Historien om de to "Butikkene" til Gud Av Jan Lilleby En fremstilling av det som skjedde da Gud brukte to evangelietyper. Det er gjort helt tydelig gjennom Paulus, samt også ved historiens forløp fra Apostlenes Gjerninger - at det ikke er Israel som i dag er Guds forkynnerfolk, eller åpenbaringsfolk. De er tydelig tilsidesatt hva gjelder dette formålet. Men på den andre siden, så har ikke menigheten tatt Israels plass i dette, - den er fremdeles "holdt av" inntil den tid kommer da Gud igjen fører Israel inn på arenaen som forkynnerfolket, gudsfolket og åpenbaringsfolket. Israels opprinnelige plass som forkynnerfolk var deres naturlige tilhørlighet under Jesu forkynnelse av Riket for Israel, det davidiske kongeriket som profetene hadde spådd om i århundrer. Jødene skulle være bærere av Rikets evangelium: Frelse for jødefolket i form av et gjenreist davidisk udelt kongerike slik det var før Rehabeham og de etterfølgende konger gled ut i frafall og splittelse av Israel. Dette er det Peter holder frem i sin storslåtte pinsetale.. hans preken noen dager etter første pinsedag, da han lovte at Jesus skulle bo i himmelen "inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av...men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profet, han skal utryddes av folket." (Apg.3,19-23) Her talte ikke Peter om noen fornyelse som skulle komme over hedningmenigheten i endetiden ved Ånden, (som en del predikanter feilaktig lærer...) men han talte om gjenopprettelsen av Davids kongetrone - j.fr. Apg.2, 30. Han talte om denne gjenopprettelsen ut ifra den opplæring han og apostlene hadde fått like før himmelfarten (Apg.1,3) - nemlig at Rikets tilbud skulle fortsette ut hele resten av "Nådens år" (70 år fra Jesu fødsel) og slik gi jødene den Guds forutbestemte nådetid til å si ja til Riket med Jesus som Kongen i Riket. Dette avhang av at hele jødefolket ville si ja. Ut fra et slikt helt ja, ville Jesus kommet tilbake i apostlenes levetid, og opprettet Riket. Dette var forkynnelsesrammen for Rikets evangelium etter Jesu himmelfart. De forkynte Jesu oppstandelse og hans betingede gjenkomst. (2.Pet.1, 16). Når Peter i sitatet ovenfor (fra 5.Mos.18) truer med en ødeleggelse av jødene i deres opprør mot Rikets tilbud, så var fristen satt til 70 år fra Jesu fødsel. Dette kalte Jesaja for "et nådens år fra Herren." og som blir bekreftet av Jesus da han leste fra Jesaja i synagogen i Nasaret da han var i begynnelsen av sin tjeneste. Dette "nådens år" blir bekreftet også av Johannes evangeliet, der apostelen sier at Jesus kom med "..nåden og sannheten..", og det må ikke forveksles med den særskilte nådehusholdningen for hedningene, j.fr. Ef.3, "..husholdningen med den Guds nåde..". Vi vet for helt sikkert at Peter forkynte og lærte om det fysiske politiske davidiske kongeriket i Israel, der Jesus skulle komme igjen straks som konge. Etter hans gjenkomst skulle Peter og hans medapostler sitte på "..tolv troner og dømme (styre) Israels tolv stammer." Og fra denne posisjon skulle apostlene bestyre verdensfrelsen der Jesus ville utsendte nye opplærte apostler over hele verden. Derfor finner vi ikke i Bibelen, eller i historien at Peter og medapostlene drev hedningemisjon. Hendelsen i Kornelius` hus var for å gjøre Peter oppmerksom på at korsets forsoning hadde åpnet en fremtidig dør for hedningene. Jesus hadde strukket løftet i Jes.53 om frelse for jødenasjonen til også å gjelde hedningene. Men dette hørte med til den tjeneste som Paulus siden skulle ta seg av, åpenbaringen av Guds hemmelighet: Hedning-menigheten og frelse uten lovgjerninger, ved TRO ALENE. Guds nåde hadde gitt mennesker frelse i alle tidsaldre før. Men ved Paulus kom det en ikke tidligere åpenbart nådeform: Ved tro alene. Før var det alltid uten unntak ved gjerninger sammen med tro. Etter at Paulus startet sin virksomhet med dette nye evangeliet fra omkring år 39-40 sammen med Barnabas, så var det helt alminnelig kjent at de to forskjellige evangelier, ett til messianske jøder med overholdelse av Mose lov og Jesu nye bud for Riket (bergprekenen) og ett annet til hedningene, som til da hadde blitt holdt utestengt fra paktene og løftet til Israel. (Ef.2, 11-18). Hedningene skulle ikke komme til Gud ved den jødiske Torah etter Moses og Jesus, men etter den nye nåde-torah fra Paulus sin åpenbaring av "Guds hemmelighet". Omkring denne problemstillingen er det at vi finner Paulus sin eksakte beskrivelse i Rom.11, 30-32: "Dere (hedninger) var jo en gang ulydige mot Gud (opprøret ved Babels tårn) - men