jeg sier at han skal bede.” (1.Joh.5,16.)

PAULUS SIN TEOLOGI

Paulus sin teologi skiller seg ut fra den messianske jødedommen på en rekke punkter. Vi skal i det følgende sette opp en oversikt over de viktigste enkelthetene i den angående FRELSENS SIKKERHET. Paulus sin teologi er ikke progressiv (fremadskridende) teologi, men den er NY TEOLOGI som ikke hadde vært før.

I den paulinske teologien er det bare TROEN som gjelder. Guds lov og kravene er satt til side i frelsespørsmål. Dersom en troende bryter de paulinske formaningene, rettledningene eller budene, fører dette ikke til at man mister frelsen, men man mister nådelønnen og et helliggjort liv.

Dette betyr ikke at vi ikke skal følge de budene, som vi har i den kristne menighets tid. Vi skal derimot følge dem nøye, for vi er satt fri fra synden- ikke for å synde- men for å tjene hverandre og den kristne menigheten. (Rom.6,1-2.)

Den paulinske læren går blant annet ut på følgende forhold:

a) Vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)

b) Jesus er både vår rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse. Den som er rettferdiggjort, er både helliggjort og HERLIGGJORT. (Rom.8,30 og 1.Kor.1,30.)

c) Vi er utvalgt etter Guds frie råd. (Rom.8,28 og Ef.1,5.)

d) Vi er utvalgt fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4.)

e) Vi er utvalgt fordi Gud kjente oss før verdens grunnvoll ble lagt. (Rom.8,29.)

f) Vi er satt inn i himmelen sammen med Jesus Kristus. Den som først er satt inn i himmelen, kan ikke komme ut derifra. Den kristne menigheten er allerede nå fulltallig til stede i himmelen i Jesus Kristus.(Ef.2,6.)

g) Gud har bestemt at vi skal få barnekår hos ham. (Ef.1,5.)

h) Vi er høyt hevet over alle ting. (Ef.1,21.)

i) Vi har all vår åndelige velsignelser i himmelen i Jesus Kristus, men det er Den Hellige Ånd som udeler disse etter som Han selv ønsker. (Ef.1,3 og 1.Kor.12,7.)

j) Vi er Guds verk, skapt i Jesus Kristus til å gjøre gode gjerninger. (Ef.2,10.)

k) Det er INGEN FORDØMMELSE for den som er i Jesus Kristus. (Rom.8,1.)

l) Lovens krav er oppfylt i oss som tror. (Rom.8,4.)

m) Vi tjener ikke lenger i bokstavens gamle vesen men i Åndens nye vesen. (Rom.7,6.)

n) Den, som har Guds Ånd, er frelst. (Rom.8,9.)

o) Den Hellige Ånd, som bor i oss, skal levendegjøre våre legemer. (Rom.8,11.)

p) Ingen kan være imot oss når Gud er for oss. (Rom.8,31.)

q) Gud vil gi oss alle ting sammen med Jesus. (Rom.8,32.)

r) Ingen kan anklage den som tror på Jesus. (Rom.8,33.)

s) Ingen kan fordømme den som tror på Jesus. (Rom.8,34.)

t) Ingen ting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.( Rom.8,35 og 38-39.)

u) Vi vinner mer enn seier ved Jesus som elsker oss. (Rom.8,37.) (Brevet til Romerne, kapittel 8 er DET STORE FRIHETSBREVET som Gud gjennom Jesu Kristi forsoning har gitt den kristne menigheten.)

v) Vi er både død, begravet og oppreist sammen med Kristus i gjenfødelsen (ikke i vanndåpen.) (Rom.6,12-13.)

w) Jesus danner en åndelig enhet med den kristne menigheten der han er hodet, og vi er lemmene i dette legemet. Når hodet for legemet er frelst, er også resten av legemet frelst. (Kol.1,18.)

x) Både jøder og hedninger er likestilte i dette legemet. (Ef.2,15-18.)

y) Den kristne menigheten skal bortrykkes til Gud i himmelen før den siste og syttiende åruken for Israel. (1.Kor.15,51-52.)

z) Vårt rike er i himlene. (Fil.3,20.)

