Israel og Gog Aktuelle profetier. Esekiel 38-39.

FORORD.

Mange er redd for profetier og beregninger og unngår det helst, delvis på grunn av misbruk, men ofte også fordi man ikke kjenner den store betydning Bibelen gir det profetiske ordet. "Og dess fastere har vi det profetisk ord, som dere gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted,…" (2.Pet.1,219.)
Nå er det virkelig mørkt i verden og vi trenger det profetiske lyset over verdens-situasjonen og det som forestår. Den eneste sanne Gud, Israels Gud, gå sitt folk profeter og apostler og sin kristne menighet nådegaver som "visdoms tale, kunnskaps tale, tro og profetisk gave ved den samme Ånd.
I Norge har Herren betrodd sin menighet den profetiske gaven i særlig grad i distriksveterinær O.K.Indergaard på Nordmøre. Han har ikke bare omfattende og gedigne kunnskaper, men elsker det profetiske Ord og skriver profetisk i Åndens kraft. I denne lille boken gir han oss et mektig budskap, som er født i åndelig kamp og smerte. Han er overbevist om at Jesus kommer igjen for å opprette sitt rike for Israel og fred for hele verden. Men først kommer de store fødselsveer over verden med Gog, atomkrigen og Antikristen- og Gogs angrep på det nye Israel er meget nær.
Underlig nok har jødene i dag egne "profeter" med nesten samme syn som Indergaard ut fra rent jødiske kilder. Vi ber leserne sammenligne med Chaim Shivillis bok om Frelsens Tider. Veldige forestående hendelser bevitnes her av uavhengige kilder.
Det er i sannhet alvorlig tider og grunn til å søke Herren, mens det ennå går an- før trengsel og dom er over oss.
Per Faye- Hansen.

I PROFETIENES LYS

Kronologisk kan de bibelske profetier deles i tre kategorier:
1. Profeti som er oppfylt i en fjern, ikke historisk kontrollerbar fortid. (Prophetia quae rebus probari non potest.)
F.eks. 1 Mos 2.17: "For på den dag du eter av det, skal du visselig dø."
Men til denne kategori må også føyes utsagn som ikke er profeti, fordi de ikke er fremsatt før, men etter at de er oppfylt:
Utsagn som er oppfylt i en fjern, ikke historisk kontrollerbar fortid. (Enuntiatum quod probari non potest.)
F.eks. 1 Mos 1.1: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden."
2. Profeti som er oppfylt i historisk tid. (Prophetia quae eventu probari potest.)
F.eks. profetier som er oppfylt ved Jesu første komme.
3. Profeti som vil bli oppfylt i fremtiden. (Prophetia quae nondum ad exitum pervenit.)
F.eks. Gog-profetien.
Her vil vi gjøre oppmerksom på at prophetia ikke er et latinsk, men gresk ord. På latin heter det vaticinatio eller praedicti. Når vi likevel har brukt prophetia i de latinske definisjoner, så er det fordi prophetia er et kjent ord.
Den bibelske profeti er skrevet av mennesker som er drevet av Guds Ånd: "Den hele Skrift er innblest av Gud - " 2 Tim 3.16. "De hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd", 2 Pet. 1.21.
Gog-profetien, som er en profeti om den ukjente fremtid, står skrevet i Esek 38 og 39. Men på grunn av det eiendommelige profetiske perspektiv, hvorved profetene ofte så begivenhetene i plan uten å se den kronologiske dybdeavstand mellom dem, omtales i Esek 38 og 39 to profeti-komplekser, nemlig Gog-profetien, Esek 38.1-39.16 og Antikrist-profetien, Esek 39.17-23.
Begge disse profeti-komplekser, Gog-profetien og Antikrist-profetien, danner hvert sitt endestadie av to profetiske linjer, nemlig den assyriske linje i profetien og den babyloniske linje i profetien. Disse to linjer kan også benevnes som to tidebølger i profetien, nemlig den assyriske tidebølge fra syden, og den babyloniske tidebølge fra østen til det ytterste vesten tilbake til østen.
Begge disse profetiske linjer springer ut fra Nimrod Kams sønnesøn. 1 Mos 10.8-12, hvis navn betyr "vi vil gjøre opprør". Han var den første som fikk stort velde på jorden, idet han først fikk herredømme i Babylonia og derpå i Assyria. Med disse to riker gikk det slik at først hadde Babylonia herredømmet, deretter Assyria og deretter igjen Babylonia, det såkalte Ny-Babylonia.
Assyria fra 1400 til 612 f.Kr., som profetisk linje gikk mot norden til det ytterste norden og tilbake til syden i Gog-profetien.
Men Ny-Babylonia fra 606 til 538 f.Kr., som profetisk linje gikk mot vesten til det ytterste vesten først ved det medo-persiske verdensrike, fra 538 til 331 f.Kr., videre ved det makedonisk-greske verdensrike, fra 331 til 146 f.Kr., og endelig ved det romerske verdensrike, fra 146 f.Kr. til det messianske fredsrike, tilbake til østen i Antikrist-profetien.

Tidsfesting av profeten Esekiels profetiske virksomhet.

Sammen med profetene Jeremias, Daniel og Obadias står Esekiel i en gruppe som kan kalles Isreals eksile profeter. De profeterte i en tung og mørk tid for Israel, nemlig det babyloniske eksils tid. Dog fikk Esekiel visjonene og profetiene i Esek 1.1-24, 14 etter Nebukadnesar II.s første straffe-ekspedisjon mod Israel i 598 f.Kr. men før Jerusalems beleiring, fra 594 til 589 f.Kr., visjonene og profetiene i Esek 25.1-35, 15 under Jerusalems beleiring, fra 589 til 587 f.Kr., og visjonene og profetiene i Esek 36.1-48, 35 etter Jerusalems fall, fra 587 til 573 f.Kr. Tiden for hele Ezekiels visjonær-profetiske virksomhet blir således fra 594 til 573 f.Kr. Gog-profetien er således ca. 2500 år.

Innholdet av Ezekiels uoppfylte visjoner og profetier generelt:

A. Israels hjemvenden, gjenopprettelsen og fornyelse og gjenreisning av Erez Israel, Israels land. Israels hjemvenden og gjenopprettelse er tofoldig: Først en foreløbig og delvis, Esek. 34; 36; 37, dernest en endelig og fullstendig, Esek. 39.
B. Gjenreisningen av det millenniale tempel og den nye millenniale form for gudstjeneste.
C. Omtale av millenniet, den nye elv, den nye stad og det nye land.
Her må også bemerkes at i likhet med de øvrige gammeltestamentlige profeter så heller ikke Esekiel den nytestamentlige menighet (ekklesia).