nå har dere fått miskunn (soningstiden med adspredelse etter Babels-opprøret) fordi de andre (Israel) var ulydige. (De avviste Rikets tilbud) - På samme måte har nå de (Israel) vært ulydige, men ved den miskunn dere (hedninger) har fått (ved frelse ved tro alene, som er noe helt nytt!) skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle (jødene) under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle." Hedningene ble utestengte ved opprøret i Babel, Gud gjorde det ved språkforvirringen. Han skapte en diaspora for oss hedninger. "Vi var EN GANG ulydige mot Gud" sier Paulus, og tenkte på det gudsbudskapet som gikk ut etter vannflommen. Ulydigheten bestod den gang i at vi bygget et stort tårn og avviste blant annet løftet fra Gud om at han ikke igjen ville sende noen vannflom. Gjennom Sems gudelighet, så fikk vi et Kristusbilde som skulle minne om den tid som skulle komme med syndens forsoning. Men jødene ble ikke utestengt, de ble INNESLUTTET - de fikk "husarrest" : De ble beholdt som nasjon med sine løfter til fedrene, men i husarresten ble de fratatt åpenbaringen og forkynner oppgaven av Riket. Rikets forkynnelse ble nedlagt, mens nådens evangelium (miskunn, som Paulus henviser til) fortsatte, og er til denne dag i virksomhet...inntil hedningene er kommet inn i menigheten i fullt tall. Rom. 11, 25. Da rykker Gud menigheten opp til seg, og jødenes gjenopptagelse av Rikets tilbud kommer ved de 144000 evangelistene og apostlene vi ser i Åp.7 og 14. Dette skjer i trengselstidens første 3 1/2 år, og slutter når antikrist inntar templet og bryter pakten med jødene, som har trodd at han er Messias. En historie om to butikker eiet av Gud - og den ene har brent ned! For å aksentuere og poengtere den distinkte forskjell, så la meg få legge frem en liten historie om to husholdninger, begge fra Gud. Vi kan kalle begge for "Butikker" og som hadde et spesifikt vareslag til sine "kunder". Først, butikken som skulle bare selge varene til jødefolket: Tiden for denne "butikkens" virksomhet var forutbestemt av eieren, Gud, fra år 0, da hans egen sønn kom til jorden. Da sønnen var blitt voksen kunngjorde han at butikken nå var åpnet og fortalte jødefolket at de skulle komme og kjøpe. Dersom alle jøder kjøpte varene, så skulle eierens sønn bli konge i landet og i hele verden..og sønnen skulle derfra overta hele forsørgelsesansvaret for alle kundene i tusen år fremover, og gi dem en eventyrlig fremgang, overflod og liv. De måtte da følge lovverket som sønnen innstiftet - kalt "Bergprekenen", samt store deler av lovverket som overtjeneren til hans far, Moses, tidligere hadde kunngjort det israelittiske folk. Men kundene falt ifra, og tilslutt ble innehaveren mobbet og hånet og drept. Men butikken skulle fortsatt holdes åpen, det hadde Gud bestemt, for fulle 70 år. Sønnen var forutseende nok til å lære opp 12 bestyrere, som skulle fortsette etter sønnens død, og føre "vareutvalget" videre, slik at alle jøder innen tidsrammen fikk en mulighet til å kjøpe varene. Sønnen oppsto fra de døde og reiste hjem til sin far, i påvente av at alle jøder skulle handle hos de nye bestyrerne i den samme butikken. Daglig leder var en mann som het Peter, og hadde et team av medansvarlige til å hjelpe seg med å "selge". Til å begynne med gikk det bra, salgskurven steg til værs, tusenvis av jødene gikk og "kjøpte" og det så lenge ut til at det kunne bli så stort salg at den første innehaveren sønnen, kunne komme tilbake til jorden og bli konge. Men også de nye innehaverne og deres medhjelpere ble mobbet, forfulgt, hånet og drept. De hette Stefanus, Jacob, og mange som vi ikke vet navnene på. Sjefen, Peter, ble fengslet flere ganger og pisket og slått, men han unnslapp tilsist og begynte å reise til diaspora-jødene i romerriket der han solgte fra vareutvalget i butikken. Men den første innehaveren, sønnen Jesus, hadde vært forutseende og hadde på forhånd varslet sine etterfølgere om det som skulle komme - og i den forbindelse også sagt i čn av de syv lignelser for Riket, hva hans far ville gjøre mot den onde mobben som drepte og forfulgte hans butikk-bestyrere: Han skulle sende sine krigshærer imot dem og drepe dem! Peter visste om dette og henviste også til en tidlig profeti fra 5.Mos.18, om utryddelse av jøder som gjorde opprør mot det messianske Rikets tilbud. I år 66 utløp "nådens år" for jødene, kundegruppen for denne første "butikkens varer" (vi går 4 år tilbake i tid pga. feil tidsregning. Jesus ble født 4 år tidligere, derfor 66 som blir 70 års forløp) - og