|
Hva sier Bibelen om "helvete"?
Det har i den siste tiden vært en del debatt om "helvete". Professor Jacob Jervell har nok en gang forsøkt å avskaffe "helvete" og dets eksistens med å henvise til at selve ordet "helvete" har sammenheng med et geografisk område sør for Jerusalem. Det kan derfor ikke være et bilde på selve fortapelsen. Hva sier så Bibelen om dette? Selve ordet "helvete" kommer av de hebraiske ordene "ge Hinnom", som betyr "Hinnoms dal". Det er en dal sør for Jerusalem, hvor det ble foretatt menneskeofringer og hvor dyr og avfall ble brent i gammel-testamentlig tid. Det siste var også tilfelle i ny-testamentlig tid. Det var et sted som hadde en vond lukt og et sted som hadde en evig (kontinuerlig) ild brennende. Det greske ordet for "helvete" er "gehenna". Dette ordet er brukt 12 ganger i N.T, og det er bare Jesus som brukte det med unntak av at Jakob (Jesu bror) brukte det en gang (Jak.3,6.) Jacob Jervell hevder at "helvete" ikke finnes fordi selve navnet peker på et geografisk sted i Jerusalem. Det kan derfor ikke være- etter hans oppfatning- et oppholdssted for de som går fortapt for Guds rike. Når Jesus brukte ordet "helvete", så visste han naturligvis at selve ordet gikk tilbake til de hebraiske ordene "ge Hinnom", men han brukte det i en videre betydning. Hinnoms dal er et bilde på "helvete", som er oppholdstedet for de fortapte mennesker. Domsgrunnlaget vil være både at de ikke har trodd på Jesus, som Gud sendte ut for å frelse verden, og menneskenes onde gjerninger. "…og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger." (Åp.20,12.) At dette er tilfelle sees av det som Jesus sa om "helvete". Han sa for eksempel: "Og frykt ikke for dem som kan slå legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel, men frykt for ham som kan ødelegge (ikke tilintetgjøre) både sjel og legeme (hele mennesket) i helvete." (Mat.10,28.) Her kommer det tydelig fram at Jesus ikke hadde "Hinnoms dal" i tankene, når han uttalte dette, men han brukte "Hinnoms dal" som et bilde på den endelige fortapelsen borte fra Guds rike. Etter bibelsk oppfatning kommer ikke mennesket til "helvete" straks etter at det dør. Det kommer til "dødsriket", som på hebraisk heter "sheol" og på gresk "hades". Dette er et foreløpig oppholdssted for de fortapte døde inntil Gud skal dømme menneskene på et senere tidspunkt. Før Jesu himmelfart, da han tok med seg de frelste til himmelen, var "hades" delt i to avdelinger. Det var "Abrahams skjød", hvor de frelste holdt til, og det var selve fortapelsen, hvor de ufrelste holdt til. Dette beskrives også som et sted hvor de ufrelste er i pine. "Og da han (den rike mannen) slo opp sine øyne i dødsriket (gr. hades), der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød." (Luk.16,23.) Av dette ser vi at både "hades" (dødsriket) og "gehenna" (den endelige fortapelsen) er et sted der de ufrelste er i pine. Vi har dermed to forskjellige uttrykk som beskriver fortapelsen. Det ene (gehenna) går tilbake til et geografisk sted i Israel, mens det andre ikke har noen geografisk tilknytning til noe sted på jorden. Dette sier ikke Jacob Jervell noe om. Han uttaler seg bare om den første benevnelsen. Dette har lite med saklighet å gjøre. Når en skal utrede en sak, må en ta med alle argumenter som kan kaste lys over saken. Etter Guds dom over de fortapte døde etter 1000 års-riket blir både "døden og dødsriket" kastet i "ildsjøen", som er det samme som "helvete". "Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen . Dette er den annen død." (Åp.20,14.) "Å gå fortapt" for Guds rike betyr at man ikke får del i Guds rike, som skal komme en gang. Det er det riket som skal opprettes i Israel i forbindelse