Innholdet av Gog-profetien specielt, Esek. 38.1-39.16

Denne profeti utgjør en spesiell visionær-profetisk seksjon av forferdelige begivenheter, særlig angående Israel, men også angående øvrige nasjoner. Da Israels hjemvenden allerede er begynt, Esek. 34; 36; 37, vil oppfyllelsen av Gog-profetien skje i nær fremtid. Og først når Gog og hans hær er kommet i sin grav i Gog-hopensdal, går en ny og den egentlige antikristelige utvikling mot Harmageddon, Åp. 16, 16. I Esek. 38 og 39 er Gog-profetien omtalt utførlig, mens Antikrist-profetien bare er antydet for å markere punktum for enhver videre utvikling innenfor rammen av hedningenes tider.

II
Overfallet på Israel

Her vil vi innledningsvis si at det er tindrende klart at det er Israels land og Israels folk som blir overfalt ifølge Gog-profetien. I Esek. 38. 8-9 sier Gud gjennom profeten om Gog og hans hær at han skal dra opp på Israels fjell, ifølge v. 16 at Gog skal dra opp mot Israels folk og ifølge v. 16 og 18 at Gog skal komme over Israels land. Det samme fremgår også ifølge Esek. 39. 2, 4. I v. 11 står at Gud vil gi Gog et gravsted i Israel.
At det er et overfall på Israel Gog skal forestå "for å rane og røve og ta hærfang", fremgår av Esek. 38. 12-13 og av hele profetien for øvrig.
Overfallet skjer hurtig og voldsomt, Esek. 38. 9, 16, og er et angrep både i luften, v. 9, 16, og til lands, v. 4, 15. Men selv om Gog har sterke erobringsambisjoner, Esek. 38. 10-12, så skjer dog overfallet under betenkelighet og motvillighet, for det er Gud som driver ham til å overfalle Israel, Esek. 38. 4; 39. 2.

Hvem overfaller Israel?

Profetien sier at det er Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, Esek. 38. 2-3; 39. 1.
Ros står for Rusland.
Mesek står for Moskva, som er hovedstaden både i hele SSSR (forbundet av sosialistiske sovjetrepublikker) og i den europeiske del av SSSR.
Tubal står for Tobolsk og representerer den asiatiske del av SSSR.
Magogs land må være Rusland, for det står i Esek. 39. 2 at Gog kommer fra det ytterste Norden, hvilket må være Rusland regnet fra Israel. Sovjet har utgitt frimerker med sitt flagg plantet i Nordpolen på en globus, og det driver sine atomeksplosjoner på Novaja Semlja i det ytterste Norden. I Esek. 39. 2 står at Gud vil vende Gog om (d.e. fra nord mot sør) og drive ham frem og føre ham opp fra det ytterste Norden og la ham komme over Israels fjell.
Profetien om Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal har sin tidshistoriske tilknytning til Magog, Mesek, Tubal og Tiras i det gamle Skytia eller Tartaria.
Magog, etterkommer av Jafets annen sønn, Magog, 1 Mos. 10. 2, bodde i det gamle Skytia i Nordøst-Europa og Nord-Asia.
Mesek, etterkommerne av Jafets sjette sønn, Mesek, 1 Mos. 10. 2, moschiene eller mosochiene, er et jafetittisk folk alltid omtales i forbindelse med Tubal. Også i de assyriske kileskrifter finnes en nær forbindelse mellom Muschi og Tabali, slik som navnene lyder på assyrisk. Herodot taler også om mosker og tabarener. De bodde opprinnelig i Kaukasia, men senere vandret de nordover og bosatte seg nord for Svartehavet.
Tubal, etterkommerne av Jafets femte sønn, 1 Mos 10,2 er et folk som opprinnelig bodde sør for Svartehavet. Ifølge Es 66,19 nevnes Tubal som et folk som bor langt borte fra Israel. Det er kanskje dette folk Herodot kaller Tibarener, og det er sannsynlig det samme folk som de assyriske kileskrifter kaller Tabali.
Det kan ikke være noen tvil om, etter min mening, at Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, endehistorisk er lederen av Sovjetsamveldet på den tid Gog overfaller Israel.
Videre sier profetien at Gomer og Togarma er med Gog, Esek 38,6.
Gomer eller kimeriene var et indoeuropeisk folk, hvis stamfar var Gomer, Jafets eldste sønn, 1 Mos 10,2. I de assyriske kileskrifter kalles de Gamor eller Gimirra. I det første årtusen f. Kr. bodde de nord for Svartehavet mellom Don og Dniepr. På assyrerkongen Sargon II's tid 722-705 f.Kr., hadde kimeriene erobret Uratu (Armenia). Senere utbredte de seg vestover i Europa. Gomer er det gamle navn på Germania, som ble bebodd av etterkommere av Gomer, og opprinnelig kalt Gomerland. Her er å merke seg at det var særlig i den østlige del av Germania at kimeriene bosatte seg. Endehistorisk turde Gomer derfor være Øst-Tyskland (Øst-Germania). Som støtte herfor kan også nevnes at Gomers eldste sønn var Askenas, og de tysktalende jøder i vår tid kalles askenitter, mens de spansktalende kalles sefarder, 1 Mos 10,3.
Togarma, hvis stamfar var Togarma, en sønn av Jafets sønn Gomer, 1 Mos 10,3, var et folk som opprindelig bodde i Nord-Armenia. Endehistorisk turde Togarma være Finland, særlig på grunn av sin beliggenhet i det ytterste Norden, Esek 38,6. På hebraisk står her "Nordens sider". Det samme står også i Vulgata: "Thogorma latera aquilonis", d.e. "Togarma Nordens sider". Som videre støtte herfor kan nevnes vennskapspakten mellom Sovjet og Finland i 1948, og som ble videreført i Novosibirsk i 1961. Ifølge denne er Finland nå observatør for Sovjet i det vestlige Norden og Østensjøområdet (Nordens sider), og militær rådgiver for Sovjet i dette område. I desember 1964 fikk Finlands president Urho Kekkonen Lenin-ordenen av presidiet for det øverste Sovjet for sitt arbeid med å utvikle forbindelse mellom Sovjetsamveldet og Finland. Statsminister Krusjtsjov fremholdt i et brev til Kekkonen at forholdet mellom de to land er et godt eksempel på fredelig sameksistens i praksis. I virkeligheten øver Sovjet nå bestemmende innflytelse på Finlands politikk.
Videre sier profetien at persere, etiopere og puteere (libyere) er med Gog, Esek 38,5. Enten disse er med som nasjoner eller femte-kolonner eller frivillige, får stå som et åpent spørgsmål. Disse nasjoner har samme navn og samme geografiske lokaliteter som i oldtiden. Her skal bare nevnes at Sovjet etter den andre verdenskrig har gjort alt for å vinne innflytelse i Persia, sendte sin mest berømte general Timochenko som ambassadør til Etiopia og fremmet krav om å få Libya som krigsbelønning.
Endelig sier profetien at mange folkeslag er med Gog, Esek 38,6.