i år 70 ble den første butikken brakt til opphør: Jerusalem og templet ble brent og jødene spredt over jorden. Butikkens kunder, som hadde håpet at den første innehaveren skulle komme tilbake og opprette et kongedømme som ved Davids tid, ble skuffet, og de flyktet til Pella, nord for Judea for ikke å bli drept av de hærene som Gud sendte. Ugjerningsmennene som hadde mobbet og drept innehaverne og bestyrerne i Guds "butikk" for å gi Israel Riket, ble nå selv drept og spredt for alle jorden vinder. Akkurat slik sønnen hadde varslet i sin lignelse. Den andre, og nye "Butikken": Men den første innehaveren i Guds første "butikk", var forutseende. Han avslørte "en hemmelig plan" om en ny butikk som skulle få monopol på markedet etter at den første butikken var nedlagt og brent. For å være tidlig ute på markedet for derved å få "varene" raskt innarbeidet hos kjøperne, så satte han igang denne "butikk nr.2" mens fremdeles den første butikken holdt åpent. "..og å opplyse alle (Paulus`oppgave) om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud..." Ef.3,9. Men den nye butikken skulle ikke ligge vegg-i-vegg med den første, men den skulle være "ambulerende" og mobil: Varene skulle "selges" til hedningene utenfor Israel først og fremst, men også jødene i utlandet fikk lov å komme og kjøpe i denne nye butikken. Sønnen fant en ny innehaver som skulle markedsføre dette nye "hemmeligholdte" butikken med det nye produktet, Paulus. Han fortalte Paulus at denne nye butikken skulle selge varene HELT GRATIS. Folk kunne bare forsyne seg, det var nok å ta av! Gud var vred på den gamle kundegruppen som hadde mobbet hans sønn og sønnens etterfølgere, og nettopp derfor ville han vise ekstra velvilje og godhet mot de kundegruppene som IKKE FIKK LOV Å HANDLE I DEN FØRSTE BUTIKKEN HOS JØDENE, derfor behøvde ikke de nye kundene i denne nye "butikken" der Paulus var sjef, betale med gjerninger, men de fikk varene HELT FRITT, GRATIS - bare de ville tro på innehaveren av den første butikken, Jesus, som også stod bak åpningen av denne nye butikken med Paulus som innehaver. Men tiden går, snart 2000 år er gått siden den nye "butikken" etterhvert tok over og fikk monopol på markedet. Den første innehaveren, Paulus, døde i år 67 ved martyrium, like etter at Peter året før hadde gått samme veien. Men Paulus etterlot seg et "testamente" som vi kaller epistlene, stilet til alle "kundene" blant hedningene, men nå også hos jøder - der alle de herlige varene som er gratis, blir beskrevet og listet opp. Der står det også hvordan butikkbestyrerne skal opptre overfor kundene, og sterkt poengtere AT ALT ER GRATIS, GITT VED GUDS GRENSELØSE NÅDE VED TRO ALENE. Problemet er bare det at siden det er nedtegnet i en Guds historiebok alt som skjedde historisk med den første "butikken" til jødene, og også nedtegnet hva som skjedde da Gud kom med en ny butikk - en butikk han hadde planlagt fra før verden ble skapt, så har mange mennesker på grunn av feil opplæring i Guds bok, ikke klart å skjelne de to forskjellige "butikkene" fra hverandre. De forveksler butikken hos jødene der varene måtte "kjøpes" ved å holde et regelverk og vente på kongens snare gjenkomst, med den nye butikken der alle varene er gratis. Dette er i hovedsak forskjellene teknisk sett, mellom de to evangelier vi finner i NT. Selv om vi tydelig leser i Galaterbrevet 2, 7-8 om at Paulus og Peter var enige om å gå med hvert sitt forskjellige evangelium så overser kristne i dag dette glatt, og tror at Peter og Paulus drev med det samme. De tror at Paulus bare begynte med det Peter hadde startet, og tok dette videre ut. På samme måte som i min lille historie ovenfor med de to butikkene, så kan ingen i dag gå ut og reklamere for de varene som ble solgt i en nedbrent forretning som om den butikken fremdeles holder åpent, og opptre som om intet har skjedd. Folk ville tro at det hadde "klikket" for oss om vi skulle reklamert for en butikk som brant ned for flere hundre år siden. Særlig pinlig blir det jo, når Gud har åpnet en butikk som pr. i dag har et monopol i markedet. Det er eneste "butikk" i dag som har de rette varene for frelse. Nemlig nådens evangelium, med gratis nådefrelse for både hedninger og jøder, frelse ved tro alene. Jeg tror jeg går dit og handler jeg, og ikke i en "spøkelsesbutikk" som forsvant og ble nedlagt og nedbrent av Gud for drøyt 1930 år siden. Varene i den nye "butikken" er så mye mer fristende og så mye bedre at det ikke er noe å lure på. Og på toppen av kaka: DET ER GRATIS! forrige side