|
Israel har rett på en stat i Mids-Østen Svar til Leif Erik Dalheim. Du har allerede skrevet to artikler i Tidens krav med tittelen: "En kristen fundametalist" og "De lunkne kristne og Israel". Disse artiklene var et svar på min artikkel: "Utdanningsforbundet, Intifadaen, Palestina, Muren og Irak.", som stod i Tidens Krav for en tid tilbake. På grunn av arbeidet med å sende ut en ny bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære. har jeg ikke fått tid til å svare deg før nå. Jeg ser av dine artikler at du har dempet deg ned en god del i din siste artikkel i forhold til den første, og det er bra. I den første artikkelen gav du blant annet uttrykk for at det eneste riktige i Midt-Østen konflikten er å sende jødene tilbake til de landene som de kom ifra, mens du i den siste artikkelen diskuterer hvorvidt staten Israel har både en bibelsk og en folkerettslig rett til landet. Du mener at jødene verken har en bibelsk eller en folkerettslig rett (legimitet) til å få en stat i Midt-Østen. (Du kunne også ha tatt med hvilken historisk rett jødene har til en stat i Midt-Østen.) Det er mye bra i din artikkel, og du har også en del bibelske kunnskaper, men du bruker dem ikke på en rett måte. Hva som gjelder den bibelske rett som jødene har, så er dette nedfelt i Bibelen. Jødene er blitt lovet et sammenhengende landområde fra Egyptens elv og til elven Eufrat. (1.Mos.15,18.) Dette landet skal de også få når den tid kommer. Dessverre så er ikke Bibelen blitt gjort til Folkerett ennå, men den skal bli det en gang i framtiden. Mange tviler på det som står i Bibelen med hensyn til denne problemstillingen, men det er det ingen grunn til å gjøre. (Du bruker selv Bibelen i din argumentasjon.) Når en tviler på Bibelens utsagn, så har dette sammenheng med synet på Guds eksistens å gjøre. Dersom Gud ikke er til, så er heller ikke Bibelens utsagn riktige. Nå er ikke Guds eksistens avhengig av hvor mange som tro på Gud. Gud utfordrer oss i sitt ord. Det første spørsmålet som ble stilt i historien, var dette: "Har Gud virkelig sagt?" (1.Mos.3,1.) Den som stilte det, var Guds hovedmotstander, og det er Satan. Han står ikke i sannheten, men han er løgnens far. Når vi stiller spørsmål ved Guds løfter til jødene om at de skal få et landområde i Midt-Østen, så har vi stilt oss på den samme siden som Guds hovedmotstander og sådd tvil om Guds ords realitet og sannhet. Vi bør alle sammen snarest komme oss over på den RETTE SIDEN i dette spørsmålet. Det er ingen god posisjon å være mot Gud og det som han har sagt i sitt ord. At de fleste av de kristne politikerne og mange teologer skjemmes over Guds ord, hva som gjelder dette, det vet vi, men det er ikke noe godt tegn, for de underslår det som Gud har sagt i sitt ord og stiller seg på linje med det som Guds motstandere hevder. Disse er dårlige ambassadører for det som Gud har sagt i sitt ord, og som alle vi, som ønsker å være kristne, er forpliktet på å føre videre i liv, skrift og tale. Det er vel ikke tvil om at Gud i sitt ord har lovet jødene en stat i Midt-Østen. Du har nok noe greie på bibelsk profeti, men du bruker den ikke på en rett måte, og da blir det galt. Du har heller ikke greie på Folkerett eller internasjonal rett hva som gjelder Midt-Østen- konflikten. I følge Balfour-deklarasjonene fra 1917, som ble godtatt av Folkeforbundet, og som er oppjustert til Folkerett, så ble jødene lovet et hjemland i det såkalte Palestina. Dette landområdet bestod på det tidspunktet av både Israel og Jordan. Jødene har dermed rett til å bosette seg overalt i dette området. (Det blir hevdet det motsatte. Dette viser bare hvor lite mange av de som deltar i denne diskusjonen, kjenner til av Folkeretten. Dette gjelder også Kåre Willoch som uttaler seg med stor uvitenhet om disse spørsmål.) I 1922 brøt England sine løfter til jødene og opprettet staten Jordan på vestsiden av elven Jordan. Det er ikke jødene som bryter Folkeretten når de har bosetninger i Judea og Samaria, men det var England som brøt det som de selv hadde lovet jødene. Når en skal diskutere de folkerettslige reglene for Midt-Østen, så må en bestandig gå tilbake til Balfour-deklarasjonen fra 1917. En kommer ikke utenom den. Opprettelsen av staten Israel står dermed STERKERE enn de andre statene i verden. Den har 3 fundament, og det er den bibelske, den folkerettslige og den historiske retten. Ellers så er det også mange andre ting som en kunne ha diskutert i denne saken, men det kan jeg ikke komme inn på i en kort artikkel. Tingvoll den 8-12-04. |