IIII
Gogs opponenter på jorden

Men Gog har en sterk opposisjon på jorden. Fra hvem kommer den?
Esek 38,13 gir svar på dette spørgsmål: "Sjeba og Dedan og kjøpmennene fra Tarsis og alle deres unge løver skal si til deg (Gog): Kommer du for å rane og røve? Har du samlet dine skarer for å vinne hærfang, for å føre bort sølv og gull, for å ta fe og gods, for å gjøre et stort bytte?"
Sjeba var tidshistorisk for profetien i Esek 38,13 et semittisk folk som bodde i Sør-vest-Arabia, men hadde kolonier både i Nord-Arabia og Øst-Afrika i nærheten av Bab el Mandeb-stredet.
Dedan var tidshistorisk for profetien i Esek 38,13 et semittisk folk som bodde nær Edom mellom Sela og Dødehavet, Es 21,13.
Endehistorisk turde Sjeba være Aden og Aden-protektoratene i Sørvest-Arabia. De vestlige og østlige Aden-protektorater dekker et område som er omtrent like stort som Norge. De er delt i 23 stater, som alle er bestyrt av sultaner under beskyttelse av Storbritannia, 18 i de vestlige protektorater (ca. 400.000 innbyggere) og 5 i de østlige - altså Hadramaut (ca. 350.000 innbyggere). De er i dag sammensluttet i den såkalte Sør-Arabia-føderasjonen. Den 5 juli 1964 ble Storbritannia og Sør-Arabia-føderasjonen enige om en ordning som vil gi de vestlige og østlige protektorater inklusive kronkolonien Aden uavhengighet i løpet av de kommende fire år, hvilket skulle bli avslutningen på den vennskapsavtale som ble undertegnet av dem i 1839.
Endehistorisk turde Dedan være Oman og Muskat med hovedstaden Muskat i Sørøst-Arabia ved den persiske gulf. Oman og Muskat er et uavhengig sultanat, som har nært samarbeid med Storbritannia og er i praksis et protektorat.
Endehistorisk mener jeg derfor at Sjeba og Dedan må være Sør-Arabia-føderasjonen og Oman-Muskat, altså det av den arabiske halvøy som ligger sør for Saudi-Arabia og Jemen. Disse lokaliteter har tidlig vært knyttet til Vesten, idet det romerske prinsipats handelsvei til India til sjøs hadde stapelplass i Sørøst-Arabia og citadell nord for Aden. Det siste som nå er skjedd mellom Storbritannia og Sør-Arabia-føderasjonen, er at Storbritannia innen 9 januar 1968 har lovt Sør-Arabia-føderasjonen uavhengighet, men skal fremdeles holde væpnede styrker i Sør-Arabia og ennå et halvt år etter 9 januar 1968 holde væpnede marinestyrker ved Arabia i det indiske hav.
Kjøpmennene fra Tarsis er Storbritannia.
Ifølge Esek 27,12 var Tarsis rik på sølv, jern, tinn og bly, mineraler som Storbritannia produserer. Israelene hadde sin forbindelse med Tarsis gjennom fønikerne, som kalte Tarsis for Barathanak (=tinnlandet), hvorav navnet Britannia kommer. Også Herodot kaller de britiske øyer for tinnøyene.
Den britiske nasjon er en nasjon av kjøpmenn.
Moderløven er å finne på britisk mynt og på kongelig britiske emblemer.
Den britiske nasjon har siden ødeleggelsen av den "spanske armada" i 1588 vært hersker på verdenshavene, men er distansert av Amerikas Forente Stater i verdenstonnasje. 1 Kong 10.22; 2 Krøn 9.21; Salme 48.7; Es 2.16; 23.1; 60.9; Esek 27.25.
Den innledende opposisjon mot Gog ifølge Esek 38.13 vitner også om britisk diplomati.
Noen forskere mener at Tarsis er den fønikiske koloni Tartessus i Sør-Spania ved munningen av Baetis (Guadalquivir). Dersom Tartessus kan settes i forbindelse med Tarsis, så kan det tenkes på den måte at de fønikiske skip måtte seile forbi Tartessus og Gibraltar på sine reiser fra og til Tarsis, og for de folk som bodde så langt borte som ved det østlige Middelhav, kunne Tartessus og Tarsis synes som den samme geografiske yttergrense.
Det er ingen tvil om, etter min mening, at Tarsis er Storbritannia.
Men hvem er Tarsiskjøpmennenes unge løver? Det må være de unge, frie kolonimakter i "United Kingdom" og Vestens frie demokratier med Amerikas Forente Stater i spissen.

Den politiske verdenssituasjon i dag.

Gogprofetien hos Esekiel passer på den politiske verdenssituasjon i dag, om enn ikke alt ennå er kommet på plass.
Gog-gruppen, som kan kalles nordøstblokken, er Sovjets-samveldet med dets satelitstater.
Tarsis-gruppen, som kan kalles vestblokken, er vestens frie demokratier med USA i spissen.
Den status vi har i Atlanterhavspakten og NATO (Nordatlantisk traktatorganisasjon) passer på vestblokkens status ifølge Gog-profetien hos Esekiel, likesom Warszawapakten passer på nordøstblokkens status.
EEC (Det europeisk økonomiske fellesskap) som er spiren til det romerske timaktsforbund, Dan 2.7; Åp 13., vil gå langsomt fremover, fordi det tilhører Antikrist-profetien, som først skal oppfylles når Gog og hans hær er kommet i sin grav i Gog-hopens dal.
Inntil Sovjets overfall på Israel skjer, har vi situasjonsbildet tegnet i Salm 83. Her omtales den arabiske verden i sin forgjeves bestrebelse for å utslette Israel siden den nye stat ble opprettet i 1948. I v 3-8 står araberne omtalt: "Edoms telt og ismaelitene, Moab og hagarenene, Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne i Tyrus". I v 9 står: "Også Assur har gitt seg ilag med dem, de er blitt Lots barns arm". Assur står her i symbolsk betydning for Sovjet som endestadiet for den assyriske linje i profetien. Kan det som er foregått i Midt-Østen i de siste år, sies klarere enn her: "De er blitt Lots barns arm". Det er nettopp Sovjet som har satt araberne istand både økonomisk og militært til å føre krig mot Israel. Sovjet er blitt den sterke arm som gir araberne kraft og muligheter til å angripe Israel. Og etter det knusende nederlag som araberne led i krigen mot Israel den 5-10 juni 1967, gikk Sovjet med det samme igang med å gjenoppruste araberne til en ny krig mot Israel. Men det vil ende med at Gog selv med sin hær må foreta overfall på Israel til sin egen dom og undergang. Og legg nøye merke til at den samme dom som salmisten i Salm 83 ber Gud om å la komme over Israels fiender, v 10-16, nemlig som Guds dom over kana'anittene ved Barak og over midianittene ved Gideon, Dom 4; 7; 8, er den samme som skal ramme Gog og hans hær ved deres overfall på Israel, Esek 38.18-22; 39. 3-5.

