”HIMLENES
RIKE” ER IKKE DET SAMME SOM ”GUDS HIMMEL”
Da Jesus kom
første gangen, hadde han to oppdrag, og det var:
a) Han skulle
forsone all verdens synd. ”og han er en soning for våre synder, dog ikke bare
for våre, men og for hele verdens.” (1.Joh.2,2.)
b) Han skulle
opprette ”Riket for Israel”. ”Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: Herre!
Gjenreiser du på den tid (ved Den Hellige Ånds komme) Riket for Israel?”
(Ap.gj.1,6.)
Selve uttrykket ”Riket for Israel” er det samme som ”Davidriket”,
som ofte er omtalt i Tanach. Det er en viktig del av
bibelsk profeti. Det er det samme som ”Himlenes Rike” eller ”1000 års-riket”. Det var dette Riket den gammeltestamentlige profeti
peker framover imot med sine mange utsagn. ”Så skal herredømmet bli stort og freden
uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli støttet og
oppholdt ved rett og rettferdighet fra nå av og i tidsalderen. Herrens,
hærskarenes Guds nidkjærhet, skal gjøre det.” (Es.9,7.)
Når Jesus kom første gangen, var tiden kommet så langt i frelseshistorien
at dette Riket kunne ha blitt opprettet. Kongen var kommet og forsoningen stod
foran sin gjennomførelse. Både døperen Johannes og Jesus underviste om dette
Riket. ”Men fra døperen Johannes sine dager inntil nå trenger de seg med makt
inn i himlenes rike, og de som trenger seg inn, river det til seg.”
(Mat.11,12.)
”Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra den tid forkynnes
evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.” (Luk.16,16.)
Dette Riket, som både døperen Johannes, Jesus og apostlene forkynte, var
et JORDISK RIKE. Det hører med til tidsperiodene. Det skulle etableres i tiden.
I sitt innerste vesen var dette Riket Guds Rike, men på grunn av at jødene ikke
ville ta imot Jesus som deres konge og Messias, så
ble det ET DELT RIKE- der noen av medlemmene var vantroe,
mens andre var troende. Det skulle være en dom både i forkant og i etterkant av
etableringen av dette Riket. Dette er DEN HEMMELIGE SIDEN ved dette Riket. Det
er GUDS RIKETS HEMMELIGHETER. (Mat.13,11.)
I de 7 lignelsene i Matteus 13
viste Jesus oss hvordan dette Riket var oppbygd og fungerte.
Jesus tok fram følende forhold ved dette Riket:
a) Dette Riket
var å ligne med en såmann (Jesus) som gikk ut for å så. Noe av det som han
sådde falt på veien, noe på hjertets steingrunn, noe blant torner og noe i god
jord. Det var det siste jordsmonnet som gav vekst (frukt).” (Mat.13,1-23.)
Det som Jesus sådde, var Rikets
forkynnelse.
b) Dette Riket
var å ligne med at en mann (Jesus) som sådde god sæd (de messianske jødene) i
sin åker, men det var også en annen mann (djevelen) som sådde dårlig sæd (djevelens
barn) i den samme åkeren. Disse to typer sæd skulle vokse sammen inntil Jesu
gjenkomst. Da skulle Jesus skille dem fra hverandre. (Mat.13,24-30 og 36-43.)
c) Dette Riket
var å ligne med et sennepskorn som en mann (Jesus) sådde i sin åker. Det ble
til et stort tre hvor himmelens fugler (de onde åndsmakter) bygget sine reir.
(Mat.13,31-32.)
Dette
betyr at dette Riket skal få en stor utbredelse i endens tid, og at det skal
være et delt Rike.
d) Dette Riket
var likt med en surdeig (falsk lære) som en kvinne (det vantroe
Israel) blandet med rent mel til det ble syret alt
sammen. Det betyr at en del av dette Riket skal bli gjennomsyret av synd og
løgn. (Mat.13,33.)
Dette går på Antikristens samarbeid med de vantro jødene i endens tid.
e) Dette Riket
var likt med en skatt (Israel) som var gjemt i en åker (verden.) Gud solgte alt
det som han eide (forsoningen) og skjulte skatten i åkeren. (Mat.13,44.)
f) Dette Riket
var likt med en mann som søkte etter gode perler. Da han fant en (de messianske
jødene), solgte han alt det som han eide, og kjøpte denne perlen.
