2.)   Brevet er et FORSVARSSKRIFT for den messianske læren. Det hadde sneket seg inn falske lærere i forsamlingen, som benektet Jesu guddom. (v.4.)

3.)   Det er det eneste brevet i N.T. som utelukkende har til oppgave å BEKJEMPE det STORE FRAFALLET, som lå i forlengelsen av at jødene ikke ville anerkjenne Jesus. Det er dette frafallet Paulus omtaler i 2.Tess.2 angående jødenes samarbeid med Antikrist.

        Det vil også bli et frafall i den kristne menigheten, men det VIRKELIG STORE FRAFALLET vil skje hos jødene. De skal for en tid (3,5 år) bytte ut Jesus med Antikrist. Etter at de har oppdaget at Antikrist ikke er Messias, vil mange av dem oppheve den avtalen som de har inngått med Antikrist, og jødene vil gå inn i det som vi kaller for "den store trengsel".

4.)   Dette brevet er nesten likelydende med innholdet i Peters andre brev, kapittel 2. Det er tre teorier om dette:

a)     Peter har bygget på det som Johannes har skrevet.

b)    Johannes har bygget på det som Peter har skrevet.

c)     Begge brevene har en felles kilde.

Jeg for min del tror at dette var en så alvorlig sak at Herren ville advare jødene mot det store frafallet, at han reiste opp TO VITNER som skulle skrive om den samme saken og advare jødene om dette.

Kapittel 1.

5.)   "Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror til DE KALTE (troende jøder), som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus: Miskunn (gr.eleos) og fred og kjærlighet bli dere mangfold til del." (v.1-2.)

     Judas kalte seg for Jesu Kristi tjener, og det er vi alle sammen som tjener Herren. Han kunne også ha kalt Jesus for sin bror, for han var jo det, men han hadde for stor respekt for Guds Sønn til at han ville gjøre det.

   Det ser også ut til at han setter Jakob, som også var hans bror, høyere enn seg selv, og det var også korrekt gjort, for Jakob hørte med til STØTTENE i de messianske menighetene. Han overtok også som eldste i menigheten i Jerusalem etter Peter, som virket som medeldste og omreisende predikant blant menighetene både i Israel og i diasporaen.

   Brevet er skrevet til DE KALTE. Det er de troende jøder. Det samme sa Peter i sitt første brev. (1.Pet.1,1.)

   Det står noe fint om de frelste jødene. De var "elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus." (V.1.) Dette gjelder også vi som hører med til den kristne forsamlingen, og som er frelst.

   Det greske ordet for miskunn er "eleos". Det er nesten det samme som ordet "nåde", som på gresk er "charis". Mens "nåden" taler om en godhet mot oss som er ufortjent, taler Guds "miskunnhet" (barmhjertighet) om en godhet mot oss, hvor Gud har medynk over oss. Han har en ufattelig kjærlighet til oss. "Nåden" er derfor det ordet som kommer først og som alle Guds egenskaper utgår fra.

   Det er også i denne rekkefølgen at Paulus bruker disse to ordene. (Se 1.Tim.1,2 og 2.Tim.1,2.)

6.)   "Dere elskede, mens jeg gjorde meg alle flid for å skrive til dere om VÅR FELLES FRELSE, så jeg meg NØDT TIL å skrive til dere med FORMANING om å STRIDE FOR DEN TRO, som engang er overgitt til DE HELLIGE." (v.3.)

  Judas hadde tenkt å skrive et brev til denne menigheten om deres felles lære eller frelse. Den kjente de allerede. Han ombestemte seg, og skrev et brev til formaning til denne menigheten. I dette brevet kom han også naturligvis inn på læren. Det er her snakk om Rikets lære og ikke den kristne menighets lære.

   Jødene ble oppfordret til å stride for den tro som var overgitt til de hellige jøder. Selve ordet "hellig" er på gresk "hagios". Det betyr "å være uttatt til et bestemt formål". Det formålet var bl.a. å stride for den rette læren.