IV
Gogs motiver

Ifølge Esek 38.13 er Gogs overfall på Israel en politisk og materiell erobringskrig "for å rane og røve og ta hærfang". Gogs hensikt er å erobre Israel, som har verdensstrategisk beliggenhet. Ifølge Esek 38.12 er Israels land kalt "jordens navle", som dens åndelige og geografiske midtpunkt. For fra Israels land er utgått tre verdensreligioner, og i Israels land møtes tre kontinenter: Europa, Asia og Afrika. Besittelsen av Israels land er også nødvendig for å vinne herredømmet over Suezkanalen, den overmåte viktige vannvei mellom Middelhavet og Rødehavet, d.e. mellom oseanene i vest og sørøst. Derfor må den som skal vinne verdensherredømmet, besitte dette verdensstrategiske knutepunkt, Israels land.
Den gudløse Sovjet-stat kan heller ikke tåle Guds utvalgte folk, Israel, og derfor må ateisme følgeriktig føre til antisemitisme. Sovjets 2.5 mill jøder er fra Sovjet-regjeringens side utsatt for systematisk tvangsassimilasjon. Hebraisk åndsliv og trosliv er forbudt og Sovjetregjeringen nekter jødene å emigrere til Israel.
Sovjet har nå i flere år finansiert og væpnet de arabiske stater til krig mot Israel, og etter arabernes totale nederlag i krigen mot Israel den 5-10 juni 1967 har Sovjet igjen gått igang med å oppruste araberstatene. Sovjet propaganderer med at Israel er imperialismens og vestmaktens høyborg i Midt-Østen, som må motarbeides.
Det som også særlig lokker Sovjet til overfall på Israel, er den jødiske verdensfinans og Israels enorme naturrikdommer. Ifølge en engelsk kommisjons beregninger fra 1931 er verdien av mineralene i Det døde hav fire ganger så stor som De forente staters nasjonalformue i 1931, nemlig 1.270.000.000.000 (1 billion og 270 milliarder) dollar. Det finnes: 2.000 mill tonn kaliumkklorid, 980 mill tonn magnesiumsbromid, 22.000 mill tonn magnesiumsklorid, 6.000 mill tonn kalciumklorid og 11.000 mill tonn natriumklorid.
Men bak det hele står Sovjets egentlige intensjon, nemlig utbredelsen av den ateistiske verdenskommunisme.

Herrens intervensjon

Men på den samme dag Gog overfaller Israel, da skjer det noe som Gog ikke har regnet med. På den samme dag intervenerer den evige og allmektige Gud. For på den samme dag tennes Guds brennende vrede mot Gog og hele hans hær, Esek 38.18-19.
På den samme dag kommer et forferdelig jordskjelv over Israels land, et jordskjelv så fryktelig at det bare overgås av det jordskjelv som skal komme ved Jesu Messias' åpenbarelse, Åp 16.18; Es 24.20.
Alt levende skal skjelve.
Fjellene skal ramle ned.
Bergveggene skal styrte ned.
Hver mur skal falle til jorden.
Der skal oppstå panikk og vanvidd i Gogs hær, så de dreper hverandre, Esek 38.21; jfr. Dom 7.22; 1 Sam 14.20; 2 Krøn 20.23.
Der skal oppstå pest i Gogs hær.
Et voldsomt skyllregn, haglstener, ild og svovel skal Herren la regne ned over Gog og hans hær og de mange folkeslag som er med ham.
Hele invasjonshæren skal bli lammet av skrekk. Ja, fiskene, fuglene, dyrene, alt det kryp som røre seg på jorden og alle mennesker som bor på jorden, skal skjelve for Guds åsyn, Esek 38.19-23.
På Israels fjell skal Gog og hans hær falle, og de skal bli til føde for rovfugler og ville dyr, Esek 39.4. På den dag skal Gud gi Gog et gravsted i Israel, de veifarendes dal østenfor havet. Der skal de begrave Gog og hele hans hop, og de skal kalle den Gog-hopens dal. I sju måneder skal Israel holde på med denne begravelse, og det skal være dem til navnkundighet på den dag Gud åpenbarer sin herlighet. Også en by der skal ha navnet Hamona, d.e. dens (Gogs hær) hop, Esek 39.11-16. I sju år skal Israel holde ild vedlike med brennbare materialer fra Gogs hærs rustninger, v.9-10.
Slik sier profetien at det vil gå med Gog og hans veldige invasjonshær, "et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennom årene, fra slekt til slekt, Joel 2.2. Ved overfallet på Israel går Gog og hans hær til sin død på Israels fjell og til sin grav i Gog-hopens dal. Gog får altså ikke noe "ran og rov og hærfang" i Israel, men en grav, Nah 1.14. Ingen annen jordisk makt skal intervenere mot Gog i Israel. Den Allmektige alene skal ordne opp med Gog. For Herren "skal frelse fra Assur når han kommer i vårt (Israels) land, og når han treder inn på våre enemerker", Mika 5.5; Es 10.28-34.