med Jesu gjenkomst. Dette riket består både av en jordisk og en himmelsk fase. Dette riket var nær ved Jesu første komme, men på grunn av at den jødiske nasjonen og datidens teologer ikke ville anerkjenne Jesus som jødenes Messias, så ble dette riket utsatt til et senere tidspunkt og vi fikk kirkens tid, som var en "hemmelighet" og som ble åpenbart for Paulus. Dette riket blir beskrevet både som "himlenes rike", "Guds rike" og det skal vare i 1000 år (1000 års-riket.) (Åp.20.) Etter at dette riket er blitt realisert og Jesus har vært konge i 1000 år i Jerusalem, så kommer selve "evigheten". Det "å gå fortapt" betyr derfor at en verken får del i "riket for Israel" eller at en får del i selve Guds evige rike. I lignelsen om kongesønnens bryllup, som er en lignelse om "riket for Israel", kommer det tydelig fram at det "å gå fortapt", betyr at en ikke får være med i selve bryllupet, men en blir kastet utenfor, hvor det er "gråt og tenners gnissel." "Da sa kongen (Jesus) til sine tjenere: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel." (Mat.22,13.) Hva som gjelder de beskrivelsene, som er brukt i forbindelse med "helvete", så er dette bilder på åndelige realiteter. De er utrykk for den fortvilelsen og den åndelige angst som menneskene føler, etter at veien tilbake til Gud er stengt for alltid. Det er ingen vei tilbake. "Helvete" er ikke skapt for mennesker, men for djevelen og de onde åndene. Det var ikke Guds vilje eller hensikt at menneskene skulle få del i dette stedet, men på grunn av at menneskene selv har valgt det, direkte eller indirekte, så blir konsekvensene av dette at de må dele skjebne og oppholdssted sammen med Satan og de onde åndene. "Da skal han (Jesus) si til dem på sin venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler." (Mat.25,41.) Jesus har også sagt at det er få som blir frelst i vår tidsperiode. "Gå inn gjennom den trange port (omvendelsen), for den port er vid og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den, for den port er trang og den vei er smal som fører il livet, og få er de som finner den." (Mat.7,13-14.) Hovedhensikten med at Jesus kom til verden var at han ville frelse menneskene fra fortapelsens realitet og gru. "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig (tidsalderlig) liv." (Joh.3,16.) Vi må alle se til at vi ikke går fortapt for deltagelse i Guds rike. En bestemmer selv hvor en vil tilbringe evigheten. Runar Søgaard har nettopp skrevet en bok med tittelen: Hva er det som er så svært med helvete? Det er en tankevekkende tittel. Jeg håper at folk tenker over dette. Kan det i det hele tatt være noe positivt med helvete? Hva som gjelder de jordiske forhold, så forsøker menneskene å få et så godt liv som mulig. En skulle også tro at dette gjaldt det evige livet, men her gjør de fleste mennesker et galt valg. De velger døden og fortapelsen og ikke livet. Moses la også fram for folket disse to mulighetene, men de valgte dessverre døden og ikke livet. "Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde." (5.Mos.30,15.) Jeg har ovenfor beskrevet en del av det som Bibelen sier om "helvete" og fortapelsen. Jeg er ikke ansvarlig for det som står i Bibelen, men mitt ansvar går ut på å forkynne og informere om det som står i Bibelen. Dersom jeg ikke gjør det, så svikter min oppgave som kristen (en som tror på Kristus og på det som han har sagt.) Bibelen er klar på dette punktet. Det er både en evig frelse og en evig fortapelse. Jeg foretrekker å stole mye mer på Jesus og på Bibelen enn på professor Jacob Jervell i denne saken. Jeg håper at også du som leser dette, er av den samme oppfatningen. Tingvoll den 15-08-02. Oskar Edin Indergaard. Oskaredi@online.no |