æ) Jesus har tilgitt oss alle våre synder. (Kol.2,13.)

ø) Vi skal tilgi hverandre slik som Kristus har tilgitt oss. (Kol.3,13.)

å) Den som er død sammen med Jesus, skal leve sammen med ham. (2.Tim.2,11.)

Det går ikke an å falle ut av Guds frelsende nåde i den kristne menighets tid. Det som en kan falle ut av, er HELLIGGJØRELSEN og DE OPPGAVENE som Gud har bestemt for den enkelte. Dette er FRIHETSTEOLOGI av det ypperste slaget, men det er få som ser og forstår Paulus sin teologi for den kristne menigheten. ”Og jeg er FULL VISS på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. (Fil.1,6.)

Både den messianske forsamlingen og den kristne forsamlingen har sin åndelige basis i Jesu forsoning. Alle troende er både rettferdiggjort og helliggjort i troen på Jesus. Hva som gjelder herliggjørelsen eller sluttfrelsen, så er den forskjellig for de to menighetstypene.

De messianske jødene ble frelst for å inngå i ”Riket for Israel”, som er et JORDISK RIKE.

Den kristne menigheten er frelst for å inngå i et HIMMELSK RIKE.

Etter den kristne menighets bortrykkelse, vil tilbudet om ”Riket for Israel” igjen bli aktuelt. De messianske jødene vil gå ut til hele verden med det herlige budskapet om at Riket skal opprettes. Da først kommer misjonsbefalingen i Matteus 28,18-20 til sin fulle utfoldelse.

PAULUS SIN BRUK AV ORDET ”PAKT”

Ved siden av at Paulus bruket ordet ”pakt” er rekke ganger i Brevet til Hebreerne, så er det brukt bare 8 ganger i de øvrige brevene som han skrev.

Hva som gjelder selve ordet ”pakt”, så er det på gresk ”diatheke”. Dette ordet betyr både ”pakt” og ”ordning”.

Vi skal i det følgende analysere de 8 stedene i N.T. hvor dette ordet er brukt og se hvilken pakt det dreide seg om, eller hvilken ordning dette var:

1.) ”De som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og PAKTENE og lovgivningen og Guds-tjenesten og løftene tilhører.” (Rom.9,4.)

Her er det snakk om de PAKTENE som Gud har lovet jødene. Gud har lovet jødene følgende pakter:

a) Abrahampakten. (1.Mos.15,18.)

b) Sinaipakten. 2.Mos.19,5.)

c) Davidpakten. (2.Sam. 7,12-16 og 23,5.)

d) Den nye pakten i Jesu blod. (Jer.31,31.)

Her kommer det tydelig fram at Gud har lovet jødene den nye pakten. Den ble opprettet med jødene på Golgata. Den fungerte for de messianske jødene fram til templets ødeleggelse i år 70. Den skal bli opprettet med jødene på nytt i forbindelse med jødenes frelse på slutten av den store trengselen.

Den nye pakten i Jesu blod erstattet Moselovene. En del av budene i den nye pakten tar sitt utgangspunkt i Moseloven, men Jesus skjerpet disse og krevde en større og en annen rettferdighet enn det som Moseloven kunne framvise.

2.) ”og når jeg borttar deres (jødenes) synder, da er dette MIN PAKT med dem.” (Rom.11,27.)

Dette utsagnet angår Israels frelse. Først skal Efraim (jødene i disasporaen) bli frelst. Deretter skal jødene (Juda), som bor i Israel, bli frelst. (Se mine 5 artikler om den korrekte fortolkningen av Brevet til Romerne, kapitlene 9,10 og 11.)