V

I Esek 39.6 varsler Herren atter noe forferdelig: "Og jeg vil sende ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øyene, og de skal kjenne at jeg er Herren".
Denne ild mener vi er den kjernefysiske atomild. Både atomilden og atombombeskyen mener vi også er beskrevet annetsteds i profetien og skal inntre før Herrens dag kommer. I Joel 3.3-4 står: "Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter. Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige". Og i Ap gj 2.19-20 står: "Og jeg vil la under skje på himmelen i det høye, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer; solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige". I disse to siste skriftsteder merker vi oss de tegn som skal skje på jorden, nemlig "blod", d.e. krigens blod, "ild", d.e. atomilden, og "røkskyer" ("røkstøtter") d.e. atombombeskyen.
Vi skal anføre noen av våre grunner for at vi tror at den i Esek 39.6 omtalte ild er atomild:
For det første presenterer også atomilden seg som ild, hvorfor den i Esek 39.6 omtalte ild likeså god kan være kjernefysisk ild som vanlig ild eller lynild eller ild fra himmelen.
For det andre er denne ild tidfestet til å inntre i tiden før Herrens dag kommer, hvilken tid beskrives i profetien med uvanlige og veldige og forferdelige begivenheter.
For det tredje er atomkrigen allerede begynt, idet den andre verdenskrig ble avsluttet med atomilden over Hiroshima og Nagasaki, for så å fortsette i den tredje verdenskrig, som vi mener blant annet er omtalt i Esek 39.6.
For det fjerde er der nå store lagre med atombomber i verden og de fleste av stormaktene har atombomber.
For det femte er der nå en sterk frykt og engstelse for en kommende atomkrig.
For det sjette har der vært og er der en meget stor politisk aktivitet for å hindre spredning av atomvåpen for derved å minske faren for en atomkrig.
For det sjuende har supermakten U.S.A. besluttet å bygge et meget kostbart antirakettsystem av frykt for en kommende atomkrig.
For det åttende er det sannsynligere, alle forhold tatt i betraktning, at ilden i Esek 39.6 er atomild enn at det er vanlig ild eller lynild eller ild fra himmelen, hvorfor de store byer og folkerike steder over hele jorden mer og mer tar forholdsregler for å beskytte seg mot en kommende atomkrig.
For det niende forkynner den bibelske profeti ut fra vitnesbyrd likesom også Herren selv, Matt 13.37-43. 49-50, at de ugudelige mennesker skal utryddes av jorden før Herren oppretter det messianske fredsrike, hvorfor også menneskenes ødeleggelsesvåpen her blir tatt i brukk.
For det tiende vil sikkert også noe av det som står omtalt i Åp 16.19, at "folkenes byer falt", bli oppfylt i den krig vi her omtaler, selv om dette skriftsted fullstendig og endelig vil bli oppfylt ved dommen over de levende nasjoner ved Jesu Messias' gjenkomst.
Her skal også refereres fra en rapport som ble fremlagt for FN av en ekspertgruppe på tolv medlemmer den 23 okt 1967. Der sto bla.: "Der finnes nå kjernefysiske sprengladninger i et antall som er tilstrekkelig til å utrydde hele menneskeheten. Etter ekspertenes mening kan ikke stater trygge sin eksistens ved å skaffe seg flere atomladninger, enten ved import eller ved egen produksjon. Det er tvert imot sannsynlig at økning i tallet på atomsprengladninger vil øke spenningen og føre til enda mindre stabilitet i verden. Både SSSR og USA forbereder et antirakettforsvar, men ingen av de nåværende forsvarssystemer mot ballistiske raketter kan hindre kjernefysiske sprengladninger i å nå frem til utvalgte mål. I dag er det fem atommakter: USA, SSSR, England, Frankrike og Kina som har atomvåpen. Utgiftene ved å produsere atomvåpen er så stor at uten fullstendig omlegging av næringsliv og økonomi, har bare seks land til mulighet til å utvikle slike våpen, nemlig Vest-Tyskland, India, Canada, Italia, Polen og Sverige".
Det siste som inntil nå er kjent i denne sak, er at amerikanske kilder hevdet den 5 og 6 nov 1967 at SSSR nå holder på å bygge er atomvåpen, hvor atombomber kan utskytes fra satelitter som sirkulerer rundt jorden.
Den i Esek 39.6 omtalte ild skal først sendes mot Magog. Ifølge Esek 38.2; 39.2 er Gog, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, fra Magogs land i det ytterste Norden. Derfor må Magogs land være Gogs land, og følgelig må atomilden først bli sendt mot Sovjetsamveldet. Men videre sier Esek 39.6 at denne ild skal sendes mot dem som bor trygt på øyene." Hvem er dette? Ifølge 1 Mos 10.2-4 har de ledende nasjoner i Gog-gruppen navn etter Jafets sønner og sønne-sønner, men fra disse bredte også "de som bor på hedningenes kyster seg ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, etter sine ætter, i sine folkeslag", v. 5. Fra denne tidlige benevnelse i den bibelske profeti, hedningenes kyster, gjentas det samme senere i profetien ved benevnelser som: øyene i havet, kysten, de fjerne kyster, havets fyrster etc. f.eks. Es 42.4, 10; 49.1; 60.9; 66.19; Esek 26.15-18. Disse benevnelser leder frem til de land som kan kalles kystlandene i særlig forstand eller sjøfartslandene. Derfor må uttrykket "de som bor trygt på øyene" i Esek 39.6 sikte særlig til Vestens land, altså til landene i Tarsisgruppen.
Vi tør oppfatte Esek 39.6 på følgende måte: Når Gog og hans invasjonshær overfaller Israel, åpner Vesten, som hverken vil eller kan tillalte Sovjet å erobre Israel, ilden mot Sovjet. Sovjet svarer med ild som Vesten "mot dem som bor trygt på øyene".
Tre veldige begivenheter utløses så å si samtidig:
Først Gogs overfall på Israel.
Dernest den Allmektiges intervensjon.
Dernest Atomkrigen.

VI
Guds motiver

Men Gud, hvis eksistens Gog benekter, har også motiver. Han sier: "I de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, forat folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne åpenbarer min hellighet på deg, Gog!" Esek 38.16. "Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, og jeg vil drive deg fram og føre deg opp fra det ytterste Norden og la deg komme over Israels fjell", Esek 38.4; 39.2. "På Israels fjell skal du falle, du og alle dine skarer og de folkeslag som er med deg; og jeg gir deg til føde for allehånde rovfugler og for markens vilde dyr", v.4. "På den dag vil jeg gi Gog et gravsted i Israel", v.11.
Av disse skriftsteder fremgår at Gud vil åpenbare sin hellighet til dom over Gog. Men hvorfor? Da det er Gud som driver Gog mot Israel, kan det ikke være for dette overfall han dømmer ham. Gud har imot Gog for en bestemt ting, nemlig for hans benektende og bespottende innstilling overfor Gud, hvilket fremgår av Joel 2.17: "Hvor er deres (Israels) Gud?" Ensidig materialisme og avgjort ateisme er kommunismens store ulykke. I sin forblindede arroganse gjennomfører Sovjet-regjeringen et anti-Gud-program, hvorved materialismen skal konsolideres. Kommunisten er avgjort ateist. Kommunismen lærer: "Der er ingen Gud!" Derfor tror kommunistene at når de bare har makt til det, så kan de gjøre hva som helst ustraffet. Men det er dåren som sier i sitt hjerte: Der er ingen Gud, Salm 14.1. "Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, skal han og høste", Gal 6.7. Derfor skal Gud også åpenbare seg for Gog og hans hær under overfallet på Israel, men i sin hellighet til dom.
Gogs overfall på Israel, hvor hans tanker er å knuse Israel og vinne verdensherredømmet, resulterer altså i Guds dom over den gudløse Sovjet-stat. Gog og hans hær får sin grav i Gog-hopens dal i Israel, og dermed ender den assyriske linje i profetien i sin aggresjon mot Israel.
Men Gud har også en hensikt med Gog-overfallet for Israel: "Og jeg vil kunngjøre mitt hellige navn for mitt folk Israel", v. 13. Da tror vi at vekkelsen i Israel med beseglingen av de hundre og førtifire tusen beseglede av alle Israels barn stammer begynner. Åp 7. 1-8.
Endelig har Gud en hensikt med Gog-overfallet for folkene: "Folkene skal kjenne at jeg er Herren, hellig i Israel", Esek 39.7.