7.)   "For noen mennesker HAR SNEKET SEG INN (i menigheten), som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: Ugudelige som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus." (v.4.)

   Disse vranglærere hadde sneket seg inn i Guds menighet og benektet at Jesus var Herre. Vi vet fra Johannes sine brever at de falske profetene hadde gått ut fra den jødiske menigheten. De hadde tilhørt den jødiske menigheten. (1.Joh.2,19.)

   De vranglærene, som det her er snakk om, hadde kommet utenfra. De var derfor vanskeligere å oppdage, men det var deres lære som åpenbarte hvem de var.

8.)   "Men da dere nå engang VET ALT (om Israels historie), vil jeg MINNE dere om at Herren, etter at han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden ØDELA dem som ikke trodde." (v.5.)

   Judas siktet her alle de jøder som falt i ørkenen og ikke fikk komme inn i det lovende landet på grunn av vantro. De hadde sammen med de andre blitt befridd ut av Egypt, men det var ikke nok. De måtte også holde fast på sin tro.

9.)   "Og om engler som ikke tok vare på sin høye stand (stilling), men forlot seg egen bolig (svære). Dem holder han i varetekt i evige (gr.aidiois) lenker i mørket til dommen på den store dag (Det er den endelige dom etter 1000 års-riket.)" (v.6.)

   Englene hører også med til Guds skaperverk. De var skapt før menneskene ble til. Det har vært flere opprør mot Gud i engleverdenen. Vi skal nevne følgende:

a)     Engang i tidenes morgen skjedde det et opprør mot Gud i engleverdenen. Satan var leder for dette opprøret. (Es.14,13.)

     En del av de englene som fulgte ham, ble innesperret i avgrunnen (gr.abyssos), for å avvente en dom sammen med de vantroe mennesker etter at 1000 års-rikets periode er slutt.

b)    På Nohas tid forsøkte en del av de falne englene å drive hor med menneskenes døtre i den hensikt å skape en ny menneskerase. Det ble "kjempene på jorden", som Tanach forteller mye om. De eksisterte både før og etter syndfloden. Da Israel kom til Kanaans land, hadde de mye strid med disse. "I de dager (på Nohas tid) var kjempene på jorden og likeså siden (etter syndfloden), da Guds sønner (de falne engler) gikk inn til (hadde samleie med) menneskenes døtre, og de fødte dem barn. Det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige." (1.Mos.6,4.)

   Det er disse englene som Judas her refererte til. Disse englene skulle være en advarsel for jødene, slik at ikke den samme skjebne også skulle ramme dem.

10.)         "likesom Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som på samme måte som disse (englene) drev hor og gikk etter fremmed kjød. Nå ligger de der som et eksempel for våre øyne, idet de lider en TIDSALDERLIG ILDS STRAFF." (v.7.)

   Dette betyr at disse englene, som nå er innestengt i abyssos, de får ikke del i Riket for Israel, men må avvente sin dom i dødsriket til Rikets periode er over.

11.)         "Og dog gjør også disse (vranglærerne) like ens idet de går i drømme, gjør de kjødet (legemet) urent, ringeakter herredømme (Kristi herredømme), spotter de høye makter (englene)." (v.8.)

          Dette er typisk for vranglærere til alle tider. De vet ikke hva de taler om. De går i drømme. Ved dette gjør de legemet urent. De ringeakter Jesu styre.

12.)         "Overengelen Mikael vågde dog ikke å uttale en spottende dom den gang han trettet med djevelen om MOSE LEGEME, men sa: Herren straffe deg." (v.9.)

          Englene respekterer Guds ordninger. Da de vet at ikke det er deres oppgave å dømme noen, så ønsket heller ikke erkeengelen Mikael å uttale noen dom over djevelen.