De gamle rabbinerne sa det samme om Israels frelse. Først skulle Efraim bli frelst, og deretter skulle Juda bli frelst. Dette er en rett vurdering. De hadde funnet det ut fra innholdet i Tanach ved hjelp av Den Hellige Ånds inspirasjon.

3.) ”Likeså også kalken etter aftensmåltidet, i det han sa: Denne kalk en DEN NYE PAKT I MITT BLOD, gjør dette så ofte som dere drikker den, til minne om meg!” (1.Kor.11,25.)

Dette utsagnet er et referat av Jesu utsagn fra påskemåltidet. Vinen i dette begeret symboliserte Jesu blod. Jesu blod er forsoningens blod, og det er sentrum i forsoningen.

Dette utsagnet betyr ikke at den nye pakten i Jesu blod er opprettet med den kristne menigheten, men det betyr at vi skal feire nattverden som et minne om Jesu død, oppstandelse og gjenkomst for den kristne menigheten.

4.) ”og som gjorde oss dugelige for å være tjenere for en NY PAKT, ikke for bokstav, men for Ånd, for bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.” (2.Kor.3,6.)

Her burde ordet ”pakt” vært oversatt med ”ordning”. Den kristne menigheten er ikke koblet inn i den nye pakt i Jesu blod, for den er ikke i funksjon i inneværende tidsperiode. Den kristne menigheten er derimot koblet inn i Jesu forsoning og inn i Den Hellige Ånd.

I 2.Kor.3,6-17 er det ikke motsetningene mellom Sinaipakten og den nye pakten i Jesu blod som blir beskrevet, men det er den FRIHETEN som den kristne menighet har i forhold til de troende under Sinaipakten. ”men nå er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i ÅNDENS NYE VESEN, og ikke i bokstavens gamle vesen.” (Rom.7,6.)

Paulus var ikke utsendt til den kristne menigheten for å forklare forskjellene mellom Sinaipakten og den nye pakten i Jesu blod, men han var utsendt for å forklare de nytestamentlige hemmelighetene.

Når Paulus sammenlignet Sinaipakten og den nye ordningen, som vi har i Jesu blod, var det for å advare de kristne om at de ikke måtte gå tilbake til den messianske jødedommen eller til den rabbinske jødedommen. Det var nok av troende i de kristne forsamlingene som ønsket å gå tilbake til jødedommen. Dette var ett av hovedproblemene i den første kristne tiden. (Se Brevet til Galaterne.)

5.) ”Men deres (jødene) sinn er blitt forherdet, for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser DEN GAMLE PAKT, uten at det blir åpenbart at det (dekket) oppheves i Kristus.” (2.Kor.3,15.)

Det er ikke den gamle pakten som blir opphevet for jødene, men det er det åndelige dekket som ligger over jødenes åndelige øyne, slik at de ikke ser, at Jesus fra Nasaret er deres Messias. Når jødene omvender seg som folk og nasjon, skal dekket bli tatt bort.

Den gamle pakten er ikke opphevet, men den er forandret.

6.) ”Dette er da min mening: En PAKT (Abrahampakten) som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt 430 år etter, ugyldig, så den skulle gjøre LØFTET til intet.” (Gal.3,17.)

Her sammenlignet Paulus Sinaipakten med Abrahampakten. Loven ble gitt 430 etter at Sinaipakten kom. Den opphever ikke det STØRSTE LØFTET som Gud har gitt både jøder og hedninger, og det er JESUS. Dette løftet er nedlagt i 1.Mos.12,3: ”… og i deg skal alle jordens slekter velsignes.”

Det var ingen motsetning mellom Abrahampakten og Sinaipakten. De utfylte hverandre. Sinaipakten ble lagt ned ved siden av Abrahampakten for å vise jødene hvordan de skulle leve som troende mennesker. ”Hva skulle da loven til? Den ble lagt til (Abrahampakten) for overtredelsenes skyld, INNTIL DEN ÆTT (KRISTUS) KOM SOM LØFTET GJALDT.” (Gal.3,19.)