(Mat.13,45-46.)
g) Dette Riket var å ligne med en not som ble kastet i
havet og samlet all slags fisk. Da noten var blitt full, ble den dratt på land.
De gode fiskene (Guds barn) ble samlet sammen i kar mens de dårlige fiskene ble
kastet bort. (Mat.13,47-50.)
Ved Jesu
gjenkomst skal han samle UT AV SITT RIKE alt det som volder anstøt og kaste de vantroe i ildovnen (som er et bilde på ”ildsjøen”), hvor
det skal være gråt og tenners gnissel. (Mat.13,50.) Denne dommen skal finne
sted foran Jesu herlighetstrone i Jerusalem. (Mat. 25,1-46.) (Se
min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære, hvor jeg skriver
utfyllende om alt dette.)
Som alle
andre faser i frelseshistorien vil dette Riket være perfekt i begynnelsen.
Satan og de onde åndene er fengslet i avgrunnen, og Riket er basert på fred,
rett og rettferdig styre, men etter som tiden går, vil det oppstå en
verdensomspennende motstand mot Jesu styre. Dette vil føre til at vantroe mennesker fra hele verden sammen med satan vil
samle seg mot Jerusalem og gå til angrep på Guds by. (Joh.Åp.20,7-9.)
Vi presiserer
nok en gang at det Riket som Jesus forkynte, var et JORDISK RIKE. Det var nært
på Jesus tid. Det kunne ha blitt opprettet, men på grunn av at flertallet av jødene
ikke ville ta imot dette Riket, så ble det UTSATT til et senere tidspunkt. Det
som var nær, ble utsatt, og det som var UKJENT, kom fram. Det nye som kom fram,
var KIRKENS TID, men dette har ikke kirken forstått, for den baserer sin
forkynnelse på de åndelige prinsipper som angår ”Riket for Israel”. I sin
forkynnelse fører kirken videre de åndelige prinsippene som døperen Johannes,
Jesus og apostlene forkynte, og den forstår ikke at denne forkynnelsen ikke er
for vår tidsperiode.
I tillegg til
dette så blander også kirken de åndelige prinsippene, som angår kirkens tid,
inn i den messianske jødedommen. På denne måten blir FORVIRRINGEN TOTAL. Kirkens
lære blir derfor på en rekke punkter en sammenblanding av den gamle og den nye
tiden. Kirkens lære er stort sett gal på de fleste områdene. Dette gjelder ikke
bare den offisielle statskirken og de lutherske organisasjonene, men det
gjelder også de forskjellige typer frimenigheter.
Døperen
Johannes, Jesus og apostlene forkynte ikke at himmelen skulle være de troendes
siktemål og hjem. De underviste om ”Riket for Israel”, som er et jordisk Rike.
Dette kan ikke understrekes nok.
I forbindelse
med sin død og oppstandelse så lovte Jesus de 12 apostlene sine at han ville
komme tilbake fra himmelen og opprette ”Riket for Israel”. Dette løftet var
naturligvis gitt under den forutsetning av at jødene anerkjente Jesus som sin Messias og konge. Når Jesus underviste om ”SIN FARS HUS” i
Johannes 14,1-3, så er ikke dette et uttrykk for himmelen, men det er et
uttrykk for ”TEMPLET I JERUSALEM”. ”Deres hjerte forferdes ikke! Tro på Gud og
tro på meg! I MIN FARS HUS (templet i Jerusalem) er det mange rom. Var det ikke
så, da hadde jeg sagt dere det, for jeg går bort (i døden, i oppstandelsen og i
himmelfarten), for å forberede dere sted, og når jeg er gått bort og beredt
dere sted, KOMMER JEG IGJEN (Jesu gjenkomst) og vil ta dere til meg, for at
også dere skal være der jeg er.” (Joh.14,1-3.)
Denne teksten
angår ikke den kristne menighets bortrykkelse, som
det feilaktig blir hevdet, men den angår Jesu død, oppstandelse, himmelfart og
tilbakekomst til Jerusalem, for å opprette ”Riket for Israel”.
Hva som
gjelder uttrykket ”MIN FARS HUS”, så går dette på ”templet i Jerusalem”. Vi har
to andre tekster i evangeliene som forklarer dette uttrykket for oss. ”Og han
(Jesus) sa til dem (sin far og mor): Hvorfor leter dere etter meg? Visste dere
ikke at jeg måtte være i MIN FARS HUS (som var templet i Jerusalem.)”