VII
"Når lang tid er gått"

Når skal Gogs overfall på Israel finde sted? Profetien svarer: "Når lang tid er gått", Esek 38.8, d.e. fra den tid profetien ble gitt, som er ca 2500 år siden, hvilket også er lang tid.
Men den omtalte lange tid kan ikke regnes fra Israels nå påbegyndte hjemvenden, slik bibeloversetterne til vår norske Bibel har regnet det ifølge det lille resymé som står foran kapitlets tekst. (Revidert oversettelse av 1930). Dette har formodentlig sin grunn i at de mener at Gog-profetien hos Esekiel og Gog og Magog-profetien i Åp. 20.7-9 er en og samme profeti, hvilket vi mener er en anakronisme. For Gog-profetien hos Esekiel får sin oppfyllelse før det messianske fredsrike, hvilket klart fremgår såvel av profetiens ordlyd som av det forhold at Esek 39 setter punktum for enhver videre utvikling innenfor rammen av hedningenes tider. Men Gog og Magog-profetien i Åp. 20.7-9 får sin oppfyllelse etter det messianske fredsrike. Dette skal vi utførligere omtale senere i vår utleggelse.
Esek 38, 8. 11-12, 14 viser klart at Gog-profetien hos Esekiel må oppfylles i en tid som helt passer på den nå påbegyndte nasjonale samling og gjenreisning av Israel i Israels land:
For det første skal Gog "komme til et land som er utfridd fra sverdet". Dette kan sikte til at landet er utfridd fra muhammedanernes og arabernes sverd. Islam er jo kalt sverdets religion. I 1917 beseiret general Allenby tyrkerne og inntok Jerusalem. I 1923 kom Lausannetraktaten ifølge hvilken tyrkerne måtte fraskrive seg enhver rett til Palestina, men allerede i 1917 hadde Balfour-deklarasjonen lovt israelerne et nasjonalhjem i Palestina. Om Esau, en av arabernes stamfedre, står i 1 Mos 27.40: "Av ditt sverd skal du leve". En av de arabiske stater, Saudi-Arabia, har i sitt flagg to sverd på grønn bunn. I 1948, 1956 og 1967 er den nye stat Israel på mirakuløs måte utfridd fra arabernes sverd.
At landet er utfridd fra sverdet, kan sikte til en speciel fred, en politisk-statlig garanti, f.eks. ved FN.
Men det kan simpelthen sikte til at israelerne nå bor i løfternes land, i motsetning til landflyktighet blant folkene med sine trengsler og farer. Personlig er jeg mer og mer overbevist om at den i Esek 38. 8. 11-12. 14 omtalte trygghet hos de hjemvendte israelere i Erez Israel ikke skyldes noen politisk-statlig garanti i det hele tatt, men er å søke i Herrens gjerning i israelernes hjerte på grunn av det messianske håp som nå er begynt å våkne hos israelerne. Alt hva jeg har lest og hørt om de hjemvendte israelere, stadfester dette. Det sies jo heller ikke at de skal ha noen spesiell fred. men at de er "utfridd fra sverdet", at de er "fredelige folk" og at de "bor trygt". Og det er just det de er og gjør. Bitre erfaringer fra en flere tusenårig forfølgelse i landflyktigheten har gjort at israellerne har vanskelig for å føle seg trygge ved løfter fra hedningefolkene selv om de kaller seg kristne. I tilsvarende grad søker de nå tilbake til profetenes skrifter og Jahve.
For det andre skal Gog dra mot et folk som er sanket sammen fra folkene. Over 2.5 mill israelere fra over 100 nasjoner er nå kommet hjem til Erez Israel.
For det tredje skal Gog "dra opp mot et land, hvis folk er samlet fra mange folkeslag, opp på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde; men nå er de ført ut fra folkene, og de bor trygt alle sammen. (Her gjør vi oppmerksom på at den norske oversettelsen har "bor", likesom den tyske oversettelse har "wohnen" = bor. Mens Vulgata har her "habitabunt" = skal bo, likesom den engelske oversettelse (Authorised King James Version) har "shall dwell" = skal bo, og likesom den franske oversettelse har "seront" = skal være) Ifølge parentesen er det grunn til å hevde at israelerne her er i begynnelsen av den tidsperiode da de skal bo trygt, og hele skriftstedet viser klart til den samling av israelere i Israels land som nå pågår.
For det fjerde skal Gog dra opp mot et land med "åpne byer" og komme over "fredelige folk som bor uten murer og hverken har bom eller porter". Kibbutzene, som til å begynne med hadde bom og porter, står nå unntatt på grensene.
For det femte skal Gog vende sin hånd mot "ruiner som er bygget opp igjen". Det er nettopp det som foregår i Israel i dag. Ruiner blir bygget opp igjen. Israelerne har omskapt ørkenen til fruktbart land og har samlet seg fe og gods. De har hatt en fantastisk økonomisk fremgang ikke minst også til tross for de enorme innvandringsproblemer.
Alt dette viser klart at Gog-profetiens oppfyllelse må inntre i Israels nå påbegyndte hjemvenden og gjenopprettelse, og at Gogs overfall på israel vil finne sted i nær fremtid.

"I de siste dager skal det skje"

I Esek 38.16 står at Gogs overfall på Israel skal skje "i de siste dager". Når det gjelder det bibelske uttrykk "de siste dager", så må det skjelnes mellom "de siste dager" når det gjelder Israel og når det gjelder den nytestamentlige menighet. Dernest må der skjelnes mellom "de siste dager" og den siste (ytterste) dag, hvor den siste benevnelsen sikter til oppstandelsene og den siste dom. Her blir det kun spørgsmål om Israels forhold, og de siste dager når det gjelder Israel, er tiden for Israels gjenopprettelse og velsignelse i det messianske fredsrike på denne jord, 1 Mos 49.1; Es 2.2-4; Mik 4.1-8, idet her tas hensyn til Israels hele historie.
I det messianske fredsrike viser profetien ut fra tallrike vitnesbyrd at det er fred på jorden og ikke krig, for satan og de onde ånder er fengslet i avgrunnen (abyssos). Jesus Messias er da Konge over alle rikene på jorden gjennom Israel. Derfor må Gog-profetien oppfylles før det Messianske fredsrike opprettes. Etter avslutningen av fredsriket oppfylles Gog- og Magog-profetien i Åp 20.7-9, som er en helt annen profeti.
Når derfor Esek 38.16 sier at Gogs overfall på Israel skal skje "i de siste dager", så viser også dette at det må skje før opprettelsen av det messianske fredsrike.

VIII
Bibelske tidsperioder

Før vi begynner på omtalen av den tredje og siste og viktigste kronologiske benevnelse i Gog-profetien hos Esekiel, nemlig "ved årenes ende", Esek 38.8, skal vi kort omtale bibelske tidsperioder, som differensieres i fire forkjellige slags, nemlig 1. historisk, 2. profetisk, 3. mystisk-historisk, og 4. mystisk-profetisk. For å lette forståelsen av disse skal vi gi et eksempel på hver av de fire slags.

1. Historisk tidsperiode

Først en historisk tidsperiode, f.eks. Salomos regjeringstid, som var førti år, 1 Kong 11.42.

2. Profetisk tidsperiode

Derpå en profetisk tidsperiode, f.eks. tiden for den babyloniske landflyktighet, som var sytti år, Jer 25.11.