         Hva som gjelder begrepet "Mose legeme", så er det følgende to vurderinger om hva dette kan være:

a)     Det kan være Mose legeme etter at han var død. (Se 5.Mos.34,6.) Djevelen ønsket å få tak i Mose legeme, slik at han kunne bringe det inn i leiren, slik at jødene kunne tilbe det.

Etter at jødene var kommet inn i Kanaan ville det også bli gjort til gjenstand for tilbedelse. Det ville bli en snare for dem.

b)    "Mose legeme" står for den jødiske forsamlingen. Den ble til Mose legeme etter dåpen eller gjennomgangen i Rødehavet på samme måten som den messianske menigheten ble Jesu brud ved hans dåp på Golgata. Satan ønsket å ødelegge den jødiske menigheten fullt ut. Han anklaget den for å være urein og skitten. "Så lot han meg få se Josva, ypperstepresten, som stod for Herrens engels åsyn, og Satan som stod ved hans høyre side for å ANKLAGE HAM. (Josva representerte her den jødiske menighet.) (Sak.3,1.)

        Jeg anser den siste forklaringen for å være den riktige

10.) "Ve dem for de har gått KAINS VEI, og for vinnings skyld kastet seg inn i BILEAMS FORVILLELSE og er gått under ved KORAHS GJENSTRIDIGHET." (v.11.)

      Det som kjennetegnet disse tre menneskenes dårlige gjerninger var:

a)     Mord.

b)    Falsk profeti og pengekjærlighet.

c)     Opprør.

Kain myrdet sin bror Abel. (1.Mos.4,1-15.)

Bileam forledet jødene til å synde. (4.Mos. 22-24.)

Korah gjorde opprør mot Moses da han innsatte Aron og hans ætt til prester. (4.Mos.16.)

11.) "Disse er skamflekkene ved deres kjærlighetsmåltider. Uten blygsel holder de gilde med dere og forer seg selv, vannløse skyer som drives omkring med vinden, trær, nakne som om høsten, ufruktbare, to ganger død, opprykket med rot, ville havsbårer som utskummer sin egen skam, villfarende stjerner, for hvem MØRKETS NATT er rede i tidsalderen." (v.12-13.)

   Disse vranglærerne deltok i menighetens kjærlighetsmåltid (gr.agape.) Det var et større måltid som ble holdt på sabbaten, og som ble avsluttet med utdeling av brødet og vinen.

    Vranglærerne ble sammenlignet med skyer uten vann, ufruktbare trær, ville havsbølger som samlet mye skrot og villfarende stjerner som blir borte. Dommen over disse er helt sikker. De skulle bli dømt i forbindelse med Jesu gjenkomst for å opprette Riket for Israel. Det var en mulighet for at det kunne bli opprettet i nær framtid. (Dette er ikke den endelige dom. Den kommer først etter at 1000 års-rikets periode er avsluttet. Dette er en dom som har med en bestemt tidsalder å gjøre. Min far, O.K.Indergaard, kalte det for en "eonisk dom". Ordet "eon" er det samme som "tidsalder".)

13.)         "Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige, for å HOLDE DOM over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde og for alle de hårde ord som de talte mot ham, de ugudelige syndere." (v.14-15.)

Det er denne "eoniske dommen", som Enok profeterte om.

14.)         "Men dere elskede kom i hu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi APOSTLER, hvorledes de sa til dere: I DEN SISTE TID skal det komme spottere, som farer fram etter sine egne lyster. Disse er de som skiller seg ut, naturlige (sjelelige) mennesker, som ikke har Ånd." (v.17-18.)

   Her henviste Judas til de 12 apostlene. Det var de som på basis av Jesu forkynnelse førte videre den messianske læren. Dette ble kalt for "apostlenes lære". (Ap.gj.2,42.)

   Tidsuttrykket "den siste tid" viser at det ennå var mulighet for jødene å vende om til Herren. Det var den siste tiden for DET STORE KALLET, som gikk ut til jødene om å anerkjenne Jesus som deres Messias. Dersom de gjorde det, så ville Jesus komme tilbake på "himmelens skyer". (Dan.7,13. ) og opprette Riket for dem.