(Luk.2,49.)
”og til
duekremmerne sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke MIN FADERS HUS til en handelsbod.” (Joh.2,16.) (Se min bok:
Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: En beskrivelse av Johannes 14,1-6.)
Johannes
14,1-3 er et spesielt løfte til de 12 apostlene om at de skulle få sitte på 12
troner i templet i Jerusalem og dømme (styre) Israels 12 stammer, når Jesus kom
tilbake. ”Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg dere: Dere som har fulgt meg,
dere skal i gjenfødelsen (oppstandelsen), når Menneskesønnen sitter på sin
herlighetstrone, også sitte på 12 troner og dømme Israels 12 stammer.”
(Mat.19,28.)
Før Jesus
kunne komme tilbake og opprette ”Riket for Israel”, så var det følgende som
måtte skje:
a) Han måtte
til himmelen for å få godkjent forsoningsverket av sin Far. ”Men da Kristus kom
som en yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt (himmelen), som ikke er gjort med hender.
Det er: Som ikke er av denne skapningen og ikke med blod av bukker og kalver,
men med sitt eget blod en gang inn i helligdommen (himmelen) og fant en
tidsalderlig forløsningen (forløsningen skjedde i en
bestemt tidsalder.)” (Hebr.9,11-12.)
I forbindelse med sin himmelfart tok også Jesus med seg alle de frelste
som var døde og innestengt i dødsriket. Han ville presentere for Faderen alle
de som hadde trodd på Gud gjennom alle tidsperioder. De var en gave som Jesus
hadde fått av Gud. ”Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye (Jesu
himmelfart) og bortførte fanger (fra dødriket). Han
gav menneskene gaver. Men dette: Han for opp, hva er det uten at han først for
ned til jordens lavere deler? Han som for ned, er den samme som for opp OVER
ALLE HIMLER for å fylle de alle ting.” (Ef.4,8-10.)
b) Han måtte
sende Den Hellige Ånd til jødene. Dette var beviset på at Faderen hadde godtatt
Jesu forsoning. ”og jeg vil bede Faderen og han skal gi dere en annen (gr.allos) talsmann, for at han skal være hos dere i
tidsalderen, sannhetens Ånd som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og
kjenner ham ikke. Dere kjenner, for han blir hos dere og skal være i dere.”
(Joh.14,16-17.)
Dersom
jødene hadde tatt imot Jesus etter hans oppstandelse og himmelfart, hadde han
kommet tilbake med det samme og opprettet Riket for dem, men som vi vet,
skjedde ikke det. ”Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og
steiner dem som er sendt til deg, hvor ofte jeg ville samle dine barn, likesom
en høne samler sine kyllinger under sine vinge! Og
dere ville ikke. Se, deres hus (templet) skal lates dere øde. For jeg sier
dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som
kommer i Herrens navn.” (Mat.23,37-39.)
Uttrykket ”KONGESØNNENES BRYLLUP” angår heller ikke himmelen, som mange
tror, men det angår ”Riket for Israel”. Denne lignelsen finner vi Matteus
22,1-14. Det var en konge (Gud) som innbød jødene og proselyttene til sin Sønns
bryllup, men storparten av jødene ville ikke komme. De fikk flere innbydelser,
men de ville likevel ikke komme. Til slutt gikk kongens tjenere ut til
hedningene. Det var mange som tok imot innbydelsen og bryllupshuset ble fullt
av gjester. (v.10.)
Denne lignelsen gir ikke uttrykk for en generell innbydelse inn i Guds
rike, men den gir uttrykk for Guds innbydelse til jøder og proselytter om å få
del i ”Riket for Israel”, som var nær på denne tiden. Den angår altså JORDISKE
FORHOLD og IKKE HIMMELEN.
Jesus er brudgommen for den jødiske bruden. Kirken eller den kristne
menigheten er ikke bruden, som det blir hevdet i den vanlige fortolkningen, men
den er JESU LEGEME.
Vi skal også være med når Jesus kommer
tilbake til sitt bryllup, men vi skal være blant GJESTENE. Vi skal ikke være i
sentrum i den jordiske fasen av Riket. Vi skal derimot ha overordnede oppgaver
ut ifra det himmelske Jerusalem i Rikets tid.