3. Mystisk-historisk tidsperiode

Derpå en mystisk-historisk tidsperiode, f.eks. de fire hundre og åtti år i 1 Kong 6.1: "I det fire hundrede og åttiende år etter Israels barns utgang av Egyptens land, i månede siv - det er den annen måned - i det fjerde år etter at Salomo var blitt konge over Israel, begynte han å bygge huset for Herren".
Ifølge dette skriftsted er der fire hundre og åtti år fra Israels utgang av Egypten til den fjerde år av Salomos regjering. Men det virkelige antall år er ifølge Ap. gj. 13.16-22 som følger: 40 år (Israels vandring i ørkenen) + 450 år (dommertiden) + 40 år (Saulsregjeringstid) + 40 år (Davids regjeringstid, 1 Kong 2.11) + 3 år (de tre første av Salomos regjering) =573 år, altså 93 år lengre enn de 480 år i 1 Kong 6.1.
På grunn av dette har noen utleggere sagt at 1 Kong 6.1 er et bedrag. Andre har sagt at 1 Kong 6.1 er feil. Og atter andre har sagt at 1 Kong 6.1 står i åpenbar strid med Ap. gj. 13.16-22. Men Guds bok sier om seg selv at  "den hele Skrift er innblest av Gud", 2 Tim 3.16, og at de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd", 2 Pet 1.20-21.
Dersom en undersøker Dommerens bok, så viser det seg at i følgende perioder i dommertiden hadde Israel ikke nasjonal selvstendighet: 8 år (Dom 3.8) + 18 år (Dom 3.14) + 20 år (Dom 4.2-3) + 7 år (Dom 6.1) + 40 år (Dom 13.1) =93 år. Ja, så nøyaktid er Guds bok at den ikke her tar med de 18 år i Dom 10.8, i hvilken tid Israels stammer på østsiden av Jordan ble undertrykt, fordi dette ikke angikk Israels nasjonale selvstendighet.
Av det foranstående fremgår klart at det mystiske moment i den historiske tidsperiode på 480 år i 1 Kong 6.1 består i at denne tidsperiode kun tar hensyn til Israels nasjonale selvstendighet i de 573 år i Ap. gj. 13.16-22.
4. Mystisk-profetisk tidsperiode.
Endelig en mystisk-profetisk tidsperiode, f.eks. de sytte åruker i Dan 9.24-27. Denne tidsperiode som er på 490 profetiske år, angår kun Israel og Jerusalem, og seks store velsignelser skal oppfylles på Israel og Jerusalem innenfor rammen av de sytti åruker v.24. Den tar sin begynnelse i det tjuende år av perserkongen Artaxerxes I's regjering d.e. i år 445 f.Kr., v.25; Neh 1.1-13. 31. De første 69 åruker varer inntil en salvet, en fyrste, står frem, hvilket ble oppfylt da Jesus Messias som Israels Konge red inn i Jerusalem, v.25; Sak 9.9; Matt 21.1-11.
Den siste og syttiende åruke, v.27, kunne ha blitt oppfylt i fortsettelsen etter de sekstini. Forutsetningen for dette var imidlertid at Israel mottok himlenes rike og sin Konge Jesus Messias. Men i Guds kunnskap, han som alene har allvitenhet og forutvitenhet, var forut kjent såvel Israels foreløpige forkastelse av Jesus Messias og himlenes rike som den lange tid som ville hengå inntil Israels levning i endens tid vil motta Jesus Messias og himlenes rike.
I denne lange tid på over nitten hundre år mellom den 69. og den 70. åruke for Israel og Jerusalem er det at den nytestamentlige menighet, som er Jesu mystiske legeme, utkalles og fullendes, slik at denne himmelske samling mennesker blir rykket opp og møter Jesus i lufthimmelen før den syttiende åruke med den antikristelige trengselstid begynner. Og når den syttiende åruke er over, opprettes det messianske fredsrike på denne jord.
At den siste og syttiende åruke for Israel og Jerusalem ikke ble oppfylt i fortsettelsen etter de sekstini åruker, fremgår klart av hendelsesforløpet. For hadde dette vært tilfellet, så måtte hele profetien om de sytti åruker ha blitt oppfylt senest sju profetiske år etter avslutningen av den sekstiniende åruke. Men Jerusalems ødeleggelse kom først i år 70 e.Kr., v.26. Og ennå nå, nitten hundre år senere, er ingen av de seks velsignelser som er omtalt i v.24, oppfylt på Israel og Jerusalem.
Men i vår tid er fikentreets symbolske tegn klart fremme på tidens himmel, d.e. Israels nasjonale gjenreisning, Matt 24.32-35, hvorav vi forstår at den siste og syttiende åruke for Israel og Jerusalem, som begynner med den fremtidige sjuårspakt mellem antikristen og det vantro Israel, må oppfylles i nær fremtid, v.27.
Av det foranstående vil klart fremgå at det mystiske moment i de sytti årukers profetiske tidsperiode består i at Jesu mystiske legeme, som er menigheten, utkalles og fullendes i tidsintervallet mellom den 69 og 70 åruke.

Det historiske og det profetiske år

Her skal vi også gjøre oppmerksom på at såvel det historiske som det profetiske år i Bibelen er på 360 dager.
Bevis for dette angående det historiske år:
Av 1 Mos 7 og 8 fremgår vedrørende vannflommen på Noahs tid at fra den 17 dag i den annen måned til den 17 dag i den sjuende måned, altså 5 måneder , var 150 dager. Altså var måneden på 30 dager og året på 360 dager.
Bevis for dette angående det profetiske år:
Ifølge Dan 7.24-25; 12.7; Åp 11.2; 12.6, 14; 13.5 settes den samme forfølgelsestid på 3½ profetiske år til 42 måneder og videre 1260 dager. Altså er det profetiske år  på 360 dager.

IX
"Ved årenes ende"