Det siste betyr at Moseloven hadde sin funksjon inntil Kristus kom. Fra Golgata av ble den lagt inn i den nye pakten i Jesu blod.

For den kristne menighet er Sinailoven OPPHEVET (Ef.2,14-15.), men det er den ikke for de messianske jødene. For dem er Sinailoven blitt forandret og gått inn i den nye pakten i Jesu blod.

7.) ”Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen (Hagar) og en med den frie kvinne (Sara), men trellkvinnens sønn (Ismael) er født etter kjødet, den frie kvinnes (Isak) derimot i følge løftet. I dette ligger en dypere mening under, for disse kvinner (Hagar og Sara) representerer TO PAKTER. Den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dett er Hagar.” (Gal.4,22-24.)

Her brukte Paulus de to paktene- Sinaipakten og Abrahampakten- som en allegori, som er en billedlig framstilling. Ismael ble provosert fram og født i følge en manns (Abrahams) vilje, men Isak ble født i følge et løfte som Abraham fikk av Gud. Slik er det også med den kristne menighet. Vi er også født i følge et løfte, og LØFTET ER JESUS. Jesus og menigheten utgjør en åndelig enhet. ”Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.” (Gal.3,29.)

8.) ”Kom derfor i hu at dere som fordum var hedninger i kjøttet og ble kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden, at dere på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israel borgerskap (i Riket) og fremmede for PAKTENE med deres løfte (Kristus) uten håp og uten Gud i verden, men nå, i Kristus Jesus, er dere som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.” (Ef.2,11-13.)

Alle paktene, som Gud har inngått med jødene, peker på Jesus Messias:

a) Abrahampakten peker på Jesus som den kommende forsoneren som skal velsigne alle folkene, og som den som skal inneha store landområder i Midt-Østen.

b) Sinapakten peker på Jesus som den som oppfylte loven for jødene.

c) Davidpakten peker på Jesus Messias som kongen av Davids ætt.

d) Den nye pakten peker på Messias som syndens forsoner- både for jødene og for hedningene.

Den kristne menighet er ikke kommet nær til løftene og paktene som Gud har gitt jødene, men vi er kommet NÆR TIL FRELSEN og TIL GUD. Vi som før var langt borte fra Gud, er kommet nær til frelsen på grunn av Jesu blod.

Vi har i denne artikkelen beskrevet en del av innholdet i den nye pakten i Jesu blod og også de andre paktene som Gud har gitt jødene. Vi har kommet fram til den konkusjonen at den nye pakten i Jesu blod ikke er opprettet med den kristne menigheten. Den er derimot opprettet med Israel og jødene. Den er ikke i funksjon i dag.

Den kristne menighet derimot er koblet inn i forsoningen i Jesu blod og inn i de paulinske hemmelighetene, og det er en annen sak. Dette ser ikke kirken, Bibel-lærerne og forkynnerne. De lærer at den kristne menigheten er koblet inn i den nye pakten i Jesu blod, men det kan ikke være tilfellet, for den nye pakten er ikke i funksjon i dag.

Grunnen til at det forkynnes galt på dette området, er det forholdet at prestene, Bibel-granskerne og forkynnerne holder seg til den såkalte erstatningsteologien, som ønsker å ta fra Israel og jødene alle de løftene og paktene som Gud har gitt jødene. Når teologene har fortolket bort Guds planer og handlemåte med Israel og blander disse inn i kirkens tid, blir mye av den teologien som de har, gal. De blir ”blinde” veiledere for andre ”blinde”, men Gud våker over sitt ord, og han vil føre det fram slik som han har planlagt det, for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på. (Rom.11,29.)

Tingvoll den 5-11-07.

Oskar Edin Indergaard.

_Back