Alle lignelser, fortellinger og læremessige sannheter i de 4
evangeliene, i første del av Apostlenes Gjerninger, i Brevet til Hebreerne og i
de jødiske brevene, dreier seg om ”Riket for Israel” og ikke om himmelske
forhold, men i og med at kirken, de lutherske organisasjonene og mange av
frimenighetene ikke skiller mellom det som Gud har sagt til og lovet jødene og
det som han har sagt til og lovet den kristen menigheten, så blir alle disse
Skriftene tatt til inntekt for den kristne menighets tid. Dette er meget galt.
De angår Israel og jødene, og de angår jordiske og ikke himmelske forhold.
Det er Paulus
sine brever som angår kirkens tid. Paulus fikk åpenbaringen om en NY TID. Han
skulle ikke forkynne et jordiske rike, men han skulle forkynne ET HIMMELSK
RIKE, som var bygd på delvis ANDRE PRINSIPPER en det jordiske riket. Mens det
jordiske riket var bygd på nåde og lovens gjerninger, var det nye riket bygd på
NÅDEN ALENE i henhold til Paulus sin NYE UNDERVISNING.
Dette ser
ikke de aller fleste av teologene og forkynnerne. De ser ikke at det er TO
FORSKJELLIGE RIKER som blir beskrevet i N.T., og at
vi har to FORSKJELLIGE EVANGELIER i N.T. Det er RIKETS
EVANGELIUM og DEN KRISTNE MENIGHETS EVANGELIUM.
Jeg er SJOKKERT
og DYPT RYSTET over det aller meste av forkynnelsen i vår tid. Teologene og
forkynnerne blander sammen RIKETS FORKYNNELSE med HIMMELENS FORKYNNELSE til et
blandingsevangelium som har tapt mye av sin kraft. Når både apostlene,
profetene, evangelistene, hyrdene og lærerne i den kristne menigheten er
SMÅBARN I KRISTUS, hvor liten vokster blir det da ikke i menigheten (Ef.4,11-16.)
Dersom
forkynnelsen hadde vært korrekt i vår tid, så hadde hver enkelt av medlemmene
av Jesu legeme vært GIGANTER i Guds rike i vår tid, for da hadde vi for lengst
nådd fram til enhet i tro på Guds Sønn, i kjennskap til ham, til manns modenhet
og til aldersmålet for Kristi fylde (Ef.4,13.), men slik som den åndelige
situasjonen er i det kristne legemet nå, så er den kristne menigheten redusert
til en åndelig fattig menighet, som verken kjenner til eller kan bruke sine
rettigheter og den store åndelige kraften og kapasiteten som den har.
Det som
berger oss foran Jesu domstol i himmelen, er det forholdet at vi er frelst av
nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.) Mange som har stått i ledende
stillinger, vil tape HELE NÅDELØNNEN foran Jesu domstol i himmelen, for deres
forkynnelse har vært gal, men de skal bli frelst- dog således som gjennom ild.
(1.Kor.3,10-15.)
Jeg vil ikke
i denne artikkelen komme så meget inn på hvilke læremessige forskjeller som det
er mellom Rikets forkynnelse og den kristne menighets forkynnelse, for det har
jeg belyst i en rekke artikler tidligere, men jeg vil bare si kort:
a) Jesu
forsoning er den samme. Det er den vi bygger begge trossystemene på.
b) Når det
gjelder den messianske jødedommen, som angår ”Riket for Israel”, så er ikke den
jødiske loven opphevet for jødene i vandringen som troende. Ved siden av selve
gjenfødelsen så krevdes det også riktige og gode gjerninger i vandringen.
Frelsen var dermed avhengig av om jødene vandret på en rett måte.
c) Når det
gjelder den paulinske kristendomsforståelsen, så er ikke frelsen gjort avhengig
av gjerninger. Vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.) Den
som først er frelst, kan ikke falle ut av nåden.
Når det
gjelder disse to trossystemene, så angår den messianske jødedommen ”Riket for
Israel”, som er et jordiske rike med en åndelig dimensjon. Den paulinske
kristendommen angår et himmelsk rike. Det sier seg derfor selv at det som gir
innpass til disse to forskjellige fasene av Guds rike, ikke kan være det samme.
Den som vil være medlem i et jordisk rike, må holde loven, men den som vil være
medlem i et himmelsk rike, må fortrøste seg på NÅDEN ALENE, for ingen av oss
greier å holde loven til egen frelse.