   Vranglærene ble karakterisert som mennesker som bare hadde sjel og ikke Den Hellige Ånd.

15.)         "Men dere elskede, oppbygg dere på deres HØYHELLIGE TRO, bed i Den Hellige Ånd, og hold dere således i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn (gr.eleos) til tidsalderlig liv." (v.20-21.)

        Mens de ventet på Jesu gjenkomst, skulle de holde seg i Guds kjærlighet og bede i Den Hellige Ånd. De skulle vente på det tidsalderlige livet. De skulle ikke vente på bortrykkelsen, for den angår bare den kristne menighet, men de skulle vente på Jesu komme for opprettelsen av Riket for Israel.

   I mellomtiden ville Gud holde dem oppe som troende mennesker i sin store kjærlighet og i sin store miskunn mot den messianske forsamlingen.

16.)         "Men han som er mektig til å værne om dere, så dere ikke snubler (for å falle), og stille dere LYTLØSE fram for sin herlighet i fryd." (v.24.)

        Herren var mektig til å værne om de messianske jødene, slik at de ikke falt ifra, slik som mange av de andre jødene gjorde. Han skulle stille dem fram ved sin gjenkomst som hele uten lyte.

   Hva som gjelder Jesu forsoning, så er den det samme både for den messianske jødedommen og for den paulinske kristendommen. I troen på Jesus har jødene det samme som vi. De har FULL FRELSE. Det vil si de har full RETTFERDIGJØRELSE, HELLIGGJØRELSE OG FULLENDELSE i troen på Jesus.

   Det som skiller disse to lærene, er forholdet til Jesu lære i vandringen som troende. Dette angår både forholdet til Gud og den menneskelige siden ved troslivet. I den messianske jødedommen var den som holdt Jesu bud og kom til tro på Jesus, sikret å få del i det tidsalderige livet.

   I vår tid er ikke kristenlivet regulert i forhold til Torahen og Jesu bud, men i forhold til NÅDEN. Det er ikke Jesu bud som driver oss framover som kristne mennesker, men Guds nåde. "For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker, idet den OPPTUKTER oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og Gud-fryktig i den nåværende tidsalderen." (Titus.2,11-12.)

   De 12 apostlene kunne ikke ha uttrykt seg på samme måten som det Paulus her gjorde, og grunnen til det er at de respektive lærene hører med til hver sin tidsperiode.

   I Rikets tid vil det være regler og bud, som en må forholde seg til, men det i vår tid er en stor frihet i kristenlivet. Dette betyr naturligvis ikke at en skal bryte Herrens bud eller leveregler. Det betyr bare at tidsperiodene er forskjellige.

   I Rikets tidsperiode vil det derfor være EN STØRRE FORUTSIGBARHET både angående Kristi styre, Den Hellige Ånds virksomhet og den enkelte troendes liv. I dag foregår Kristi styre på en helt annen måte enn den skal gjøre i Rikets tid. Den Hellige Ånd har også en mye FRIERE STILLING i dag enn Han vil ha i Rikets tid. Den enkelte troende har også en mye friere stilling i dag enn han vil ha i Rikets tid.

   Den vantroe har også en friere stilling i dag enn han vil få i Rikets tid. I dag kan han leve et helt liv i synden uten at Herren griper inn. I Rikets tid vil dette bli straffet med det samme eller etter en tid.

17.)         "Den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, han tilhører HERLIGHET, STORHET, STYRKE og MAKT før all tidsalder, nå og til alle tidsaldrene." (v.25.)

        Judas avsluttet dette sitt brev med å hylle Jesus, som har all herlighet, storhet, styrke og makt til alle tider.

Tingvoll den 8-3-04.

Oskar Edin Indergaard.

Back