Vi skal så gå over til å omtale den tredje og siste og viktigste kronologiske benevnelse i Gog-profetien hos Esekiel, nemlig "ved årenes ende", Esek 38.8.
Men kan Guds Bok gi svar på kronologiske spørgsmål? På dette felt synes Bibelen å være kommet i stort vanry hos kanskje de fleste troende i dag, slik at de tror at Bibelen ikke kan og heller ikke skal gi svar på kronologiske spørgsmål.
Det er da all grunn til å høre hva Bibelen selv sier om den ting, idet vi skal sitere et lite utvalg av dens vitnesbyrd:
"For Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene", Am 3.7.
"Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder", Es 45.3.
"Så sier Herren, Israels Hellige: Spør meg om de kommende ting", Es 45.11.
"Jeg er Gud og ingen annen, jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg", Es 46.9-10.
"Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten, og de tilkommende ting skal han forkynne dere". Joh 16.13.
Ifølge Ap.gj. 1.7 stadfester Jesus at hans Fader har fastsatt tider og timer av sin egen makt.
Ap.gj. 17.26 sier at Gud har satt faste tider og grenser mellom folkene.
"Men om tidene og stundene, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere, dere vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten", 1 Tess 5.1-2.
"Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham forat han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje", Åp 1.1.
Etc., etc.
Den som studere den Hellige Skrift uten forut oppfattede meninger, vil i den finne megen kronologi, både historisk og profetisk. Av dette er allerede meget gått nøyaktig i oppfyllelse og det som hører fremtiden til, vil likeså gå i oppfyllelse. "For så sier Herren: jeg er Herren som stadfester sine tjeneres ord og fullbyrder sine sendebuds råd", Es 44.24. 26.
Særlig er endens tid ifølge Daniel bok og Åpenbaringsboken godt belagt med kronologiske data, slik at de hellige i Israel og nasjonene i den forferdelige tid er satt i stand til å kjenne tiden temmelig nøyaktig.
Da en ofte hører troende mennesker si at ingen kjenner tiden for Jesu gjenkomst, skal vi si noen ord om dette. Her må en skjelne mellom to ting, nemlig for det første Jesu komme for å hente menigheten og for det annet Jesu gjenkomst til vår jord for å opprette riket for Israel.
Når det gjelder Jesu komme for menigheten, så skulle menigheten hele tiden vente dette og har vel også hele tiden ventet dette, fordi ingen kan vite når Jesus er ferdig med å berede oss sted eller hvor mange det skal beredes sted for, Joh 14.1-3. Men når i vår tid fikentreets symbolske tegn med all ønskelig tydelighet står på tidens himmel, d.e. Israels nasjonale gjenreisning, så er det innlysende at Jesu komme for menigheten kan skje når som helst, da dette må skje før endens tid.
Når det gjelder Jesu gjenkomst til vår jord til dom over levende nasjoner og for å opprette riket for Israel, så er det stridende mot Skriften å si at en ikke kjenner tiden for dette. Tvert imot har Jesus sagt at "når dere ser alt dette, skal dere vite at den (= sommeren, d.e. det messianske fredsrike) er nær for døren", Matt 24. 33. Det de hellige i Israel og nasjonene i endens tid ikke vet, er dag og time for Jesu gjenkomst, d.d. dato og klokkeslett på den dato, Matt 24,24.36. Men tiden kjenner de nøye ifølge Guds klare ord.
Enda en viktig ting må vi få nevne i denne forbindelse. Det hevdes og med rette Jesu ord i Joh 14.29: "Og nå har jeg sagt dere det før det skjer, forat dere skal tro når det skjer". Men da må en også ta med Jesu ord i Joh 20.29: "Fordi du har sett meg tror du; salige er de som ikke ser, og dog tror". Derfor må vi tro alt Guds ord og om mulig søke å forstå og utlegge Guds profetier før det skjer. Og det er ikke satt segl for det profetiske ord for oss, Åp 22.10.
Såkalte vittige mennesker i presse og radio og fjernsyn i vår tid sier at det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Helt riktig! Ja, det er så vanskelig at det er umulig for mennesker. Men hvorfor sier ikke de samme vittige mennesker at det er helt unødvendigt å spå om fremtiden, fordi det er én som allerede har gjort det, nemlig den evige og allmektige og allvitende Gud, hvis Ånd har drevet de hellige Guds menn i Bibelen til å forutsi det som skal skje i fremtiden helt til den nye jord? Jeg antar at det er fordi løgnens ånd slett ikke vil at det skal sies.
Det som det gjelder, er ikke å profetere, for Gud har allerede profetert i Bibelen alt som er nødvendig til vår frelse. Nei, det som det gjelder, er å søke å forstå og klarlegge det som er profetert. Og måten vi skal gå frem på, har Gud beskrevet: "Be, så skal dere gis, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere" For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp", Matt 7.7-8.

X
Mystisk-profetisk tidsperiode på 2590 profetiske år.

Ifølge Esek 38.8 skal altså Gogs overfall på Israel skje "ved årenes ende". Her taler profeten Esekiel om "årene", altså et bestemt antall år, ved hvis "ende" overfallet skal skje uten å forklare dette nærmere. Dette tyder på at han annet steds har forklart disse år, hvilket han også har gjort i Esek 4, hvor de kalles Israels "misgjernings år".
Profetien i Esek 4 var fremsatt i 593 f.Kr., Esek 1,2, og gjelder Jerusalem og Juda rike eller Sørriket under tiden for beleiringen og bortføringene av Jerusalem og Juda rike til Babylonia.
Israels rike eller Nordriket, som skilte seg ut fra det øvrige Israel etter Salomos død, var på denne tid forlengst inntatt og bortført til Assyria, først og delvis ved Tiglat-Pi-leser III i 738, 734 og 733 f.Kr., dernest og endelig vel Salmanassar V og Sargon II i 721 f.Kr.
I Esek 4 finnes altså profetien om Israels misgjernings år som følger: Israels-folkets misgjernings år er 390 år, v 4-5, og Juda-folkets misgjernings år er 40 år, v 6, tilsammen for hele Israel 430 misgjernings år.
Men disse 430 misgjernings år inngår i en mystisk-profetisk tidsperiode, hvis mystiske moment er tofoldig.
1. For det første angår den babyloniske landflyktighet, som ifølge Jer 25.11 var 70 år, fra 606 til 536 f.Kr., og hvormed den mystisk-profetiske tidsperiode begynte. Israels land inntil landet hadde gjort fyldest for sine sabbatsår, idet landet hadde hvile i disse 70 år det lå øde, 2 Krøn 36, 21. I tiden før 606 f.Kr. var det altså 70 sabbatsår, hvor landet ikke hade fått hvile slik Mose lov påbød, 2 Mos 23, 10-11; 3 Mos 25, 1-7. Derfor må den babyloniske landflyktighet på 70 år trekkes fra de 430 - 70 = 360 misgjernings år for hele Israel.
2. For det annet blir disse 360 misgjernings år å sjudoble ifølge Guds regnemåte når det gjelder straffen for Israel, 3 Mos 26, 14-33, ifølge hvilket skriftsted Herren fire ganger sier at han vil sjudoble straffen. Altså blir det 360 * 7 = 2520 misgjernings år for hele Israel. Men hertil må legges den babyloniske landflyktighets tid på 70 år, da den mystisk-profetiske tidsperiode ikke begynner ved den babyloniske landflyktighets opphør i 536 f.Kr., men ved begynnelsen av den babyloniske landflyktighet i 606 f.Kr. Altså blir hele den mystisk-profetiske tidsperiode på 2520 + 70 = 2590 år.
Men disse 2590 år er profetiske år med 360 dager i året, som derfor må omgjøres til tropiske år som følger. (2590 * 360) = 365,2422 = 2552,8266 tropiske år. Dersom en regner med hele år, er en dermed kommet frem til "årene" i Esek 38,8 er 2553 tropiske år.