I den
messianske jødedommen hører fortsatt lovens gjerninger med til
frelsesgrunnlaget. I den paulinske kristendomsforståelsen er loven tatt ut som
frelsegrunnlag. Vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger.
I og med at
den jødiske loven er falt ut som grunnlag for frelsen i vår tidsperiode, så vil
dette ha som en konsekvens at de ca. 400 forskriftene som Paulus satte opp i
sine brever, ikke er å betrakte som BUD, men de er gode kjøreregler for den
kristne menigheten. De er oppfordringer til oss om å holde dem. Dersom vi ikke
gjør det, taper vi ikke frelsen, men vi taper nådelønnen.
Jødene
derimot tapte frelsen i ”Riket for Israel” dersom de ikke holdt de 10 budene.
De aller
fleste teologer og Bibel-lærere lærer at de 10 bud
gjelder for den kristne menigheten. Det er galt, for de 10 bud er en del av
Moseloven. Den må sees på som en ENHET, og den kan ikke deles opp i forskjellige
deler. Den som har brutt et bud, har brutt hele loven. (Jakob 2,10.)
Det forholdet
at Paulus gjengav innholdet av de fleste av de 10 bud i sine brever, se, det er
en helt annen sak. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: De 10 budene
er inntatt i Paulus sin undervisning med unntak av sabbatsbudet
og budet om gjengjeldelse i 3. og 4. ætteledd.)
Den kristne
menigheten, som er Jesu legeme, har ikke fått løfter om å bli medlemmer i
”Riket for Israel”, men vi har fått løfter om å få del i selve himmelen. I
Rikets tid skal vi være med på å styre verden ut ifra himmelen. Det er himmelen
som er vårt hjem og endelige bestemmelsessted. ”Lovet være
Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig
velsignelse I HIMMELEN I KRISTUS.” (Ef.1,6.)
”og har
oppvakt oss med ham og satt oss med ham I HIMMELEN, i Kristus Jesus.” (Ef.2,6.)
”Han som for
ned, er den samme som for opp OVER ALLE HIMLER for å fylle de alle ting (i
alle).” (Ef.4,10.)
”FOR VÅRT
RIKE ER I HIMLENE, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser.”
(Fil.3,20.)
”for det håps
skyld som er gjemt for dere I HIMLENE, som dere forut har hørt om ved
sannhetens ord i evangeliet.” (Kol.1,5.)
”Siden dere
er oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved
Guds høyre hånd.” (Kol.3,1.)
Det er først
i den nye himmelen og på den nye jorden at Rikets frelsesforsamling og den
kristne menighets frelsesforsamling skal være samlet. ”idet han kunngjorde oss
sin viljes hemmelighet, som etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv,
om en husholdning i tidenes fylde (ikke tidens fylde) at han VILLE SAMLE ALT
TIL ETT I KRISTUS, BÅDE DE SOM ER I HIMLENE (den kristne menigheten) og DE SOM
ER PÅ JORDEN (den messianske forsamlingen.)” (Ef.1,9-10.) (Se artikkelen: Det
er forskjell på ”den nye himmel og den nye jord” og ”himmelen”.)
Dette ligger
inn i fremtiden. Det er mange ting som må hende, før dette kan skje. Den
kristne menighets bortrykkelse, trengselstiden og
Rikets periode ligger mellom denne framtidige husholdningen og den tiden som vi
lever i i dag.
Vi må lære
oss å fordele Guds ord på en rett måte (2.Tim.2,15.)
Dersom vi ikke gjør det, så vil vi komme til å blande sammen det som Gud har
sagt og lovet Israel og jødene på den ene siden og det som Gud har sagt til og
lovet den kristne menigheten på den andre siden. Det er akkurat det som er
blitt gjort i den problemstillingen som jeg har behandlet ovenfor. Når vi
blander sammen det læremessige innholdet i en tidsperiode med det læremessige
innholdet i en annen tidsperiode, så mister Guds ord sin kraft, og det har ikke
den virkningen som det skal ha.
Dessuten: Det
å ta fra jødene og Israel det som Gud har sagt til dem, vil ikke føre til noen
velsignelse for den kristne kirken. Det vil føre til tap av nådelønn og i
verste fall tap av det tidsalderlige livet.
Tingvoll den 4-4-07.